AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #1 Skrevet 28. november 2020 Hva var det som gjorde at du ble sikker på at du/dere skulle gjøre det slutt? Forklar om det var spesielle følelser som forandret seg og hvordan, om det var tanker eller hendelser som gjorde at det gikk opp for deg. Hva er egentlig tegnene på at det ikke vil fungere mer? Anonymkode: 3f144...22f
Silva Pluvialis Skrevet 28. november 2020 #2 Skrevet 28. november 2020 (endret) Er du i et skadelig forhold og trenger bekreftelse på at det er riktig å bryte? Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel 6
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #3 Skrevet 28. november 2020 Når folk rundt meg stadig kommenterte at de ikke skjønte jeg orket å være i forholdet, begynte jeg å få opp øynene. Han prioriterer oss ikke, så kommer nok antakeligvis til å gå snart. Anonymkode: 46c39...78d 3
WonderWomaan Skrevet 28. november 2020 #4 Skrevet 28. november 2020 Når kommunikasjonen er så ræva at uansett hvor mye man snakker sammen så kommer det ingen positive forandringer etter lang tid, da er det på tide å gå... 6
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #5 Skrevet 28. november 2020 Da han slo opp da jeg trodde han skulle fri, skjønte jeg at vi bare er altfor ulike. Ikke bare fordi han gikk, men også fordi han planla at bruddet vårt skulle være en hyggelig affære med sex og mat som tok 3 timer å lage, framfor å face smerten dette bruddet innebar for oss begge. Jeg spurte ham to dager før dette rett ut om han ville gå, fordi han var i rart humør og jeg heller ville vite. Istedet fant han på dette tullet som liksom skulle sukre pillen ved at at 5 år langt forhold var slutt, rett før jeg skulle fly hjem igjen. Det faktum at han har stalka meg på nett sia dagen etter bruddet og kontakter meg lenge etterpå i forsøk på Covid-19-trøst, bare bekrefta for meg at han er en vinglete fjott jeg ikke lenger kan respektere eller elske. Jeg har kjæreste av den mer kontante sorten nå og skjønner seriøst ikke hva jeg noengang så i eksen. Anonymkode: 8b4e5...9e6 11
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #6 Skrevet 28. november 2020 Da jeg begynte å tenke "hvorfor er jeg egentlig sammen med han, hva tilfører han meg av positive ting?". Så tok det vel enda ti måneder før jeg klarte å gjøre det. Tenkte hele tiden at det her går ikke. Dårlig magefølelse. Gjentatte diskusjoner om ting som ikke ble bedre osv. Følte meg ikke viktig, eller at han var" stolt" av meg. Anonymkode: dc31f...708 7
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #7 Skrevet 28. november 2020 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Hva var det som gjorde at du ble sikker på at du/dere skulle gjøre det slutt? Forklar om det var spesielle følelser som forandret seg og hvordan, om det var tanker eller hendelser som gjorde at det gikk opp for deg. Hva er egentlig tegnene på at det ikke vil fungere mer? Anonymkode: 3f144...22f det var ikke en enkelt spesifikk hendelse, akkurat. Men en rekke hendelser over tid. men når hun for eksempel ikke gjorde noe som helst annet enn å sutre og klage hele forbanna tiden, så blir man grundig lei etter hvert. Hun kunne sitte foran datamaskinen (eller mobiltelefonen sin) i mangfoldige timer. Men samtidig kjeftet hun på meg fordi jeg ikke fikset hundre prosent av middagen, eller fikset noe annet for henne. eller hvis jeg for eksempel var opptatt med å støvsuge i femten eller tjue minutter, så bare satt hun der og klagde over at jeg ikke hadde tatt ut søppel enda. Hun kunne jo selvfølgelig ha tatt søppel-posen ut til dunken ved innkjøringen vår, og deretter kommet tilbake inn igjen i veldig god tid før jeg var ferdig med resten av støvsugingen. Men nei da, hun ville heller sitte i lenestolen sin, og sutre og remje seg over at JEG ikke hadde fikset ting. I steden for å løfte en lillefinger for å fikse noe som helst selv. Anonymkode: 7bc26...dd7 2
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #8 Skrevet 28. november 2020 Følelsene mine dabbet av etterhvert som at jeg følte meg nedprioritert. Når han ble hobbypsykologen til de nye venninnene sine og skulle "fikse dem", men bare ba meg ta meg sammen når det kom til mine problemer, så skjønte jeg at jeg ikke var en prioritet i hans liv. Da tok jeg tak i eget liv og gjorde meg selv lykkelig og glad før jeg dumpet han. Anonymkode: fbab2...38e 3
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #9 Skrevet 28. november 2020 Når jeg innså at jeg ble psykisk mishandlet, og han nektet å endre seg. Alt jeg gjorde var galt, selv om jeg faktisk var utrolig snill og hjelpsom. Kom meg unna og fant drømmemannen etterpå. Anonymkode: ba8c9...bbb 2
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #10 Skrevet 28. november 2020 Da jeg hadde holdt ut med utroskap og psykisk vold litt for lenge. Innså det ca et år ut i forholdet, men lot det dure og gå i ca et år til, samtidig som jeg mistet følelsene mer og mer for ham. Dette merket han, og han begynte å kjøpe massevis av dyre gaver til meg, noe jeg lot han gjøre. Det som fikk fart på avgjørelsen om å slå opp, var at jeg fikk god kontakt med, og falt for en kollega. Endte opp med å ligge med denne kollegaen, og gjorde det slutt med eksen rett etter dette. Har flyttet sammen med kollegaen nå, og vi har det utrolig fint sammen, så jeg er sjeleglad for at jeg gjorde det jeg gjorde. Slet lenge i ettertid med å bryte ut av et oppførselsmønster jeg hadde pålagt meg selv som følge av den psykiske volden fra eksen, og det tok lang tid før jeg følte meg trygg på at samboer ikke ville forlate meg for filleting, eller beskylde meg for å drive med ditten og datten helt uten grunn, men jeg kom meg heldigvis ovenpå igjen til slutt. Anonymkode: d88c3...c0c
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #11 Skrevet 28. november 2020 Når han ikke respekterte meg lengre og gjorde ting i senga han viste jeg IKKE ville være med på. Fikk så uvilje mot han og sex, til slutt mistet jeg respekten og sexlysten. Anonymkode: db2be...4ce 2
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #12 Skrevet 28. november 2020 Når jeg innså at jeg bare er er her, og han nok ikke ville merket om jeg var vekke. Alt og alle andre kommer før. Har ikke avsluttet det enda da, men dette er ikke liv laga Anonymkode: 81dfc...24c
Skogkløver Skrevet 28. november 2020 #13 Skrevet 28. november 2020 Da Jeg var samboer i et 3 års langt forhold, men begynte å bli misunnelig på de single venninnene mine skjønte jeg at følelsene mine ikke var sterke nok. Vi hadde slitt litt i ca 6 mnd, men det var aldri krangling eller drama. Vi hadde rett og slett vokst fra hverandre. Når fremmede menn fristet mer enn min egen samboer var det på tide å dra før jeg gjorde noe dumt. Gjorde det slutt og flyttet ut, uten tvil det rette valget.
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #14 Skrevet 28. november 2020 Han jeg bodde med rota det skikkelig til økonomisk med masse kreditt. Jeg rydda opp han rota til Han fikk mange sjanser men fikk jeg nok og gjorde det slutt. Han skjønte aldri problemet. Han gjemte regninger og. Var den gang vi fikk regninger i posten og ikke hadde nettbank. Fant gjemt en stor bunke post inkludert som var hans + han gjemte min post også. Jeg hadde ikke kredittkort. Pga han fikk jeg ikke billån. Stolte ikke på han lenger og da var det ikke noe lenger og bygge forholdet videre på. Anonymkode: 89996...eee 4
AnonymBruker Skrevet 28. november 2020 #15 Skrevet 28. november 2020 Jeg burde ha skjønt det da han ikke ville ta sommerferie med meg. Men da han så på leilighet til seg selv mens vi gikk på visninger for å kjøpe noe felles, skjønte jeg det. Anonymkode: 08f36...f77 1
Skyblue7 Skrevet 1. desember 2020 #16 Skrevet 1. desember 2020 Kjente det vel først fysisk. Føltes rart å sove i samme seng, og ikke minst å være intime sammen. Ble etterhvert kun pliktsex (som jeg gruet meg til hver gang). Så skled vi fra hverandre på de 2 planene etterhvert, gradvis. Vi hadde ingen gode samtaler, ville hverandre ikke godt lenger. Begge lette etter feil hos den andre. Vennskapet forsvant. Til slutt var det bare ekteskapet igjen, men det fungerer ikke uten det tette, kjærlige vennskapet og intimiteten. Føltes veldig rett når det ble slutt, selv om det også var tungt. Men jeg har aldri angret på at jeg gikk. Ble ett lykkeligere menneske etterpå, og det var utrolig godt å senere treffe en nydelig person jeg klikket utrolig godt med ❤️ Ikke alle forhold er ment for å vare livet ut. Vi mennesker forandrer oss, og det er ikke alltid man klarer å forandre seg sammen. Kanskje vil man forskjellige ting, prioriterer annerledes, føler annerledes. 3
Palmesus Skrevet 2. desember 2020 #17 Skrevet 2. desember 2020 Eksen min er en kjempeflott fyr, men det føltes bare ikke rett. Følelsene mine gikk over til å bli vennskapsfølelser, og det føltes rart å være intim etterhvert. Han er en kjempekosete person, og da jeg ikke klarte å gjengjelde det hadde jeg bare mye dårlig samvittighet. Etterhvert som vi ble bedre kjent gikk det også opp for meg at han dessverre ikke hadde det jeg ønsker i en mann. Jeg gikk lenge å følte på at dette forholdet var feil, men jeg klarte ikke å gjøre noe med det fordi jeg var jo glad i ham og ville ikke miste ham fra livet mitt. Dette førte igjen at jeg hadde det dårlig med meg selv, og han begynte å merke at noe var galt. Det endte med at vi hadde en prat hvor vi ble enige om at dette ikke fungerte som vi ønsket, så det beste var å gjøre det slutt. Jeg er kjempeglad i ham og savner ham mye, men det var rett at det ble slutt. 2
AnonymBruker Skrevet 2. desember 2020 #18 Skrevet 2. desember 2020 AnonymBruker skrev (På 28.11.2020 den 18.19): Når jeg innså at jeg bare er er her, og han nok ikke ville merket om jeg var vekke. Alt og alle andre kommer før. Har ikke avsluttet det enda da, men dette er ikke liv laga Anonymkode: 81dfc...24c Føler det samme! - TS Anonymkode: 3f144...22f
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2020 #19 Skrevet 3. desember 2020 Palmesus skrev (11 timer siden): Eksen min er en kjempeflott fyr, men det føltes bare ikke rett. Følelsene mine gikk over til å bli vennskapsfølelser, og det føltes rart å være intim etterhvert. Han er en kjempekosete person, og da jeg ikke klarte å gjengjelde det hadde jeg bare mye dårlig samvittighet. Etterhvert som vi ble bedre kjent gikk det også opp for meg at han dessverre ikke hadde det jeg ønsker i en mann. Jeg gikk lenge å følte på at dette forholdet var feil, men jeg klarte ikke å gjøre noe med det fordi jeg var jo glad i ham og ville ikke miste ham fra livet mitt. Dette førte igjen at jeg hadde det dårlig med meg selv, og han begynte å merke at noe var galt. Det endte med at vi hadde en prat hvor vi ble enige om at dette ikke fungerte som vi ønsket, så det beste var å gjøre det slutt. Jeg er kjempeglad i ham og savner ham mye, men det var rett at det ble slutt. Åh, det er akkurat slik jeg har det. Jeg bare tør ikke å gjøre noe med det! Anonymkode: 3f144...22f 2
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2020 #20 Skrevet 3. desember 2020 Jeg skjønte det når han begynte å vise forakt for meg. Han kunne håne meg eller latterliggjøre mine venner, mine interesser etc. Jeg skal aldri mer akseptere at en kjæreste viser meg forakt. Anonymkode: b70ec...249 5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå