Gaver og "Det er tanken som teller"

[AnonymBruker]

Det er en del snakk om gaver i forumet generelt for tiden, og i en av diskusjonene kom sporet inn på "tanken som teller".

 

Det var flere tolkninger av ordtaket der. Vær glad for at du får gave i det hele tatt, jeg gir bare for å gi noe, gjennomtenkte eller personlige gaver, og så videre. Jeg har også erfart i egne relasjoner, at det er forskjellige meninger om hva "tanken som teller" innebærer i praksis.

 

Hva betyr "det er tanken som teller" for dere? Både når du gir gaver, og når du får? 

Anonymkode: 991f1...975

[AnonymBruker]

Om gaven koster 20kr eller 2000kr betyr ingenting, sålenge det er noe mottaker av gaven trenger og blir glad for. Det tenker jeg ligger i «det er tanken som teller», når det er snakk om gaver.

Anonymkode: 17bbe...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om gaven koster 20kr eller 2000kr betyr ingenting, sålenge det er noe mottaker av gaven trenger og blir glad for. Det tenker jeg ligger i «det er tanken som teller», når det er snakk om gaver.

Anonymkode: 17bbe...f01

Jeg tenker litt i de samme baner.

 

Jeg tror også det handler om at når gaven kanskje ikke treffer mottaker helt midt i blinken, så har giveren uansett prøvd å finne noe du vil like.

Anonymkode: 991f1...975

[AnonymBruker]

Jeg synes uttrykket passer når jeg får en gave der den som gir har prøvd å finne noe som jeg har bruk for eller interesse av.  Krus er for eksempel en gave som jeg forbinder med å handle på autopilot,  å kjøpe noe bare for å ha noe å gi. Men får jeg et med et motiv relatert til en hobby eller interesse  jeg har (eller som de tror jeg har men har misforstått), så har det vært en tanke bak. Det er noe annet.

 

Anonymkode: 3333c...ae4

[AnonymBruker]

For meg betyr det at giveren har gjort så godt han kan for å gi en gave jeg skal bli glad for. Samme hva den koster, og samme om han er uheldig og bommer så det er noe jeg ikke er så begeistret for. 

 

Anonymkode: 46d01...9cd

[Arkana]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For meg betyr det at giveren har gjort så godt han kan for å gi en gave jeg skal bli glad for. Samme hva den koster, og samme om han er uheldig og bommer så det er noe jeg ikke er så begeistret for. 

 

Anonymkode: 46d01...9cd

Helt enig.

[AnonymBruker]

Jeg har fått gaver som giveren hadde god grunn til å tro jeg ville like, men som dessverre ikke passet helt. De ble byttet, men jeg setter stor pris på tanken og initiativet. 
 

På den annen side, har jeg en person i omgangskretsen som kunne hatt godt av å få denne beskjeden:

Om ungene dine lager noe på skolens juleverksted, ikke behold de peneste pyntefigurene selv og gi bort de du selv ikke vil ha til slekta. Det er neppe kjekt for mottakeren å se at du har en identisk nisse hjemme til pynt som den du ga bort, bortsett fra at den du beholdte selv faktisk er forseggjort og ganske søt, mens den du ga bort ser ut som den har blitt montert og malt av en full ape. Ikke bruk julekvelden til å bli kvitt søppel du selv ikke har hjerte til å kaste. Jeg har selv sittet ved siden av en person som pakket opp en sånn gave, og gaven var så slurvete laget at mottakeren ikke engang forsto hva den skulle forestille. Ungene dine er store nok til å legge litt mer omtanke i gaven, om de først skal lage noe. Det de laget da de var yngre, har vi tatt vare på. Det vi har fått de senere årene, har blitt kastet.

Anonymkode: 691a2...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Om ungene dine lager noe på skolens juleverksted, ikke behold de peneste pyntefigurene selv og gi bort de du selv ikke vil ha til slekta. Det er neppe kjekt for mottakeren å se at du har en identisk nisse hjemme til pynt som den du ga bort, bortsett fra at den du beholdte selv faktisk er forseggjort og ganske søt, mens den du ga bort ser ut som den har blitt montert og malt av en full ape. Ikke bruk julekvelden til å bli kvitt søppel du selv ikke har hjerte til å kaste. Jeg har selv sittet ved siden av en person som pakket opp en sånn gave, og gaven var så slurvete laget at mottakeren ikke engang forsto hva den skulle forestille. Ungene dine er store nok til å legge litt mer omtanke i gaven, om de først skal lage noe. Det de laget da de var yngre, har vi tatt vare på. Det vi har fått de senere årene, har blitt kastet.

Anonymkode: 691a2...c64

Her må jeg bare kommentere. Er du sikker på at den forseggjorte de hadde hjemme var laget av barna? Vi har nemlig hatt juleverksted hos oss hvor barna malte fugler til å henge i treet som de skulle gi bort til besteforeldre, tanter og onkler. Jeg var også med på juleverkstedet og malte fugler som vi kunne ha på vårt eget tre. Siden jeg er voksen er de selvsagt objektivt sett finere og mer nøyaktige enn de som barna laget, og noen som kom hjem til oss ville raskt kunne tenke det samme som deg, men det er jo mine fugler som henger hos oss og ikke barna sine. Synes du er litt for rask til å trekke konklusjoner.

Anonymkode: 26c90...dad

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

For meg betyr det at giveren har gjort så godt han kan for å gi en gave jeg skal bli glad for. Samme hva den koster, og samme om han er uheldig og bommer så det er noe jeg ikke er så begeistret for. 

 

Anonymkode: 46d01...9cd

Enig. Jeg blir mye mer glad for en sjokoladeplate til 30 kr enn en generisk nipsfigur til 300 kr. Fordi førstnevnte viser at de kjenner meg og forsøker å gi meg noe jeg liker.

Anonymkode: 9387a...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Her må jeg bare kommentere. Er du sikker på at den forseggjorte de hadde hjemme var laget av barna? Vi har nemlig hatt juleverksted hos oss hvor barna malte fugler til å henge i treet som de skulle gi bort til besteforeldre, tanter og onkler. Jeg var også med på juleverkstedet og malte fugler som vi kunne ha på vårt eget tre. Siden jeg er voksen er de selvsagt objektivt sett finere og mer nøyaktige enn de som barna laget, og noen som kom hjem til oss ville raskt kunne tenke det samme som deg, men det er jo mine fugler som henger hos oss og ikke barna sine. Synes du er litt for rask til å trekke konklusjoner.

Anonymkode: 26c90...dad

Ja, den de hadde hjemme var tydelig laget av barn, men med omtanke. Ganske søt. Den de ga bort, var i en helt annen kategori.

Det er ikke små barn det  var snakk om, men en alder hvor de er i stand til å lage noe som som ser såpass greit ut at man i hvert fall ser hva det skal forestille. Det klarte ikke mottaker, og det sier en del. Det så halvferdig ut, og det lille som var gjort, var slurvete. Hastverksarbeid, som de ga bort bare for å ha noe å pakke inn.
Som jeg skrev, har vi tatt vare på det de laget da de var yngre. Pene ting, men jo eldre de blir, jo tydeligere blir det at de egentlig gir f•••.  

Anonymkode: 691a2...c64

[Roci]

Jeg tenker at utgangspunktet for å gi en gave, er å glede mottaker og vise at man setter pris på vedkommende. For meg innebærer det at jeg bruker litt tid på å finne ut av og tenke gjennom hva mottakeren liker, og jeg blir selv ekstra glad for å motta gaver der giveren viser at han/hun har lagt omtanke bak gaven. I likhet med AB over her, vil jeg mye heller få favorittsjokoladen til 30 kr enn en generisk nipsfigur til 300 kr.

Kjæresten har x antall tanter, onkler og (voksne) søskenbarn (og gir julegave til alle), og da skjønner jeg selvsagt at det blir vanskelig med noe veldig personlig til hver enkelt. De er imidlertid helt enige om at det er greit å gi hverandre vin,  så da "bytter" de vinflasker og alle er glade og fornøyde 😄

 

Endret 2. desember 2020 av Roci

[AnonymBruker]

Mine foreldre er kroneksempelet  på noen som ikke legger tanke i gaver. De sender meg gjerne en sms med "vi setter x kr inn på kontoen din, så kan du kjøpe deg noe til jul"... Altså absolutt NULL tanke. 

Følelsen jeg da sitter igjen med, er at jeg ikke kan være spesielt viktig for dem om de ikke gidder prøve å tenke noe jeg kunne likt engang. 

Da setter jeg uendelig mye mer pris på gaven jeg fikk av en venninne forrige jul: et par skikkelig varme votter, som jeg hadde veldig stor glede og bruk for da jeg var i mammaperm med en som kun sov i vogn, og måtte trille i timesvis hver dag, og var knusktørr på forfrosne hender hele tiden. De kostet nok ikke mer enn en brøkdel av hva mine foreldre satt inn på kontoen min, men forskjellen var at her hadde venninnen min faktisk tatt seg bryet med å prøve å tenke på hva jeg hadde glede av. 

Anonymkode: 46d01...9cd

[- Brian]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har fått gaver som giveren hadde god grunn til å tro jeg ville like, men som dessverre ikke passet helt. De ble byttet, men jeg setter stor pris på tanken og initiativet. 
 

På den annen side, har jeg en person i omgangskretsen som kunne hatt godt av å få denne beskjeden:

Om ungene dine lager noe på skolens juleverksted, ikke behold de peneste pyntefigurene selv og gi bort de du selv ikke vil ha til slekta. Det er neppe kjekt for mottakeren å se at du har en identisk nisse hjemme til pynt som den du ga bort, bortsett fra at den du beholdte selv faktisk er forseggjort og ganske søt, mens den du ga bort ser ut som den har blitt montert og malt av en full ape. Ikke bruk julekvelden til å bli kvitt søppel du selv ikke har hjerte til å kaste. Jeg har selv sittet ved siden av en person som pakket opp en sånn gave, og gaven var så slurvete laget at mottakeren ikke engang forsto hva den skulle forestille. Ungene dine er store nok til å legge litt mer omtanke i gaven, om de først skal lage noe. Det de laget da de var yngre, har vi tatt vare på. Det vi har fått de senere årene, har blitt kastet.

Anonymkode: 691a2...c64

Ironisk nok kan man gi bort et moderne, abstrakt kunstverk til 50.000 - og vedkommende som får gaven vil ha nøyaktig det samme problemet.

Men for å komme til trådens tema, føler jeg selv at gavemaset er blitt altfor, altfor stort etter hvert som Julen har gått fra å være en feiring av et barns fødsel i en krybbe til å bli en kjøpefest uten like, så det er fullt mulig å vise at man setter stor pris på og bryr seg om et annet menneske uten å nødvendigvis måtte vifte med en åpen lommebok i juletiden; som svarene i denne tråden viser, er det omtanken, og ikke gavens verdi som teller - derfor behøver heller ikke gaven å være en fysisk gjenstand; det kan like gjerne være en opplevelse eller noe annet som man vet mottageren vil like; bare å være kreativ og bruke fantasien. De fineste gavene man minnes i ettertid er ofte de som kostet minst kroner og øre, samtidig som utallige "pliktgaver" enten ender opp med å samle støv eller havner på nærmeste loppemarked.

Poenget med en julegave er jo å ikke bruke så og så mange kroner mens man i sitt stille sinn tenker etter om den andre har brukt like mye, men å spre glede ...?

[Sheik]

Jeg blir like glad av hjemmelaga gaver som gaver som koster skjorta. Helt ærlig bryr jeg meg ikke om jeg ikke får noe annet enn en sms hvor det står "god jul". Likevel prøver jeg å finne på gaver jeg vet andre vil sette pris på. 

[AnonymBruker]

For meg betyr det at det ligger en vurdering bak gaven. At det er gjort en liten innsats i å finne noe som passer meg. Selv om det kanskje ikke alltid treffer så bra, så er det tanken som teller🥰 Heller en god jul/bursdags ønske, enn noe ubrukelig nips kjøpt kun for å ha noe å gi.
Prisen spiller ingen rolle, og en av de beste gavene jeg har fått var av min svigerinne, som hadde fått med seg at jeg trengte en ting, som jeg sparte til. Men som hun hadde liggende hos seg, og aldri brukte. 

Anonymkode: fd42c...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har fått gaver som giveren hadde god grunn til å tro jeg ville like, men som dessverre ikke passet helt. De ble byttet, men jeg setter stor pris på tanken og initiativet. 
 

På den annen side, har jeg en person i omgangskretsen som kunne hatt godt av å få denne beskjeden:

Om ungene dine lager noe på skolens juleverksted, ikke behold de peneste pyntefigurene selv og gi bort de du selv ikke vil ha til slekta. Det er neppe kjekt for mottakeren å se at du har en identisk nisse hjemme til pynt som den du ga bort, bortsett fra at den du beholdte selv faktisk er forseggjort og ganske søt, mens den du ga bort ser ut som den har blitt montert og malt av en full ape. Ikke bruk julekvelden til å bli kvitt søppel du selv ikke har hjerte til å kaste. Jeg har selv sittet ved siden av en person som pakket opp en sånn gave, og gaven var så slurvete laget at mottakeren ikke engang forsto hva den skulle forestille. Ungene dine er store nok til å legge litt mer omtanke i gaven, om de først skal lage noe. Det de laget da de var yngre, har vi tatt vare på. Det vi har fått de senere årene, har blitt kastet.

Anonymkode: 691a2...c64

Om ungene lager noe på jule verkstedet på skolen så er de små kunstverk enten de er fine eller ikke. Makan til tull, det er barn vi snakker om. Skal voksne mennesker virkelig tenke slik?

Jeg har utallige forvrengte nisser, noen har 3 øyer, og 1 ben. Har både barn og barnebarn som har laget de merkeligste/ fineste tingene til meg. Da kan vi snakke om personlige gaver.
De er fine alle som en, den jeg liker best er en påskekylling, med 3 øyer, ikke noe nebb, men en laaang hals, Kroppen har ikke en fjær på seg, og den ser ikke ut. Men jeg bare elsker den, og den kommer frem hvert eneste år.

Ingen slike gaver er for stygge eller rare. Skjerp dere.

Anonymkode: 40ac4...03c

[Gjest ti10]

"Det er tanken som teller" betyr for meg at giveren har anstrengt seg for å finne en gave mottakeren blir glad for. Og selv om det ikke kanskje koster så mye, eller er øverst på ønskelista til mottakeren, så har altså giveren pakket inn og gitt noe i aller beste mening.

Uttrykket skal altså ikke brukes som en klisje/unnskyldning for å raske med hva som helst som er billigst mulig/lettest å få tak i.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om ungene lager noe på jule verkstedet på skolen så er de små kunstverk enten de er fine eller ikke. Makan til tull, det er barn vi snakker om. Skal voksne mennesker virkelig tenke slik?

Jeg har utallige forvrengte nisser, noen har 3 øyer, og 1 ben. Har både barn og barnebarn som har laget de merkeligste/ fineste tingene til meg. Da kan vi snakke om personlige gaver.
De er fine alle som en, den jeg liker best er en påskekylling, med 3 øyer, ikke noe nebb, men en laaang hals, Kroppen har ikke en fjær på seg, og den ser ikke ut. Men jeg bare elsker den, og den kommer frem hvert eneste år.

Ingen slike gaver er for stygge eller rare. Skjerp dere.

Anonymkode: 40ac4...03c

Jeg tror verken du leste innlegget eller det påfølgende jeg skrev etterpå. Ungene, eller rettere sagt ungdommene, kan bedre enn som så. Er det ikke tanken som teller? Hvilken tanke ligger det bak når de lager noe som er så stygt og slurvete at man ikke engang kan se hva de har prøvd å lage? Det er ikke barnehagebarn det er snakk om, altså. Gavene blir styggere og styggere etterhvert som barna blir eldre. Som sagt har vi tatt vare på det de laget i barnehage/barneskolealder, de var søte, men ting går rett i søpla nå. Håper inderlig vi ikke får noe i år.

Anonymkode: 691a2...c64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Om ungene lager noe på jule verkstedet på skolen så er de små kunstverk enten de er fine eller ikke. Makan til tull, det er barn vi snakker om. Skal voksne mennesker virkelig tenke slik?

Jeg har utallige forvrengte nisser, noen har 3 øyer, og 1 ben. Har både barn og barnebarn som har laget de merkeligste/ fineste tingene til meg. Da kan vi snakke om personlige gaver.
De er fine alle som en, den jeg liker best er en påskekylling, med 3 øyer, ikke noe nebb, men en laaang hals, Kroppen har ikke en fjær på seg, og den ser ikke ut. Men jeg bare elsker den, og den kommer frem hvert eneste år.

Ingen slike gaver er for stygge eller rare. Skjerp dere.

Anonymkode: 40ac4...03c

Eldste har vi aldri fått noe stygt fra, bare så det er sagt. Men fra den som er gammel nok til å lærekjøre, bare for å gi en indikasjon på alder, har vi fått mye som aldri burde ha bli pakket inn. Som sagt, det er ikke søte ting fra barnehageunger det er snakk om. Jeg setter pris på de små ting, men det er mye ved den familien som er litt på kanten.

Anonymkode: 691a2...c64

[AnonymBruker]

Jeg har fått gaver jeg har likt, eller ikke likt eller rett og slett elsket. 

Kun en gang jeg hendte det at jeg mislikte tanken mer enn selv gaven. 

Dette var fra vår niese med egen familie. Vi trengte ikke noe gave og hadde blitt like glad om vi ikke hadde fått noe. 

Ihvertfall så fikk vi en pakke med to små "urner" eller hva de nå heter, til å ha sukker og tørr kaffe oppi. Hun hadde glemt å fjerne tilbudsprisen på den og de kostet fem kroner hver. Misforstå meg rett, Vi hadde blitt veldig glad om vi ikke hadde fått noe i det hele tatt. Men at vi var verdt ti kroner, var sårende. Det hører med at de ikke sliter med økonomien. Jeg skal ikke nevne hva vi brukte på gave her, da det er irrelevant.  Hadde jeg fått ti kroners gave fra noen som sliter eller fra en ungdom el barn, så hadde det vært noe annet. 

Vi sa selvsagt ingenting, verken før eller senere. Jeg må likevel ærlig innrømme, det var litt sårende. 

Anonymkode: 68254...d04