Gjerrig samboer?

[AnonymBruker]

LANG TRÅD. 

Jeg og samboer har vært kjærester i 2 år og samboer i 6 måneder. Han er veldig snill, omtenksom og generelt en god person. Men han har alltid vært veldig sparsom og smågjerrig gjennom forholdet. For eksempel 1 år inn i forholdet bodde han hos meg i 8 måneder. Han skulle bare bo hos meg i noen måneder mens han fikk livet hans på plass og skulle få tid til å finne seg en leilighet uten å trenge å stresse for det første og beste. Men det ble 8 måneder. I begynnelsen tilbød han å hjelpe meg med husleien, men jeg sa fort nei takk. Fortalte at han var kjæresten min og jeg foretrekker at han skal spare pengene hans, og at jeg gledelig hjelper han fordi jeg elsker han. 

På den tiden betalte jeg 80% av matvarene, han skulle alltid spleise på middager når vi handlet sammen. Så vi spleiset, men det han ikke forstod var at det ikke var kun snakk om middag. Jeg betalte for alt av brød, melk og diverse matvarer som ikke var en del av middagsmenyen. Han tilbød aldri å spleise på det. Etter noen måneder tok jeg det opp med han, men ingenting endret seg. Og de gangene han spanderte maten så var det når han handlet inn snacks, type brus, godteri osv. Slik fortsatte det, men han ble litt bedre, men jeg følte jeg betalte fremdeles for 70% av alt. Men jeg forstod også at han fikk inn ca 12 000kr i måneden og tenkte at han ikke hadde så god råd, mens jeg på den tiden jobbet 100%. 

Så fikk han tilbud om en leilighet til veldig billig penge. Så tenkte vi at vi kunne flytte inn sammen fordi husleien ville betydelig blitt halvert for oss begge. Win win. Men nå mistenker jeg at han egentlig ville flytte inn sammen for å spare penger mest av alt. 

Og nå når vi bor sammen så har det med spleisingen blitt bedre. Vi har en felles matkonto som vi setter inn fast beløp til hver måned. Dette har gjort det mye lettere for begge oss. Men problemet nå er at han er så sparsom og gjerrig. For eksempel, jeg kan foreslå en ferie eller en reise til fjellet, men jeg må alltid finne det BILLIGSTE alternativet for at han skal si ja. Jeg får alltid høre "det er så dyrt". Vår første ferie sammen som et par dro vi til et billig land i europa. Dette er fordi flybilettene var 600kr tur/retur, og jeg måtte finne det billigste hotellet. Dette var et hotell med delt bad og kjøkken. Ikke så romantisk. Han har spandert meg middag 2 ganger og det var etter jeg hadde slått opp. Ellers når han spør om vi skal spise ute, så spleiser vi alltid. Hvis han kjøper noe uventet og jeg spør om han vil jeg skal vippse han for det tilbake takker han alltid ja. Men jeg sier ofte nei takk når jeg for eksempel kjøper ferdig mat og tar med hjem. Men han gjør ALDRI det samme til meg. 

Her om dagen snakket han om å kjøpe ny tv for 3000kr. Jeg sa at dette har vi ikke råd til akkurat nå i juletider. Dette sa jeg fordi jeg forventet at han forventet at jeg skulle vippse han halvparten. Og for tiden er jeg student og litt blakk. Han ble rasende, fordi jeg prøver å kontrollere hva han skal bruke pengene hans på. Og jeg forklarte meg at grunnen til at jeg sa det var fordi jeg ikke har råd til å bruke 1500kr denne måneden. Da svarte han " når har jeg noen gang bedt deg om penger for ting jeg har hatt lyst til å kjøpe?". Jeg ble målløs. Han ser ikke selv hvordan han holder på.

I dag fikk jeg nok. Jeg har lenge ønsket å kjøpe en bil. Bare for å gjøre hverdagen lettere. Jeg er også veldig glad i fjellturer, noe vi begge er. Så en bil hadde gjort det mye lettere for oss. Vi har heller ingen barn, leier en leilighet for 4000 inkludert alt i måneden. Jeg føler vi kan gjøre dette nå før alt blir dyrere. Jeg sjekket at vi kan leie en garasje rett vedsiden av oss for 1000kr/mnd totalt. Da får jeg høre hvor dyrt det er. 12 000kr i måneden for parkering var latterlig i følge han. Også syntes han at bil blir generelt for dyrt. Jeg har spart i noen månder og kunne ha kjøpt en bil for rundt 80 000 kroner uten å bruke opp sparepengene mine. Det hadde vært ca 40 000kr på hver. Jeg forventer ikke noe luksus bil, men en liten bil som kan ta oss fra A til B. Men dette hadde han ikke lyst til. Han har 8 000kr på sparekontoen hans. Jeg tilbød til og med å betale for hele bilen hvis han kunne hjelpe meg med de månedelige utgiftene som bensin, forsikring, årsavgift osv. Han sa at bil var altfor dyrt. Og jeg sitter her og lurer på om det alltid kommer til å være sånn? Han er 34 år gammel og jeg er 26. Vi har ingen barn, billig husleie osv. Altså hvordan kommer han til å bli når vi får barn og økte utgifter, flytter og bor litt dyrere? Husker også når vi snakket om å flytte sammen så syntes han at 10 000kr inkludert alt var for mye. Altså 5000kr på hver av oss. Han skulle absolutt finn det billigste av det billigste. 

Og jeg vil kunne unne meg litt ting i hverdagen. Altså ikke leve overdådig. Men litt luksus må man kunne unne seg noen ganger. hver 2 måned eller 3 måned. En liten hyttetur eller lignende. Stå på ski for eksempel. Sånne ting som ikke koster all verden men koster litt. Men alltid må jeg finne det billigste alternativet og selv da klagr han på hvor dyrt det er, eller så nøler han. Han vil ALDRI bruke litt penger på noe. Og jeg har gått med på å spleise 50/50 om ALT. Selv om jeg vil ta en hyttetur så spleiser jeg på alt 50%, så det er snakk om kanskje 2000kr fra hver av oss. Dette har vi kun gjort 2 ganger i forholdet vårt. Noe morsomt må man da kunne finne på som et par, og bare gi litt faen i at det koster penger. Eller hva tenker dere? 

Anonymkode: 62e95...e04

[AnonymBruker]

For at en relasjon skal fungere så er det viktig at par har samme økonomisk forståelse ellers blir det rit til mye misnøye og krangel. Men paradoksalt, blir nesten alltid trekk til partner som har det motsatte økonomisk forståelse.

Du gjør riktig i at dere har felles matkonto, anbefaler også at dere har felles konto for andre utgifter som for eksempel sparing til ferie og framtidige drømmer som for eks bil osv. Sett dere ned og snakk om økonomi og hvordan du opplever han.

Gjerrigheten kan være på grunn behov for trygghet, noen har behov for økonomisk trygghet mens andre har brent seg tidligere og ønsker å være forsiktig, grense til egoistiskt! Det kan være slik at han ikke har forståelse eller tilstrekkelig innsikt til å innse hva han holder på med og hvor lite han bidrar til felleskapet. Det kan være sånn at han rettferdiggjøres sin handling for at han tror du har bedre råd enn han.

Hvem vet men det beste er å kommunisere, og når dere skal snakke om det, hi han tvilen til gode og ikke døm han før du har forståt5 han eller sett ting fra hans side.

Hvis dere ikke finner løsning så er det ikke noe vits å fortsette krangle, enten løser dere gjennom at han endrer sin forståelse eller så gir du slipp på dette med økonomien og aksepterer at han er en gjerrig type eller så velger dere å bo hver for seg selv.

Lykke til!

 

Anonymkode: 7124c...9c6

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

For at en relasjon skal fungere så er det viktig at par har samme økonomisk forståelse ellers blir det rit til mye misnøye og krangel. Men paradoksalt, blir nesten alltid trekk til partner som har det motsatte økonomisk forståelse.

Du gjør riktig i at dere har felles matkonto, anbefaler også at dere har felles konto for andre utgifter som for eksempel sparing til ferie og framtidige drømmer som for eks bil osv. Sett dere ned og snakk om økonomi og hvordan du opplever han.

Gjerrigheten kan være på grunn behov for trygghet, noen har behov for økonomisk trygghet mens andre har brent seg tidligere og ønsker å være forsiktig, grense til egoistiskt! Det kan være slik at han ikke har forståelse eller tilstrekkelig innsikt til å innse hva han holder på med og hvor lite han bidrar til felleskapet. Det kan være sånn at han rettferdiggjøres sin handling for at han tror du har bedre råd enn han.

Hvem vet men det beste er å kommunisere, og når dere skal snakke om det, hi han tvilen til gode og ikke døm han før du har forståt5 han eller sett ting fra hans side.

Hvis dere ikke finner løsning så er det ikke noe vits å fortsette krangle, enten løser dere gjennom at han endrer sin forståelse eller så gir du slipp på dette med økonomien og aksepterer at han er en gjerrig type eller så velger dere å bo hver for seg selv.

Lykke til!

 

Anonymkode: 7124c...9c6

Åh, TUUUSEN TAKK for så utfyllende svar! 
Ts

Anonymkode: 62e95...e04

[AnonymBruker]

Men det høres ut som om du ofte takker nei til hans tilbud om å betale (husleie, vippsing). Er det fordi du regner med at han vil være «gjøre opp» ved å ikke kreve vipps tilbake når han betaler? Sånn fungerer han altså ikke. Når du har sagt nei takk til at han skal være med å betale på noe, ser han det som en gave fra deg, og ikke noe som skal betales tilbake etter skjønn ved en annen anledning. SLUTT å spandere i situasjoner du vet han ikke gjør det samme. 

Anonymkode: ad205...7d4

[Gjest ti10]

Jeg vet egentlig ikke om jeg vil si at han er så gjerrig i utgangspunktet. For det virker jo som at han er villig til å bruke penger når det er noe han selv har kommet på å kjøpe. En annen ting er at det kan virke som at han ikke har så god inntekt, mtp at han kun har 8000 på sparekonto? Eller bruker han pengene sine på unødvendige ting?

Og hvis han har 8000 kr på sparekonto, skjønner jeg jo at han ikke er interessert i å kjøpe en bil dere ikke MÅ ha. I tillegg at han går for de rimelige ferietilbudene.  Det er mulig han synes det er nedverdigende at du skal betale alt. Og som en over her sa, slutt å spander ting når du vet at han ikke gjør gjengjeld.

Det virker som at dere har veldig ulikt syn på økonomi og kanskje også har veldig ulik inntekt. Når man bor sammen med noen, må jo begge inngå kompromisser og unne den andre ting, selvsagt innen rimelighetens grenser, men hvis den ene ikke har så mye å bruke, må man jo ha forståelse for det.

[AnonymBruker]

Synes det er litt vanskelig å synse noe om dette uten å vite noe om inntekt. Hva har han inn i mnd? Det er jo litt relevant iforhold til om han har liten inntekt eller bare er gnien

Anonymkode: 42fee...5ff

[AnonymBruker]

On 11/28/2020 at 8:54 AM, AnonymBruker said:

Men det høres ut som om du ofte takker nei til hans tilbud om å betale (husleie, vippsing). Er det fordi du regner med at han vil være «gjøre opp» ved å ikke kreve vipps tilbake når han betaler? Sånn fungerer han altså ikke. Når du har sagt nei takk til at han skal være med å betale på noe, ser han det som en gave fra deg, og ikke noe som skal betales tilbake etter skjønn ved en annen anledning. SLUTT å spandere i situasjoner du vet han ikke gjør det samme. 

Anonymkode: ad205...7d4

Jeg takker ikke ofte nei. Fordi han tilbyr heller ikke så ofte. Men når det kommer til små ting som for eksempel hvis jeg har kjøpt noe til han enten snus eller lignende fra butikken så takker jeg nei. Fordi jeg er en sånn person og jeg forventer jo det samme i gjengjeld. Altså det er ikke slik at jeg takker nei fordi er utspekulert og da forventer at han skal kjøpe ting til meg. 

Men i mitt hode når man bor sammen er man en familie. Man skal kunne spandere på hverandre gjensidig uten å kreve tilbake penger. I hvertfall når det er snakk om en 100 lapp her og der. Og dette er ikke snakk om at han skal spandere noe lite til meg hver uke. Men for eksempel hvis han skal til butikken og spør om jeg trenger noe og jeg ber han kjøpe med snus. Da forventer han at jeg skal vippse dette tilbake når jeg har vist han flere ganger at jeg gledelig dekker en sånn liten utgift. Jeg gjør det ikke fordi jeg flyter i penger heller.  Men det er en måte i min kultur å vise at man gjør noe som koster penger for den andre fordi man er glad i den personen. Virker nok som han ikke har et sånt kultur selv

Anonymkode: 62e95...e04

[AnonymBruker]

On 11/28/2020 at 10:34 AM, AnonymBruker said:

Synes det er litt vanskelig å synse noe om dette uten å vite noe om inntekt. Hva har han inn i mnd? Det er jo litt relevant iforhold til om han har liten inntekt eller bare er gnien

Anonymkode: 42fee...5ff

Han får ca 15000 utbetalt i mnd. Og dette er fordi han ikke vil jobbe. Han har vært arbeidsledig i snart 1 år. Måtte fysisk tvinge med å slå opp for at han skulle få jobb. Og jeg måtte finne annonser og mase han til å søke på de. Nå har han fått jobb som tilkallingsvikar. 2-3 x i uken. Dette er ikke et tryggt jobb med sikker inntekt. Men han sier han trives med jobben og vil ikke lete videre

Anonymkode: 62e95...e04

[AnonymBruker]

On 11/28/2020 at 10:03 AM, ti10 said:

Jeg vet egentlig ikke om jeg vil si at han er så gjerrig i utgangspunktet. For det virker jo som at han er villig til å bruke penger når det er noe han selv har kommet på å kjøpe. En annen ting er at det kan virke som at han ikke har så god inntekt, mtp at han kun har 8000 på sparekonto? Eller bruker han pengene sine på unødvendige ting?

Og hvis han har 8000 kr på sparekonto, skjønner jeg jo at han ikke er interessert i å kjøpe en bil dere ikke MÅ ha. I tillegg at han går for de rimelige ferietilbudene.  Det er mulig han synes det er nedverdigende at du skal betale alt. Og som en over her sa, slutt å spander ting når du vet at han ikke gjør gjengjeld.

Det virker som at dere har veldig ulikt syn på økonomi og kanskje også har veldig ulik inntekt. Når man bor sammen med noen, må jo begge inngå kompromisser og unne den andre ting, selvsagt innen rimelighetens grenser, men hvis den ene ikke har så mye å bruke, må man jo ha forståelse for det.

Jeg har forståelse for det. Derfor jeg alltid finner de rimeligste alternativene. Han har en inntekt på ca 15 i måneden. Men han gidder ikke å skaffe seg jobb for å få bedre inntekt. Jeg har vist han utallige annonser, men han sier han skal se på det men gjør aldri det og plutselig har fristen gått ut. Og jeg forstår at han ikke har en god inntekt. Og ikke vil kjøpe bil nå. Men jeg begynner å virkelig bli lei av å ikke kunne unne oss noen ting. For eksempel en spontant tur for å stå på ski uten at han drar ned stemningen med at det er for dyrt. Problemet er at jeg ønsker at vi skal kunne unne oss litt 1x hver 2 måned. Bare leie en billig bil og ta oss en weekend og gjøre noe morsomt, noe sporty. Sånne ting koster ca Max 3000, fordelt på 2 er det 1500/mnd. Jeg er lei av et forhold som baserer seg på å sitte foran tv-en dag ut og dag inn

Anonymkode: 62e95...e04

[PM75]

Han burde ha en saftig sparekonto når han er så gjerrig. Hvorfor har han bare 8000,-? 
 

Jeg hadde ikke ønsket et slikt samliv som det dere har. Men du får vurdere om han har andre fordeler som veier opp for manglende raushet og økonomisk fellesskap. 

[sirenas]

At du gidder! 

Tenk deg å få ett barn med ham der...

Endret 1. desember 2020 av sirenas

[Pillarguri]

Jeg ville ikke satset på en fremtid med en som er så lite interessert i å bidra til felles livsstil.  Han gidder ikke engang å skaffe seg en fast 100% stilling. Kan du se for deg hvordan denne mannen vil oppføre seg når dere sitter i en billig leilighet med 2 unger som koster nokså mye. Når han skal krangle om hvor mange bleier ungene bruker hver dag og om de virkelig trenger vogn og annet utstyr. Nei, Finn deg en partner som ser på dere to som en felles enhet med et felles mål.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, PM75 said:

Han burde ha en saftig sparekonto når han er så gjerrig. Hvorfor har han bare 8000,-? 
 

Jeg hadde ikke ønsket et slikt samliv som det dere har. Men du får vurdere om han har andre fordeler som veier opp for manglende raushet og økonomisk fellesskap. 

Han har vel ikke mer penger å putte på sparekontoen. Han må betale husleie, matbudsjettet og sånt. Blir selvfølgelig ikke mye til overs når han kun har 15k i mnd. Og ja jeg har lenge tenkt på det med barn. Jeg har vel alltid håpet at det var bare en fase han gikk gjennom og at en dag skulle ha skaffe seg fast jobb få en gjennomsnittsligning intekt osv.. 

 

ts 

Anonymkode: 62e95...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg takker ikke ofte nei. Fordi han tilbyr heller ikke så ofte. Men når det kommer til små ting som for eksempel hvis jeg har kjøpt noe til han enten snus eller lignende fra butikken så takker jeg nei. Fordi jeg er en sånn person og jeg forventer jo det samme i gjengjeld. Altså det er ikke slik at jeg takker nei fordi er utspekulert og da forventer at han skal kjøpe ting til meg. 

Men i mitt hode når man bor sammen er man en familie. Man skal kunne spandere på hverandre gjensidig uten å kreve tilbake penger. I hvertfall når det er snakk om en 100 lapp her og der. Og dette er ikke snakk om at han skal spandere noe lite til meg hver uke. Men for eksempel hvis han skal til butikken og spør om jeg trenger noe og jeg ber han kjøpe med snus. Da forventer han at jeg skal vippse dette tilbake når jeg har vist han flere ganger at jeg gledelig dekker en sånn liten utgift. Jeg gjør det ikke fordi jeg flyter i penger heller.  Men det er en måte i min kultur å vise at man gjør noe som koster penger for den andre fordi man er glad i den personen. Virker nok som han ikke har et sånt kultur selv

Anonymkode: 62e95...e04

Nå vet du hvordan han er. Om han spør om han skal vippse deg, da skal du ALLTID svare ja. Det er hans kultur. 
 

Ang ferier, hvorfor er det du som må finne fram alt? Hva er det han i det hele tatt gjør? 
 

Ikke kjøp bilen mens du er med han. Det blir nok en kilde for irritasjon og krangler, spesielt når han er så i mot det. 1000kr/mnd er mye å binde opp for parkering når det er begrensa inntekter som han tilsynelatende har. 

Om du derimot flytter ut, gjør som du selv vil. 

Anonymkode: 9d5cb...b33

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at en 32-åring blir sammen med en 24-åring, da slipper de unna med mer. Mennesker i begynnelsen av 20-årene har ikke så mye erfaring og ser ikke så godt kjip oppførsel i partner. Det er lettere å kontrollere dem og manipulere dem litt. Ei kvinne på 30 som ble sammen med han hadde gått ganske raskt, fordi hun vet det ikke blir bedre og hun ser hvor egoistisk mannen egentlig er under alle lovordene og kjærlighetsærkleringene. Litt eldre kvinner vet hvordan enkelte menn er og hva de prøver seg på. Yngre kvinner kan bli mer blendet av sjarm, selv når det er røde flagg til stedet. 

Så ta dette som en erfaring der du har lært litt mer og slå opp. Dette blir bare verre med tiden. 

Anonymkode: 8346b...377

[regine]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg takker ikke ofte nei. Fordi han tilbyr heller ikke så ofte. Men når det kommer til små ting som for eksempel hvis jeg har kjøpt noe til han enten snus eller lignende fra butikken så takker jeg nei. Fordi jeg er en sånn person og jeg forventer jo det samme i gjengjeld. Altså det er ikke slik at jeg takker nei fordi er utspekulert og da forventer at han skal kjøpe ting til meg. 

Men i mitt hode når man bor sammen er man en familie. Man skal kunne spandere på hverandre gjensidig uten å kreve tilbake penger. I hvertfall når det er snakk om en 100 lapp her og der. Og dette er ikke snakk om at han skal spandere noe lite til meg hver uke. Men for eksempel hvis han skal til butikken og spør om jeg trenger noe og jeg ber han kjøpe med snus. Da forventer han at jeg skal vippse dette tilbake når jeg har vist han flere ganger at jeg gledelig dekker en sånn liten utgift. Jeg gjør det ikke fordi jeg flyter i penger heller.  Men det er en måte i min kultur å vise at man gjør noe som koster penger for den andre fordi man er glad i den personen. Virker nok som han ikke har et sånt kultur selv

Anonymkode: 62e95...e04

Men TS - nå har du gjort dette over flere ÅR, og samboeren din gjør fortsatt ikke sånn som du vil. Tror du ikke det er på tide at du faktisk ser og hører på hva han GJØR og forholder deg til det, istedenfor å pukke på at "jamen, jeg er slik og sånn, så da må han også være det". HAN gidder ikke betale noe som helst for deg, og sånn er det. Jeg får skikkelig martyr- vibber av opplegget ditt: "Seeee på meg så SNILLLL jeg er....... jeg gjør ssååååå mye for deg......" Du må da endelig forstå at dere må snakke sammen og avtale hva osm er greit. har du spurt han rett ut: "altså, jeg ber ikke deg vippse for XX eller YY, men det gjør du alltid når du kjøper noe til meg. Jeg syns det er litt rart , fordi jeg tenker sånn at når vi bor sammen og er i et forhold, så jevner sånne ting seg ut etterhvert. hva tenker du?" Og så høre på det han sier + at du selvsagt tar med i beregningen hvordan han hittil har oppført seg hva gjelder penger. Og så må du jo for guds skyld begynne å be han vippse deg - hver gang. 

Så skriver du og at du måtte MASE så han gadd å skaffe seg litt jobb...... Altså - hallo???? hvorfor i allverden tror du at denne mannen skal bli en "stødig familiefar" når han ikke en gang gidder finne seg jobb? Han er åpenbart ikke så veldig interessert i verken å reise eller gjøre andre ting som du gjerne vil og som koster litt penger, og det er i utgangspunktet hans valg. Men du må jo da finne ut om dette er greit, altså om det er sånn du ønsker at livet skal være framover: DU må stå for brorparten av inntektene, DU må fikse alt praktisk rundt reising og det må alltid tilpasses hans lave inntekt, ellers så må du betale for overskuddet. 

For å si det sånn: du er 26 år gammel - du kan helt sikkert finne en mann som har mye likere verdier enn dette og som du slipper å være "mamma" til ved feks å mase om jobbsøking. Jeg vedder ganske mye på at den ekstra tiden som han har, ikke går til fellesskapet som i at han gjør mesteparten av husarbeidet eller sånt. Det deler dere vel på, og gjerne sånn at du gjør litt mer.......

[AnonymBruker]

Det verste med denne mannen er jo ikke at han er er gjerrig. Det er jo at han er lat og helst ikke vil jobbe. Hvordan i alle verden land og rike kan du tenke deg en fremtid som ikke gidder å jobbe. Hadde jeg ALDRI godtatt! Helt uaktuelt. 

Anonymkode: ec088...828

[AnonymBruker]

Det største problemet med han er vel ikke gjerrighet, men latskap. Når man er ung og ikke har andre forpliktelser enn seg selv, burde det være nada problem å jobbe 100%! Du fremstår som en helt annen type, du har åpenbart mere"driv"i kroppen. Du vil ikke få barn og leve med han. Du kjenner allerede nå at ting skurrer. Ikke kast bort livet ditt med å dra han etter deg. Tenk så deilig du hadde hatt det med en mann som hadde hatt dine grunnverdier. Du er ung og får bare dette livet! 

Anonymkode: 42fee...5ff

[PM75]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han har vel ikke mer penger å putte på sparekontoen. Han må betale husleie, matbudsjettet og sånt. Blir selvfølgelig ikke mye til overs når han kun har 15k i mnd. Og ja jeg har lenge tenkt på det med barn. Jeg har vel alltid håpet at det var bare en fase han gikk gjennom og at en dag skulle ha skaffe seg fast jobb få en gjennomsnittsligning intekt osv.. 

 

ts 

Anonymkode: 62e95...e04

Hvis jeg har forstått det riktig, så betaler han halvparten av husleien på 4000,-? I tillegg er det strøm, telefon, forsikringer på kanskje 1500,- pr mnd. Mat for ca 2000,-, Og lite utgifter ellers siden han ikke jobber og ikke har lyst til å gjøre noe aktivt utenom. Er det andre utgifter enn dette? 

[AnonymBruker]

Dette er dødfødt TS, og du vet det nok egentlig selv.

Anonymkode: 096cf...6ed