Fortvilt bonusmor trenger hjelp - er det meg eller barnemor som er problemet?

[AnonymBruker]

Hei!

Stikker sikkert hånda i et vepsebol når jeg skriver dette, men trenger andre synspunkt fra utenforstående før jeg blir gal! 
Jeg ble sammen med kjæresten for ett år siden, og møtte barna for 6mnd siden. To herlige barn jeg har fådd god kontakt med💝 Vi har nå snakket om at jeg skal flytte inn i huset dems. Ikke enda, men iløpet av 2021. Denne samtalen tok vi med barna også, da de flere ganger har lurt på når jeg skal flytte inn. Så det er på det rene - men det er et stort men. Barnemor. Hun har startet et helvette med dette, da barna hadde nevnt det til henne uka de var der. Hun ringte til barnefar og skjelte han og meg ut, og kunne ikke forstå at vi vurderer det etter så kort tid, hun vil ikke ha meg og barna boende under samme tak, anklaget meg for å være farlig for barna da jeg tidligere har vært sammen med en fra ett dårlig miljø (det ble slutt for 3 år siden, ikke hørt ett ord fra han og ser ikke på han som en trussel). Jeg har sagt fra dag en at jeg aldri vil stå mellom han og barnas samvær, men nå føler jeg at jeg gjør det. Hun truer med å nekte samvær, flytte med barna langt unna, selvmord etc... han er redd for hva hun kan finne på, men sier at vi kan ikke styre våre avgjørelses utifra hennes sjalusi. Jeg hadde ingenting med bruddet å gjøre, selvom hun har laget sin egen historie om det. Det var slutt i ca 1 år før han møtte meg. 
Har noen vært i lignede situasjon? Burde vi ta hensyn? Er det meg som er problemet, eller? Prøver å tenke rasjonelt, at denne prosessen må vi gjennom før eller senere uansett, men hva tenker dere om denne situasjonen? 
 

Hun sier også at han ikke får se barna i jula på grunn av dette, hun blir å reise til foreldrene sine med de. Egentlig hadde de planlagt felles julaften, noe jeg synes hørtes fint ut da de ellers samarbeider godt sålenge han danser etter hennes pipe... 

God jul! Hilsen fortvilet....

Anonymkode: a2255...a6c

[AnonymBruker]

Her overreagerer mor, og det er heller ikke noe hun har noe med, MEN: Er det virkelig så lurt å planlegge å flytte sammen etter at dere kun har vært sammen i 1 år ? 🤔 For deres egen del, altså (og barnas, så klart) 

Spør du meg er 1 år alt for tidlig å flytte sammen, særlig når det er barn i bildet. Jeg antar at far er veldig «på» for å få deg til å flytte inn her, for da har han jo hjemmeboende avlastning til barna når han har de... 🙄

Anonymkode: e3386...a0e

[AnonymBruker]

Vil du deg selv så vondt som å gå inn i dette?

Anonymkode: c638c...c52

[AnonymBruker]

Det er kort tid å kjenne barna før dere skal bo sammen, og det er direkte tåpelig av far å informere barna uten å ha informert mor på forhånd (særlig om det du beskriver er den vanlige fungeringen hennes).

Du beskriver imidlertid en temmelig crazy overreaksjon. Familievernkontoret er en god ide. Mor og far, ikke stemor, i første omgang.

Anonymkode: 290aa...632

[AnonymBruker]

Dette er sikkert ikke det du vil høre men jeg ville ha kuttet ut denne mannen. Dette kommer til å bli livet ditt fremover - en mamma som «blir gal». Poenget er ikke om du eller hun er urimelig. Spørsmålet er «har du lyst å leve i et konstant familiedrama i en familie som ikke er din?» 

kom deg unna mens du har sjans og før du sitter i saksa som samboer, gravid med to forvirrede bonusbarn og en eks fra helvete. 

Anonymkode: 2a0f2...e55

[Gjest Smiley99]

Hvis det er noen som er farlig for barna så er det noe barnemor. Høres ikke helt stabil ut. 
Kan man evt. vurdere familievernkontoret?

Endret 27. november 2020 av Smiley99

[Gjest theTitanic]

Det er hun som er urimelig. Hun kan ikke bestemme om dere skal bo sammen eller ikke  heller ei hva som er passe lang fartstid i forholdet før samboerskap. Hun har heller ingen rett til å endre den eksisterende samværsavtalen. Hun bestemmer ikke 100% over barna. 

Dere må leve deres liv selv om hun er sjalu. Og trusler om selvmord skal man aldri gi etter for. Det er en tom trussel brukt for å få makt. Dette er noe dere bør nevne i møter på FVK. Ta en tur dit for råd. 

[AnonymBruker]

Her er bare en mor som er bekymret for barna sine. Prøv å takle det som en voksen, send henne en melding og spør om å møte henne. Svar ærlig på spørsmålene hennes. Forstår at hun er bekymret. Alt hun sannsynligvis har hørt om deg, er at du har hatt tilknytning til et dårlig miljø (kjæreste), og at du flytter inn etter kun et år. Dette er vanligvis røde flagg , så det er naturlig å reagere. Her må du være den som tar initiativ og som kan vise henne hvem du egentlig er. Å være stemor er (desverre) ikke bare å være kjæreste og hilse på kjærestens (mer eller mindre) søte barn. Det er også ta mor og hennes familie i samme slengen. 

Anonymkode: 03e54...e50

[Gjest Smiley99]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er kort tid å kjenne barna før dere skal bo sammen, og det er direkte tåpelig av far å informere barna uten å ha informert mor på forhånd (særlig om det du beskriver er den vanlige fungeringen hennes).

Du beskriver imidlertid en temmelig crazy overreaksjon. Familievernkontoret er en god ide. Mor og far, ikke stemor, i første omgang.

Anonymkode: 290aa...632

Far kunne godt ha informert mor, men til syvende og sist er det ikke hennes avgjørelse. Så lenge barna kommer overens med stemor, og far og stemor har et godt forhold, og stemor ikke er slem eller noe sånt, så har faktisk ikke barnemor noe hun skulle sagt.

[SoWhat?]

Mor som har gått fra hengslene og truer tilmed med selvmord? Jeg syns så innmari synd på mange barn med elendige foreldre. 

Selvfølgelig flytter dere sammen om dere vil, men her regner jeg med at det blir drama! Det er jo synd at man må ta hensyn til sprø folk, men for barnas skyld. Jeg vet ikke.

Ta opp samtalene med henne. Jeg er vanligvis i mot sånt, men når hun truer med selvmord og går så langt fra konseptene, så kan man gi meld til barnevernet. 

[Gjest Nala79]

Her er nok barnemor problemet. Sjalusi. ( True med selvmord..? Da ønsker man ikke barna det beste akkurat..) 

Men dere kan ikke la dere diktere av det. Jeg syns absolutt ikke det er tidlig å snakke om heller. Min ektemann sin eks flyttet inn med ny mann ca 6 mnd etter brudd, mens meg og min mann ventet til det var ett år. Men jeg opplevde ikke oss som tidlig ute. 

Dette må dere velge. Hvor store er barna da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her overreagerer mor, og det er heller ikke noe hun har noe med, MEN: Er det virkelig så lurt å planlegge å flytte sammen etter at dere kun har vært sammen i 1 år ? 🤔 For deres egen del, altså (og barnas, så klart) 

Spør du meg er 1 år alt for tidlig å flytte sammen, særlig når det er barn i bildet. Jeg antar at far er veldig «på» for å få deg til å flytte inn her, for da har han jo hjemmeboende avlastning til barna når han har de... 🙄

Anonymkode: e3386...a0e

Tanken slo meg også.

Jeg vet at mange menn tenker sånn. De ser etter en partner de tenker har gode morsevner og så utnytter de det.

Men vi kan jo ta feil, TS kommer uansett ikke til å høre på oss og tenker selvfølgeligat denne mannen ikke er slik.

Jeg synes dere går for fort frem TS og jeg skjønner at mor reagerer. Men det sagt, hun har ingen rett til å nekte dere å flytte sammen, ta fra far barna, etc. Det eneste hun har rett til er å ta selvmord, men det kommer ikke til å skje selvfølgelig, det er tomme trusler. En særdeles dårlig egenskap som kommer frem i barnemor her.

Jeg hadde ikke latt barnemor styre for mye, gir dere lillefingeren så kommer hun til å bite over hele armen.

Nå har dere bestemt dere for å gå såpass fort frem og det må hun bare akseptere.

Anonymkode: 92364...125

[AnonymBruker]

Det med selvmord er kanskje tatt ut av sammenheng? I en opphetet krangel kan man jo lire ut av seg mye rart, feks «jeg orker ikke mer, jeg tar livet av meg snart». Dette er jo ikke bokstavlig, men menn har jo en tendens til å ta alt bokstavelig. Barnemord blir ofte framstilt som en psykopat her inne, men det er slett ikke sikkert at hun er det. 

Anonymkode: 03e54...e50

[AnonymBruker]

Barnemor mente jeg

Anonymkode: 03e54...e50

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå har dere bestemt dere for å gå såpass fort frem og det må hun bare akseptere.

Anonymkode: 92364...125

Men det er TS som har et problem når barnemor ikke aksepterer det likevel. Det er nok av tråder på forumet hvor kvinner skriver at de i ettertid ser at de aldri burde ha gått inn i forholdet, fordi det blir tiår med drama.

Anonymkode: c638c...c52

[Muskath]

Jeg ville ventet med å flytte inn.  Dere kan ha et godt forhold selv om dere ikke bor sammen.  Så ville jeg tatt meg god tid med å tenke over hvor mye jeg egentlig ville dette.  Det kan jo også hende at barnas mor roer seg etter hvert. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det med selvmord er kanskje tatt ut av sammenheng? I en opphetet krangel kan man jo lire ut av seg mye rart, feks «jeg orker ikke mer, jeg tar livet av meg snart». Dette er jo ikke bokstavlig, men menn har jo en tendens til å ta alt bokstavelig. Barnemord blir ofte framstilt som en psykopat her inne, men det er slett ikke sikkert at hun er det. 

Anonymkode: 03e54...e50

Det er ikke normalt for normale folk å si at man vil ta livet av seg snart. Herregud. Det er sånn til nød pubertale ungdommer kan komme med i et utbrudd. Ikke en voksen mor! 

[AnonymBruker]

Det er det samme hvem som har «skyld» tenker jeg, men hun høres jo rimelig ustabil ut. Samtidig hadde det vært viktig for meg å ha et godt forhold til denne moren.

Hadde jeg vært deg ville jeg tatt det meeeeget sakte i dette forholdet. Far vil ha deg raskt inn i huset fordi du hjelper til med barna. Seriøst! Hvorfor ikke ha ditt eget sted et par år til? Så bor du hos han når barna er hos mor. Og har frihet annenhver uke hjemme giddet selv. Husk at far har samvær for å være sammen med barna. Så kan du heller komme på besøk en gang i løpet av uken. Hadde aldri giddet å presse meg på i en slik situasjon.

Anonymkode: dcfcd...404

[Muskath]

1 minutt siden, SoWhat? said:

Det er ikke normalt for normale folk å si at man vil ta livet av seg snart. Herregud. Det er sånn til nød pubertale ungdommer kan komme med i et utbrudd. Ikke en voksen mor! 

Men denne mora høres ikke voksen ut og kan være troende til litt av hvert. Her må man tenke på barna mener nå jeg. 

[SoWhat?]

Muskath skrev (7 minutter siden):

Men denne mora høres ikke voksen ut og kan være troende til litt av hvert. Her må man tenke på barna mener nå jeg. 

Ja.. Man må jo det. Men da får faren og moren få noen profesjonelle å snakke med. Oppførselen til moren er ikke akseptabel. Synd at sprø mennesker skal hindre andre voksne å leve som de vil. Men ja, det er barna som må komme i første rekke. 

Endret 27. november 2020 av SoWhat?