AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #1 Skrevet 27. november 2020 Gruer meg bare mer og mer nå:( har født 2 ganger før, de to første med 8 års mellomrom. Denne gangen er det nesten 2 års mellomrom. Det har gått så kort tid at jeg ikke har rukket å glemme hvordan den forrige fødselen var. For jeg vet hvor fælt det er, heeeelt jævlig. Hadde et håp om at barnet skulle lite i tverrleie eller noe slik at jeg får ks, men det ble ikke sånn.. babyen ligger med hodet ned og det er ingen grunn til at jeg skal føde på annen måte enn vaginalt:/ Tenker bare mer og mer på dette og nå er termin 4 dager unna. Er også livredd for å gå over tiden da jeg IKKE ønsker å bli igangsatt. Har hørt så mye fælt om det. Vet noen sier at det er lettere andre og tredje fødsel, men jeg synes egentlig at nr to var hakket verre. Latensfasen varte i en evighet på begge to, og jeg blir så demotivert av det fordi jeg tar imot riene som kommer med godt mot hver gang og prøver så godt jeg kan men det føles bare nyttesløse fordi det åpner seg så sykt tregt. Og jeg har fått smertelindring begge gangene men det har igjen ødelagt for pressriene. Så jeg aner ikke hvordan trykketrang føles. Jeg har presset ungene ut på ren vilje og når jordmor har bedt meg om det. Og når hodet står i åpningen tør jeg ikke presse mer for da føles det som at det er så trangt at jeg skal revne fra et hull til det andre. Vil ikke ha det sånn igjen. Det er så grusomt..! Har snakket med jordmor om dette men føler meg ikke nor bedre av den grunn. Hun sier bare at «dette har du gjort før, så det greier du».... blir liksom ikke tatt på alvor føler jeg. Nei vet ikke jeg. Bare lurer på om det er flere som gruer seg veldig? Anonymkode: 871b0...093
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #2 Skrevet 27. november 2020 AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Gruer meg bare mer og mer nå:( har født 2 ganger før, de to første med 8 års mellomrom. Denne gangen er det nesten 2 års mellomrom. Det har gått så kort tid at jeg ikke har rukket å glemme hvordan den forrige fødselen var. For jeg vet hvor fælt det er, heeeelt jævlig. Hadde et håp om at barnet skulle lite i tverrleie eller noe slik at jeg får ks, men det ble ikke sånn.. babyen ligger med hodet ned og det er ingen grunn til at jeg skal føde på annen måte enn vaginalt:/ Tenker bare mer og mer på dette og nå er termin 4 dager unna. Er også livredd for å gå over tiden da jeg IKKE ønsker å bli igangsatt. Har hørt så mye fælt om det. Vet noen sier at det er lettere andre og tredje fødsel, men jeg synes egentlig at nr to var hakket verre. Latensfasen varte i en evighet på begge to, og jeg blir så demotivert av det fordi jeg tar imot riene som kommer med godt mot hver gang og prøver så godt jeg kan men det føles bare nyttesløse fordi det åpner seg så sykt tregt. Og jeg har fått smertelindring begge gangene men det har igjen ødelagt for pressriene. Så jeg aner ikke hvordan trykketrang føles. Jeg har presset ungene ut på ren vilje og når jordmor har bedt meg om det. Og når hodet står i åpningen tør jeg ikke presse mer for da føles det som at det er så trangt at jeg skal revne fra et hull til det andre. Vil ikke ha det sånn igjen. Det er så grusomt..! Har snakket med jordmor om dette men føler meg ikke nor bedre av den grunn. Hun sier bare at «dette har du gjort før, så det greier du».... blir liksom ikke tatt på alvor føler jeg. Nei vet ikke jeg. Bare lurer på om det er flere som gruer seg veldig? Anonymkode: 871b0...093 Jeg føler med deg. Er kun 30 uker på vei men prøver å få godkjent keisersnitt. Føler også at jordmødrene ikke tar meg alvorlig, både under forrige fødsel, og nå blir ikke redselen min for å føde tatt alvorlig. Føler at jordmødrene kun tenker økonomi og at de skal være positive og heie baby fram - men vil ikke snakke om alt det negative som skjedde og kan skje igjen. Dessverre stoler jeg ikke på jordmødre, har ikke møtt noen på samtalene som faktisk hører på det jeg har å si. Håper du likevel får en fin fødsel, nå som at du er så nær termin. Håper du får ta med deg en du stoler på, og som snakker for deg hvis du blir redd, har vondt, eller føler at du ikke blir hørt. ❤️ Anonymkode: e18f7...dac
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #3 Skrevet 27. november 2020 Virker som du hadde samme fødsel som meg.. svært lang latenstid.. er så enig med deg at det er dette som er h#%# på jord.. klarer fint åpningsrier og pressing.. skal føde mitt andre barn til våren og har begynt å få angst jeg også. Jeg har hvertfall ikke glemt smerten.. er ikke sånn at jeg ønsker keisersnitt heller. Men har på en måte definert for meg selv at det som blir ille for meg under fødsel er angst. For rasjonelt sett klarer jeg smerten så lenge jeg vet den ikke er farlig - som den jo ikke er. Men gruer meg til angsten og alt det kjipe av tanker og forverring av smerter det fører med seg:/ når jeg nærmer meg fødsel litt mer skal jeg se om det finnes noen fødselskurs som spesialiserer seg på slik fødselsangst. Bare et tips til deg også. Anonymkode: d290b...68d
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #4 Skrevet 27. november 2020 8 hours ago, AnonymBruker said: Gruer meg bare mer og mer nå:( har født 2 ganger før, de to første med 8 års mellomrom. Denne gangen er det nesten 2 års mellomrom. Det har gått så kort tid at jeg ikke har rukket å glemme hvordan den forrige fødselen var. For jeg vet hvor fælt det er, heeeelt jævlig. Hadde et håp om at barnet skulle lite i tverrleie eller noe slik at jeg får ks, men det ble ikke sånn.. babyen ligger med hodet ned og det er ingen grunn til at jeg skal føde på annen måte enn vaginalt:/ Tenker bare mer og mer på dette og nå er termin 4 dager unna. Er også livredd for å gå over tiden da jeg IKKE ønsker å bli igangsatt. Har hørt så mye fælt om det. Vet noen sier at det er lettere andre og tredje fødsel, men jeg synes egentlig at nr to var hakket verre. Latensfasen varte i en evighet på begge to, og jeg blir så demotivert av det fordi jeg tar imot riene som kommer med godt mot hver gang og prøver så godt jeg kan men det føles bare nyttesløse fordi det åpner seg så sykt tregt. Og jeg har fått smertelindring begge gangene men det har igjen ødelagt for pressriene. Så jeg aner ikke hvordan trykketrang føles. Jeg har presset ungene ut på ren vilje og når jordmor har bedt meg om det. Og når hodet står i åpningen tør jeg ikke presse mer for da føles det som at det er så trangt at jeg skal revne fra et hull til det andre. Vil ikke ha det sånn igjen. Det er så grusomt..! Har snakket med jordmor om dette men føler meg ikke nor bedre av den grunn. Hun sier bare at «dette har du gjort før, så det greier du».... blir liksom ikke tatt på alvor føler jeg. Nei vet ikke jeg. Bare lurer på om det er flere som gruer seg veldig? Anonymkode: 871b0...093 jeg er i nesten samme situasjon som deg, bare omvendt her er det silk: 31 uker på vei med baby nr 3, baby ligger i tverrleie og om baby ikke snur seg blir det ks. jeg ønsker vaginal fødsel og ikke ks.. Anonymkode: dd5c7...8e9 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #5 Skrevet 27. november 2020 I min nærmeste familie er det ingen kvinner som har snakket negativt om den tredje fødselen da. Anonymkode: 04fd3...405
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #6 Skrevet 27. november 2020 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): I min nærmeste familie er det ingen kvinner som har snakket negativt om den tredje fødselen da. Anonymkode: 04fd3...405 Mange som sier «nummer 3 er en luring»...og det kjenner jeg at jeg blir nervøs av😶ts Anonymkode: 871b0...093
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #7 Skrevet 27. november 2020 AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Virker som du hadde samme fødsel som meg.. svært lang latenstid.. er så enig med deg at det er dette som er h#%# på jord.. klarer fint åpningsrier og pressing.. skal føde mitt andre barn til våren og har begynt å få angst jeg også. Jeg har hvertfall ikke glemt smerten.. er ikke sånn at jeg ønsker keisersnitt heller. Men har på en måte definert for meg selv at det som blir ille for meg under fødsel er angst. For rasjonelt sett klarer jeg smerten så lenge jeg vet den ikke er farlig - som den jo ikke er. Men gruer meg til angsten og alt det kjipe av tanker og forverring av smerter det fører med seg:/ når jeg nærmer meg fødsel litt mer skal jeg se om det finnes noen fødselskurs som spesialiserer seg på slik fødselsangst. Bare et tips til deg også. Anonymkode: d290b...68d Takk for tips men tror det er alt for sent. Babyen kommer nok innen en uke nå, så jeg rekker nok ikke noe kurs. Bor også på en liten plass så Anonymkode: 871b0...093
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå