Redd jeg ødelegger babyen min...

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har fått en fødselsdepresjon.. Jeg er så sliten og nedfor, bare gråter, føler ikke jeg strekker til på noen områder, verken for storebroren på 5, babyen eller hus og hjem.. Er sliten av for lite søvn hele livet til baby, han blir 8 uker på mandag. Er så redd jeg ødelegger og skader babyen ved å være så nedfor, han har ikke bedt om å bli født, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er lykkelig 😢 Han var så ønsket etter både dødfødsel og spontanaborter, så føler meg så utakknemlig som savner mitt gamle liv, og hvor behagelig det var med en stor og snill gutt... 

Anonymkode: ac115...e40

[AnonymBruker]

Jeg har også vært gjennom en dødfødsel og så fikk jeg en levende baby. Følte meg så sliten. All den frykten man har under graviditeten og det å gå gjennom en fødsel på nytt... Går ut fra at dødfødselen ikke er så lenge siden, siden du har en på fem år? Det er kort tid å oppleve, sorg, traumer og glede. Det blir for mye på kort tid. Skjønner godt at du savner ditt gamle liv, men for meg høres det mer ut som du er utslitt fysisk og psykisk, ikke at du ikke er glad i babyen din. Har du noen du kan snakke med? Helsestasjonen kan kanskje hjelpe deg å få psykolog fort. Det høres ut som du trenger hjelp. 

 

Stor klem 

Anonymkode: 038c2...649

[Lipyros]

Du ødelegger ikke babyen din - men du ødelegger deg selv! Snakk med helsestasjonen siden du mistenker depresjon. Så skal du se alt blir bedre snart

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tror jeg har fått en fødselsdepresjon.. Jeg er så sliten og nedfor, bare gråter, føler ikke jeg strekker til på noen områder, verken for storebroren på 5, babyen eller hus og hjem.. Er sliten av for lite søvn hele livet til baby, han blir 8 uker på mandag. Er så redd jeg ødelegger og skader babyen ved å være så nedfor, han har ikke bedt om å bli født, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er lykkelig 😢 Han var så ønsket etter både dødfødsel og spontanaborter, så føler meg så utakknemlig som savner mitt gamle liv, og hvor behagelig det var med en stor og snill gutt... 

Anonymkode: ac115...e40

ville bare sende deg en klem ❤ 

Anonymkode: 8f8f0...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har også vært gjennom en dødfødsel og så fikk jeg en levende baby. Følte meg så sliten. All den frykten man har under graviditeten og det å gå gjennom en fødsel på nytt... Går ut fra at dødfødselen ikke er så lenge siden, siden du har en på fem år? Det er kort tid å oppleve, sorg, traumer og glede. Det blir for mye på kort tid. Skjønner godt at du savner ditt gamle liv, men for meg høres det mer ut som du er utslitt fysisk og psykisk, ikke at du ikke er glad i babyen din. Har du noen du kan snakke med? Helsestasjonen kan kanskje hjelpe deg å få psykolog fort. Det høres ut som du trenger hjelp. 

 

Stor klem 

Anonymkode: 038c2...649

Tusen takk ♥️ ja det er jammen en berg og dalbane av følelser. Dødfødselen er akkurat 3 år siden nå for noen dager siden. Har nevnt det for helsesøster, og fikk nummeret til et lavterskeltilbud her i kommunen med psykologer. Det har gått veldig opp og ned, men det hjelper å snakke om det merker jeg. Fortalte mamma hvordan jeg har det idag, og ho kom for å hjelpe meg å vaske i huset og handle idag ♥️ 

Anonymkode: ac115...e40

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med akkuratt det samme, men føler at det går litt bedre nå. For meg snudde det litt da baby var 10/11 uker. Han er tre måneder nå.

Jeg har ikke opplevd dødfødsel, men fikk utrolig mange negative beskjeder i svangerskapet. På hver eneste ultralyd fant de noe nytt som var feil med han. Fram og tilbake til Riksen og mye som var usikkert. Men han kom ut og var nesten helt frisk. Men jeg følte INGENTING. Bare savnet storesøster som var hjemme. 

Jeg tror jeg brukte så mye energi på å være redd at jeg ikke hadde energi til å bli glad i han. Kan det være sånn for deg også? Min sønn ble til via IVF, så han var veldig ønsket. Men det gjorde liksom følelsen enda verre...

Har ikke noe annet råd enn å ta tiden til hjelp. Vær snill mot deg selv og tenk at dette er en naturlig reaksjon på det du har vært gjennom. Ta imot praktisk hjelp hvis det er noe hjelp tilgjengelig. 

For meg hjelper det litt å tenke at følelsene egentlig er der, de er bare ikke så tilgjengelige akkurat nå 💙💜

Anonymkode: 3cffc...886

[AnonymBruker]

Uff dette høres ikke noe særlig ut. Det jeg ville gjort var å få noen til å ta seg av babyen og eventuelt storebroren en dag så du fikk sove ordentlig ut og fikk litt tid til deg selv. Ammer du babyen så er det ikke verre en å kjøpe litt morsmelkerstatning, de fåes også kjøpt ferdig blandet så alt du/den som passer babyen trenger å gjøre er å varme den opp i flaske i mikroen. 
Jeg skjønner dette er tøft, det er en utrolig tøff og krevende periode de første ukene/månedene. Du må kun ta en dag av gangen. Det vil bli bedre. For meg så ble det bedre da babyen ble rundt 3 mnd. Og ennå bedre da hun ble 4 og sånn fortsetter det 😊

Anonymkode: b5629...a1c

[AnonymBruker]

Du kan jo risikere å skade babyen om du har fødselsdepresjon. 

Mulig du lar han ligge litt for lenge aleine å gråte, ikke gir han nok omsorg og oppmerksomhet, såklart babyen vil bli preget av dette. Det er jo bare å lese litt om barns utvikling.. 

Og risikoen er stor for at du fysisk skader babyen også, er litt for hardhendt, kanskje rister han eller blir voldelig. 

Du må oppsøke profesjonell hjelp asap! 

Anonymkode: 09a0c...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan jo risikere å skade babyen om du har fødselsdepresjon. 

Mulig du lar han ligge litt for lenge aleine å gråte, ikke gir han nok omsorg og oppmerksomhet, såklart babyen vil bli preget av dette. Det er jo bare å lese litt om barns utvikling.. 

Og risikoen er stor for at du fysisk skader babyen også, er litt for hardhendt, kanskje rister han eller blir voldelig. 

Du må oppsøke profesjonell hjelp asap! 

Anonymkode: 09a0c...25c

Herlighet for et svar. Det hun trenger er søvn, få sove ordentlig ut! Det kan gjøre underverker. Man blir selvfølgelig sliten/utslitt og deprimert av å ikke få nok søvn over lenger tid, løsningen er at hun må få lov og tid til å ta mer vare på seg selv også oppi alt dette. Derfor er det lurt å få noen til å ta seg av babyen så hun får ordentlig søvn FØR det sier BANG og man kollapser og ender på sykehus/psykiatrisk isteden og må bli flere uker for å komme seg igjen! For ja, det kan faktisk skje. Sier ikke det skjer i dette tilfellet men jeg vet om ei dette har skjedd med som var i samme situasjon som TS sin. 

Anonymkode: b5629...a1c