AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #1 Skrevet 27. november 2020 Første gng jeg ikke føler å pynte til jul, ingen julepynt el utelys. Aller værste jul som jeg kan huske. Barndommen var ille med mye fyll og bråk . Gjemte NEG inder dyna. Etterhvert følte jeg meg bedre i skogen med dyra i mørket. Nå etter. Jeg mistet min ene datter i 2014, så blir ting bare værre og værre. Ble sambo før hun døde, men har okke blitt hørt og vedkommende ønsker bare å være fri og ikke snakke med meg om dette. Det har nå gått over 6 år, då hadde vært kjekt å kunne snakke om det nå da, men nei. Dette må jeg bare holde for meg selv.😢😢 Har noen spørsmål ang nenn. Ønsker dere bare damer uten dårlig oppvekst og skal ikke snakke om alt det vonde o livet? Bare må spørre. Anonymkode: 4c68c...531
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #2 Skrevet 27. november 2020 Altså, hvis man ikke kan prate med den personen man er sammen med om alt, så er det kanskje feil person, tenker jeg da Anonymkode: 0c8ab...015 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #3 Skrevet 27. november 2020 Det høres mer ut som om du trenger hjelp til å håndtere dine sorger i livet og verktøy til hvordan klare å ha nære relasjoner enn det at partnere ikke ønsker en kjæreste "med bagasje". Jeg hadde en helt jævlig barndom selv, men graver meg ikke ned i depresjonen av den grunn. Isteden begynte jeg i tidlig 20årene å akseptere at fortiden får man ikke forandret, men jeg har valget om hvilken fremtid jeg skal ha. Derfra tok jeg tak i meg selv, fant en behandler som passet meg og lært meg gode verktøy til å håndtere livet mitt uten å sabotere meg selv. Det høres ut som om du trenger noe slikt. Anonymkode: b2b6f...487 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #4 Skrevet 27. november 2020 I skogen med dyra i mørket? Anonymkode: 3d768...853
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #5 Skrevet 27. november 2020 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): I skogen med dyra i mørket? Anonymkode: 3d768...853 Finnes ikke bedre terapi❤ Anonymkode: 75e0b...410
AnonymBruker Skrevet 27. november 2020 #6 Skrevet 27. november 2020 Dette skal du ikke gå og holde på alene. Er det mulig at du bare føler at dere ikke kan snakke sammen om det, eller vet du? Har du i så fall noen andre å snakke om det vonde med? Det virker som om dette gnager så mye på deg at du står litt fast nå? Anonymkode: 3d010...c39
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå