Er vi for harde mot vår voksne sønn?

[AnonymBruker]

Vi har lovet begge våre barn at de skal få  egenkapital til leilighet når de er ferdig utdannet og i fast jobb. Vår datter har vært eksemplarisk hele veien og har både mastergrad og flott jobb i en alder av 25. Hun fikk selvfølgelig egenkapital av oss og kjøpte seg nylig en leilighet i Oslo. Dessverre har det ikke vært like enkelt for vår sønn som er 6 år eldre, han har surret mye og startet i høst  på  sin 4. utdanning, har ikke fullført noe til nå. Han ba også om egenkapital til å kjøpe seg leilighet, min mann sa blankt nei, ettersom han ikke har fast jobb og utdanning. Nå sier han at han ikke vil studere, men begynne å jobbe heltid i butikken han nå  er deltidsansatt i. Og etablere seg med samboer og få barn etter hvert. Min mann sier han er håpløs og nekter å gi han en krone. Han har vært tydelig fra dag en at utdanning og fast jobb må være på plass før barna får penger til bolig. 

Jeg er litt usikker på hva som er rett her, på den ene siden har min mann rett, han har satt tydelige krav og forventninger. Men samtidig synes jeg å nekte sønnen vår egenkapital vil bidra til å trykke han enda mer ned og ødelegge forholdet vårt for alltid.

Hva tenker dere? Er vi for harde mot vår egen sønn? 

Anonymkode: 29cb8...581

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at jobb bør være på plass. Det er viktig å ikke sy puter under armene på voksne barn. Men utdanning er jeg mer usikker på, dersom sønnen deres ikke mestrer høyere utdanning. Mange tar jo aldri høyere utdanning, men lever gode liv likevel.

Anonymkode: f6a20...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har lovet begge våre barn at de skal få  egenkapital til leilighet når de er ferdig utdannet og i fast jobb. Vår datter har vært eksemplarisk hele veien og har både mastergrad og flott jobb i en alder av 25. Hun fikk selvfølgelig egenkapital av oss og kjøpte seg nylig en leilighet i Oslo. Dessverre har det ikke vært like enkelt for vår sønn som er 6 år eldre, han har surret mye og startet i høst  på  sin 4. utdanning, har ikke fullført noe til nå. Han ba også om egenkapital til å kjøpe seg leilighet, min mann sa blankt nei, ettersom han ikke har fast jobb og utdanning. Nå sier han at han ikke vil studere, men begynne å jobbe heltid i butikken han nå  er deltidsansatt i. Og etablere seg med samboer og få barn etter hvert. Min mann sier han er håpløs og nekter å gi han en krone. Han har vært tydelig fra dag en at utdanning og fast jobb må være på plass før barna får penger til bolig. 

Jeg er litt usikker på hva som er rett her, på den ene siden har min mann rett, han har satt tydelige krav og forventninger. Men samtidig synes jeg å nekte sønnen vår egenkapital vil bidra til å trykke han enda mer ned og ødelegge forholdet vårt for alltid.

Hva tenker dere? Er vi for harde mot vår egen sønn? 

Anonymkode: 29cb8...581

Er det faren til din voksen sønn? Isåfall hvorfor skriver du hele tiden "mannen min". Det er faren hans og ja det spiller en rolle hvis det ikke er sin far, for da er stefaren ikke nøtt til å bidra med egenkapital til sin stebarn. 

Anonymkode: 15eae...ffa

[annebanane]

Utdanning er ikke veien å gå for alle, men jeg synest dere kan forvente at det er stabile og ordnede forhold med jobb (gitt at han kan jobbe) og generell økonomi. Hadde ikke gitt egenkapital til noen som ikke kan eller vil betjene et lån over tid. 

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som har egenskaper som kreves for å ta høyere utdanning. Høres ut som sønnen deres er en av dem. 

Anonymkode: 0f215...ea7

[AnonymBruker]

Hva legger dere i utdanning? Skole er ikke for alle. Hva med krav om fagbrev? 

Anonymkode: 81102...280

[Ulven]

Dere har satt et krav, og det er jo ikke akkurat et veldig tøft krav heller, så da synes jeg det er greit å stå for det. Å ikke ha noen utdanning overhodet når man er passert 30, er forholdsvis spesielt i disse dager, og på et tidspunkt vil det trolig bli en hemsko for han.

[Hactar]

Jeg tenker premisset var urettferdig om det nå viser seg at sønnen deres ikke klarer videre utdanning. Da har dere laget en betingelse som passet for datteren deres, men ikke for sønnen deres.  Jeg tenker jo det er fornuftig at han heller velger å jobbe fullt fremfor å forsøke seg på utdanning nummer fem.

Kanskje er hele den dealen med utdanning før egenkapital grunnen til at sønnen deres har kastet bort så mange år på utdanninger han ikke mestrer å fullføre.

Synes ikke han skal straffes for å ikke være av den akademiske typen, om han står på og jobber. Han vil vel gjerne videre i livet på sine premisser. Så da blir egentlig spørsmålet om han er god nok for dere som han er?

Endret 26. november 2020 av Hactar

[sirenas]

Fast, heltids jobb må jo være mer en bra nok. At han ikke er mastergrad kandidat betyr jo ikke at han ikke kan betjene ett huslån.

Mannen din høres kjip ut!

 

[Apis]

Syntes det er i overkant arrogant og et ovenfra og ned syn på de som ikke har mastergrad generelt, hva er galt med å ha en god fast jobb som ikke krever master?

[AnonymBruker]

Enig i fast jobb og kontroll på økonomien/livet bør være et kriterie, men må han virkelig fullføre høyere utdanning hvis det ikke er målet hans? Kanskje han elsker å jobbe butikk og ser for seg en karriere der? Hvis han ønsket å bli elektrikker og hadde «kun» tatt fagbrev,  ville dere holdt igjen gaven da?

Han må få utforme livet sitt slik han selv ønsker, ikke slik dere vil at han skal være. Det blir litt vel snobberi å si at kun høyere utdanning er bra nok, og så straffe ham for at høyere utdanning ikke er den rette veien for ham.

Hvis han ellers har livet på stell ville jeg gratulert ham med jobb, og gitt ham EK.

Anonymkode: 30707...fd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har lovet begge våre barn at de skal få  egenkapital til leilighet når de er ferdig utdannet og i fast jobb. Vår datter har vært eksemplarisk hele veien og har både mastergrad og flott jobb i en alder av 25. Hun fikk selvfølgelig egenkapital av oss og kjøpte seg nylig en leilighet i Oslo. Dessverre har det ikke vært like enkelt for vår sønn som er 6 år eldre, han har surret mye og startet i høst  på  sin 4. utdanning, har ikke fullført noe til nå. Han ba også om egenkapital til å kjøpe seg leilighet, min mann sa blankt nei, ettersom han ikke har fast jobb og utdanning. Nå sier han at han ikke vil studere, men begynne å jobbe heltid i butikken han nå  er deltidsansatt i. Og etablere seg med samboer og få barn etter hvert. Min mann sier han er håpløs og nekter å gi han en krone. Han har vært tydelig fra dag en at utdanning og fast jobb må være på plass før barna får penger til bolig. 

Jeg er litt usikker på hva som er rett her, på den ene siden har min mann rett, han har satt tydelige krav og forventninger. Men samtidig synes jeg å nekte sønnen vår egenkapital vil bidra til å trykke han enda mer ned og ødelegge forholdet vårt for alltid.

Hva tenker dere? Er vi for harde mot vår egen sønn? 

Anonymkode: 29cb8...581

Ja. Det er så mange faktorer å ta hensyn til. Men hvorfor ikke gi han egenkapital når han er i full fast jobb? Og sett det som kriterie? 

Anonymkode: d299b...a7b

[Gjest Anonymus Notarius]

Synes i hovedsak man bør gi like mye til begge/alle barna. Hvis han hadde vært rusmisbruker, spillavhengig, hatt masse forbruksgjeld etc. kunne jeg vært enig i at han ikke burde fått noe, men her er dere bare kjipe. Å ha fast jobb er da bra nok, det er det banken krever for å gi boliglån også. Å nekte sønnen deres å få det samme som søsteren er jo oppskrift på å skape dårlig forhold mellom dere og sønnen, og søsknene i mellom.

[AnonymBruker]

Så det dere sier er at en butikk-jobb ikke er bra nok? 🤔 Og at kun de som skaffer seg en høyt betalt jobb fortjener hjelp ? 
 

Det er innafor å ikke ville gi penger til noen som bare surrer rundt, men dersom sønnen deres skaffer seg fulltidsjobb i butikken han jobber i så bør da pinadø det være bra nok til å få hjelpen han er lovet! 
 

Høyere utdanning er ikke for alle.

Anonymkode: 0b1fb...049

[Trine bb]

Så sønnen din skal bare få hjelp dersom han gjør som mannen din vil ? Det er din sønn sitt liv, jeg synes han skal få leve det som han vil så lenge han ikke ruser seg / driver dank eller gjør noe annet som er skadelig. Det at han ikke har en utdanning burde ikke stoppe dere fra å hjelpe. Jeg er i dag 28 år, valgte å ikke ta utdanning da skole aldri var noe for meg, men jeg lever enda et oppegående liv i dag med barn, mann og en god økonomi. Mine foreldre har støttet meg og valgte å gjøre det uavhengige om jeg levde opp til dems forventninger. Den jeg skal glede er meg selv, sp lenge jeg gjør det på en trygg og sunn måte så har det vært helt ok. 

[AnonymBruker]

Ulven skrev (7 minutter siden):

Dere har satt et krav, og det er jo ikke akkurat et veldig tøft krav heller, så da synes jeg det er greit å stå for det. Å ikke ha noen utdanning overhodet når man er passert 30, er forholdsvis spesielt i disse dager, og på et tidspunkt vil det trolig bli en hemsko for han.

Ikke alle har forutsetningene for å ta høyere utdanning (ønsker ikke å gå nærmere inn på det). Men jeg er 30 år, mangler fremdeles utdannelse høyere enn videregående og tjener 500.000+, vet dette ikke er voldsomt mye men jeg sparer minst 50% av lønna og har nå en veldig god sum jeg investerer i aksjer. Utdannelse er ikke alt, men dersom sønnen deres ^stuker^ bort livet sitt hadde jeg ikke ønsket å gitt en krone før han visste verdien av egenkapitalen dere er villig til å betale...

Anonymkode: 78425...7af

[cilla89]

Jeg er enig i at fast jobb må på plass. Dette er jo viktig for å kunne betjene et lån på lang sikt. 

Om han velger å jobbe i butikk, så får han nok med stor sannsynlighet innvilget mindre lån enn deres datter, så om dealen er at dere dekker 15 % EK, så får jo sønnen deres mindre penger enn datteren deres. Om det kan hjelpe mannen din til å ombestemme seg.

Strengt tatt så har kanskje sønnen deres desto mer hjelp til EK enn datteren deres... Høyere utdanning er ikke for alle. Og om sønnen deres skulle ombestemme seg på sikt, så vil det å eie bolig gjøre muligheten større for at han faktisk kan gjennomføre utdanning feks deltid ved siden av. Enn om han og samboeren må leie/spare til EK mens de har små barn, da vil det nok føles umulig å gå ned i inntekt selv om det kan lønne seg på sikt.

[AnonymBruker]

Tror jeg ville endret premissene her, da utdanning tydeligvis ikke er for han.

Hva om kriteriet endres til 1-2 år i fast jobb, samt at han viser til å ha spart opp en viss kapital selv? Slik at ikke egenkapitalen fra dere blir en hvilepute for å sløse bort pengene, men isteden en gulrot for å ha gjort en god innsats selv?

Anonymkode: 43baa...1c8

[AnonymBruker]

Virker som om butikkjobb er det trygge i disse dager. Man kan fint ha et godt liv med butikkjobb. Hvis han får 100% stilling og trives med det så burde det være godt nok. Trivsel i jobb er viktigere enn lønn og status. 

Anonymkode: a4585...136

[SoWhat?]

Din mann sier at sønnen deres er håpløs? Godt dere har en eksemplarisk datter med master og flott jobb da! Fysøren... Sønnen deres sliter tydeligvis med utdanning, og har kanskje "surret" så mye pga kravene deres?stakkars gutt(eller mann er han vel nå) 

Helt greit at han må ha fast jobb. Det sier seg vel nesten selv når han skal betjene et lån og etterhvert etablere seg med familie.