Alenemamma til baby på 6 mnd?

[AnonymBruker]

Fortsette å bo sammen med en kontrollerende samboer og baby eller flytte tilbake til foreldrene mine i en periode i en alder av 27 år? Ikke snakk om vold eller noe. Har ikke råd til å ha leiligheten alene og fremtiden er usikker pga korona mtp jobb

Anonymkode: bd4fa...8eb

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok valgt det siste, ja. På hvilken måte er han kontrollerende?

Anonymkode: dbb05...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Fortsette å bo sammen med en kontrollerende samboer og baby eller flytte tilbake til foreldrene mine i en periode i en alder av 27 år? Ikke snakk om vold eller noe. Har ikke råd til å ha leiligheten alene og fremtiden er usikker pga korona mtp jobb

Anonymkode: bd4fa...8eb

Hva legger du i kontrollerende?

Om det er snakk om faktisk reell kontrollering hadde jeg flyttet. 

Anonymkode: 0a3b2...f4b

[AnonymBruker]

Det er vel kanskje ikke noe alvorlig men det har pågått i flere år. Han manipulerer med å ignorere meg i dagesvis for så å true med å forlate meg om jeg ikke gjør det han ønsker. Før var det snakk om jeg ville være med venner, det likte han ikke godt da han mente at jeg ikke prioriterte han. (Var ikke snakk om ofte i det hele tatt)

Nå går det mye i at jeg er ofte med familien min på dagtid da det blir ensomt å være hjemme hele dagene med baby i koronatidene. Det er kun når han er på jobb at jeg er med de, men han blir sint og sier at han vil slå opp dersom jeg fortsetter med det. Er mange slike småting, hvor jeg i lang tid har latt være å gjøre ting for å slippe unna konflikt. 

Anonymkode: bd4fa...8eb

[Myre]

Flytt hjem!!:)

[AnonymBruker]

Og du fikk barn med han her fordi? Flytt hjem du. Beste for både barnet og deg

Anonymkode: 0f0e4...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og du fikk barn med han her fordi? Flytt hjem du. Beste for både barnet og deg

Anonymkode: 0f0e4...447

Min egen dumskap. Har vært i dette forholdet siden jeg var 18, og har ikke lagt merke til hvor gale det var før baby ble født dessverre. 

Anonymkode: bd4fa...8eb

[AnonymBruker]

Det han driver med er psykisk mishandling. Ta med deg baby og kom dere bort fra han!

Anonymkode: 637cb...e97

[AnonymBruker]

Jeg ville gått, men enklere sagt enn gjort. Jeg var i samme situasjon som deg. Så det ikke før etter vi fikk barn, men jeg brukte lang tid på å klare å komme ut av det. Det er det beste jeg har gjort. Men det har vært vanskelig å samarbeide i ettertid. Først nå fem år senere har vi et ok samarbeid. 

Anonymkode: cba8b...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ville gått, men enklere sagt enn gjort. Jeg var i samme situasjon som deg. Så det ikke før etter vi fikk barn, men jeg brukte lang tid på å klare å komme ut av det. Det er det beste jeg har gjort. Men det har vært vanskelig å samarbeide i ettertid. Først nå fem år senere har vi et ok samarbeid. 

Anonymkode: cba8b...ea9

Huff ja, vet nok innerst inne at det er det jeg må gjøre. Men sliter sånn med å finne mot til det. Vil jo ikke leve sånn her resten av livet heller, men vet det blir tøft uansett. Så godt at du kom deg ut av det! 

Anonymkode: bd4fa...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det han driver med er psykisk mishandling. Ta med deg baby og kom dere bort fra han!

Anonymkode: 637cb...e97

Ja, det verste er at ingen kan se det fra utsiden og at alle rundt han liker han så godt. 

Anonymkode: bd4fa...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel kanskje ikke noe alvorlig men det har pågått i flere år. Han manipulerer med å ignorere meg i dagesvis for så å true med å forlate meg om jeg ikke gjør det han ønsker. Før var det snakk om jeg ville være med venner, det likte han ikke godt da han mente at jeg ikke prioriterte han. (Var ikke snakk om ofte i det hele tatt)

Nå går det mye i at jeg er ofte med familien min på dagtid da det blir ensomt å være hjemme hele dagene med baby i koronatidene. Det er kun når han er på jobb at jeg er med de, men han blir sint og sier at han vil slå opp dersom jeg fortsetter med det. Er mange slike småting, hvor jeg i lang tid har latt være å gjøre ting for å slippe unna konflikt. 

Anonymkode: bd4fa...8eb

Jeg er litt kontrollerende selv må jeg innrømme. Men til og med jeg synes det blir for mye. Er han mye med familien og vennene sine? Har du prøvd å sette det i perspektiv? 

Jeg var litt sur noen ganger når mannen ville reise på besøk i permisjonen sin eller invitere folk på besøk, men det var stort sett fordi at det ikke så ut hos oss og jeg hadde satt pris hvis han hadde gjort  noe hjemme mens barnet sov. Men jeg var jo ikke imot der... 

Anonymkode: a8607...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min egen dumskap. Har vært i dette forholdet siden jeg var 18, og har ikke lagt merke til hvor gale det var før baby ble født dessverre. 

Anonymkode: bd4fa...8eb

Jeg har vært i samme situasjon. Etter jeg fikk barn begynte det å få opp for meg hva som skjedde. Vi flyttet. Jeg angrer ikke. Ja, det er slitsomt å være alene med en så liten baby, men bedre enn å være sammen med en sånn mann. Livet føles lettere å leve, skulle ønske jeg så det før og gikk før, men nå har jeg jo også verdens beste baby med meg da. 

Anonymkode: 2c3d0...da5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er litt kontrollerende selv må jeg innrømme. Men til og med jeg synes det blir for mye. Er han mye med familien og vennene sine? Har du prøvd å sette det i perspektiv? 

Jeg var litt sur noen ganger når mannen ville reise på besøk i permisjonen sin eller invitere folk på besøk, men det var stort sett fordi at det ikke så ut hos oss og jeg hadde satt pris hvis han hadde gjort  noe hjemme mens barnet sov. Men jeg var jo ikke imot der... 

Anonymkode: a8607...34b

Familien hans bor for langt vekke så det utgår. De har også et forhold som går opp og ned. Nå for tiden er han ikke med venner, da han vil vær med baby når han har fri. 
Jeg holder det ryddig og rent som regel, og ordner middag. Hadde keisersnitt og smerter på grunn av det i tillegg til svimmelhet pga blod og jernmangel, men måtte være alene når han var på jobb slik at han ikke skulle bli sur hvis en av foreldrene mine var her for å hjelpe... 

Anonymkode: bd4fa...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Familien hans bor for langt vekke så det utgår. De har også et forhold som går opp og ned. Nå for tiden er han ikke med venner, da han vil vær med baby når han har fri. 
Jeg holder det ryddig og rent som regel, og ordner middag. Hadde keisersnitt og smerter på grunn av det i tillegg til svimmelhet pga blod og jernmangel, men måtte være alene når han var på jobb slik at han ikke skulle bli sur hvis en av foreldrene mine var her for å hjelpe... 

Anonymkode: bd4fa...8eb

Dette hadde jeg aldri krevd eller forventet av noen. At du hørte på ham... Jeg hadde bare reist eller invitert familien min til å hjelpe til. Nei, jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi slikt. Det må ha vært veldig tungt for deg. 

Anonymkode: a8607...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette hadde jeg aldri krevd eller forventet av noen. At du hørte på ham... Jeg hadde bare reist eller invitert familien min til å hjelpe til. Nei, jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi slikt. Det må ha vært veldig tungt for deg. 

Anonymkode: a8607...34b

Var så sliten og sårbar at jeg ikke orket, da jeg så at det ville blitt krangling. Familien min tilbydde seg å hjelpe hele tiden. 
kommer bare på flere og flere hendelser jo mer jeg tenker. Han liker ikke at familien min kjøper gaver som interiør/pynteting eksempel, og det er jo greit nok. Men han har blitt sint for det, og dermed har jeg vært så stygg og takket nei når mine foreldre har kjøpt noe i gave til oss. Om ikke ble han sint. Ser jo nå hvor sprøtt det er.

Anonymkode: bd4fa...8eb

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: bd4fa...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Var så sliten og sårbar at jeg ikke orket, da jeg så at det ville blitt krangling. Familien min tilbydde seg å hjelpe hele tiden. 
kommer bare på flere og flere hendelser jo mer jeg tenker. Han liker ikke at familien min kjøper gaver som interiør/pynteting eksempel, og det er jo greit nok. Men han har blitt sint for det, og dermed har jeg vært så stygg og takket nei når mine foreldre har kjøpt noe i gave til oss. Om ikke ble han sint. Ser jo nå hvor sprøtt det er.

Anonymkode: bd4fa...8eb

Det der er ikke bra! Han isolerer deg.

Anonymkode: dbb05...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Huff ja, vet nok innerst inne at det er det jeg må gjøre. Men sliter sånn med å finne mot til det. Vil jo ikke leve sånn her resten av livet heller, men vet det blir tøft uansett. Så godt at du kom deg ut av det! 

Anonymkode: bd4fa...8eb

Har du et krisesenter i nærheten du kan ta kontakt med? Der er det noen du kan snakke med og få hjelp fra. De får slike caser hele tiden og vet hva og hvordan ting skal gjøres. Lykke til ❤️

Anonymkode: cba8b...ea9

[Pappi]

Han vet kanskje ikke selv hvor galt dette er. Gå fra han, du får et bedre liv og forhåpentligvis lærer han noe som kanskje gjør han bedre egnet til forhold i fremtiden (ikke med deg!!)