Hvordan er det å være alenemor?

[AnonymBruker]

Setter pris på seriøse svar.
 

Sett at alt annet i livet ditt er på stell bortsett fra en partner: Hva er det mest krevende å ikke ha en partner i livet mens man oppdrar et/to små barn helt alene? 

Anonymkode: a66ae...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Setter pris på seriøse svar.
 

Sett at alt annet i livet ditt er på stell bortsett fra en partner: Hva er det mest krevende å ikke ha en partner i livet mens man oppdrar et/to små barn helt alene? 

Anonymkode: a66ae...04d

Har et barn og en baby alene. Det blir utrolig lite søvn, masse rot og kaos inne. Ellers er det deilig også å ikke ha en partner å ta hensyn til. Vi lager vår hverdag. Alt vi skal i hverdagen tar kanskje litt lengre tid, men det går! Alenetid kan man bare drømme om. En halvtime hver kveld er alt man orker av rydding. Man tar oftere kjappe middagsløsninger. Javel, så har jeg ikke sokker inne i mine vintersko, men barna mine er riktig kledd. 

I helgene prøver jeg å reise til familie på besøk slik at jeg kan fokusere litt mer på den eldste. Det hender ofte jeg sitter på gulvet med babyen på fanget for å leke med eldste. I blant må jeg desverre ordne kun med babyen mens eldste leker alene. Ikke før babyen sover at jeg kan ordne med kveldsmat og legging av den eldste. 

Er babyen urolig og eldste leken så har jeg bæresele. Barna er med overalt. Den ene sitter på kjøkkenbenken mens den andre er i vippestolen under matlaging. Den ene i vippestol og den andre på krakk mens jeg er på do eller i dusjen. 

Må jeg handle så har jeg en i bæresele og en i vogn. Sovner begge i bilen på vei hjem så må jeg først legge den yngste i sin seng også bære opp den eldste tilslutt. 

Stortsett går det bra, midt i kaos, rot, alt som skulle vært gjort, eget utseende tar jeg meg lite tid til, mangler alltid litt søvn, alltid noe jeg har glemt. På de verste dagene, når begge hylgråter på likt så kjenner jeg meg motløs, men det går jo. 

Anonymkode: 0a55a...208

[Wolff]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Har et barn og en baby alene. Det blir utrolig lite søvn, masse rot og kaos inne. Ellers er det deilig også å ikke ha en partner å ta hensyn til. Vi lager vår hverdag. Alt vi skal i hverdagen tar kanskje litt lengre tid, men det går! Alenetid kan man bare drømme om. En halvtime hver kveld er alt man orker av rydding. Man tar oftere kjappe middagsløsninger. Javel, så har jeg ikke sokker inne i mine vintersko, men barna mine er riktig kledd. 

I helgene prøver jeg å reise til familie på besøk slik at jeg kan fokusere litt mer på den eldste. Det hender ofte jeg sitter på gulvet med babyen på fanget for å leke med eldste. I blant må jeg desverre ordne kun med babyen mens eldste leker alene. Ikke før babyen sover at jeg kan ordne med kveldsmat og legging av den eldste. 

Er babyen urolig og eldste leken så har jeg bæresele. Barna er med overalt. Den ene sitter på kjøkkenbenken mens den andre er i vippestolen under matlaging. Den ene i vippestol og den andre på krakk mens jeg er på do eller i dusjen. 

Må jeg handle så har jeg en i bæresele og en i vogn. Sovner begge i bilen på vei hjem så må jeg først legge den yngste i sin seng også bære opp den eldste tilslutt. 

Stortsett går det bra, midt i kaos, rot, alt som skulle vært gjort, eget utseende tar jeg meg lite tid til, mangler alltid litt søvn, alltid noe jeg har glemt. På de verste dagene, når begge hylgråter på likt så kjenner jeg meg motløs, men det går jo. 

Anonymkode: 0a55a...208

Så flink du er ❤️ 

[AnonymBruker]

Det verste er at det blir så mye fravær fra jobb! Jeg er helt alene med en 2 åring, og jobber 8-16 uten mulighet for hjemmekontor.  Det blir naturlig nok endel fravær, spesielt med koronasituasjonen. Var hjemme 3 dager forrige uke pga forkjølelse og koronatest. Da jeg måtte dra fra jobb igår fordi han fikk feber i barnehagen, fikk jeg en skikkelig skyllebøtte fra sjefen! Det var ALLTID noe med meg freste han, og sa at dette går ikke lenger. 

Har måttet dra på 2 undersøkelser på sykehuset,  og 2 kontroller hos tannlegen pga fall, og noen dager fravær pga koronastengt barnehage.  Er allikevel ikke i nærheten av å bruke opp kvoten for omsorgsdager. 

Så jeg vil si at første bud som alenemor er å ha en fleksibel jobb med en forståelsesfull sjef! 

Imorgen drar jeg på jobb med omgangssyke,  sånn blir det dessverre i denne situasjonen!

Anonymkode: c9148...010

[AnonymBruker]

Det aller verste med å være alenemor er å ikke ha noen å dele gledene med. Blir lei meg over at ingen andre gleder seg over første ord, første steg, første tann inn, første tann ut, første skoledag osv.

Mye jobb, og tøft for økonomien. Jeg tjener over 6 G, og får dobbel barnetrygd og aleneforsørger skattefritak, totalt ca 2000 i måneden. Når barn koster ca 10.000 i måneden, er det dyrt! Særlig når bolig (ekstra soverom i Oslo koster) og bil kommer i tillegg. 

Men det er veldig fint, og jeg har aldri angret. Ha du en positiv livsinnstilling, en barnevakt du stoler på og masse overskudd i hverdagen? Kjør på. Blir du allerede tidvis sliten? Dropp det. 

Anonymkode: e2c64...06d

[AnonymBruker]

Hm....

Det verste om jeg hadde vært alene nå er at barnet hadde måttet bli tatt hånd om av barnevern og forhåpentligvis fått en fosterfamilie.

Jeg ble plutselig fysisk syk.

Nå er jeg ikke alenemor, og dermed tar far seg av alt inkludert meg.

Har ei god venninne som vurderer å få barn uten partner, og uten nettverk i samme by (som kan ta over omsorg og delta jevnlig) - støttet henne før, men nå sier jeg ingen ting. Tenker dog at man sitter jævlig hardt i det alene når det plutselig ikke går. 

Stiller seg nok veldig ulikt utfra om man har nettverk som kan og ønsker stille uvanlig mye opp. 

Anonymkode: 5b40a...8d7

[AnonymBruker]

Var veldig fint å lese deres erfaringer😊❤️ 
 

vurderer å bli alenemor da jeg ikke finner en mann. Vil ha barn nå som jeg er ‘ung’. Har utrolig bra nettverk og alt er på stell. Vil egentlig høre det verste og kjenne på hvor slitsomt det er, men tror aldri man er godt forberedt.

Motivasjonen dere har er nok kjærligheten dere har for barna. Har veldig lyst å bli mamma og ha meningsfylte dager. 

Anonymkode: a66ae...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Var veldig fint å lese deres erfaringer😊❤️ 
 

vurderer å bli alenemor da jeg ikke finner en mann. Vil ha barn nå som jeg er ‘ung’. Har utrolig bra nettverk og alt er på stell. Vil egentlig høre det verste og kjenne på hvor slitsomt det er, men tror aldri man er godt forberedt.

Motivasjonen dere har er nok kjærligheten dere har for barna. Har veldig lyst å bli mamma og ha meningsfylte dager. 

Anonymkode: a66ae...04d

Det er umulig å forberede seg på hvor slitsomt det er. Jeg har en på 1,5 jeg har vært alene med hele veien (ufrivillig), noe som betyr at det er 1,5 år siden jeg var alene. 1,5 år siden jeg gikk på do alene, spiste i fred, dusjet alene, handlet alene osvosv. Har aldri 5 min pause før ungen er i seng - da har jeg ca 1 time til ryddibg og nistesmøring før jeg legger meg selv fordi jeg er utslitt 😅 Hvor utmattende det er å ALDRI få være alene, ikke 5 min en gang, det klarer man ikke forestille seg. 

Selvfølgelig mye kos også da ❤️ 

Anonymkode: 06d65...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er umulig å forberede seg på hvor slitsomt det er. Jeg har en på 1,5 jeg har vært alene med hele veien (ufrivillig), noe som betyr at det er 1,5 år siden jeg var alene. 1,5 år siden jeg gikk på do alene, spiste i fred, dusjet alene, handlet alene osvosv. Har aldri 5 min pause før ungen er i seng - da har jeg ca 1 time til ryddibg og nistesmøring før jeg legger meg selv fordi jeg er utslitt 😅 Hvor utmattende det er å ALDRI få være alene, ikke 5 min en gang, det klarer man ikke forestille seg. 

Selvfølgelig mye kos også da ❤️ 

Anonymkode: 06d65...8a8

Jeg klarer ikke innta de ‘negative’ sidene dere beskriver, selvom jeg forstår det og ser det. Jeg ser kun lykke🙈 

Også har jeg vært alene i mange år, er litt lei av å være ensom. Vil stifte familie for meg selv 😊

Anonymkode: a66ae...04d

[AnonymBruker]

At det ikke finnes noen som elsker barna like mye som meg, som jeg kan dele gleder og bekymringer med.

Ellers går det fint. Det er enklere å gjøre alt selv når man ikke lenger har forventninger til å få hjelp.

Anonymkode: 77744...270

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er umulig å forberede seg på hvor slitsomt det er. Jeg har en på 1,5 jeg har vært alene med hele veien (ufrivillig), noe som betyr at det er 1,5 år siden jeg var alene. 1,5 år siden jeg gikk på do alene, spiste i fred, dusjet alene, handlet alene osvosv. Har aldri 5 min pause før ungen er i seng - da har jeg ca 1 time til ryddibg og nistesmøring før jeg legger meg selv fordi jeg er utslitt 😅 Hvor utmattende det er å ALDRI få være alene, ikke 5 min en gang, det klarer man ikke forestille seg. 

Selvfølgelig mye kos også da ❤️ 

Anonymkode: 06d65...8a8

Jeg var også alene ufrivillig helt fra barnet mitt var baby, og jeg kjenner meg likevel ikke igjen i dette, det fremstår for meg som en ganske ekstrem overdrivelse. Det er mulig jeg hadde et usedvanlig enkelt barn, men selv om han var ganske avhengig av kroppskontakt, sov han jo ikke alltid oppå meg på dagtid (utover de første månedene i hvert fall), og dersom man har sånn kjempemye å rydde opp hver eneste dag når man har et barn på 1 år, tenker jeg at man har temmelig my å vinne på å bedre sine egne rutiner. En 1-åring har virkelig ikke behov for så mye leker at det tar 1 time å rydde, og smøring av nistepakker tar maks ti minutter. De aller, aller, aller fleste babyer/småbarn sover noen timer på dagtid og da kan man godt dusje, spise, ligge på sofaen osv. 

 

Jeg synes ofte det er veldig trist at foreldre har et så voldsomt behov for å overdrive hvor tungt det er å ha barn. Det verste med å være alene var å være den eneste voksne, spesielt fordi jeg ikke har noe særlig familie, så helgene ble ofte bare barnet og meg, og mange av feriene også. Det var ensomt. Det som var praktisk verst var når barnet ble syk, og så ble jeg smittet, slik at jeg var syk da han var frisk igjen. Å ha omgangssyke samtidig som man har en 1-åring som er helt i 100 etter å ha blitt frisk var virkelig kjipt. Men de dagene er så få for de fleste, man kommer seg gjennom dem. 

Anonymkode: 0a9ee...321

[AnonymBruker]

Ja, ferier og helger glemte jeg. Her lønner det seg å ha stort nettverk (slik at du kan besøke folk innimellom uten å bli en belastning) og god økonomi (to voksne pluss ett barn til Syden koster omtrent like mye som en voksen og et barn, så hvis du vil dra på ferie med venner er det veldig dyrt!). 

Anonymkode: e2c64...06d

[GammelKaktus]

Nå er jeg veldig fornøyd med tilværelsen alene og det eneste som egentlig er et problem det er at barnet mitt ikke har noen igjen hvis jeg blir syk og eventuelt dør. Det er omtrent det eneste minuset jeg ser ved å være alene med barnet mitt.

Som den planleggeren jeg er så har jeg jo selvsagt avtalt med et vennpar som er det nærmeste vi har familie at de tar seg av han om noe skjer meg. Har viljeserklæring og alle er inneforstått med at slik blir det om noe skulle skje meg. Men det er jo ikke det samme som å ha en forelder, men sånn er nå livet. Regner med at holder meg levende da.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg klarer ikke innta de ‘negative’ sidene dere beskriver, selvom jeg forstår det og ser det. Jeg ser kun lykke🙈 

Også har jeg vært alene i mange år, er litt lei av å være ensom. Vil stifte familie for meg selv 😊

Anonymkode: a66ae...04d

En god øvelse for om du er klar til aleneansvar: sett vekkeklokken på ringing ca annenhver time hele natten. Hold deg våken ca 15 min hver gang og gå ut av senga i disse minuttene. Legg deg igjen og gjenta etter to timer. Stå opp senest 0530, og ikke sett deg ned, men gå rett i dusjen, som kun varer 2 minutt. Ikke sett deg ned og la morgenen smyge på, men hold deg i full aktivitet til det er tid for å gå. Gå 30 min før tiden og gå i den tiden (ca like lang tid det tar å levere i bhg). Kom deg på jobb. Gå hjem senest 1530, uansett hvor mye det er å gjøre (kjenn samtidig på den ekstreme dårlige samvittigheten). Handle fort og innen kl 16. Gå så ca 30 min ute før du går hjem (ca den tid det tar å hente). Ikke sett deg ned , men gå rett på middagen. Så vaskemaskin, så rydder du. Legg deg veldig tidlig, og gjenta oppvåkning hver andre time, (med 15 min «opp og gå-tid hver gang. Stå opp igjen 0530. Gjenta samme intervall i en uke uten å sove og hvile. Der har du den glansfulle alenemorstilværelsen. Det er ikke for amatører.

Anonymkode: 5af69...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En god øvelse for om du er klar til aleneansvar: sett vekkeklokken på ringing ca annenhver time hele natten. Hold deg våken ca 15 min hver gang og gå ut av senga i disse minuttene. Legg deg igjen og gjenta etter to timer. Stå opp senest 0530, og ikke sett deg ned, men gå rett i dusjen, som kun varer 2 minutt. Ikke sett deg ned og la morgenen smyge på, men hold deg i full aktivitet til det er tid for å gå. Gå 30 min før tiden og gå i den tiden (ca like lang tid det tar å levere i bhg). Kom deg på jobb. Gå hjem senest 1530, uansett hvor mye det er å gjøre (kjenn samtidig på den ekstreme dårlige samvittigheten). Handle fort og innen kl 16. Gå så ca 30 min ute før du går hjem (ca den tid det tar å hente). Ikke sett deg ned , men gå rett på middagen. Så vaskemaskin, så rydder du. Legg deg veldig tidlig, og gjenta oppvåkning hver andre time, (med 15 min «opp og gå-tid hver gang. Stå opp igjen 0530. Gjenta samme intervall i en uke uten å sove og hvile. Der har du den glansfulle alenemorstilværelsen. Det er ikke for amatører.

Anonymkode: 5af69...517

Jeg har skjønt at det er et stort ansvar. Tror neppe de som er alenemødre nå eller foreldre hadde noe særlig erfaring eller er super foreldre. Må starte et sted, hvis de klarer det. Hvorfor skulle ikke jeg? 

Anonymkode: a66ae...04d

[AnonymBruker]

Wolff skrev (3 timer siden):

Så flink du er ❤️ 

Takk, føler ikke det selv. Føler meg som en dårlig mor som ikke har god tid til begge to. 

Anonymkode: 0a55a...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var veldig fint å lese deres erfaringer😊❤️ 
 

vurderer å bli alenemor da jeg ikke finner en mann. Vil ha barn nå som jeg er ‘ung’. Har utrolig bra nettverk og alt er på stell. Vil egentlig høre det verste og kjenne på hvor slitsomt det er, men tror aldri man er godt forberedt.

Motivasjonen dere har er nok kjærligheten dere har for barna. Har veldig lyst å bli mamma og ha meningsfylte dager. 

Anonymkode: a66ae...04d

Jeg som svarte først i tråden her, jobber ellers i barnehagen så er jo vant til mye lyd og kaos. Klarer man lyd, kaos, lite søvn og rot så klarer man barn alene. 

Anonymkode: 0a55a...208

[Månestjerne]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Setter pris på seriøse svar.
 

Sett at alt annet i livet ditt er på stell bortsett fra en partner: Hva er det mest krevende å ikke ha en partner i livet mens man oppdrar et/to små barn helt alene? 

Anonymkode: a66ae...04d

Ble alene med baby da hun var et halvt år, i praksis alene med ansvaret før den tid. Måtte selge hus, kjøpe leilighet og flytte i permisjonen og det tok selvsagt en del på. 

Å gå fra mannen og å bli alene føltes først og fremst ut som en lettelse. Jeg styrte hverdagen helt selv uten å måtte ta hensyn til noen andre enn meg og baby. Kun vårt rot og klesvask å vaske. Veldig deilig. 

Det tyngste med å være alene er søvnmangelen. Jeg hadde definitivt ingen sovebaby og ble vekket mange ganger om natta, spesielt etter at jeg begynte å jobbe igjen. Det var tortur. Når vi begynte å få ok netter, så lettet det meste. 

Synes også det var litt tungt å være så husbunden på kvelden. Når barnet legger seg i sjutida, så kan man jo ikke dra noe sted. Så all pleiing av vennskap måtte enten skje med barnet med, hjemme hos meg eller når hun var hos far. 

Heller ikke veldig kult å alltid være den som må ta sykt barn-dager, uansett hvor viktige møtene dine er den dagen. Er man to kan man ihvertfall bytte på. Jeg har måttet avlyse kurs hvor jeg var foreleser, pga. sykt barn. Ikke gøy når det går utover andre, men helt nødvendig. 

Jeg har nok på mange måter vært heldig, for jeg har en samarbeidsvillig eks (selv om han stort sett svarte meg med enstavelsesord første året, så har han ikke vært vanskelig) og nettverk i byen. Den verste tida spiste jeg middag hos moren og faren min etter jobb 3-4 ganger i uka for å få avlastning og mulighet for en dupp. Jeg tjener under 6G, men ikke veldig langt under, så jeg har kommet fint ut av det økonomisk. Vi hadde en toroms leilighet, men jeg bekymret meg ikke for økonomi selv om treroms var for dyrt. 

Det praktiske finner man løsninger på. Bæresele er kjekt, du får gjort veldig mye med barnet på ryggen. Jeg har robotstøvsuger. Jeg har masse bokser å slenge leker oppi etter sengetid, så jeg slipper å bo i en roteleilighet. Handling må planlegges, for barnet må være med på butikken. Barnehagen er det lurt å ha rett ved jobben, for da slipper du å stresse med å rekke åpningstida så lenge du har vanlig 8-16-jobb. Dere finner rutiner på deres liv. Barne-tv med barnet i høystol med seler er fin barnevakt hvis det er krise og du MÅ fikse noe (eller dusje og barnet piller på alt og klatrer i gardinene). 

Må innrømme at jeg ler godt inni meg når folk jeg kjenner gruer seg til å være alene med barnet ei helg fordi partneren skal reise bort. Det er da ikke så vanskelig, egentlig. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var veldig fint å lese deres erfaringer😊❤️ 
 

vurderer å bli alenemor da jeg ikke finner en mann. Vil ha barn nå som jeg er ‘ung’. Har utrolig bra nettverk og alt er på stell. Vil egentlig høre det verste og kjenne på hvor slitsomt det er, men tror aldri man er godt forberedt.

Motivasjonen dere har er nok kjærligheten dere har for barna. Har veldig lyst å bli mamma og ha meningsfylte dager. 

Anonymkode: a66ae...04d

Ville aldri i verden ha valgt å bli alenemor frivillig. Det er galskap 🙈 sorry, men det er erfaringa mi etter tre år som alenemor. Man finner løsninger på alt og man klarer det man må. Barnet elsker man selvsagt og er en fantastisk gave. Men å stå for alt på egenhånd uten avlastning fra en partner eller eks med samvær? Det er grisetungt! Det er ingen av vennene dine som kommer til å melde seg frivillig til å ta ei natt for deg uansett hvor på felgen du er. 

Nå er jeg gravid igjen med ny samboer, men det var en god stund hvor jeg var livredd for å bli gravid. Men jeg har sett hvor god han er med dattera mi, og hvor fantastisk mye lettere det er å være to. Jeg får sove ut i helgene! Jeg kan gå på butikken etter klokka sju! Han har lyst til å hente i barnehagen og tilbringe tid med henne! Jeg kan ha fritidsaktiviteter (utenom korona)! Han har innspill til oppdragelse! Det er en annen verden. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med barnet i 3 år. Hun er 5. jeg synes det har gått fint. 
Det verste er nok følelsen av å ikke prestere 100 % på jobb, i hvert fall sammenlignet med før. Stillingen min krever en del overtid, det er sjelden jeg sitter en kveld uten pcen i fanget. 
Derimot nyter jeg hver dag med datteren min. Det er liksom oss to- et team. Vi besøker venner, inviterer venner, går på kafé, shopper og drar på ferie (ikke akkurat nå da). 
Jeg har grei økonomi og det hjelper jo litt på. Å ikke måtte bekymre seg om pengene strekker til. Jeg savner en mann, ja- men det er pga egne behov, ikke pga «jobben» som alenemamma ☺️

Anonymkode: 2175d...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har skjønt at det er et stort ansvar. Tror neppe de som er alenemødre nå eller foreldre hadde noe særlig erfaring eller er super foreldre. Må starte et sted, hvis de klarer det. Hvorfor skulle ikke jeg? 

Anonymkode: a66ae...04d

Men du har ikke forstått en viktig ting. Det er en grunn til at det skal være to foreldre. Hva om du får et barn med adhd, som våkner hver time i 8 år (har erfaring)? Eller en kolikkbaby som hylskriker i 3 mnd i strekk? Eller et kronisk sykt barn som du må være hjemme med? Du gjør den samme feilen som mange har gjort før deg. Du glorifiserer det å være alene, selv om flere oss her inne med store bokstaver advarer deg mot hvor ekstremt krevende det er. Prøv ihvertfall å få passet på et lite barn noen kvelder/netter. Alle ikke-foreldre er vel rimelig naive, men alenetilværelsen kan sammenliknes med å jobbe overtid døgnet rundt- hele tiden. Det er et vanvittig vanvittig slit (selv om man elsker ungene sine). 

Anonymkode: 5af69...517