Erfaringer med rage cleaning? Er dette virkelig greit?

[AnonymBruker]

Jeg jobbet frem til halv 8 i går kveld og hoppet rett inn i middagen. Jeg hadde ikke hatt pause og var helt stiv i nakken. Han hadde lagd mat, og jeg var i godt humør og glad for at han disket opp middag. Jeg startet dagen halv 7 på morgenen og var veldig sliten, men pålagt mye av arbeidsgiver. Vi bor i en liten 3- roms, med en liten stue. Vi vasket opp, men merket at humøret hans var labert, noe det ofte er. Han overtar ryddingen og kjører på fort å bli ferdig. Jeg trekker meg naturligvis unna og rydder opp etter dagens hjemmekontor. Han stønner, og jeg spør hva det er. Han mumler ( som alltid). Jeg sier :" hæ". Han sier med en sint stemme at han ønsker å hvile han OGSÅ. Jeg sa forsiktig at vi kunne hygge oss med en serie, men han gryntet at han ikke orker. Deretter begynner han febrilsk med å vaske noen små flekker på en list som har vært der lenge, som vi ikke har prioritert å ta noen av oss tidligere. Plutselig haster det. Han stønner og sier jeg søler så mye. Han mopper, sorterer søppel, vasker speilet på badet og påpeker at jeg får se til å treffe vasken når jeg pusser. 3 små flekker på speilet msn knapt kan se.  Han rydder bort en penn jeg ikke hadde ryddet bort på hjemmekontoret mitt. Jeg sier ikke noe, men går fra stuen til soverommet fordi jeg blir uvel av det hele. Jeg setter på meg øreklokker, men hører han tramper opp og ned trappen. Han bretter klær og klager over at jeg ikke har tatt vasken fra snoren og at det har hengt der i 3 dager. Han driver som en demon. Kl nærmer seg 21, og jeg er virkelig sliten og vanligvis legger han seg kl 21, men i går var han helt manisk og holdt liv i huset til kl 22. Jeg satte ned foten og sa det fikk være på tide å roe ned nærmere 9. Jeg sa at det er lite rom for å hvile etter en svært lang arbeidsdag, og det endte med at vi brukte kjeften på hverandre. Det var ikke rom til hvile i stuen, for der var lyset på og han dundret rundt. Han orker ikke å bo i et grisehus og mener jeg ikke bidrar nok. Selv har han ikke venner, trener ikke og tasser rundt hjemme hver eneste dag, men det er meg det er noe galt med. Han sier jeg passer bedre inn på studenthybel fordi jeg er så " laid back"

Det han gjør har et navn, og det er rage cleaning. Dette googlet jeg meg frem til fordi det må være flere som opplever dette. For meg er det bare en skjult aggresjon, pakket inn i renhold som han kommer seirende ut av fordi han tross alt " vasker". Når jeg sier fra, hevner han seg ved å ikke la meg bruke bilen, mumle og bare gi f i alt av renhold dagen etter slik at jeg kan ta alt 

Jeg støvsuger en gang i uken, alt! Jeg tar ut søppel hver dag og rer alltid opp sengen. Jeg tar ut av oppvaskmaskin ca annenhver gang og vasker alt av klær. Jeg rydder alltid alt etter meg og holder det ryddig. Jeg kjøper nips og forsøker å gjøre det hyggelig. Jeg tar større stunt en gang i uken, men det teller på en måte ikke. Jeg er ikke like renslig, og det tar han ut ved rage cleaning, og det skal være greit? 

Jeg syns ikke det er greit. Det er som å ha noen som står med boksehansker ved siden av deg og gir all sitt sinne på en boksesekk. Det er atferden og vibbene det gir, som gjør meg skikkelig sint og utilpass. Og ikke minst manglende kommunikasjon og erkjennelse. Bedre om han sier at han er forbannet, heller enn å late som noe annet. Jeg blir usikker og ønsker meg ut av denne hengemyren. Han sier det er helt greit at han vasker mer enn meg, men når atferden tilsier noe annet, blir jeg usikker. Han hevner seg og forventer en unnskyldning fra meg fordi det er urettferdig at jeg kjefter på en som er så flink.

Jeg makter snart ikke mer. Noen som forstår dette? Det er fint at han vasker og rydder, men når det gjøres for å takle sinne, da trigges også " fight or flight" i meg.

Anonymkode: 0384c...b1d

[AnonymBruker]

Fight or flight og freeze, mener du?

Enkelte blir bare paralysert og vet ikke hva de bør gjøre, for de har enten ikke en fri vilje eller peiling på hva de bør gjøre.

Anonymkode: a2048...2a1

[AnonymBruker]

Or, ikke og.

Anonymkode: a2048...2a1

[AnonymBruker]

Og så må man jo bevare freden rundt mennesker som bruker sinnet til å manipulere og kontrollere andre.

Det er det viktigste, at man tilfredsstiller slike mennesker.

Anonymkode: a2048...2a1

[Hotwife]

Hva er positivt med denne fyren da? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg jobbet frem til halv 8 i går kveld og hoppet rett inn i middagen. Jeg hadde ikke hatt pause og var helt stiv i nakken. Han hadde lagd mat, og jeg var i godt humør og glad for at han disket opp middag. Jeg startet dagen halv 7 på morgenen og var veldig sliten, men pålagt mye av arbeidsgiver. Vi bor i en liten 3- roms, med en liten stue. Vi vasket opp, men merket at humøret hans var labert, noe det ofte er. Han overtar ryddingen og kjører på fort å bli ferdig. Jeg trekker meg naturligvis unna og rydder opp etter dagens hjemmekontor. Han stønner, og jeg spør hva det er. Han mumler ( som alltid). Jeg sier :" hæ". Han sier med en sint stemme at han ønsker å hvile han OGSÅ. Jeg sa forsiktig at vi kunne hygge oss med en serie, men han gryntet at han ikke orker. Deretter begynner han febrilsk med å vaske noen små flekker på en list som har vært der lenge, som vi ikke har prioritert å ta noen av oss tidligere. Plutselig haster det. Han stønner og sier jeg søler så mye. Han mopper, sorterer søppel, vasker speilet på badet og påpeker at jeg får se til å treffe vasken når jeg pusser. 3 små flekker på speilet msn knapt kan se.  Han rydder bort en penn jeg ikke hadde ryddet bort på hjemmekontoret mitt. Jeg sier ikke noe, men går fra stuen til soverommet fordi jeg blir uvel av det hele. Jeg setter på meg øreklokker, men hører han tramper opp og ned trappen. Han bretter klær og klager over at jeg ikke har tatt vasken fra snoren og at det har hengt der i 3 dager. Han driver som en demon. Kl nærmer seg 21, og jeg er virkelig sliten og vanligvis legger han seg kl 21, men i går var han helt manisk og holdt liv i huset til kl 22. Jeg satte ned foten og sa det fikk være på tide å roe ned nærmere 9. Jeg sa at det er lite rom for å hvile etter en svært lang arbeidsdag, og det endte med at vi brukte kjeften på hverandre. Det var ikke rom til hvile i stuen, for der var lyset på og han dundret rundt. Han orker ikke å bo i et grisehus og mener jeg ikke bidrar nok. Selv har han ikke venner, trener ikke og tasser rundt hjemme hver eneste dag, men det er meg det er noe galt med. Han sier jeg passer bedre inn på studenthybel fordi jeg er så " laid back"

Det han gjør har et navn, og det er rage cleaning. Dette googlet jeg meg frem til fordi det må være flere som opplever dette. For meg er det bare en skjult aggresjon, pakket inn i renhold som han kommer seirende ut av fordi han tross alt " vasker". Når jeg sier fra, hevner han seg ved å ikke la meg bruke bilen, mumle og bare gi f i alt av renhold dagen etter slik at jeg kan ta alt 

Jeg støvsuger en gang i uken, alt! Jeg tar ut søppel hver dag og rer alltid opp sengen. Jeg tar ut av oppvaskmaskin ca annenhver gang og vasker alt av klær. Jeg rydder alltid alt etter meg og holder det ryddig. Jeg kjøper nips og forsøker å gjøre det hyggelig. Jeg tar større stunt en gang i uken, men det teller på en måte ikke. Jeg er ikke like renslig, og det tar han ut ved rage cleaning, og det skal være greit? 

Jeg syns ikke det er greit. Det er som å ha noen som står med boksehansker ved siden av deg og gir all sitt sinne på en boksesekk. Det er atferden og vibbene det gir, som gjør meg skikkelig sint og utilpass. Og ikke minst manglende kommunikasjon og erkjennelse. Bedre om han sier at han er forbannet, heller enn å late som noe annet. Jeg blir usikker og ønsker meg ut av denne hengemyren. Han sier det er helt greit at han vasker mer enn meg, men når atferden tilsier noe annet, blir jeg usikker. Han hevner seg og forventer en unnskyldning fra meg fordi det er urettferdig at jeg kjefter på en som er så flink.

Jeg makter snart ikke mer. Noen som forstår dette? Det er fint at han vasker og rydder, men når det gjøres for å takle sinne, da trigges også " fight or flight" i meg.

Anonymkode: 0384c...b1d

Hvorfor skjedde dette egentlig? Ville bare sagt, så fint at du gjorde det fint her. Også tatt opp det temaet som er vanskelig, på en ålreit måte. 

Hvis han prøver å mene noe rundt dette så sier du at å vaske huset er et tema. Men du tar opp et annet tema. 

Anonymkode: 2ace6...030

[AnonymBruker]

Ehm....det var litt overanalyserende.

Dette var en krangel, og han skulle trasse på vaskingen fordi han var forbanna.

 

Anonymkode: 88967...c6a

[Gjest byråkrati]

Hvorfor hjalp du han ikke? Høres ut som det var mye å gjøre og istedet for å foreslå at dere begge kan jobbe slik at dere blir raskt ferdig, så setter du deg ned og later deg. Forstår han godt. Han er vel lei av at du aldri rydder uten at han må mase først

[AnonymBruker]

Er dette ham du har skrevet flere tråder om tidligere, TS?

Anonymkode: 05260...1e8

[AnonymBruker]

Jeg blir en sånn ryddedemon når jeg er kjempesliten og huset er bombet. Kjefter, smeller, rydder og klager til mannen om at jeg aldri får noe hvile.

Tenker du må ta det han føler på alvor og bli flinkere til å gjøre husarbeid, det skal være 50/50 at all times.

Anonymkode: 68747...ccc

[AnonymBruker]

Du må annerkjenne, ts, at han er mentalt stresset. Tenk på han som en forsømt husmor fra 70-tallet. Han har som enhver husmor null mening i livet utover husets vegger. Da blir huslige "problemer" superviktige. Fordi horisonten hans er så mye mindre enn din og andre velfungerende mennesker sin horisont.

Du må si dette til han. I klartekst. Du må si at du forstår at han føler at dette er viktig. Men at det ikke er det. Og at han må utvide horisonten sin slik at han ser hvor uviktig det er. Sett dere ned sammen og lag en fremdriftsplan for endring. Der han skal være i full jobb og ha hobbyer og drive frivillig arbeid ved gradvis å gå inn i det og være noenlunde fungerende innen utgangen av 2021. Bryter han milepælene foreslår jeg særbo inntil han enten skjerper seg eller dere avslutter forholdet. Det er mer enn nok damer i verden og Norge med samme dysfunksjonelle horisont som han som han da kan oppsøke og bo med. 

Anonymkode: 29887...075

[AnonymBruker]

Sett dere ned og bli enige om en grei fordeling av husarbeidet. Lag en liste med hvilke oppgaver som skal gjøres og hvem som har ansvar for de ulike oppgavene. Bli enige om en standard dere begge kan trives med, f.eks. at så lenge stuen er ren innen fredag kl. 17 er det opp til den som har ansvar for støvsuging å bestemme når det skal gjøres. 

Anonymkode: 49566...9f9

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg blir en sånn ryddedemon når jeg er kjempesliten og huset er bombet. Kjefter, smeller, rydder og klager til mannen om at jeg aldri får noe hvile.

Tenker du må ta det han føler på alvor og bli flinkere til å gjøre husarbeid, det skal være 50/50 at all times.

Anonymkode: 68747...ccc

Hæ?

Skal det være 50/50 på husarbeid når ts jobber hele dagen mens han går hjemme hele dagen? 🤔

[Helgeline]

byråkrati skrev (3 timer siden):

Hvorfor hjalp du han ikke? Høres ut som det var mye å gjøre og istedet for å foreslå at dere begge kan jobbe slik at dere blir raskt ferdig, så setter du deg ned og later deg. Forstår han godt. Han er vel lei av at du aldri rydder uten at han må mase først

Forsto ts slik at de begge ryddet, helt til fyren tok helt av? Høres ikke ut som det var behov for en slik ryddesjau, var vel helst noe som ble gjort i sinne.

Han straffer ts for noe, hindrer henne i å slappe av. Ikke grei oppførsel. Hvis man er misfornøyd med noe, sier man fra på en voksen måte. Usexy med en mann som oppfører seg som en nevrotisk hjemmekone.

[AnonymBruker]

Helgeline skrev (35 minutter siden):

Hæ?

Skal det være 50/50 på husarbeid når ts jobber hele dagen mens han går hjemme hele dagen? 🤔

Ja, er jo ikke rettferdig at han skal rydde hennes rot selv om han er hjemme. Husarbeid burde være 50/50 uansett, hvis ikke vil det gå på forholdet løs.

Nå vet ikke jeg hvorfor han er hjemme, om det er permanent eller ikke men han skal da ikke være live-in-maid bare fordi han er ufør eller midlertidig arbeidsledig. Alle burde klare å rydde opp sitt rot selv om de jobber 100% (med mindre de er syke selvfølgelig). 

Anonymkode: 68747...ccc

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, er jo ikke rettferdig at han skal rydde hennes rot selv om han er hjemme. Husarbeid burde være 50/50 uansett, hvis ikke vil det gå på forholdet løs.

Nå vet ikke jeg hvorfor han er hjemme, om det er permanent eller ikke men han skal da ikke være live-in-maid bare fordi han er ufør eller midlertidig arbeidsledig. Alle burde klare å rydde opp sitt rot selv om de jobber 100% (med mindre de er syke selvfølgelig). 

Anonymkode: 68747...ccc

Nei. Husarbeid kan ikke være 50/50 når den ene parten jobber fullt. Den som går hjemme må selvfølgelig ta mer, uten at man nødvendigvis må sette en prosent på det.  
Hvis den som er hjemme er frisk, selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Han nådde vel ei grense, da, for hvor mye han orker. Han er nok dritlei av både skitt og rot i seg sjøl, og at du i hans øyne ikke bidrar nok. Tenker at du overdriver voldsomt når du nærmest ser på det som vold. 

Anonymkode: 1400a...9e1

[WonderWomaan]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg jobbet frem til halv 8 i går kveld og hoppet rett inn i middagen. Jeg hadde ikke hatt pause og var helt stiv i nakken. Han hadde lagd mat, og jeg var i godt humør og glad for at han disket opp middag. Jeg startet dagen halv 7 på morgenen og var veldig sliten, men pålagt mye av arbeidsgiver. Vi bor i en liten 3- roms, med en liten stue. Vi vasket opp, men merket at humøret hans var labert, noe det ofte er. Han overtar ryddingen og kjører på fort å bli ferdig. Jeg trekker meg naturligvis unna og rydder opp etter dagens hjemmekontor. Han stønner, og jeg spør hva det er. Han mumler ( som alltid). Jeg sier :" hæ". Han sier med en sint stemme at han ønsker å hvile han OGSÅ. Jeg sa forsiktig at vi kunne hygge oss med en serie, men han gryntet at han ikke orker. Deretter begynner han febrilsk med å vaske noen små flekker på en list som har vært der lenge, som vi ikke har prioritert å ta noen av oss tidligere. Plutselig haster det. Han stønner og sier jeg søler så mye. Han mopper, sorterer søppel, vasker speilet på badet og påpeker at jeg får se til å treffe vasken når jeg pusser. 3 små flekker på speilet msn knapt kan se.  Han rydder bort en penn jeg ikke hadde ryddet bort på hjemmekontoret mitt. Jeg sier ikke noe, men går fra stuen til soverommet fordi jeg blir uvel av det hele. Jeg setter på meg øreklokker, men hører han tramper opp og ned trappen. Han bretter klær og klager over at jeg ikke har tatt vasken fra snoren og at det har hengt der i 3 dager. Han driver som en demon. Kl nærmer seg 21, og jeg er virkelig sliten og vanligvis legger han seg kl 21, men i går var han helt manisk og holdt liv i huset til kl 22. Jeg satte ned foten og sa det fikk være på tide å roe ned nærmere 9. Jeg sa at det er lite rom for å hvile etter en svært lang arbeidsdag, og det endte med at vi brukte kjeften på hverandre. Det var ikke rom til hvile i stuen, for der var lyset på og han dundret rundt. Han orker ikke å bo i et grisehus og mener jeg ikke bidrar nok. Selv har han ikke venner, trener ikke og tasser rundt hjemme hver eneste dag, men det er meg det er noe galt med. Han sier jeg passer bedre inn på studenthybel fordi jeg er så " laid back"

Det han gjør har et navn, og det er rage cleaning. Dette googlet jeg meg frem til fordi det må være flere som opplever dette. For meg er det bare en skjult aggresjon, pakket inn i renhold som han kommer seirende ut av fordi han tross alt " vasker". Når jeg sier fra, hevner han seg ved å ikke la meg bruke bilen, mumle og bare gi f i alt av renhold dagen etter slik at jeg kan ta alt 

Jeg støvsuger en gang i uken, alt! Jeg tar ut søppel hver dag og rer alltid opp sengen. Jeg tar ut av oppvaskmaskin ca annenhver gang og vasker alt av klær. Jeg rydder alltid alt etter meg og holder det ryddig. Jeg kjøper nips og forsøker å gjøre det hyggelig. Jeg tar større stunt en gang i uken, men det teller på en måte ikke. Jeg er ikke like renslig, og det tar han ut ved rage cleaning, og det skal være greit? 

Jeg syns ikke det er greit. Det er som å ha noen som står med boksehansker ved siden av deg og gir all sitt sinne på en boksesekk. Det er atferden og vibbene det gir, som gjør meg skikkelig sint og utilpass. Og ikke minst manglende kommunikasjon og erkjennelse. Bedre om han sier at han er forbannet, heller enn å late som noe annet. Jeg blir usikker og ønsker meg ut av denne hengemyren. Han sier det er helt greit at han vasker mer enn meg, men når atferden tilsier noe annet, blir jeg usikker. Han hevner seg og forventer en unnskyldning fra meg fordi det er urettferdig at jeg kjefter på en som er så flink.

Jeg makter snart ikke mer. Noen som forstår dette? Det er fint at han vasker og rydder, men når det gjøres for å takle sinne, da trigges også " fight or flight" i meg.

Anonymkode: 0384c...b1d

På tide at dere flytter hver for dere...

[AnonymBruker]

Helgeline skrev (1 time siden):

Nei. Husarbeid kan ikke være 50/50 når den ene parten jobber fullt. Den som går hjemme må selvfølgelig ta mer, uten at man nødvendigvis må sette en prosent på det.  
Hvis den som er hjemme er frisk, selvfølgelig.

Så fint da, får finne meg noen arbeidsløse jeg kan være sammen med så jeg slipper å rydde opp etter meg selv!🙄

For det er jo helt logisk, at jeg som (er så viktig at jeg) jobber kan kreve at den stakkars arbeidsledige kjæresten min vasker mine skitne sokker....

Bare nei. 50/50 er det riktige uansett, med mindre den ene har veldig lyst til å ta mer. 

Anonymkode: 68747...ccc

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg blir en sånn ryddedemon når jeg er kjempesliten og huset er bombet. Kjefter, smeller, rydder og klager til mannen om at jeg aldri får noe hvile.

Tenker du må ta det han føler på alvor og bli flinkere til å gjøre husarbeid, det skal være 50/50 at all times.

Anonymkode: 68747...ccc

Uff, sånn blir jeg og. Husets Herre himler litt med øynene og overser meg siden han vet at jeg roer meg kjapt når jeg får tingene litt ut av systemet