Klengete på mannen :( høygravid.

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av sv.skapet og føler meg så klengete. Og grinete...... Stakkars mannen min som må holde ut med meg. Jeg vil ha klem og kos hele tiden og han er ikke så flink på det. Vi koser hver kveld og har sex hver annenhver dag men får jeg ikke en klem elerkyss når han kommer hjem fra jobb eller står opp om morgen. Da blir jeg så lei meg føler jeg elsker han så høyt nå og vil bare ha han for alltid. Jeg spurte han igår om jeg er for mye . Nei da svarte han .. men jeg føler han er min baby liksom 🤣🤣🤣 huff.. jeg er egentlug ikke sånn av meg. Er dette normalt eller begynner eg å bli gal 

Anonymkode: 99310...7db

[MFO]

Er vel normalt å få en kyss og en klem når mannen kommer hjem fra jobb. Tenker du bare har behov for litt nærhet og bekreftelse akkurat nå, og det høres normalt ut😀 Om en liten stund har du en liten sak som trenger din nærhet og kjærlighet 24t i døgnet, og da blir det uansett mindre tid til mannen din.

Endret 26. november 2020 av MFO

[spinnwild]

Normalt. Det er disse hormonene, vet du  

 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MFO said:

Er vel normalt å få en kyss 

Synes han kunne vært mer romantisk. Men han har aldri vært naturlig romantisk av seg..

Anonymkode: 99310...7db

[AnonymBruker]

Jeg er i starten av graviditet og ti uker på vei .. jeg føler helt motsatt av deg😜irriterer meg såååååå over alt mannen gjør🤣 har i det hele tatt svært kort lunte.. stakkars....

Anonymkode: 5ca4c...794

[AnonymBruker]

Det er normalt, jeg reagerte motsatt, og det var også ganske frustrerende for begge. Hormoner og en stor livshendelse nært forestående kan påvirke mye. 

Anonymkode: 1bd75...110

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er i starten av graviditet og ti uker på vei .. jeg føler helt motsatt av deg😜irriterer meg såååååå over alt mannen gjør🤣 har i det hele tatt svært kort lunte.. stakkars....

Anonymkode: 5ca4c...794

Sånn var jeg i begynnelsen.. kastet han faktisk ut engang 🤯😰

Anonymkode: 99310...7db

[AnonymBruker]

Haha, jeg er også litt sånn nyforelska i mannen for tiden. Han er så snill med meg og fikser og ordner så ting er klart før fødsel. Kan bli rørt og på gråten av det faktisk, og jeg er egentlig ikke så lettrørt.

Anonymkode: e83c4...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er i starten av graviditet og ti uker på vei .. jeg føler helt motsatt av deg😜irriterer meg såååååå over alt mannen gjør🤣 har i det hele tatt svært kort lunte.. stakkars....

Anonymkode: 5ca4c...794

Samme her, like langt på vei som deg og lurer på hvordan vi skal overleve det neste året. Bare pusting irriterer meg.

Anonymkode: 5f3f0...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i starten av graviditet og ti uker på vei .. jeg føler helt motsatt av deg😜irriterer meg såååååå over alt mannen gjør🤣 har i det hele tatt svært kort lunte.. stakkars....

Anonymkode: 5ca4c...794

Jeg var sånn I starten av svangerskapet, ønsket ikke nærhet og alt han gjorde irriterte meg, følte meg følelseskald.. Nå er jeg snart 19 uker på vei og jeg har så masse følelser, jeg er livredd for at han skal få følelser for noen andre og forlate oss, livredd for at jeg ikke er nok for han så prøver å rydde huset, lage middag til han kommer hjem og gjøre hverdagen enklere for han, samtidig blir jeg irritert over at han ikke ser alt jeg gjør og ikke kan virke takknemlig, noe som gjør at jeg blir enda mer redd for at familien vår ikke er nok.. Vi kunne hatt mer sex, men jeg jobber turnus og er mye sliten.. Jeg brukte ikke å være en sånn person, jeg tror det må være hormoner og det faktum at vi nå blir en familie på 4. Vet jeg bestandig har klart meg selv om det skulle være noe, men med 3 små barn etterhvert så vet jeg ikke om jeg fikser det alene (gjør jo selvfølgelig det om jeg må, men ikke ønskelig). 

Beklager at jeg kuppet tråden, men dette er noe jeg har gått å kjent på en stund, og ikke snakket om til noen.. 

Anonymkode: 1a623...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var sånn I starten av svangerskapet, ønsket ikke nærhet og alt han gjorde irriterte meg, følte meg følelseskald.. Nå er jeg snart 19 uker på vei og jeg har så masse følelser, jeg er livredd for at han skal få følelser for noen andre og forlate oss, livredd for at jeg ikke er nok for han så prøver å rydde huset, lage middag til han kommer hjem og gjøre hverdagen enklere for han, samtidig blir jeg irritert over at han ikke ser alt jeg gjør og ikke kan virke takknemlig, noe som gjør at jeg blir enda mer redd for at familien vår ikke er nok.. Vi kunne hatt mer sex, men jeg jobber turnus og er mye sliten.. Jeg brukte ikke å være en sånn person, jeg tror det må være hormoner og det faktum at vi nå blir en familie på 4. Vet jeg bestandig har klart meg selv om det skulle være noe, men med 3 små barn etterhvert så vet jeg ikke om jeg fikser det alene (gjør jo selvfølgelig det om jeg må, men ikke ønskelig). 

Beklager at jeg kuppet tråden, men dette er noe jeg har gått å kjent på en stund, og ikke snakket om til noen.. 

Anonymkode: 1a623...6ef

Huff, har også hatt en sånn periode😬 Leste masse KG-tråder om utroskap og spurte han "du ville aldri vært utro mot meg, sant?"🤦‍♀️ Har absolutt ingen grunn til å mistenke det, tenker at det er bare et uttrykk for at jeg føler at jeg er i en sårbar posisjon og har behov for at han er der for meg

Anonymkode: e83c4...c79

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var sånn I starten av svangerskapet, ønsket ikke nærhet og alt han gjorde irriterte meg, følte meg følelseskald.. Nå er jeg snart 19 uker på vei og jeg har så masse følelser, jeg er livredd for at han skal få følelser for noen andre og forlate oss, livredd for at jeg ikke er nok for han så prøver å rydde huset, lage middag til han kommer hjem og gjøre hverdagen enklere for han, samtidig blir jeg irritert over at han ikke ser alt jeg gjør og ikke kan virke takknemlig, noe som gjør at jeg blir enda mer redd for at familien vår ikke er nok.. Vi kunne hatt mer sex, men jeg jobber turnus og er mye sliten.. Jeg brukte ikke å være en sånn person, jeg tror det må være hormoner og det faktum at vi nå blir en familie på 4. Vet jeg bestandig har klart meg selv om det skulle være noe, men med 3 små barn etterhvert så vet jeg ikke om jeg fikser det alene (gjør jo selvfølgelig det om jeg må, men ikke ønskelig). 

Beklager at jeg kuppet tråden, men dette er noe jeg har gått å kjent på en stund, og ikke snakket om til noen.. 

Anonymkode: 1a623...6ef

Høres ut som meg .. jeg går konstant rundt og prøver å gjøre alt for han. Og vil han skal ha det bra og være glad og livredd for å bli alene med barnet.. men det er slitsomt. Han ser heller ikke hvor mye jeg gjør synes jeg men han hjelper jo mye til 

Anonymkode: 99310...7db

[AnonymBruker]

Jeg er omvendt. Får fnatt av at mannen «hele tiden» skal kysse, klemme og kose. Vil bare ha fred. Har snakket mye om at det kun er en fase, men nå har det vart i 6 mnd... håper inderlig det tar seg opp når baby er født (termin på lørdag)!!!! 
mannen har også uttrykt at han føler seg avvist og alene i forholdet, så jeg prøver alt jeg kan for å bli litt mer hengivende til mannen. Men får det ikke til.... kjenner at alt med nærhet fra andre er helt pyton og ekkelt for tida. Håper inderlig det er hormonene som gjør det og ikke andre ting😩

Anonymkode: 8d586...664