Singellivet eller et godt og trygt forhold?

[AnonymBruker]

I en alder av 30+, hva hadde du valgt, og hvorfor? 

Kan man bli lykkelig gammel og alene? Sliter med og finne meningen med livet, jeg.
 

Anonymkode: a1712...c63

[AnonymBruker]

Godt og trygt forhold, helt klart. 

Jeg var evig singel til jeg var nesten 33. Jeg trivdes godt som singel. Men, jeg trives enda bedre i forholdet jeg er i nå. 

Det er godt å være to, når man har det godt sammen. Alltid ha noen. 

Anonymkode: 309a0...696

[AnonymBruker]

Spørsmålet er om man faktisk har noe valg da. Jeg vil gjerne ha et trygt og godt forhold, men det er jo ikke gitt at man finner det. og jeg er heller singel enn ulykkelig i et forhold. Men nå er jeg eldre da, har vært i et langt forhold og har de barna jeg skal ha. Har det bra som singel. Men et godt forhold er en "bonus" jeg håper å få igjen.

Anonymkode: 17424...968

[AnonymBruker]

Et trygt og godt forhold helt klart.

Hadde ikke vært lykkelig som ensom nei - alle single (nesten da) dater jo og ligger rundt å håp om å finne kjærligheten, så virker ikke som de aller fleste trives som singel når de hele tiden prøver å finne noe annet. Elsker mitt eget selvskap etc, så har ikke noe med det å gjøre - men når jeg først har pplevd eke kjærlighet hadde livet vært ganske meningsløst uten

Anonymkode: dd50f...4b0

[AnonymBruker]

Jeg velger definitivt det trygge forholdet jeg er i

Men hadde jeg ikke hatt drømmemannen, hadde jeg klart meg fint som singel. Etter en del opplevelser vet jeg at jeg har det bedre alene enn i et dårlig forhold. 

Anonymkode: 0892a...4d8

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Godt og trygt forhold, helt klart. 

Jeg var evig singel til jeg var nesten 33. Jeg trivdes godt som singel. Men, jeg trives enda bedre i forholdet jeg er i nå. 

Det er godt å være to, når man har det godt sammen. Alltid ha noen. 

Anonymkode: 309a0...696

 

9 hours ago, AnonymBruker said:

Spørsmålet er om man faktisk har noe valg da. Jeg vil gjerne ha et trygt og godt forhold, men det er jo ikke gitt at man finner det. og jeg er heller singel enn ulykkelig i et forhold. Men nå er jeg eldre da, har vært i et langt forhold og har de barna jeg skal ha. Har det bra som singel. Men et godt forhold er en "bonus" jeg håper å få igjen.

Anonymkode: 17424...968

 

9 hours ago, AnonymBruker said:

Et trygt og godt forhold helt klart.

Hadde ikke vært lykkelig som ensom nei - alle single (nesten da) dater jo og ligger rundt å håp om å finne kjærligheten, så virker ikke som de aller fleste trives som singel når de hele tiden prøver å finne noe annet. Elsker mitt eget selvskap etc, så har ikke noe med det å gjøre - men når jeg først har pplevd eke kjærlighet hadde livet vært ganske meningsløst uten

Anonymkode: dd50f...4b0

 

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg velger definitivt det trygge forholdet jeg er i

Men hadde jeg ikke hatt drømmemannen, hadde jeg klart meg fint som singel. Etter en del opplevelser vet jeg at jeg har det bedre alene enn i et dårlig forhold. 

Anonymkode: 0892a...4d8

Takk for at dere tok dere tiden til å svare😊

Jeg er i en situasjon nå hvor jeg har et trygg og god partner, vi har et fantastisk fint forhold også, og han er den beste jeg kunne møtt. Men jeg klarer ikke slippe fortiden, alt jeg skulle gjort og som jeg skulle gjøre. Jeg dagdrømmer. Jeg klarer virkelig ikke komme meg ut av tankemønsteret mitt om at alt var så mye bedre før, selv om jeg innerst inne vet at det ikke alltid var det. 
 

Tror dere noen av oss er ment til å være alene? Jeg vet jeg hadde kommet til å angre hvis jeg gjorde det slutt med kjæresten min, men er det verdt å ta sjangsen?

Anonymkode: a1712...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

.. jeg klarer ikke slippe fortiden, alt jeg skulle gjort og som jeg skulle gjøre. Jeg dagdrømmer. Jeg klarer virkelig ikke komme meg ut av tankemønsteret mitt om at alt var så mye bedre før....

Tror dere noen av oss er ment til å være alene? 

Anonymkode: a1712...c63

Hva ønsker du å gjøre? Blir du hindra i noe pga forholdet du er i? Eller er det mer eksistensielt?

Jeg tror ihverfall at å være i et forhold er enklere for noen enn andre. Det kommer også an på matchen. 

Anonymkode: a77cc...e80

[AnonymBruker]

Er frivillig singel i den forstand at jeg heller er singel enn å være ulykkelig i forhold. Forstår meg ikke på de som har partner de ikke elsker og tenner på bare for å slippe å være alene, høres helt forjævelig ut. Men møter jeg den rette vil jeg selvsagt heller ha et godt forhold enn å være singel. Er 30 år. 

Anonymkode: a92cf...86a

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

 

 

 

Takk for at dere tok dere tiden til å svare😊

Jeg er i en situasjon nå hvor jeg har et trygg og god partner, vi har et fantastisk fint forhold også, og han er den beste jeg kunne møtt. Men jeg klarer ikke slippe fortiden, alt jeg skulle gjort og som jeg skulle gjøre. Jeg dagdrømmer. Jeg klarer virkelig ikke komme meg ut av tankemønsteret mitt om at alt var så mye bedre før, selv om jeg innerst inne vet at det ikke alltid var det. 
 

Tror dere noen av oss er ment til å være alene? Jeg vet jeg hadde kommet til å angre hvis jeg gjorde det slutt med kjæresten min, men er det verdt å ta sjangsen?

Anonymkode: a1712...c63

Var du en del yngre sist du var singel? Er ikke like festlig opp i årene, når alle slår seg til ro med familie og ikke har tid til å møtes lenger. Så kanskje tiden du ser tilbake på er svunnen uansett. 

Anonymkode: a92cf...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

jeg klarer ikke slippe fortiden, alt jeg skulle gjort og som jeg skulle gjøre. Jeg dagdrømmer. Jeg klarer virkelig ikke komme meg ut av tankemønsteret mitt om at alt var så mye bedre før, selv om jeg innerst inne vet at det ikke alltid var det. 

 

Anonymkode: a1712...c63

Skriv en liste over alle de tingene du gjerne skulle gjort. Hvilke av de tingene kan du gjennomføre (helt eller delvis) selv om du er i et forhold? Av de tingene du ikke kan gjennomføre på det nåværende tidspunkt, hvor viktige er de for deg, kan du leve godt uten å ha gjort de tingene?
Tenk også gjennom hva du vil angre på eller savne, den dagen du er blitt for gammel eller syk til å gjøre stort annet enn å surre rundt hjemme. Hva vil du tenke om livet ditt, da? Vil du være tilfreds med slik det var? Hva vil du ikke være tilfreds med? 

Anonymkode: a1188...82a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Var du en del yngre sist du var singel? Er ikke like festlig opp i årene, når alle slår seg til ro med familie og ikke har tid til å møtes lenger. Så kanskje tiden du ser tilbake på er svunnen uansett. 

Anonymkode: a92cf...86a

Jeg er 32 nå. Jeg var singel fra 26-29. Beste årene i livet mitt. Hadde kommet meg ut av et dårlig forhold, og hadde endelig begynt å bli glad i meg og den jeg var. Var utadvent, strålte på utsiden, fant min humoristiske side, fikk masse oppmerksomhet, fikk klemt inn et par lange reiser, koste meg rett og slett. Men det var oftere tider hvor jeg satt hjemme og grein og var nedfor. Dager hvor alt jeg ville ha var en god og stabil kjæreste. Var alltid på utkikk etter potensielle. Nå har jeg det, og lengter tilbake til tiden uten. Vet virkelig ikke hva som er galt med meg, men hjernen jobber på høygir og jeg holder på å miste grepet her 😔

Anonymkode: a1712...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

glad i meg og den jeg var. Var utadvent, strålte på utsiden, fant min humoristiske side, fikk masse oppmerksomhet, fikk klemt inn et par lange reiser, koste meg rett og slett.

Anonymkode: a1712...c63

Har du det ikke slik lenger?
Hvilke endringer må til for at du skal kunne ha det bra igjen? 
 

Har du det egentlig bra i dette forholdet hvis du ikke lenger er glad, har humor, får oppmerksomhet og koser deg?

Anonymkode: a1188...82a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er 32 nå. Jeg var singel fra 26-29. Beste årene i livet mitt. Hadde kommet meg ut av et dårlig forhold, og hadde endelig begynt å bli glad i meg og den jeg var. Var utadvent, strålte på utsiden, fant min humoristiske side, fikk masse oppmerksomhet, fikk klemt inn et par lange reiser, koste meg rett og slett. Men det var oftere tider hvor jeg satt hjemme og grein og var nedfor. Dager hvor alt jeg ville ha var en god og stabil kjæreste. Var alltid på utkikk etter potensielle. Nå har jeg det, og lengter tilbake til tiden uten. Vet virkelig ikke hva som er galt med meg, men hjernen jobber på høygir og jeg holder på å miste grepet her 😔

Anonymkode: a1712...c63

Kanskje at nå som det er stabilt, så får du litt frykt for at ting skal bli dårlig igjen og ubevisst prøver å sabotere det? Det er ikke lett å føle på trygghet når man er vant til mye opp og nedturer i tidligere forhold.

Anonymkode: a92cf...86a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du det ikke slik lenger?
Hvilke endringer må til for at du skal kunne ha det bra igjen? 
 

Har du det egentlig bra i dette forholdet hvis du ikke lenger er glad, har humor, får oppmerksomhet og koser deg?

Anonymkode: a1188...82a

Har det ikke slik lenger, nei. Jeg var en drømmer når jeg var singel. Laget min egen realitet i hodet, og drømte om hvordan fremtiden skulle bli. Hadde ingen som kritiserte denne ideen jeg lagde i hodet mitt. Mange drømmer var ikke realistiske engang, ser jeg nå, men da var jeg overbevist om det. Så kom han inn i livet mitt, og for første gang fikk disse drømmene et par kritiske øyne å forholde seg til, slik at jeg kanskje fikk bena ned på jorda igjen. 
 

Det som er greia er at dette forholdet er bra. Han gir meg all oppmerksomhet i verden og all frihet jeg måtte ønske. Så lenge jeg er trofast (noe som uansett ikke er et spørsmål) så kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Han er så snill på absolutt alle områder ellers også, og alt tilsier at jeg skulle egentlig kost meg nå og vært kjempelykkelig.

Men jeg føler jeg sitter og tenker på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg bare... skjønner du? Jeg tror kanskje det er disse drømmene jeg såg for meg skulle skje, som hindrer meg i og nyte nåtiden?

Anonymkode: a1712...c63

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje at nå som det er stabilt, så får du litt frykt for at ting skal bli dårlig igjen og ubevisst prøver å sabotere det? Det er ikke lett å føle på trygghet når man er vant til mye opp og nedturer i tidligere forhold.

Anonymkode: a92cf...86a

Det tror jeg ikke. Jeg er så trygg på denne mannen, at jeg har ingen bekymringer sånn sett. Men jeg kan ta meg i å savne fortiden enda mer hvis jeg tenker på om det tar slutt om f.eks 5-10 år, så har jeg kastet bort resten av de "gode" årene jeg har igjen på dette forholdet. Og da blir jeg bitter på kjæresten. Jeg tror jeg begynner å bli giftig for han også, selv om han sier han ikke blir brydd av dette.

Han vet alle tankene jeg sitter med, for såpass åpne er vi med hverandre, og likevel støtter han og trøster meg med at at han er her for meg. Samme hvor ufin jeg måtte være en dag, så gjør han alt han kan for at jeg skal føle meg bedre. F.eks komme hjem med favorittsjokoladen og har handlet til middag han vil overraske meg med, imens jeg ligger på sofaen og surmuler og gråter. Han fortjener ikke dette, men jeg klarer ikke slutte😔

Anonymkode: a1712...c63

[Gjest O.G.]

Ër man i et godt forhold så er da teit å bli singel bare for å finne meningen med livet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har det ikke slik lenger, nei. Jeg var en drømmer når jeg var singel. Laget min egen realitet i hodet, og drømte om hvordan fremtiden skulle bli. Hadde ingen som kritiserte denne ideen jeg lagde i hodet mitt. Mange drømmer var ikke realistiske engang, ser jeg nå, men da var jeg overbevist om det. Så kom han inn i livet mitt, og for første gang fikk disse drømmene et par kritiske øyne å forholde seg til, slik at jeg kanskje fikk bena ned på jorda igjen. 
 

Det som er greia er at dette forholdet er bra. Han gir meg all oppmerksomhet i verden og all frihet jeg måtte ønske. Så lenge jeg er trofast (noe som uansett ikke er et spørsmål) så kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Han er så snill på absolutt alle områder ellers også, og alt tilsier at jeg skulle egentlig kost meg nå og vært kjempelykkelig.

Men jeg føler jeg sitter og tenker på hvordan livet mitt hadde vært hvis jeg bare... skjønner du? Jeg tror kanskje det er disse drømmene jeg såg for meg skulle skje, som hindrer meg i og nyte nåtiden?

Anonymkode: a1712...c63

Hmm, tror jeg skjønner hva du mener. 
Er det noen av disse drømmene du kan oppfylle nå? Eller er de alle sammen like urealistiske? Er det deler av drømmene, eller fellestrekk ved drømmene, som du kan oppfylle?
Jeg tenker hvis du f.eks. drømte om å bo i utlandet og hjelpe fattige barn, og det kanskje ikke er så realistisk å gjennomføre, så kan du kanskje likevel gjøre en innsats for fattige barn hjemmefra ved å jobbe frivillig for Redd barna. Dette eksempelet er jo bare gjetning, jeg vet jo ikke hva du drømte/drømmer om. Men poenget mitt er at kanskje du kan klare å finne alternative måter å gjennomføre noen av de drømmene på? 

Anonymkode: a1188...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 32 nå. Jeg var singel fra 26-29. Beste årene i livet mitt. Hadde kommet meg ut av et dårlig forhold, og hadde endelig begynt å bli glad i meg og den jeg var. Var utadvent, strålte på utsiden, fant min humoristiske side, fikk masse oppmerksomhet, fikk klemt inn et par lange reiser, koste meg rett og slett. Men det var oftere tider hvor jeg satt hjemme og grein og var nedfor. Dager hvor alt jeg ville ha var en god og stabil kjæreste. Var alltid på utkikk etter potensielle. Nå har jeg det, og lengter tilbake til tiden uten. Vet virkelig ikke hva som er galt med meg, men hjernen jobber på høygir og jeg holder på å miste grepet her 😔

Anonymkode: a1712...c63

Du fikk klemt inn lange reiser, jobba du ikke fullt da? Eller i en veldig fleksibelt jobb du ikke har lenger? 

Anonymkode: a77cc...e80

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hmm, tror jeg skjønner hva du mener. 
Er det noen av disse drømmene du kan oppfylle nå? Eller er de alle sammen like urealistiske? Er det deler av drømmene, eller fellestrekk ved drømmene, som du kan oppfylle?
Jeg tenker hvis du f.eks. drømte om å bo i utlandet og hjelpe fattige barn, og det kanskje ikke er så realistisk å gjennomføre, så kan du kanskje likevel gjøre en innsats for fattige barn hjemmefra ved å jobbe frivillig for Redd barna. Dette eksempelet er jo bare gjetning, jeg vet jo ikke hva du drømte/drømmer om. Men poenget mitt er at kanskje du kan klare å finne alternative måter å gjennomføre noen av de drømmene på? 

Anonymkode: a1188...82a

Ts her.

Drømmen om å flytte til et annet land kan jeg ikke gjennomføre, da han jeg bor med ikke har lyst til å flytte til det spesifikke landet. Han snakker dog ofte om at han skal få seg en jobb i fremtiden som tillater oss å kjøpe hus i spania f.eks. Og at jeg som evt fremtidig mor skal slippe å stresse. (Han er i startfasen til å få til noe stort i bransjen han jobber i). Men han sier jeg må ha tålmodighet og at dette ikke vil skje over natten. Han er veldig opptatt av at jeg skal ha det komfortabelt. Han går ikke over hodet på meg, og jeg gjør hva jeg vil, men han ønsker at jeg skal forstå at jeg trenger ikke stresse meg ihjel ifht økonomi og lignende i fremtiden.

Det er egentlig helt bak mål når jeg ser hva jeg skriver, og vil ikke bli dømt nedenom og under,  men jeg savner liksom følelsen av å være en ettertraktet dame. Jeg savner følelsen av å være så fin. Jeg var veldig utseendefiksert, og følelsen jeg fikk etter jeg f.eks tok fillers, gjorde meg lykkelig. Jeg strålet, og var så glad. Det var mye stress egentlig, med å holde meg "fin" og jeg var ofte stresset og deppa over dette, så hvorfor savner jeg det? Han jeg er sammen med nå synes jeg er kjempe fin til alle døgnets tider, samme hvor herpa jeg ser ut, og passer på å fortelle meg hvor fin jeg er. 
Noe annet jeg savner er følelsen av å sitte der alene på en flyplass, i mitt eget selskap på tur til et land hvor nye opplevelser og vennskap venter. Spenningen med å evt møte en spennede mann. Dette var noe som ga meg en rus på en måte. Det var så deilig. 
Jeg er 110% trofast, ser ikke en ekstra gang på andre menn heller og stifter ikke nye mannlige bekjentskaper (hvis det ikke er noen han kjenner fra før). Så det blir liksom ikke det samme å reise nå som jeg har noen hjemme. 
Jeg innser jeg høres ut som, og er, en forferdelig kjærring 😔

Anonymkode: a1712...c63

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Du fikk klemt inn lange reiser, jobba du ikke fullt da? Eller i en veldig fleksibelt jobb du ikke har lenger? 

Anonymkode: a77cc...e80

Fleksibel jobb🙂 men jobben jeg har nå er enda mer fleksibel. 

Anonymkode: a1712...c63