Sliter sånn med kjærlighetssorg i en tid som skulle vært fylt med glede😫

[AnonymBruker]

Julen er rett rundt hjørnet, og det er slutt med typen.igjen. Tredje gang er det faktisk, og alltid på rundt samme årstid. Jeg som alltid gleder meg til å feire den juletiden med han, men som jeg aldri oppnår år etter år. 
min store kjærlighet. Den jeg ikke klarer å slippe taket på. 
 

jeg trodde vi virkelig ville få det til denne gangen. Men det ser ikke sånn ut. Det er to uker siden bruddet nå og jeg er i et så stort hull at jeg ikke klarer kravle meg opp. Jeg går i terapi to ganger i uken, selv før bruddet men selv det hjelper ikke med en gang. 
vi har alltid slitt med hver våre problemer. Kan mildt sagt si vi begge er ustabile i form av at jeg er emosjonelt ustabil og han har svinginger frem og tilbake( ja kanskje emosjonelt ustabil selv.. men får ikke hjelp eller har fått noe diagnose). Og sammen sier det bare krasj. 

selv alt dette så klarer jeg ikke å se at han ikke er min store kjærlighet. Jeg har lyst til å holde tak. Har sendt han x antall meldinger med null svar. Får bare til svar at jeg kan dra til helvette og at han ikke har noen følelser akkurat nå. Han har gjort dette før også på eksakt samme måte... totalt blokkert meg overalt og distansert seg fra å føle noe. For når jeg har det bedre borer han seg inn igjen hos meg med å si han savner meg og alt og jeg faller for det.

likevel er jeg redd dette kanskje er siste gang han kommer tilbake. Han sa det var siste gang og jeg tror han faktisk. 
sannheten er at jeg er så deprimert for tiden. jeg spiser knapt, sover jeg så drømmer jeg km han så søvn får jeg knapt også. Jeg tenker på han konstant og Det å ikke få noe svar også er så helt grusomt at jeg blir nærmest desperat, som om jeg ikke var verdt noe. 
jeg får helt vondt når jeg tenker at han skal gå videre med noen og være intim med noen etterhvert. Jeg føler den tanken spiser meg opp nå fordi jeg er så forelsket i han fortsatt. For når vi hadde det bra så var ting himmelsk. 

jeg føler jeg har mistet meg selv. Familien er sint og frustrerer fordi jeg har så å si hatt kjærlighetssorg i tre år i strekk nå med all den frem og tilbake biten. Jeg klarer ikke slutte å sende han meldinger (som om det går på automatikk i HÅP om at han skal svare så jeg får et lite tegn på bekreftelse) men så blir jeg avvist gang på gang.

jeg føler jeg ødelegger jule tiden for meg selv hele tiden og jeg er så lei det, men disse tankene spiser meg opp. Følelsene mine for han er så sterke og jeg er bare håpløs. 
Nå føles det ut som jeg kommer til å være alene for alltid fordi alt jeg ser er bare HAN😢
 

 

Anonymkode: 3498e...6c8

[AnonymBruker]

Du vet hva de sier, noen liker å utsette seg for psykisk mishandlingen mer enn andre.

Anonymkode: b8fcc...03a

[AnonymBruker]

alder her?

Anonymkode: 92c76...37e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vet hva de sier, noen liker å utsette seg for psykisk mishandlingen mer enn andre.

Anonymkode: b8fcc...03a

Hvorfor sier du dette? 😢 med diagnosen min er det vanskelig å skille mellom hva jeg bør eller ikke bør gjøre. Og det å gi slipp på mennekser er også en vanskelighetsgrad der. Jeg liker absolutt ikke å bli utsatt for psykisk mishandling, men jeg føler meg litt blind på hele situasjonen.

ts

Anonymkode: 3498e...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

alder her?

Anonymkode: 92c76...37e

Jeg er 26, han 24 

Anonymkode: 3498e...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor sier du dette? 😢 med diagnosen min er det vanskelig å skille mellom hva jeg bør eller ikke bør gjøre. Og det å gi slipp på mennekser er også en vanskelighetsgrad der. Jeg liker absolutt ikke å bli utsatt for psykisk mishandling, men jeg føler meg litt blind på hele situasjonen.

ts

Anonymkode: 3498e...6c8

Fordi det er sant. De aller fleste styrer vekk fra det, de tenker ikke at man bør tåle såpass og prøve å fikse andre mennesker slik de plutselig slutter med det, for det gjør de aldri.

Og det er bare onskap når de lurer deg til å tro at de kan forandre seg hvis man bare gjør som de vil når det alltid går på bekostning av seg selv.

Det finnes ikke en mer meningsløs sak å ofre livet sitt for.

Anonymkode: b8fcc...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fordi det er sant. De aller fleste styrer vekk fra det, de tenker ikke at man bør tåle såpass og prøve å fikse andre mennesker slik de plutselig slutter med det, for det gjør de aldri.

Og det er bare onskap når de lurer deg til å tro at de kan forandre seg hvis man bare gjør som de vil når det alltid går på bekostning av seg selv.

Det finnes ikke en mer meningsløs sak å ofre livet sitt for.

Anonymkode: b8fcc...03a

Han sa flere ganger at han hadde forandret seg og jeg er vel dum som går fem på. Men jeg tenker jo at alle kommer til å finne sin spesielle part, så hvorfor kan neste fikse han om ikke jeg. Jeg hadde genuine følelser for han. Noe jeg fortsatt har. Å tenke på han med en annen er så utrolig vond da jeg fortsatt elsker han

Anonymkode: 3498e...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han sa flere ganger at han hadde forandret seg og jeg er vel dum som går fem på. Men jeg tenker jo at alle kommer til å finne sin spesielle part, så hvorfor kan neste fikse han om ikke jeg. Jeg hadde genuine følelser for han. Noe jeg fortsatt har. Å tenke på han med en annen er så utrolig vond da jeg fortsatt elsker han

Anonymkode: 3498e...6c8

Like barn leker best, neurotypiske bør holde seg til neurotypiske, og ikke-neurotypiske bør holde seg til ikke-neurotypiske mennesker, så prøver ikke noen å forandre på noen og ingen trenger å forandre seg heller.

Anonymkode: b8fcc...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Like barn leker best, neurotypiske bør holde seg til neurotypiske, og ikke-neurotypiske bør holde seg til ikke-neurotypiske mennesker, så prøver ikke noen å forandre på noen og ingen trenger å forandre seg heller.

Anonymkode: b8fcc...03a

Da skulle vi jo passet sammen hehe

Anonymkode: 3498e...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da skulle vi jo passet sammen hehe

Anonymkode: 3498e...6c8

Kanskje. Er du sikker på at vedkommende er traumatisert godt nok og utsatt for nok mishandling? 

"Hehe"

Anonymkode: b8fcc...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje. Er du sikker på at vedkommende er traumatisert godt nok og utsatt for nok mishandling? 

"Hehe"

Anonymkode: b8fcc...03a

Vet bare at han har hatt en litt vanskelig barndom osv 

Anonymkode: 3498e...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

med diagnosen min er det vanskelig å skille mellom hva jeg bør eller ikke bør gjøre.

For noe tull. EUPF betyr ikke at man er dum. Du vet veldig godt at det du beskriver ikke er et godt forhold.

Anonymkode: 561f0...e29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Vet bare at han har hatt en litt vanskelig barndom osv 

Anonymkode: 3498e...6c8

Hvem har ikke det? Hva faen har det å si når folk ikke fortsatt er i barndommen sin?

De aller fleste vet at traumatiserte mennesker traumatiserer andre igjen dersom de ikke ordner opp i sine egne problemer.

Og du er ikke blind på situasjonen din. I hvor mange år har ikke du visst at du blir utsatt for psykisk mishandling? Og i hvor mange år har ikke du prøvd å underholde den som utsetter deg for det og prøvd å lage god stemning og kose deg sammen med den personen?

Anonymkode: b8fcc...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Julen er rett rundt hjørnet, og det er slutt med typen.igjen. Tredje gang er det faktisk, og alltid på rundt samme årstid. Jeg som alltid gleder meg til å feire den juletiden med han, men som jeg aldri oppnår år etter år. 
min store kjærlighet. Den jeg ikke klarer å slippe taket på. 
 

jeg trodde vi virkelig ville få det til denne gangen. Men det ser ikke sånn ut. Det er to uker siden bruddet nå og jeg er i et så stort hull at jeg ikke klarer kravle meg opp. Jeg går i terapi to ganger i uken, selv før bruddet men selv det hjelper ikke med en gang. 
vi har alltid slitt med hver våre problemer. Kan mildt sagt si vi begge er ustabile i form av at jeg er emosjonelt ustabil og han har svinginger frem og tilbake( ja kanskje emosjonelt ustabil selv.. men får ikke hjelp eller har fått noe diagnose). Og sammen sier det bare krasj. 

selv alt dette så klarer jeg ikke å se at han ikke er min store kjærlighet. Jeg har lyst til å holde tak. Har sendt han x antall meldinger med null svar. Får bare til svar at jeg kan dra til helvette og at han ikke har noen følelser akkurat nå. Han har gjort dette før også på eksakt samme måte... totalt blokkert meg overalt og distansert seg fra å føle noe. For når jeg har det bedre borer han seg inn igjen hos meg med å si han savner meg og alt og jeg faller for det.

likevel er jeg redd dette kanskje er siste gang han kommer tilbake. Han sa det var siste gang og jeg tror han faktisk. 
sannheten er at jeg er så deprimert for tiden. jeg spiser knapt, sover jeg så drømmer jeg km han så søvn får jeg knapt også. Jeg tenker på han konstant og Det å ikke få noe svar også er så helt grusomt at jeg blir nærmest desperat, som om jeg ikke var verdt noe. 
jeg får helt vondt når jeg tenker at han skal gå videre med noen og være intim med noen etterhvert. Jeg føler den tanken spiser meg opp nå fordi jeg er så forelsket i han fortsatt. For når vi hadde det bra så var ting himmelsk. 

jeg føler jeg har mistet meg selv. Familien er sint og frustrerer fordi jeg har så å si hatt kjærlighetssorg i tre år i strekk nå med all den frem og tilbake biten. Jeg klarer ikke slutte å sende han meldinger (som om det går på automatikk i HÅP om at han skal svare så jeg får et lite tegn på bekreftelse) men så blir jeg avvist gang på gang.

jeg føler jeg ødelegger jule tiden for meg selv hele tiden og jeg er så lei det, men disse tankene spiser meg opp. Følelsene mine for han er så sterke og jeg er bare håpløs. 
Nå føles det ut som jeg kommer til å være alene for alltid fordi alt jeg ser er bare HAN😢
 

 

Anonymkode: 3498e...6c8

Han har uten tvil ei dame som han møter på denne tiden av året, derfor gjør han slutt med deg og kommer tilbake når hun drar herfra igjen...

Så finn deg en mann etter hvert som liker deg, og bare deg. 

Og slutt med det maset, du oppfører deg tragisk. Blir du ikke flau av deg selv?? Sende en million meldinger, noe så dødla pinlig!! På tide å skjerpe seg, diagnose eller ei. 

Han er en taper. Finn deg en skikkelig mann. Men før du finner deg en skikkelig mann så må du ta et stort tak i deg selv. Virkelig. Mange selvhjelps videoer på Youtube og nettet 

Anonymkode: 99386...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Julen er rett rundt hjørnet, og det er slutt med typen.igjen. Tredje gang er det faktisk, og alltid på rundt samme årstid. Jeg som alltid gleder meg til å feire den juletiden med han, men som jeg aldri oppnår år etter år. 
min store kjærlighet. Den jeg ikke klarer å slippe taket på. 
 

jeg trodde vi virkelig ville få det til denne gangen. Men det ser ikke sånn ut. Det er to uker siden bruddet nå og jeg er i et så stort hull at jeg ikke klarer kravle meg opp. Jeg går i terapi to ganger i uken, selv før bruddet men selv det hjelper ikke med en gang. 
vi har alltid slitt med hver våre problemer. Kan mildt sagt si vi begge er ustabile i form av at jeg er emosjonelt ustabil og han har svinginger frem og tilbake( ja kanskje emosjonelt ustabil selv.. men får ikke hjelp eller har fått noe diagnose). Og sammen sier det bare krasj. 

selv alt dette så klarer jeg ikke å se at han ikke er min store kjærlighet. Jeg har lyst til å holde tak. Har sendt han x antall meldinger med null svar. Får bare til svar at jeg kan dra til helvette og at han ikke har noen følelser akkurat nå. Han har gjort dette før også på eksakt samme måte... totalt blokkert meg overalt og distansert seg fra å føle noe. For når jeg har det bedre borer han seg inn igjen hos meg med å si han savner meg og alt og jeg faller for det.

likevel er jeg redd dette kanskje er siste gang han kommer tilbake. Han sa det var siste gang og jeg tror han faktisk. 
sannheten er at jeg er så deprimert for tiden. jeg spiser knapt, sover jeg så drømmer jeg km han så søvn får jeg knapt også. Jeg tenker på han konstant og Det å ikke få noe svar også er så helt grusomt at jeg blir nærmest desperat, som om jeg ikke var verdt noe. 
jeg får helt vondt når jeg tenker at han skal gå videre med noen og være intim med noen etterhvert. Jeg føler den tanken spiser meg opp nå fordi jeg er så forelsket i han fortsatt. For når vi hadde det bra så var ting himmelsk. 

jeg føler jeg har mistet meg selv. Familien er sint og frustrerer fordi jeg har så å si hatt kjærlighetssorg i tre år i strekk nå med all den frem og tilbake biten. Jeg klarer ikke slutte å sende han meldinger (som om det går på automatikk i HÅP om at han skal svare så jeg får et lite tegn på bekreftelse) men så blir jeg avvist gang på gang.

jeg føler jeg ødelegger jule tiden for meg selv hele tiden og jeg er så lei det, men disse tankene spiser meg opp. Følelsene mine for han er så sterke og jeg er bare håpløs. 
Nå føles det ut som jeg kommer til å være alene for alltid fordi alt jeg ser er bare HAN😢
 

 

Anonymkode: 3498e...6c8

Du må slutte å legge ansvaret for hvordan du har det på andre. Samme om det kommer fra andre. Det er bare du som styrer deg. Og ikke gjem deg i diagnoser, man kan sette en diagnose på alle. De er der for å prøve å finne riktig behandling for at du skal endre deg. Men det er bare du som kan endre deg. Du må begynne å forstå at du sitter med all makt og kraft til å forandre din egen situasjon. 

Og selvfølgelig tenker du på han, sånn er det å knytte seg og miste. Men dette er usunt. Ta ansvar, gjør alt du kan for å ikke bli deprimert, det er masse du kan gjøre. Og prøv å endre noe. Hva som helst, men gjør noe annet enn det du pleide å gjøre med han sånn at du begynner å endre måten du tenker på. Om det så er at du spiser noe nytt, kjøper nye klær, ommøblerer. Hva som helst, bare det er noe som er ditt. Og ta tran eller fiskeolje. Og hvis du har snudd døgnet skaff deg wake up light. 

Sørg, vær lei deg, anerkjenn tapet, send hundre meldinger til noen som ikke er bra for deg til du er lei. Og når du begynner å bygge deg opp og forstå at du kan være sterk i deg selv så ta et stykke papir og skriv ned hvordan du vil at livet ditt skal være. Og vet du, der har du planen din. Og hold deg til den.  Lykke til!

Anonymkode: 70c6d...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Han har uten tvil ei dame som han møter på denne tiden av året, derfor gjør han slutt med deg og kommer tilbake når hun drar herfra igjen...

Så finn deg en mann etter hvert som liker deg, og bare deg. 

Og slutt med det maset, du oppfører deg tragisk. Blir du ikke flau av deg selv?? Sende en million meldinger, noe så dødla pinlig!! På tide å skjerpe seg, diagnose eller ei. 

Han er en taper. Finn deg en skikkelig mann. Men før du finner deg en skikkelig mann så må du ta et stort tak i deg selv. Virkelig. Mange selvhjelps videoer på Youtube og nettet 

Anonymkode: 99386...207

Han har ikke en annen dame, såpass vet jeg. Han sitter bare inne og går på jobb. Han bor også fortsatt hjemme hos moren sin som selv sier han bør komme seg over meg. Hun hadde ikke sagt det med jevnt og trutt mellomrom om hun visste han så en annen person

Anonymkode: 3498e...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du må slutte å legge ansvaret for hvordan du har det på andre. Samme om det kommer fra andre. Det er bare du som styrer deg. Og ikke gjem deg i diagnoser, man kan sette en diagnose på alle. De er der for å prøve å finne riktig behandling for at du skal endre deg. Men det er bare du som kan endre deg. Du må begynne å forstå at du sitter med all makt og kraft til å forandre din egen situasjon. 

Og selvfølgelig tenker du på han, sånn er det å knytte seg og miste. Men dette er usunt. Ta ansvar, gjør alt du kan for å ikke bli deprimert, det er masse du kan gjøre. Og prøv å endre noe. Hva som helst, men gjør noe annet enn det du pleide å gjøre med han sånn at du begynner å endre måten du tenker på. Om det så er at du spiser noe nytt, kjøper nye klær, ommøblerer. Hva som helst, bare det er noe som er ditt. Og ta tran eller fiskeolje. Og hvis du har snudd døgnet skaff deg wake up light. 

Sørg, vær lei deg, anerkjenn tapet, send hundre meldinger til noen som ikke er bra for deg til du er lei. Og når du begynner å bygge deg opp og forstå at du kan være sterk i deg selv så ta et stykke papir og skriv ned hvordan du vil at livet ditt skal være. Og vet du, der har du planen din. Og hold deg til den.  Lykke til!

Anonymkode: 70c6d...73c

Tusen takk for svar. Dette var et veldig fint og reflektert svar med masse hjelp og råd i. Skal prøve dette takk 

Anonymkode: 3498e...6c8

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke si som alle andre at du bare skal drite i han osv, for jeg vet hvor vanskelig å vondt det er. Jeg har forresten samme diagnose som deg. Men det verste du gjør nå er å sende han meldinger. For at han skal klare å savne deg så må han faktisk se at han har mista deg! Du må kutte kontakten, å det øyeblikkelig. Ikke send ei eneste melding på minst 30 dager. Gjør ting som gjør deg lykkelig, prøv å få tankene bort fra han! Jeg vet det er veldig vanskelig, men prøv! Du må jobbe med deg selv nå å legge han litt til side, så ser du om du virkelig fremdeles vil ha han når du har fått det bedre. Om du føler for å sende han melding, så send meldinga til en god venn du forklarer situasjonen til, eller fjern deg fra telefonen fullstendig. Jeg vet det kanskje høres skummelt ut, å som om det er helt umulig, men det blir lettere å ikke kontakte han etterhvert.

Anonymkode: a5e59...55f

[AnonymBruker]

Bottom line, så lenge du belønner de som behandler deg dårlig og behandler selv de som ønsker deg vel dårlig, så fortjener du ikke noe godt.

Anonymkode: b8fcc...03a

[AnonymBruker]

Hvor lenge har det vært slutt mellom dere før dere fant tilbake til hverandre?

Anonymkode: f9ba4...4db