En liten utblåsning fra en nyutdannet barnehagelærer...

[AnonymBruker]

Jeg fikk godkjent barnehagelærerutdanning i Juni, og startet å jobbe i barnehage tidligere på året, men da som vikar og nå jobber jeg fast som barnehagelærer. Det er flere ting jeg reagerer på etter endt utdanning, og det er blant annet hvor lite status dette yrket faktisk har. I media, hvor Guri Melbye snakker om å avlaste pedagogene, ser jeg gjerne i kommentarfeltet hvor 90 % er kommentarer som; "Hva med oss andre i barnehagen, da? Er ikke vi viktige? Er ikke vi slitne? Pedagogisk personell!" og kjenner jeg blir oppgitt. Har flere ganger sett mange kommentere at vi som pedagoger er barnehageansatte med "fancy" titler, og det er nok mange som også tenker at jeg som nyutdannet ikke har noe særlig å komme med. Det å konstant føle at min 3 - årig (universitets) utdannelse bli undergravet både i sosiale medier, og samfunnet ellers, er utrolig demotiverende. Politikere som kaller oss tanter og onkler, kommentarfelt hvor folk undergraver pedagogtittelen, tråder på kvinneguiden hvor folk kaller det avansert barnepass... Da må jeg ærlig innrømme at det koker innvendig.

Jeg føler på mange måter at lærere (i grunnskolen) får mer kred... Så lurer jeg på hvorfor? Jo, lærere har jo alltid markert seg på en helt annen måte. Det er jo ingen som snakker om at media gjør forskjell på assistenter i klasserommet og læreren, for i sosiale medier er det jo som regel alltid snakk om lærerne. Det betyr jo ikke at assistenten ikke er gull verdt! Alle som jobber i barnehagen og skolen er jo selvfølgelig like mye verdt, men jeg har faktisk brukt tre år av livet mitt på en utdanning jeg brenner for og har faglig tyngde innen. Allikevel føler jeg at det ofte blir oversett. Jeg er overhode ikke mer sliten enn andre, men jeg har andre oppgaver som skal gjøres som kanskje ikke en assistent har.  Jeg må kjempe med nebb og klør for å ha noe som helst plantid, og ser gjerne kollegaer baksnakker ped.ledere som "alltid er borte", selv om ped.leder ikke har tatt ut mer enn 2 timer plantid den uka. Jeg fungerer som en pedagog som samarbeider med pedagogisk leder, og har derfor ansvarsområder jeg må gjennomføre i hverdagen. Pedaogiske medarbeidere med lang erfaring (og "jeg vet best, sånn er det her hos oss" - holdninger) er til tider også et uromoment.

Ikke meningen å lage en klagetråd, men jeg er rådvill. Jeg føler jeg rett og slett har valgt et yrke som har veldig lav status, både av ansatte i barnehagen selv og samfunnet ellers. Jeg er noe usikker på hvordan jeg kan "stand my ground" og sette meg i respekt som pedagog fordi det er mange utdaterte og undergravende holdninger. I utgangspunktet elsker jeg å jobbe med barn, men det er kjipt å føle seg likestilt med andre som ikke har brukt tid på å sette seg inn i forskning, litteratur og aktuelle praksistilnærminger på samme måte, eller gått gjennom utallige eksamener og innleveringer som har bidratt til min kompetanseheving. 

Anonymkode: 9d35a...d18

[AnonymBruker]

Det heter ikke assistent, men fagarbeider i skolen! 

Anonymkode: 00d79...220

[AnonymBruker]

Det er vel "fancy" titler det går i da. Har bodd i kollektiv med 2 som studerte til barnehagelærer.

Pensumet er jo ikke akkurat vanskelig. Og det er ofte nettopp det som avgjør hvor stort status et yrke har. 

Anonymkode: a1987...99e

[AnonymBruker]

Ikke les kommentarfelt - uansett hvilket tema det er snakk om er de fulle av grums, og man kan bli deprimert av mindre. Det er nesten utrolig hva folk kan få seg til å skrive under fullt navn!

Anonymkode: 9814d...9e5

[RedRobbin]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det heter ikke assistent, men fagarbeider i skolen! 

Anonymkode: 00d79...220

Ikke for de som ikke er fagutdannet nei 😉 Er mange som jobber som assistenter i skolen, som ikke har utdanning. Disse er uunnværlige, og jobber seg halvt ihjel. 

Endret 26. november 2020 av RedRobbin

[AnonymBruker]

Jeg er barnehagelærer og vil si at det er den enkleste høyskoleutdannnelsen vi har i Norge. Noe av manglende status ligger nok her. Siden jeg bruker  latterlig mye tid på dokumentering og møter og planlegging så tilbringer jeg mye mindre tid med barna enn det assistentene gjør. Jeg savner litt den tiden hvor det var mer feilen og mindre prosjektbasert. Alle prosjektene skal planlegges og mål skal defineres og barna skal lære ditt og datt og så skal de evalueres. Ungene liker forsåvidt å lære men de er jo veldig her-og-nå så de er like fornøyd med å leke fritt.

Anonymkode: 75dcc...0d9

[AnonymBruker]

Feilen er frilek. Autocorrect er litt kreativ og ivrig.

Anonymkode: 75dcc...0d9

[AnonymBruker]

Barnehageansatte er gjerne 4-5 ansatte med 15 barn, mens en lærer er alene med 25 barn og skal forsøke å motivere dem til å lære fagstoff, ha jevnlige møter og samtaler med foreldre og elever. Ta seg av elever som er utfordrende og utfordrende foreldre. Og planlegge undervisning etc. 

Jeg har jobbet i barnehage og ja det er slitsomt, men det er forskjell på å vær lærer og barnehagepedagog.. Jeg føler meg mye mer sliten etter en uke på skolen enn i barnehagen mentalt sett på grunn av alle utfordringene en møter. 

Jeg beundrer alle som jobber i barnehagen og mener dere gjør en flott jobb og det er ikke en tittel man skal se ned på.  Husk at dere er med å utvikle det mest dyrebare et menneske har, sine barn og gjør en utrolig viktig jobb for samfunnet! 

Anonymkode: 65860...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

føler jeg rett og slett har valgt et yrke som har veldig lav status, både av ansatte i barnehagen selv og samfunnet ellers. Jeg er noe usikker på hvordan jeg kan "stand my ground" og sette meg i respekt som pedagog fordi det er mange utdaterte og undergravende holdninger. I utgangspunktet elsker jeg å jobbe med barn, men det er kjipt å føle seg likestilt med andre som ikke har brukt tid på å sette seg inn i forskning, litteratur og aktuelle praksistilnærminger på samme måte, eller gått gjennom utallige eksamener og innleveringer som har bidratt til min kompetanseheving.

Drit i tittel.  Hvorfor er det så viktig hvis du liker å jobbe med det du gjør?  Lærer er ikke en fantastisk tittel det heller selv om det nå er 5 årig master. 

Viktigste er å trives i jobben, for den skal man ha resten av livet (om du ikke slutter) så blåser du i hva mener om det. 

Ser for meg en sivilingeniør som hater jobben sin og står konstant i fare for permittert, da er det mye bedre å ha en jobb man elsker selv om du mener tittelen ikke er høy.. 

Anonymkode: 65860...094

[tangent]

Det er mange yrker som blir sett ned på i kommentarfelt. Det er ikke en konstruktiv ting å orientere seg ut i fra.

Mitt råd er å fokusere på det arbeidet du gjør der du gjør det. Hvis du er en god barnehageansatt vil du få den respekten du trenger fra de som faktisk har barnet sitt i din barnehage. Såklart kommer du til å støte på idiotforeldre, men stort sett vil jeg tro at du kommer til å møte foreldrene som setter pris på jobben du gjør. Samtlige av mine venner og kjente er hjertens enig i at barnehagen gjør en god jobb og at de voksne får barna våre til å føle seg trygge i hverdagen.

Drama i din egen barnehage kan du også påvirke. Hvis noen baksnakker kan du motsi dem eller komme med fakta på bordet. I lengden har du mulighet til å prøve å påvirke arbeidsmiljø - så lenge du har en god leder på toppen. 

Jeg har forresten også et yrke som blir sett ned på som unyttig. Og i tillegg er jeg en kontorrotte i staten. Tror neppe det er særlig lurt for meg å høre på vemmelighetene som spys ut i kommentarfelt.

[AnonymBruker]

Tror det største problemet her er ditt eget syn på titler og status.

Anonymkode: 23617...8a8

[AnonymBruker]

Jeg er psykolog og jobber i barnevernet. Det er to ting som det også harselerer kraftig med. Mange har selvsagt respekt for jobben jeg gjør, men leser jeg kommentargelt er det jammen mange som har behov for å degradere yrket mitt og arbeidsplassen min. Det samme gjelder alle ansatte i barnevernet og feks sykehjem/gamlehjem og nav også. Så du er ikke alene. Tror dette bare er noe vi må klare å riste av oss om vi liker jobben vår

Mange ansatte i barnevernet og nav risikerer å bli uthengt med fullt navn på sosiale medier for eksempel og opplever alvorlige trusler i jobben sin. Mange av de har en lignende utdanning som din. Så jeg tenker du får dere deg opp i ryggen og tenke at urettferdighet finnes over alt men at du ikke kan la det tynge eller definere deg. 

Anonymkode: e5caf...4f4

[AnonymBruker]

Vel, du kan trøste deg med at vi er mange foreldre som synes pedagoger i barnehagen gjør en uunnværlig jobb!

Men, bare ikke bli for overivrig. Ingenting er mer irriterende enn en barnløs pedagog som tror h*n er ekspert i alt etter å ha lest pensumet sitt. Ha ydmykhet overfor foreldrene.

Anonymkode: acaa9...9dd

[AnonymBruker]

Jeg tror du har en vei å gå TS hvis du mener at du i kraft av din tittel anser deg som mer verdifull og mer egnet til å jobbe med barn og dere familier, enn de uten denne tittelen. Jobber selv som ped. leder i barnehage og har gjort det i de siste 19 årene. Er utdannet barnehagelærer. Det er ikke barnehagelærerutdanninga som gjør at man lærer det som skal til for å være en god medarbeider, god voksen og samarbeide godt med foreldre og andre. Her veier nok personlig egnethet og erfaring en vel så høy rolle. Jeg lærer noe nytt hver dag jeg, og jeg lærer det av både assistenter, fagarbeidere, vikarer, barn, foreldre og andre barnehagelærere. Tror du kan få det tøft i ditt yrkesløp dersom du ikke evner å se at du er avhengig av de rundt deg. Legg bort tanken om at du vet best, og samarbeid heller med dine kollegaer, så skal du se at du får en arbeidshverdag det er verdt å stå opp for hver eneste dag. 

Anonymkode: 6d83d...334

[AnonymBruker]

«Tar seg av foreldre og barn med utfordringer» som nevnt over her er ikke kun forbeholdt læreryrket på grunnskolen. Jeg jobber som pedagogisk leder, og vi må også følge opp barn som har det vanskelig og har ulike utfordringer, og det stilles også krav fra foreldre. Av og til er det faktisk foreldrene som sliter med ulike ting kontra barnet, og da hender det vi må jobbe mer med foreldrene enn med barna.. Ja, vi er flere voksne i barnehagen enn på skolen, men barna er også yngre og krever seg på en annen måte.  

«Å planlegge undervisning» gjøres også i barnehagen, men ofte for mange på fritid da plantid gjerne forsvinner i mangel på ansatte og sårt trengte hender inne på avdeling. Barnehagen har rammeplanen å forholde seg til og andre vedtekter gjort innad i kommunen. Det skal også planlegges, dokumenteres, reflekteres og vurderes innen en gitt tid. Ofte må planlegginga skje litt spontant ift barns medvirkning selv om man kanskje har en måneds/ukesplan, og «undervisningen» legges ikke opp slik at man kan planlegge for ett halvt/helt år. For ja, undervisning skjer i barnehagen også. På barnas premisser og igjennom lek og tilrettelagte aktiviteter, men det skal være en struktur på det.
Medarbeidere skal motiveres, det skal være medarbeidersamtaler, personalmøter, ulike lederteam og samarbeidsteam og avdelingsmøter skal holdes. Foreldre skal ha samtaler, og øvre hold skal ha dokumentasjon og styringsdialoh. 

Nei, jeg likestiller ikke en lærer med en barnehagelærer, det er ulik kompetanse og lengde på bachelor, og helt ulike undervisningsmetoder, men i praksis så er mye likt når det kommer til systemet rundt. Venninna mi er lærer på barnetrinn og jeg forstår godt at også de har tøffe tak, og det ikke er lett! Synes generelt læreryrkene/arbeid med mennesker er overøset i oppgaver som det ikke alltid er nok hodet og hender til å løse på gode måter. Det er så mange faktorer i rundt som også skal stemme, som gruppedynamikken, enkeltbarnet, forutsetninger og ressursene til den enkelte - men også i gruppe, økonomi i kommunen, tilskuddsordninger, samarbeid med andre instanser ved utfordringer (bup, ppt, helsestasjon, barnevern, sosiallærer) and the list goes on. 

Det at det er en lett bachelorgrad er jeg også uenig i! Det må vel være individuelt og avhengig av hvor man gikk på skole. Jeg har hatt tre år ved DMMH  som er en skole som kun har barnehagelærer-linjer med ulik fordypning. Pedagogikk har mye refleksjon og ikke alltid ett fasitsvar, men det er mye psykologi i utdanningen - det var det hos oss. Jeg synes ikke ett halvt år med refleksjoner om psykososialt miljø og utviklingspsykologi er «enkelt». 
 

Jeg opplever ikke at barnehagelærerprofesjonen blir outet så mye, men for min del slitet jeg med uendelige krav fra politikkere, kravstore foreldre som kun ser sitt barn og ikke forstår gruppedynamikk, mangel på vikarer og plantid, og konstant føle at man ikke strekker til for barna.. Skulle gjerne hatt 12 armer! Forstår godt at 40% av barnehagelærere slutter/omskolerer seg innen 5 år. Hadde det ikke vært for barna, hadde jeg også gjort det. Åja, lav status er det nok - men da må vi rope høyt! Vi former faktisk fremtiden, og psykisk helse starter ved fødsel. 
Praksisjokket is real! 

Anonymkode: 0ff16...83f

[AnonymBruker]

Nyutdannede uten erfaring har aldri høy «status» uansett yrke/utdanning. Du må jobbe i flere år.

Utdanning har ofte dårlig lav status blant uutdannede. Bare unntaksvis man møter noen med ekte sunn misunnelse/beundring.

Tre-årig utdanning har ikke høy status blant de med lengre utdanning. Ikke at det betyr «lav».

Barnehageansatte har ikke spesielt høy status uansett. 
Men: 

De aller fleste yrker, utdannelser og arbeidsplasser har ikke «høy status», men de har ikke «lav» heller, de er vanlige, med vanlige folk og viktige og slitsomme jobber. De som ned på barnehagelærere kan du være sikker på ser ned på de fleste andre også, og selvsagt grunnløst. Det er ikke dem du søker anerkjennelse fra. 

Skulle du valgt yrke etter status, er selvsagt ikke barnehage (eller skole) stedet, men nyutdannede vil ikke være de mest beundrede uansett. 
 

Anonymkode: fe0b0...2eb

[Bernardette]

Jeg opplever ikke ts som å være opptatt av status, men mer opptatt av anerkjennelse for det en barnehagelærer faktisk gjør. Dvs. at hun som fagperson blir godtatt som den fagpersonen hun er, i stedet for å stadig måtte forsvare seg mot usaklig kritikk. Det er noe helt annet enn "oppheng i titler og status".

Ts; takk for at dere gjør en så viktig jobb med de minste folka våre!

[AnonymBruker]

Først og fremst vil jeg si at jeg er glad vi har så mange flinke barnehagelærere. Jeg ser ikke ned på dere på noen som helst måte. 

Jeg tror dette med status henger sammen med mange ting, f. Eks lengde og vanskelighetsgrad på utdanning. Hvis du noen gang velger å ta master, så kommer du nok til å merke at det er en viss forskjell på bachelor og master. Og det er forskjell på en master i pedagogikk og en master i "tyngre" fag.

Det er også litt ulike krav til arbeid på kveld og helg. Selv om du mister plantid eller lignende, så kan det ikke sammenlignes med planlegging, møter, foreldresamarbeid, rettebyrde osv. hos en lærer. Hvis det kommer inn et møte med barnevernet f. Eks, så blir ikke dette tatt av undervisnibgstid, men av planleggingstid. Hvis du er syk en dag, så får du kanskje vikar for undervisningen, men du må ta igjen alt annet. Og du må lage det pedagogiske opplegget til timen. Ikke minst har du ansvar for 20-30 individer aleine. 

Når det gjelder titler, så tror jeg de fleste ikke mener noe vondt med det. Jeg tar meg ikke nær av å bli kalt lærerinne når jeg er lektor. Vi er ikke så nøye med å skille på adjunkt, adjunkt med opprykk, lektor, lektor med opprykk, grunnskolelærer med master, uten master, spesialpedagog osv. I allefall ikke i det daglige, eller knyttet til status. 

Lærere jobber mer enn barnehagelærere, og får 3 uker avspasering på sommeren. Ja, det finnes unntak: noen barnehagelærere jobber litt på kveld og helg, og noen lærere jobber ikke så mye som de skal. 

Dessuten: hvor mye positivt hører du egentlig om lærere i media? Eller her inne? Folk er "aldri" fornøyd, og snakker bare om at de har ferie hele tiden, at de må ta mer utdanning, færre voksne per barn, tilpasse undervisningen bedre osv. 

Jeg tror ikke man kan velge disse yrkene for lønn eller status. 

Anonymkode: 54a72...15b

[Knirke]

Dette visste du vel før du valgte den utdannelsen? Eller?

Er du seriøst overrasket over at barnehagelærer ikke er et statusyrke? Læreryrket generelt har en viss status i andre land, men ikke i Norge. Lett utdannelse og lav lønn er mye av grunnen. Om yrket er viktig eller ikke har ingenting med saken å gjøre. 

[AnonymBruker]

Bernardette skrev (1 time siden):

Jeg opplever ikke ts som å være opptatt av status, men mer opptatt av anerkjennelse for det en barnehagelærer faktisk gjør. Dvs. at hun som fagperson blir godtatt som den fagpersonen hun er, i stedet for å stadig måtte forsvare seg mot usaklig kritikk. Det er noe helt annet enn "oppheng i titler og status".

Ts; takk for at dere gjør en så viktig jobb med de minste folka våre!

Jeg er enig med deg. Jeg opplever ikke ts som spesielt opptatt av status, men at hun ikke skal nedgraderes heller. 

Tror jo også de fleste sykepleiere feks hadde blitt irriterte om man omtalte de som 'helsefagarbeideren', eller assistenten. 

De aller fleste foreldre har ett, kanskje to barn. Med våkentid på kanskje 4 timer i hjemmet? Resterende timer går til søvn og barnehage for mange barn, desverre. 

I samme enden så skal de sitte å kritisere personer som er utdannet innen dette, og ivaretar 30 barn i 8 timer, 5 dager i uken, fordi 'de har ikke peiling'.. den barnehageansatte er i mange tilfeller mer med barnet enn foreldrene er selv. Men det har ikke så mye å si, fordi "de har jo ikke barn".

Jeg beundrer dere som jobber i barnehage, på alle nivåer! All ære til dere! Med så mye hets og drit jeg leser her, kjenner jeg at jeg nesten blir litt lei meg, på deres vegne.. 

Anonymkode: 537d0...347