Hvor lenge prøvde dere etter utroskap til det evt ble slutt eller ble bedre?

[AnonymBruker]

Min samboer sitt utroskap ble avslørt for snart to år siden. Han hadde da vært utro mot meg med flere, over tid. Han la seg flat, gav meg full kontroll på alt av tlf osv, vi har vært runde på runde i samlivsterapi. Til å begynne med tror jeg at jeg var mest i sjokk og tviholdt på han så jeg ikke skulle miste han til den nyeste flammen.. 

Men nå føler jeg endelig at jeg har begynt å «komme over han». Dvs at jeg endelig har funnet igjen selvrespekten min og tenker seriøst på å forlate han. Vi er godt voksne så det er et stort steg å bli alene nå føler jeg, alle våre planer for fremtiden er knust. Jeg kjenner at jeg aldri kommer til å se på han på samme måte igjen og jeg har liten respekt for han.

Er det noen av dere der ute som har historier om hvordan deres reise har vært? Positivt og negativt? Hvordan går det med dere? 

Anonymkode: 4626e...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min samboer sitt utroskap ble avslørt for snart to år siden. Han hadde da vært utro mot meg med flere, over tid. Han la seg flat, gav meg full kontroll på alt av tlf osv, vi har vært runde på runde i samlivsterapi. Til å begynne med tror jeg at jeg var mest i sjokk og tviholdt på han så jeg ikke skulle miste han til den nyeste flammen.. 

Men nå føler jeg endelig at jeg har begynt å «komme over han». Dvs at jeg endelig har funnet igjen selvrespekten min og tenker seriøst på å forlate han. Vi er godt voksne så det er et stort steg å bli alene nå føler jeg, alle våre planer for fremtiden er knust. Jeg kjenner at jeg aldri kommer til å se på han på samme måte igjen og jeg har liten respekt for han.

Er det noen av dere der ute som har historier om hvordan deres reise har vært? Positivt og negativt? Hvordan går det med dere? 

Anonymkode: 4626e...34b

Var en hendelse i fylla, fikk vite med en gang, ble slutt tvert. Etter noen måneder kom jeg nok over han til å tørre å prøve igjen. Så klart mot noen forbehold. 6 mnd inn i forholdet nå så er det allerede bedre. Føler ikke behov for å følge med på han hele tiden. Vi går også i parterapi, er små barn involvert så prøver i det lengste. 

Anonymkode: eeba5...360

[AnonymBruker]

Mannen min hadde følelser for ei anna dame. Ikke noe forhold, mer emosjonelt utroskap. Men alikevell... det er nå 1,5 år siden de to brøt kontakten helt. 
Jeg har det litt sånn som deg. Kjempet med nebb og klør for å beholde han, vinne «kampen» liksom. Men nå tenker jeg på hvorfor jeg egentlig gjorde det. Jeg elsker han jo fremdeles, men klarer jeg noen gang å stole på han igjen? Jeg har ikke lest på tlf hans ei heller har tilgang til den. Det vet jeg ikke om jeg tør. 
Tror han er mer over det enn meg. Jeg møter hun andre oftere enn han gjør, og det gjør ikke saken så mye bedre.

Likevel ser jeg ikke en fremtid uten han. (Om han holder seg på matta da så klart 😅)  
 

Anonymkode: 6c324...395

[AnonymBruker]

Gikk etter ca 4 år, da var respekten min for han helt på bånn. Kom på en måte over han så det ikke lenger gjorde vondt, men kjente likevel et sinne av at han kunne gjøre noe slikt mot meg. Så meg aldri tilbake og er lykkelig nå med en ny mann. 
 

Føler noe fundamentalt blir ødelagt ved utroskap og for meg var det rett og slett ikke mulig å reparere.

Anonymkode: 79b4e...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Gikk etter ca 4 år, da var respekten min for han helt på bånn. Kom på en måte over han så det ikke lenger gjorde vondt, men kjente likevel et sinne av at han kunne gjøre noe slikt mot meg. Så meg aldri tilbake og er lykkelig nå med en ny mann. 
 

Føler noe fundamentalt blir ødelagt ved utroskap og for meg var det rett og slett ikke mulig å reparere.

Anonymkode: 79b4e...1aa

Jeg vet at jeg aldri vil få tilbake respekten for samboeren min. Han er på en måte blitt en annen mann. En jeg ikke liker. Jeg har også et voldsomt sinne pga at han har sviktet så grovt. Så lett han løy til meg, over veldig lang tid. Det kan jo ikke repareres. 
Dumme meg er dog litt engstelig for reaksjonen til venner og familie. Vi er et veldig «satt» par og har stor omgangskrets. Jeg blir helt matt av å skulle bryte opp nå som vi er rundt 50 år. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli. 
Den siste damen samboeren min var med vet jeg at han hadde veldig kjærlighetssorg over selv om han ikke innrømmer det. Han sier selv at han bare brukte henne pga oppmerksomheten han mente han ikke fikk av meg. Jeg tror mest at han ikke turte å bryte opp pga redsel om reaksjon fra famile og venner. 
Jeg mistenker at hvis jeg gjør det slutt nå så kommer han til å kontakte henne. Men jeg begynner å føle at det får han bare gjøre. 
Livet er skikkelig kjipt noen ganger.  
 

TS

Anonymkode: 4626e...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen min hadde følelser for ei anna dame. Ikke noe forhold, mer emosjonelt utroskap. Men alikevell... det er nå 1,5 år siden de to brøt kontakten helt. 
Jeg har det litt sånn som deg. Kjempet med nebb og klør for å beholde han, vinne «kampen» liksom. Men nå tenker jeg på hvorfor jeg egentlig gjorde det. Jeg elsker han jo fremdeles, men klarer jeg noen gang å stole på han igjen? Jeg har ikke lest på tlf hans ei heller har tilgang til den. Det vet jeg ikke om jeg tør. 
Tror han er mer over det enn meg. Jeg møter hun andre oftere enn han gjør, og det gjør ikke saken så mye bedre.

Likevel ser jeg ikke en fremtid uten han. (Om han holder seg på matta da så klart 😅)  
 

Anonymkode: 6c324...395

Helt likt som her. Eller det er vel 5 år (!) siden nå... Jeg har på en måte glemt det litt og på en annen måte ikke. Synes det er vanskelig å stole på han av og til. Og synes ikke han har "reparert" nok.. Han ble sint på meg, liksom. 😮 Off nei.. Når jeg skriver det her nå, så.. Ser jeg jo svaret. Men vi har det fint også. Men for 1 år siden ba jeg om å se på telefonen hans og da hadde han hatt kontakt med ei.. Uten å si det. Men det var ikke sånn type meldinger. Sier han. Men jeg fatter det ikke likevel. Hvorfor han ikke kunne si d. For jeg hadde også møtt denne personen. Æsj. Jeg vet ikke.. Kanskje bare best å la det være. Men vi har barn og vi har det også fint.. Men ja. Han har ødelagt masse. 

Anonymkode: 1c862...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Helt likt som her. Eller det er vel 5 år (!) siden nå... Jeg har på en måte glemt det litt og på en annen måte ikke. Synes det er vanskelig å stole på han av og til. Og synes ikke han har "reparert" nok.. Han ble sint på meg, liksom. 😮 Off nei.. Når jeg skriver det her nå, så.. Ser jeg jo svaret. Men vi har det fint også. Men for 1 år siden ba jeg om å se på telefonen hans og da hadde han hatt kontakt med ei.. Uten å si det. Men det var ikke sånn type meldinger. Sier han. Men jeg fatter det ikke likevel. Hvorfor han ikke kunne si d. For jeg hadde også møtt denne personen. Æsj. Jeg vet ikke.. Kanskje bare best å la det være. Men vi har barn og vi har det også fint.. Men ja. Han har ødelagt masse. 

Anonymkode: 1c862...9e6

Føler heller ikke at han la seg flat for dette.. Han angrer liksom ikke. Og det er vel det som plager meg. Han er veldig lei seg for at han såret meg og ødela selvtilliten min, men angrer ikke..

Han har også ødelagt mye, men også for seg selv. Må tåle litt flere spørsmål om hvem han chatter med og sånn. Men men... Vi har også barn og har det egentlig veldig fint. 💖 

Anonymkode: 6c324...395

[AnonymBruker]

Her var mannen utro og gikk pga en annen dame. Forholdet mellom dem ble slutt etter et par uker bare, og vi ble sammen igjen etter noen få måneder. I hovedsak fordi barna var så små. 

Jeg føler jeg mista en del av selvrespekten min fordi jeg tok han tilbake og hadde jeg visst det jeg vet i dag om hvor hardt det faktisk er å komme over dette, så hadde jeg aldri orket. 

Det har gått over 10 år siden det skjedd, og vi har det faktisk veldig bra sammen. Vi har aldri hatt det så bra som vi har det nå. Men det var et par tøffe år før ting begynte å normalisere seg. I dag så tenker jeg svært sjeldent på det, men jeg har faktisk innimellom fortsatt perioder der jeg tenker på det og kjenner et skikkelig sinne for hva han gjorde og hvor mye han ødela. Og hadde det ikke vært pga at vi hadde barn så hadde jeg aldri gjort det heller. 

Hvis jeg opplever utroskap igjen, så går jeg. Det er ingen som er verdt det. 

Anonymkode: cb177...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet at jeg aldri vil få tilbake respekten for samboeren min. Han er på en måte blitt en annen mann. En jeg ikke liker. Jeg har også et voldsomt sinne pga at han har sviktet så grovt. Så lett han løy til meg, over veldig lang tid. Det kan jo ikke repareres. 
Dumme meg er dog litt engstelig for reaksjonen til venner og familie. Vi er et veldig «satt» par og har stor omgangskrets. Jeg blir helt matt av å skulle bryte opp nå som vi er rundt 50 år. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli. 
Den siste damen samboeren min var med vet jeg at han hadde veldig kjærlighetssorg over selv om han ikke innrømmer det. Han sier selv at han bare brukte henne pga oppmerksomheten han mente han ikke fikk av meg. Jeg tror mest at han ikke turte å bryte opp pga redsel om reaksjon fra famile og venner. 
Jeg mistenker at hvis jeg gjør det slutt nå så kommer han til å kontakte henne. Men jeg begynner å føle at det får han bare gjøre. 
Livet er skikkelig kjipt noen ganger.  
 

TS

Anonymkode: 4626e...34b

Ja, jeg følte også han ble en annen, ikke den mannen jeg ble forelsket i. 
 

Det er dritkjipt å gjøre det slutt, men for meg var det mye bedre å ha intens og sterk kjærlighetssorg i noen måneder etter bruddet enn de 4 årene hvor ting var «helt greit, men også ikke greit». Det var en seigpining. I starten var jeg ganske lojal mot han og fortalte ikke folk hva som egentlig var grunnen til at det ble slutt, men etter hvert som jeg kom over han og jeg traff en mann som har dyp respekt for meg og ikke snur seg etter andre damer når vi er ute, kjenner jeg hvor sint jeg blir av at eksen kunne behandle meg så dårlig. Det er ikke slik man gjør med den man elsker. Endelig er jeg i et trygt og stabilt forhold og endelig vet jeg hvordan det faktisk skal være i et forhold. Og de jeg kjenner som har gått etter utroskap har aldri angret seg. Derimot tror jeg det er mange som sitter i fastlåste forhold og angrer på at de ikke gikk når sviket var som ferskest. 
 

Det er så mye bra folk der ute og man lever bare en gang. Jeg ville ikke kaste bort livet mitt med en som med overlegg bedro meg over tid. Han ble forøvrig sammen med en «nær venninne» av seg etter bruddet, så jeg har mine vage anelser om hva som foregikk der. Ikke mitt problem lenger og det er helt fantastisk. Ønsker deg gode tanker hva enn du finner ut. 

Anonymkode: 79b4e...1aa

[AnonymBruker]

Heller kortvarig kjærlighetssorg, enn kangvarig smerte for en mann som aldri blir den samme igjen. 

Jeg gikk etter to år. Kan godt hende han prøvde seg på hun andre, han har isåfall blitt avvist. 

Det er aldri for sent å avslutte. Bruddprosessen er midlertidig, avskyen for mannen er sannsynligvis ikke det. 

Anonymkode: eeaa9...b19

[AnonymBruker]

Dere som blir i forholdet etter utroskap, jeg forstår at det er vanskelig å forlate en man elsker. Men hvordan orker dere å leve med uro og være usikker over lengre periode? 
Er det ikke bedre å avslutte så fort som mulig?
 

Vet at enkelte blir i forholdet pga barna, men er det virkelig best for barna med en forelder som er knust og en annen som svikter hele familien?  

Anonymkode: fb61a...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere som blir i forholdet etter utroskap, jeg forstår at det er vanskelig å forlate en man elsker. Men hvordan orker dere å leve med uro og være usikker over lengre periode? 
Er det ikke bedre å avslutte så fort som mulig?
 

Vet at enkelte blir i forholdet pga barna, men er det virkelig best for barna med en forelder som er knust og en annen som svikter hele familien?  

Anonymkode: fb61a...835

Vet ikke, men det går da. Og etter hvert som tiden har gått, så er det jo litt bedre.. Ikke like ille hele tida. Man vil jo det skal bli bra. Sist av alt dør håpet.. 

Anonymkode: 1c862...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Vet ikke, men det går da. Og etter hvert som tiden har gått, så er det jo litt bedre.. Ikke like ille hele tida. Man vil jo det skal bli bra. Sist av alt dør håpet.. 

Anonymkode: 1c862...9e6

Ja, når man har det kjipt, bare gjør ting verre og så vente til tiden går så blir det ikke kjipt lengre i utgangpunktet, fordi det er bedre enn enda verre. Og så kan vi ønske og håpe for gode dager i illusjoner og fantasier.

Anonymkode: 210a9...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Var en hendelse i fylla, fikk vite med en gang, ble slutt tvert. Etter noen måneder kom jeg nok over han til å tørre å prøve igjen. Så klart mot noen forbehold. 6 mnd inn i forholdet nå så er det allerede bedre. Føler ikke behov for å følge med på han hele tiden. Vi går også i parterapi, er små barn involvert så prøver i det lengste. 

Anonymkode: eeba5...360

Som andre skriver, de kjempet for å beholde. Jeg ga han opp tvert, så sa jeg at han velger selv. Om han vil være singel, ha den jenta eller meg. 

Anonymkode: eeba5...360

[VillAnna]

Jeg har opplevd utroskap to ganger. Begge ganger prøvde jeg å få det til å fungere etterpå. Den ene gangen varte det 7 mnd etter utroskapen og den andre 2 år (barn i bildet så mer komplisert). Men begge gangene så klarte jeg aldri å få tilbake tillitt og jeg mistet helt følelser. Klarte ikke å være intim mer heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Heller kortvarig kjærlighetssorg, enn kangvarig smerte for en mann som aldri blir den samme igjen. 

Jeg gikk etter to år. Kan godt hende han prøvde seg på hun andre, han har isåfall blitt avvist. 

Det er aldri for sent å avslutte. Bruddprosessen er midlertidig, avskyen for mannen er sannsynligvis ikke det. 

Anonymkode: eeaa9...b19

Kan jeg spørre hva dere gjorde i perioden dere forsøkte å holde sammen? Parterapi, kjæresteturer osv? Jeg føler at vi har prøvd «alt» men forholdet er ødelagt og det virker ikke som om det går an å blåse liv i det igjen. Sexlivet er også dødt i grunn. 

Anonymkode: 4626e...34b

[AnonymBruker]

Tok noen minutter.

Anonymkode: 4bdb5...621

[AnonymBruker]

Syntes du bare bør gå. De fleste jeg vet om, som har vært utro er det igjen. De blir bedre på å skjule det bare.

Forstår det er vanskelig å bryte opp livet sitt, men jeg tror man vil få det mye bedre med seg selv om man gjør det. Du vil alltid lure, er han utro igjen nå, hvorfor sa han det, nå er han litt sånn som han var sist jeg fikk mistanke. Du kommer til å utslette deg selv til slutt. Jeg snakket med en psykolog ang temaet og han sa til meg, det er vanskelig å slutte med en atferd som ikke får noen særlig negativ konsekvens. Altså, du har tilgitt han, i hodet på en som er utro er det som å gi grønt lys for at slik oppførsel er akseptabelt i dine øyne. Vedkommende blir bare ennå flinkere til å skjule det og kanskje ikke ha en fast partner de er utro med, men heller flere forskjellig. Det er faktisk stor forskjell på de som er utro en gang på fylla og angrer livet av seg, mot de som daglig lyver partneren midt i trynet over lang tid. Sistnevnte manglet empati, respekt og forståelse. Stor sjangse for at vedkommende har sosiopatiske og/eller narsissistiske trekk, og leser du deg litt opp om en slik personlighetsforstyrrelse, klarer ikke de endre den. Den vil de alltid ha. 

Anonymkode: 958ed...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dere som blir i forholdet etter utroskap, jeg forstår at det er vanskelig å forlate en man elsker. Men hvordan orker dere å leve med uro og være usikker over lengre periode? 
Er det ikke bedre å avslutte så fort som mulig?
 

Vet at enkelte blir i forholdet pga barna, men er det virkelig best for barna med en forelder som er knust og en annen som svikter hele familien?  

Anonymkode: fb61a...835

Vel, så lenge ikke alle vet hva skjedde så er jo ikke hele familien sviktet, og folk gjør jo feil i livet. Ingen er perfekte, selvom vi kunne ønske de var det .

Nå synes jeg engangstilfeller og kortvarig utroskap er til å tilgi, for meg da. Men notorisk utroskap med mange over tid ville jeg aldri klart å komme over. 

 

Anonymkode: 261c7...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2020 den 19.31):

Jeg vet at jeg aldri vil få tilbake respekten for samboeren min. Han er på en måte blitt en annen mann. En jeg ikke liker. Jeg har også et voldsomt sinne pga at han har sviktet så grovt. Så lett han løy til meg, over veldig lang tid. Det kan jo ikke repareres. 
Dumme meg er dog litt engstelig for reaksjonen til venner og familie. Vi er et veldig «satt» par og har stor omgangskrets. Jeg blir helt matt av å skulle bryte opp nå som vi er rundt 50 år. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli. 
Den siste damen samboeren min var med vet jeg at han hadde veldig kjærlighetssorg over selv om han ikke innrømmer det. Han sier selv at han bare brukte henne pga oppmerksomheten han mente han ikke fikk av meg. Jeg tror mest at han ikke turte å bryte opp pga redsel om reaksjon fra famile og venner. 
Jeg mistenker at hvis jeg gjør det slutt nå så kommer han til å kontakte henne. Men jeg begynner å føle at det får han bare gjøre. 
Livet er skikkelig kjipt noen ganger.  
 

TS

Anonymkode: 4626e...34b

Jeg tror du har rett i det du tenker ang at mannen din ikke turte å bryte pga livet dere har bygget opp. Jeg traff en mann og ble forelsket i han. Vi bodde et lite stykke unna hverandre, men møttes så ofte vi kunne og ble kjærester. Etter et år finner jeg ut at han er gift!!!! Jeg ga han valget om å velge mellom meg og kona og han ble hos kona. Det er ca 1,5 år siden vi satte en strek over alt og han kontakter meg ukentlig. Ringer meg å gråter (har nå sluttet å ta den), sender meg meldinger over hvor mye han savner meg, at han vil ha meg tilbake og angret på at han ble hos kona. Gjentatte ganger forteller han at han tok det valget han tok av de praktiske grunnene. Hus, barn, familie ol. Han sier han går fra henne denne gangen om han får muligheten med meg igjen. For en dust! Hvem vil ha en mann som gjør slikt mot kona si?? Håper kona går fra han og at han sitter der med skjegget i postkassa!!! Eneste slike menn fortjener! Og DU fortjener så mye bedre ❤ 

Anonymkode: 566f7...464