Foreldresamarbeid til 10-åring skranter. Er jeg for "streng"?

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har alltid hatt et veldig godt samarbeid til vår 10 år gammel datter, og det har aldri vært noe drama. Men de siste månedene har det begynt å rakne fullstendig og jeg er så lei. Nå begynner jeg å lure på om det er jeg som er vanskelig og "needy" og vil ha synspunkter utenifra. 

Vi har begge hver vår samboer. Jeg og min samboer har vært sammen i 4 år og har et felles barn sammen. Barnefar og hans samboer har vært sammen i 2 år. Samboeren til barnefar flyttet inn i fjor, men siden datteren min ikke gikk overens med ho - så begynte hun å bo der bare når datteren min er hos meg. Så datteren min bor ikke sammen med samboer til barnefar. 

I det siste har det vært en del konflikter i klassen til datteren min. Mye krangling blant venninne og vi har god kommunikasjon med de andre foreldrene. Men kommunikasjonen mellom meg og barnefar skranter, noe som er veldig synd. Han får ikke lov av samboeren sin å snakke med meg på telefon. Til tross for at barnefar og jeg har hele veien sagt at det er viktig at vi snakker sammen når ting skjer, slik at vi er klar over hendelser og kan unngå de. 

I går fant jeg en melding på datteren min sin telefon, der hun hadde skrevet til alarmtelefonen. Ja, jeg vet det ikke går an å skrive dit - men det visste tydeligvis ikke hun. Hun hadde skrivd at en drone fulgte etter hun og en venninne som tok bilder av dem. Og personen som hadde styrt dronen hadde sagt at det ble fine bilder, og de var redde. Meldingen ble sendt på søndag, når hun var hos sin far. Så jeg sendte en melding til far om jeg kunne ringe han, for jeg fant noe rart på telefonen til datteren vår jeg måtte forhøre meg om. Da skrev han at samboeren hans var hjemme, og for å bevare husroen måtte jeg skrive det på melding. Jeg gjorde det. For det første synes han det var unødvendig og dumt av meg å se på telefonen til datteren vår. Og han sa de hadde lekt og hatt en challenge, så det var nok bare det. Og at jeg måtte la det ligge. Han synes og det var unødvendig å ta kontakt å spørre han om det, og at jeg burde ha skjønt at det var tull. 

Men det er her jeg reagerer. For jo, jeg vil snoke på telefonen hennes - for det har vært så mye hendelser med datteren vår i det siste. Og jeg synes heller ikke det er greit å sende tullemeldinger til Alarmtelefonen, politiet eller sånne steder. Og jeg synes ikke det var unødvendig å høre, for OM dette med dronen var sant - så hadde det vært alvorlig. 

Nå synes jeg det er synd jeg ikke kan ringe, ikke ta opp ting jeg lurer på og jeg føler at det går utover datteren vår at vi ikke kan kommunisere. Jeg prøvde å ringe en gang datteren vår skulle på legevakta, men han tok ikke telefonen og skrev "Som sagt; skriv melding." Og bare så det er sagt, jeg ringer han aldri med mindre jeg føler det er alvorlig. Samboeren min synes og det er helt tullete at vi ikke får lov å snakke sammen av samboeren til barnefar. Og det at vi ser så forskjellig på saker - slik som med Alarmtelefonen, er vanskelig. For i mitt hode er det viktig å ta opp slike ting med datteren min. Hun er 10 år, og om saker ikke blir tatt tak i NÅ vil det eskalere helt sykt de neste åra. Men barnefar sier at jeg skal la det ligge og vi får heller ta det om det skulle eskalere. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: dd38e...7e2

[AnonymBruker]

Jo, det høres veldig dumt ut at du ikke kan ringe og snakke med barnefar! Greit nok om den nye samboeren hadde reagert om dere hadde snakket sammen daglig over lang tid- men at man ikke skal ringe når det er noe spesielt synes jeg er dumt. 
 

Jeg synes også du kan ta opp situasjonen om alarmtelefonen med datteren din- og høre hvorfor hun gjorde det og nøste opp i dette med hun. Jeg har en som er 10, og hun vet at jeg innimellom sjekker telefonen hennes. Jeg gjør ikke det med 14-åringen vår, men med en 10 åringen gjør jeg det. 

Anonymkode: f1a0d...a2f

[AnonymBruker]

Samboeren høres ekstremt kontrollerende ut! Hendelser som angår deres felles datter er dere faktisk avhengig av å ha en god dialog rundt. 

Anonymkode: 57a00...03a

[Kenelz]

Vurdert familiekontoret? Helt uakseptabelt oppførsel fra barnefar! 

[AnonymBruker]

Kan du fortelle mer om hvordan datteren din og farens kjæreste ikke går sammen? Hvem har valgt at kjæresten skal holde seg unna?

Anonymkode: 0850d...bdb

[AnonymBruker]

Du får ringe ham de ukene datter er hos ham da? 

Anonymkode: 67c94...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jo, det høres veldig dumt ut at du ikke kan ringe og snakke med barnefar! Greit nok om den nye samboeren hadde reagert om dere hadde snakket sammen daglig over lang tid- men at man ikke skal ringe når det er noe spesielt synes jeg er dumt. 
 

Jeg synes også du kan ta opp situasjonen om alarmtelefonen med datteren din- og høre hvorfor hun gjorde det og nøste opp i dette med hun. Jeg har en som er 10, og hun vet at jeg innimellom sjekker telefonen hennes. Jeg gjør ikke det med 14-åringen vår, men med en 10 åringen gjør jeg det. 

Anonymkode: f1a0d...a2f

Nei, jeg har mer nok å gjøre enn å ringe han for bagateller. Men jeg føler at vi må kunne ringe hverandre når ting skjer, slik at vi er klar over ting ettersom vi har 50/50.

Ja, datteren vet at jeg og sjekker. Men i og med barnefar sa at jeg ikke skulle snakke med henne om alarmtelefon så er jeg litt splittet i om jeg skal eller ikke. Jeg selv mener det er riktig, men vil ikke gjøre noe hennes far mener er helt feil heller. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Samboeren høres ekstremt kontrollerende ut! Hendelser som angår deres felles datter er dere faktisk avhengig av å ha en god dialog rundt. 

Anonymkode: 57a00...03a

Ja, jeg er lettet over svarene her faktisk - for har lurt på om det er jeg som er helt på jordet. Og det er liksom disse årene her det absolutt er viktig å ha en god dialog. Han er egentlig en veldig fin type, men han har endret seg drastisk etter denne damen hans kom inn i bildet. Veldig synd. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (19 minutter siden):

Vurdert familiekontoret? Helt uakseptabelt oppførsel fra barnefar! 

Ja, jeg har faktisk det det siste året. Han ville flytte til en annen kommune med datteren vår, sammen med samboeren sin. For samboeren hans trivdes ikke her i byen. Og da ble jeg så sjokkert over at han synes det var greit å planlegge å bytte skole, nærmiljø og venner - uten å snakke med meg! Han fortalte det først til vår datter. Så da vurderte jeg det sterkt. Men heldigvis la han vekk den planen. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kan du fortelle mer om hvordan datteren din og farens kjæreste ikke går sammen? Hvem har valgt at kjæresten skal holde seg unna?

Anonymkode: 0850d...bdb

Det har hun selv valgt. Det har vært mye greier, men det grunner i at samboeren selv ikke har barn og slikt. Så hun har valgt å bo i hjemkommunen sin den uka datter er hos sin far. Veldig dumt det og, i og med barnefar og samboeren har kjøpt hus sammen som er ferdig til sommeren. Og de enda ikke bor alle tre under samme tak. Men selv om jeg synes det er veldig bakvendt og rart, så kan ikke jeg legge meg opp i det. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du får ringe ham de ukene datter er hos ham da? 

Anonymkode: 67c94...9a7

Ja, kan jo det. Men når noe skjer mens datteren min er hos meg, så skulle jeg ønske jeg kunne ringe. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

[Kenelz]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg har faktisk det det siste året. Han ville flytte til en annen kommune med datteren vår, sammen med samboeren sin. For samboeren hans trivdes ikke her i byen. Og da ble jeg så sjokkert over at han synes det var greit å planlegge å bytte skole, nærmiljø og venner - uten å snakke med meg! Han fortalte det først til vår datter. Så da vurderte jeg det sterkt. Men heldigvis la han vekk den planen. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

Hæ?! Han høres veldig egoistisk ut. 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en tur innom familiekontoret.

En 50/50 er en fin ordning så lenge man kan kommunisere godt. Om du ikke får lov til å kommunisere fordi samboerens hans er der så er han i mine øyner ikke egnet til å ha 50/50. Han prioriterer ikke lengre datteren sin. 

[AnonymBruker]

Men for å snu på det - du kan jo bare sende meldinger?

Du bryr deg vel ikke om det skjer på telefoni eller SMS? (Ja, det er knotete og teit - men poengene dine kommer jo frem uansett). 

Tror du overdriver litt med at alt går til helvete om ikke dette tas ASAP når det skjer.

Anonymkode: df9d6...2e6

[AnonymBruker]

Jeg ville virkelig vurdert familievernkontoret. Dere må snakke sammen om kommunikasjonsproblene så raskt som mulig for å kunne løse de enklest mulig. 

Det med stemor synes jeg er skremmende. Min mann hadde en sånn stemor, og det har resultert i en kjip oppvekst der han og søsken ikke føler seg elsket av far. Far valgte stemor som ikke likte barna hans fra start. Det er faktisk ikke greit og burde ordnes opp i. Min mann og søsken har nesten ikke kontakt med faren i dag, noe han synes er svært trist. Men han klarer ikke gå fra den egoistiske manipulerende kjærringa. Så han har ødelagt forholdet selv. Håper din eksmann klarer å se det store bildet og hvor ødeleggende det er når stemor oppfører seg på den måten. 

Og ja, jeg er helt enig med deg at dere skal kunne ringe og prate med hverandre om datteren deres. Han er helt urimelig. 

Og ja, jeg mener faktisk at en prat med datteren om telefonen også er riktig. 

 

Anonymkode: 73f51...dac

[AnonymBruker]

Har mye av det samme her. En stemor som nekter barnefar å ha kontakt med meg og har i tilegg ingen tålmodighet ovenfor barnet. Jeg har prøvd alt for å bedre samarbeidet, men det har ikke fungert. De skjønner ikke og nekter å endre seg. Du må ta kontakt med familivernkontoret, å om han ikke skjønner att slik det er nå blir feil for en 50/50 ordning bør du prøve å få hovedomsorg selv. Barnet mitt er nå 13, hun føler att hele situasjonen er hennes feil. Samtidig som hun ikke vil til far mer. Hun er forvirret og har lav selfølelse. Samtidig ser jeg att hun er lite kritisk til skadelige ting, som å sende bilder av seg selv for peng. Hun bor med meg nå å går til samtaler på familivernkontoret. 

Anonymkode: c4223...83c

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (Akkurat nå):

Hæ?! Han høres veldig egoistisk ut. 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en tur innom familiekontoret.

En 50/50 er en fin ordning så lenge man kan kommunisere godt. Om du ikke får lov til å kommunisere fordi samboerens hans er der så er han i mine øyner ikke egnet til å ha 50/50. Han prioriterer ikke lengre datteren sin. 

Nei, det er veldig trist at det har blitt sånn. For vi har alltid samarbeidet godt! Vi har til og med dratt innom hverandre på en kaffe, feiret bursdag til datter sammen og alt. Så er synd at alt forandrer seg så drastisk på et år. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

[Kenelz]

Just now, AnonymBruker said:

Nei, det er veldig trist at det har blitt sånn. For vi har alltid samarbeidet godt! Vi har til og med dratt innom hverandre på en kaffe, feiret bursdag til datter sammen og alt. Så er synd at alt forandrer seg så drastisk på et år. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

Oppførselen hans går bare utover datteren deres. Hadde som sagt tatt det opp på familiekontoret! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Men for å snu på det - du kan jo bare sende meldinger?

Du bryr deg vel ikke om det skjer på telefoni eller SMS? (Ja, det er knotete og teit - men poengene dine kommer jo frem uansett). 

Tror du overdriver litt med at alt går til helvete om ikke dette tas ASAP når det skjer.

Anonymkode: df9d6...2e6

Ja, sant det. Men samtidig er det mye mer effektivt å prate over telefon enn å sende 10 meldinger frem og tilbake. Og jeg mener at ting må tas i den alderen, men det er jo min mening. 

Ts

Anonymkode: dd38e...7e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

barnefar og samboeren har kjøpt hus sammen som er ferdig til sommeren. Og de enda ikke bor alle tre under samme tak.

Jeg ville bestilt time på FVK (evt. hos en privatpraktiserende familieterapeut hvis det er lang ventetid på FVK) og invitert alle fire foreldre. Det er helt nødvendig at begge hjemmene samarbeider godt. Fortsetter dere i det sporet dere har begynt nå, risikerer dere faktisk å påføre datteren deres psykiske vansker som hun må slite med resten av livet. Tilknytningsskader og andre vanskeligheter som virkelig vil være en belastning for henne. Ta foreldreansvaret ditt på alvor og kall inn til familieterapi.

Anonymkode: 19cf7...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ville bestilt time på FVK (evt. hos en privatpraktiserende familieterapeut hvis det er lang ventetid på FVK) og invitert alle fire foreldre. Det er helt nødvendig at begge hjemmene samarbeider godt. Fortsetter dere i det sporet dere har begynt nå, risikerer dere faktisk å påføre datteren deres psykiske vansker som hun må slite med resten av livet. Tilknytningsskader og andre vanskeligheter som virkelig vil være en belastning for henne. Ta foreldreansvaret ditt på alvor og kall inn til familieterapi.

Anonymkode: 19cf7...b3e

Jeg er veldig enig, og vil ta tak i det. Jeg er heldigvis velsignet med en samboer som går 100% og mer overens med datteren min. Og hvis det hadde vært kluss mellom han og datteren min hadde han vært ute av livet mitt for lengst. Men samtidig vil jeg ikke sette barnefar til veggs, for han var der i mine verste år - etter vi gikk fra hverandre. Jeg synes det er vanskelig. For samboeren hans har tydelig noe i mot meg, da hun aldri en gang har hilst ordentlig på meg. Min samboer kan dra hjem til barnefar for å hente korpsutstyr og slikt, uten problemer. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Burde jeg ta en samtale med barnefar først og si at kommunikasjonen har endret seg eller burde jeg gå rett til Fvk? 

Anonymkode: dd38e...7e2