Søker venninner med ptsd eller annen livserfaring

[Byrding]

Hei hei. Nå skal jeg være brutalt ærlig, tror kanskje det er det eneste som vil fungere. Jeg ønsker meg en eller flere venner med ptsd eller lignende, da jeg føler at det muligens kan gjøre det lettere å forstå hverandre. I perioder har jeg mye sosial energi, og i andre perioder har jeg behov for å isolere meg og føler at det sosiale er et ork – det hadde vært lettere med likesinnede venner som forstår hva det vil si å leve med ptsd.

Det sier seg selv at jeg har opplevd vanskelige og traumatiserende ting tidligere. Føler derfor at jeg har mindre og mindre til felles med folk som lever et typisk A4 liv med jobb og barn. På den ene siden (overflaten) har jeg et A4 liv med samboer og slikt – på den annen side er tilværelsen min langt fra A4. Kan utdype mer etter hvert. Hvis du kjenner deg igjen i det at du har forsøkt å åpne deg for folk, begynt å fortelle bittelitt om fortiden din, og så reagerer de med sjokk og vantro – så kanskje du skal skrive til meg. Siden jeg har opplevd så mye vanskelig selv, så vet jeg at det man trenger er alt annet enn rystede tilskuere når det stormer som verst. Jeg kan nok være en rimelig solid venn, sånn sett. Og den moralske pekefingeren får du heller ikke her – jeg anerkjenner at livet er mye mer nyansert, i hvert fall for noen av oss.

Har mistet litt troen på dette med vennskap egentlig. Da jeg var yngre hadde jeg mange venninner, er jo egentlig sosial og utadvent. Men ettersom livet har skjedd så har de fleste gradvis forsvunnet ut av livet mitt. Det var nok antagelig mest overfladisk uansett. Jeg mister litt troen, for hver gang jeg blir kjent med noen nye så viser de seg etter en stund å være så forskjellige fra meg, der de lever sine beskyttede liv, med solide familiebånd og sin blinde naivitet. Det er helt greit for meg at folk ikke er spesielt intellektuelle, men livserfaring er viktig for meg. Jeg tror faktisk ikke det vil fungere med et vennskap med noen uten (mye og litt uvanlig) livserfaring. Rett og slett. Så det begrenser jo utvalget en god del. Og det gjør meg litt sær antagelig.

Jeg kunne i første omgang tenke meg å skrive litt med hverandre her, og så se om vi har kjemi. Og bli kjent så klart også. Etter hvert kunne det kanskje vært koselig å møtes og funnet på noe en gang i blant. For eksempel tatt en fisketur eller noe sånt. Det blir nok i tilfelle etter koronaen, da. Jeg er ganske lett å få med på ting i gode perioder, sier heller «ja» enn å være negativ og trøkkete. Ikke redd for nye ting, positiv og sprudlende faktisk. Prater mye, blir sjelden et stille øyeblikk. Kan vel også til og med være impulsiv, og kan fint ha en lett og spøkete tone. Trenger ikke grave seg ned i all slags negativitet hele tiden – men kan samtidig ha de dype, seriøse samtalene når det trengs. 

Kanskje du også føler at du er litt sær, og sjelden har noe til felles med de du blir kjent med når det kommer til stykket? Eller kanskje du også sliter med et behov for å isolere deg i vanskelige perioder, og trenger en venn som forstår at akkurat du trenger dette akkurat da? Da burde du skrive til meg. Hvis du i hvert fall periodevis prøver å balansere det tunge og negative som livet kaster etter deg, og tenker at man som venner skal bidra til å dra hverandre opp samtidig som man også kan prate om vanskelige ting – da burde du skrive til meg. 
Tenker at jeg får være dønn ærlig, så får det briste eller bære. Jeg vil tross alt ha en ekte venn – overfladiske bekjente har jeg nok av. Så kjenner du deg igjen i noe av dette, så ta sjansen å skriv til meg da vel. Kanskje vi kan bli en god støtte for hverandre. Og kanskje vi etter hvert kan ha det skikkelig moro sammen, hvem vet. Uansett er det ingen av oss som har noe å tape på å prøve. Er i slutten av 30-årene, bor i Telemark. 
 

[NewStart87]

Hvor i Telemark bor du? Porsgrunn her.

[Fruen92]

Gjerne send meg en melding  

[MonicaSk]

Send meg gjerne en melding  kjenner meg igjen i mye av det du skriver.