Er det tankene mine som er problemet?

[AnonymBruker]

Først må jeg bare starte med å si at jeg synes samboeren min er helt fantastisk, og jeg vet jeg virkelig har funnet den rette (det er sikker derfor jeg overtenker). Hun har aldri gitt meg en grunn til å ikke stole på henne, og hun er den mest ærligste personen jeg kjenner. Vi har vært sammen snart i 2 år, og vi flyttet inn sammen for 1,5 år siden. Selve hendelsen jeg skal snakke om skjedde om ca. 1,8 måneder siden. Og ja, jeg vet det er dumt å ta opp noe så langt tilbake, men tankene mine knekker meg og jeg må bare få de ut for jeg orker ikke å ta opp denne samtalen med henne igjen, siden jeg har alt gjort det fire-fem ganger. Hver samtale ender med det samme: jeg føler ingen grunn til å ikke tro på det hun sier. Hun gjenforteller alt, og alle de fire-fem gangene vi har snakket om dette er historien helt lik - dvs. jeg har aldri tatt henne i å lyve om hva som skjedde. 

Problemet her er tankene mine. Jeg liker å overtenke, og jeg er svært kreativ. Uansett hvem det er, så sliter jeg VELDIG med å stole på noen, tror til og med jeg kan ha paranoid personlighetsforstyrrelse og vrangforestillinger når jeg leser om symptomene. Om det så er på restaurant (redd for at noen har puttet noe i drikken eller i maten) eller kjærlighetsforhold/venner/familie (sjalusi og utroskap), så går jeg rundt å tenker på dette når tankene mine blir "trigga".  Jeg går konstant rundt og "venter på å få vite noe hun har gjort bak min rygg". Disse tankene er ofte veldig irrasjonelle, og jeg selv føler at de ikke har sin plass i realiteten. Men når jeg har gått rundt med disse tankene siden fredag, så er det ikke rart at jeg blir litt "usikker".

Forrige fredag satte vi oss ned å skulle se over alle Snapchat meldingene vi hadde sendt opp gjennom forholdet, fordi vi begge var nysgjerrige på hvem som skrev den første meldingen. Mens vi bladde, så jeg en melding jeg først ble veldig glad av å lese, og som jeg synes var søtt skrevet. Også så jeg nærmere på datoen, og da kom jeg på at det var jo da hun var og feiret bursdagen til en vennine, og på den samme kvelden hun sa at hun hadde danset med random folk på dansegulvet, og at det hele endte med at hun ble lei seg, og at venninen måtte trøste henne.

Hun vet veldig godt at jeg også er VELDIG sjalu av meg. Men hun er veldig betryggende. Selv har hun sagt at jeg skal ta opp alt som er på hjertet mitt med henne, uansett hvor dumt det høres ut, i og med at hun vet at jeg fort blir bekymret, og at hun vil jeg skal snakke med henne istedenfor å gå rundt å gruble. Men jeg tenker at det er vel da en grense på hvor mange ganger jeg kan ta opp en hendelse med henne, uten å få henne til å føle at jeg ikke har noe tillit til henne. Jeg vet selv at jeg inners inne stole fullt på henne, det er bare når disse onde tankene kommer til live at jeg blir paranoid.

Med andre ord, oppdaget hun veldig lett at jeg kunne bli ekstremt sjalu.Det var en gang før, to måneder før denne hendelsen (dagen vi ble sammen), at hun danset med noen på byen ettersom vi alle danset med hverandre. Det hele endte meg at jeg stormet ut fra utestedet, og hun og vennene hennes måtte komme etter meg. Vi har i etterkant snakket sammen om hendelsen, og kom frem til at det ikke var greit. Men når jeg tenker tilbake, 2 år etter, så vet jeg at måten jeg reagerte på da ikke helt var så bra. Jeg hadde reagert annerledes hvis noe sånt skjedde i dag, tror det er fordi det var starten på forholdet og man fortsatt er litt usikker på hverandre.

Så tilbake til den natten. Hun var ute og feiret bursdagen til den ene venninen sin, hun sender meg mange snapper, og det hele endte meg at hun dro hjem til en annen venninne som var med dem den kvelden (dette fikk jeg også snap av). Jeg skulle egt vært med, men på grunn av en personlig detalj jeg har unnlatt å fortelle, kunne jeg ikke være med likevell. Dette gjorde at hun ble litt såret og sint på meg, siden jeg ikke hadde fortalt det før. Men uansett så reiste hun til meg dagen etter (var 5-timers reise da vi ennå ikke var samboere), og vi feiret påsken hos meg.

Og det er nå grublingen begynner. Det jeg ikke skjønner er hvorfor hun ikke fortalte meg med en gang at hun hadde danset med random folk. Random folk = det var sykt mange folk på dansegulvet, så det var nesten umulig å danse uten å danse med noen. Men hvorfor ventet hun 2 måneder med å "si det"? Grunnen til at jeg skriver si det i annførselstegn er at hun bare sa det mens vi drev å snakket om andre ting, som om det ikke var noe galt med det. Jeg husker ikke helt hva vi snakket om og hvordan hun sa det, men jeg husker at det ikke var noe "du, nå må jeg fortelle deg om noe jeg gjorde". 

Jeg har jo spurt henne en milliard ganger om hvorfor hun ikke sa det med en gang, og hun svarer hver gang at det var fordi hun ikke følte at det var noe viktig å si. Hun sa det var mest følelsene ("nå vil jeg ta igjen" "nå vil jeg slippe meg løs"), kaoset på utestedet, musikken, og at det var så mange folk, som fikk henne på gråten. Og dette endte opp med at en venninne måtte trøste henne, og sa blant annet (du har jo kjæresten din), osv. Men hvorfor akkurat det ordvalget? "Du har jo kjæresten din" for meg høres ut som man har gjort noe alvorlig, eller leser jeg veldig mellom linjene? Også sa hun at hun visste at jeg ville bli sur, men at det samtidig ikke føltes ut som noe stor og viktig greie å fortelle i etterkant; det var jo vanlig å gjøre på byen, men så vet hun jo at jeg ikke er så "vanlig". Hun har jo danset med noen folk nå i etterkant med min tillatelse, og ingen av gangene har det vært en big deal, bare at det var mest følelsene som fikk henne på gråten den natten.

Når jeg ser tilbake på det nå, så skjønner jeg ikke helt hva som var problemet, og hvorfor hun var på gråten pga noe så dumt. Men det skal jo sies, om jeg så på det for 1,8 år siden hadde jeg jo blitt fly forbanna. Når vi snakket om dette på fredag, så endte det jo i latter. Hun har tidligere sagt at hun avskyr folk som er utro, og har til og med ikke kunne sett ferdig en serie pga folk i serien var så mye utro. Selv har hun sagt en billion ganger at hun aldri har vært utro mot meg, og aldri kommer til å være det heller.

 

Btw, hun sendte meg en melding rett etter at hun hadde kommet hjem til venninen sin:

"Jeg er så glad i deg, jenta mi! Gleder meg til å se deg igjen ❤️ ❤️ Hvis du lurte: jeg møtte hun ene som bodde i kollektivet jeg overnattet i (for 3 måneder siden). Hun sa at jenten jeg hang med het .... Og var ordentlig katolikk, mest sannsynlig derfor hun hadde så klare grensen og ikke gikk lengre. Hahah 😅 Så nå vet du hvem hun er. Vet ikke om det gjør deg tryggere og ha mer kontroll eller. Jeg savner deg. Vil være med deg. Vil ikke at du skal være bekymret for meg. Off nå ble det mange mld og virket som dette var veldig alvorlig. Men jeg er bare full, og vil så jævlig ha deg her"

Jeg vet ikke helt hvorvidt det var nødvenidig å ta med meldingen, men jeg skjønner ikke helt greia med å skrive "vil ikke at du skal være bekymret for meg" når hun hadde danset med random folk.

 

Det føltes godt å få det ut. Men hva synes dere? Høres det hele snodig ut, eller er det bare tankene mine som er på bærtur? Selv har jeg en følelse av at det er jeg, men jeg ønsker også andre folks synspunkter på dette så jeg bare kan la være å gå rundt med så dystre tanker. Jeg vil absolutt ikke ha disse følslene. Vil kunne gå rundt, uten en klump i magen. Jeg vil kunne stole fullt på henne. Jeg vil at tankene mine skal gjenspeile hjertet mitt.

 

Anonymkode: e3101...137

[Loff77]

Du er helt på bærtur, ta en valium eller noe og vær glad for det du har

[AnonymBruker]

Du valgte bort empati selv.

Da er det dette du sitter igjen med, at du ikke kan stole på noen, blir veldig sjalu og hodet ditt er din verste fiende, fordi absolutt ingen av de tankene som faller deg inn er sanne.

Og for det kan du takke deg selv for. Det er ingen andre sin feil og det er ingen andre som fortjener å lide på grunn av det.

Anonymkode: 7a7af...125

[AnonymBruker]

Ja, det er tankene dine som er problemet! 

Anonymkode: 2a4d5...312

[Gjest Lama_Drama]

Hadde jeg vært henne hadde du vært singel.

[Loff77]

Lama_Drama skrev (6 minutter siden):

Hadde jeg vært henne hadde du vært singel.

Han blir jo det fort nok sånn som han holder på😀

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Da har jeg vurdert at det beste å gjøre for meg er å ta en tur innom psykolog...

Anonymkode: e3101...137

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først må jeg bare starte med å si at jeg synes samboeren min er helt fantastisk, og jeg vet jeg virkelig har funnet den rette (det er sikker derfor jeg overtenker). Hun har aldri gitt meg en grunn til å ikke stole på henne, og hun er den mest ærligste personen jeg kjenner. Vi har vært sammen snart i 2 år, og vi flyttet inn sammen for 1,5 år siden. Selve hendelsen jeg skal snakke om skjedde om ca. 1,8 måneder siden. Og ja, jeg vet det er dumt å ta opp noe så langt tilbake, men tankene mine knekker meg og jeg må bare få de ut for jeg orker ikke å ta opp denne samtalen med henne igjen, siden jeg har alt gjort det fire-fem ganger. Hver samtale ender med det samme: jeg føler ingen grunn til å ikke tro på det hun sier. Hun gjenforteller alt, og alle de fire-fem gangene vi har snakket om dette er historien helt lik - dvs. jeg har aldri tatt henne i å lyve om hva som skjedde. 

Problemet her er tankene mine. Jeg liker å overtenke, og jeg er svært kreativ. Uansett hvem det er, så sliter jeg VELDIG med å stole på noen, tror til og med jeg kan ha paranoid personlighetsforstyrrelse og vrangforestillinger når jeg leser om symptomene. Om det så er på restaurant (redd for at noen har puttet noe i drikken eller i maten) eller kjærlighetsforhold/venner/familie (sjalusi og utroskap), så går jeg rundt å tenker på dette når tankene mine blir "trigga".  Jeg går konstant rundt og "venter på å få vite noe hun har gjort bak min rygg". Disse tankene er ofte veldig irrasjonelle, og jeg selv føler at de ikke har sin plass i realiteten. Men når jeg har gått rundt med disse tankene siden fredag, så er det ikke rart at jeg blir litt "usikker".

Forrige fredag satte vi oss ned å skulle se over alle Snapchat meldingene vi hadde sendt opp gjennom forholdet, fordi vi begge var nysgjerrige på hvem som skrev den første meldingen. Mens vi bladde, så jeg en melding jeg først ble veldig glad av å lese, og som jeg synes var søtt skrevet. Også så jeg nærmere på datoen, og da kom jeg på at det var jo da hun var og feiret bursdagen til en vennine, og på den samme kvelden hun sa at hun hadde danset med random folk på dansegulvet, og at det hele endte med at hun ble lei seg, og at venninen måtte trøste henne.

Hun vet veldig godt at jeg også er VELDIG sjalu av meg. Men hun er veldig betryggende. Selv har hun sagt at jeg skal ta opp alt som er på hjertet mitt med henne, uansett hvor dumt det høres ut, i og med at hun vet at jeg fort blir bekymret, og at hun vil jeg skal snakke med henne istedenfor å gå rundt å gruble. Men jeg tenker at det er vel da en grense på hvor mange ganger jeg kan ta opp en hendelse med henne, uten å få henne til å føle at jeg ikke har noe tillit til henne. Jeg vet selv at jeg inners inne stole fullt på henne, det er bare når disse onde tankene kommer til live at jeg blir paranoid.

Med andre ord, oppdaget hun veldig lett at jeg kunne bli ekstremt sjalu.Det var en gang før, to måneder før denne hendelsen (dagen vi ble sammen), at hun danset med noen på byen ettersom vi alle danset med hverandre. Det hele endte meg at jeg stormet ut fra utestedet, og hun og vennene hennes måtte komme etter meg. Vi har i etterkant snakket sammen om hendelsen, og kom frem til at det ikke var greit. Men når jeg tenker tilbake, 2 år etter, så vet jeg at måten jeg reagerte på da ikke helt var så bra. Jeg hadde reagert annerledes hvis noe sånt skjedde i dag, tror det er fordi det var starten på forholdet og man fortsatt er litt usikker på hverandre.

Så tilbake til den natten. Hun var ute og feiret bursdagen til den ene venninen sin, hun sender meg mange snapper, og det hele endte meg at hun dro hjem til en annen venninne som var med dem den kvelden (dette fikk jeg også snap av). Jeg skulle egt vært med, men på grunn av en personlig detalj jeg har unnlatt å fortelle, kunne jeg ikke være med likevell. Dette gjorde at hun ble litt såret og sint på meg, siden jeg ikke hadde fortalt det før. Men uansett så reiste hun til meg dagen etter (var 5-timers reise da vi ennå ikke var samboere), og vi feiret påsken hos meg.

Og det er nå grublingen begynner. Det jeg ikke skjønner er hvorfor hun ikke fortalte meg med en gang at hun hadde danset med random folk. Random folk = det var sykt mange folk på dansegulvet, så det var nesten umulig å danse uten å danse med noen. Men hvorfor ventet hun 2 måneder med å "si det"? Grunnen til at jeg skriver si det i annførselstegn er at hun bare sa det mens vi drev å snakket om andre ting, som om det ikke var noe galt med det. Jeg husker ikke helt hva vi snakket om og hvordan hun sa det, men jeg husker at det ikke var noe "du, nå må jeg fortelle deg om noe jeg gjorde". 

Jeg har jo spurt henne en milliard ganger om hvorfor hun ikke sa det med en gang, og hun svarer hver gang at det var fordi hun ikke følte at det var noe viktig å si. Hun sa det var mest følelsene ("nå vil jeg ta igjen" "nå vil jeg slippe meg løs"), kaoset på utestedet, musikken, og at det var så mange folk, som fikk henne på gråten. Og dette endte opp med at en venninne måtte trøste henne, og sa blant annet (du har jo kjæresten din), osv. Men hvorfor akkurat det ordvalget? "Du har jo kjæresten din" for meg høres ut som man har gjort noe alvorlig, eller leser jeg veldig mellom linjene? Også sa hun at hun visste at jeg ville bli sur, men at det samtidig ikke føltes ut som noe stor og viktig greie å fortelle i etterkant; det var jo vanlig å gjøre på byen, men så vet hun jo at jeg ikke er så "vanlig". Hun har jo danset med noen folk nå i etterkant med min tillatelse, og ingen av gangene har det vært en big deal, bare at det var mest følelsene som fikk henne på gråten den natten.

Når jeg ser tilbake på det nå, så skjønner jeg ikke helt hva som var problemet, og hvorfor hun var på gråten pga noe så dumt. Men det skal jo sies, om jeg så på det for 1,8 år siden hadde jeg jo blitt fly forbanna. Når vi snakket om dette på fredag, så endte det jo i latter. Hun har tidligere sagt at hun avskyr folk som er utro, og har til og med ikke kunne sett ferdig en serie pga folk i serien var så mye utro. Selv har hun sagt en billion ganger at hun aldri har vært utro mot meg, og aldri kommer til å være det heller.

 

Btw, hun sendte meg en melding rett etter at hun hadde kommet hjem til venninen sin:

"Jeg er så glad i deg, jenta mi! Gleder meg til å se deg igjen ❤️ ❤️ Hvis du lurte: jeg møtte hun ene som bodde i kollektivet jeg overnattet i (for 3 måneder siden). Hun sa at jenten jeg hang med het .... Og var ordentlig katolikk, mest sannsynlig derfor hun hadde så klare grensen og ikke gikk lengre. Hahah 😅 Så nå vet du hvem hun er. Vet ikke om det gjør deg tryggere og ha mer kontroll eller. Jeg savner deg. Vil være med deg. Vil ikke at du skal være bekymret for meg. Off nå ble det mange mld og virket som dette var veldig alvorlig. Men jeg er bare full, og vil så jævlig ha deg her"

Jeg vet ikke helt hvorvidt det var nødvenidig å ta med meldingen, men jeg skjønner ikke helt greia med å skrive "vil ikke at du skal være bekymret for meg" når hun hadde danset med random folk.

 

Det føltes godt å få det ut. Men hva synes dere? Høres det hele snodig ut, eller er det bare tankene mine som er på bærtur? Selv har jeg en følelse av at det er jeg, men jeg ønsker også andre folks synspunkter på dette så jeg bare kan la være å gå rundt med så dystre tanker. Jeg vil absolutt ikke ha disse følslene. Vil kunne gå rundt, uten en klump i magen. Jeg vil kunne stole fullt på henne. Jeg vil at tankene mine skal gjenspeile hjertet mitt.

 

 

 

 

Anonymkode: e3101...137

Kjære deg.

Du tenker for mye, men det vet du jo alt. Og det er ikke så enkelt som å "bare" å la være. Men du er nødt til å få hjelp til dette. Sjalusien din vil ødelegge forholdet ditt, den ødelegger for deg og den ødelegger for kjæresten din. 

Det er ikke slik at man "snubler" i noens kjønnsorgan og er utro. Uansett om alkohol er i bildet eller ikke så er all utroskap er et bevisst valg, og du må stole på at din partner ikke velger dette. Det er større sjangse for utroskap om du mistenker og kontrollerer kjæresten din enn om du ikke gjør det. 

Om jeg går ut, eller besøker noen så forteller jeg at jeg skal ut, sannsynligvis der og der. Og kommer hjem enten i kveld eller i morgen tidlig. Jeg gir IKKE jevnlige beskjeder eller rapport om hva jeg driver med. Og det er nok. 

Om partner mistenker noe så anser jeg det som at vi har et langt større problem i forholdet enn det ville vært med utroskap. For mistillit er MER ødeleggende. 

Jeg syntes synd på deg, og jeg syntes synd på din kjæreste for å ha det sånn dere har det hørtes utrolig slitsomt ut. 

[Loff77]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar alle sammen. Da har jeg vurdert at det beste å gjøre for meg er å ta en tur innom psykolog...

Anonymkode: e3101...137

Det kan jo være en god ide, nå var jeg litt flåsete i svaret men helt seriøst: du sier jo selv att du har absolutt null grunn til ikke å stole på henne. Det virker heller ikke sånn ut fra alt du skrev, du har jo en dame som elsker deg og foreløpig ikke har gitt deg opp pga dette tullet. Merk FORELØPIG! For å holde på sånn er jo en oppskrift på å bli singel! Du kan ikke kontrollere alt her i livet og hvis du prøver så ødelegger du noe på veien, tror det er veldig bra å få snakket med noen om dette(psykolog) men for guds skyld ikke ta opp dette med henne flere ganger;)

[Gjest lazymangaka]

10 minutter siden, theTitanic said:

Kjære deg.

Du tenker for mye, men det vet du jo alt. Og det er ikke så enkelt som å "bare" å la være. Men du er nødt til å få hjelp til dette. Sjalusien din vil ødelegge forholdet ditt, den ødelegger for deg og den ødelegger for kjæresten din. 

Det er ikke slik at man "snubler" i noens kjønnsorgan og er utro. Uansett om alkohol er i bildet eller ikke så er all utroskap er et bevisst valg, og du må stole på at din partner ikke velger dette. Det er større sjangse for utroskap om du mistenker og kontrollerer kjæresten din enn om du ikke gjør det. 

Om jeg går ut, eller besøker noen så forteller jeg at jeg skal ut, sannsynligvis der og der. Og kommer hjem enten i kveld eller i morgen tidlig. Jeg gir IKKE jevnlige beskjeder eller rapport om hva jeg driver med. Og det er nok. 

Om partner mistenker noe så anser jeg det som at vi har et langt større problem i forholdet enn det ville vært med utroskap. For mistillit er MER ødeleggende. 

Jeg syntes synd på deg, og jeg syntes synd på din kjæreste for å ha det sånn dere har det hørtes utrolig slitsomt ut. 

 

Endret 25. november 2020 av lazymangaka

[AnonymBruker]

11 minutter siden, theTitanic said:

Kjære deg.

Du tenker for mye, men det vet du jo alt. Og det er ikke så enkelt som å "bare" å la være. Men du er nødt til å få hjelp til dette. Sjalusien din vil ødelegge forholdet ditt, den ødelegger for deg og den ødelegger for kjæresten din. 

Det er ikke slik at man "snubler" i noens kjønnsorgan og er utro. Uansett om alkohol er i bildet eller ikke så er all utroskap er et bevisst valg, og du må stole på at din partner ikke velger dette. Det er større sjangse for utroskap om du mistenker og kontrollerer kjæresten din enn om du ikke gjør det. 

Om jeg går ut, eller besøker noen så forteller jeg at jeg skal ut, sannsynligvis der og der. Og kommer hjem enten i kveld eller i morgen tidlig. Jeg gir IKKE jevnlige beskjeder eller rapport om hva jeg driver med. Og det er nok. 

Om partner mistenker noe så anser jeg det som at vi har et langt større problem i forholdet enn det ville vært med utroskap. For mistillit er MER ødeleggende. 

Jeg syntes synd på deg, og jeg syntes synd på din kjæreste for å ha det sånn dere har det hørtes utrolig slitsomt ut. 

Du har rett. Jeg ønsker ikke at dette på noen måte skal ødelegge forholdet vårt, og det siste jeg ønsker er å såre henne. Alt jeg ønsker er å vise henne at jeg har 100% tillit til henne. Men aller først, MÅ jeg bli kvitt disse tankene

Anonymkode: e3101...137

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Loff77 said:

Det kan jo være en god ide, nå var jeg litt flåsete i svaret men helt seriøst: du sier jo selv att du har absolutt null grunn til ikke å stole på henne. Det virker heller ikke sånn ut fra alt du skrev, du har jo en dame som elsker deg og foreløpig ikke har gitt deg opp pga dette tullet. Merk FORELØPIG! For å holde på sånn er jo en oppskrift på å bli singel! Du kan ikke kontrollere alt her i livet og hvis du prøver så ødelegger du noe på veien, tror det er veldig bra å få snakket med noen om dette(psykolog) men for guds skyld ikke ta opp dette med henne flere ganger;)

Ja, jeg vet. Jeg har virkelig ingen grunn til å ikke stole på henne. Og 90% av tiden så føler jeg virkelig dette, men er 10% av tiden jeg blir "lost in my imagination". Føler jeg må få snakket med noen om dette, fordi det er ikke bare et problem når det gjelder kjærlighetsrelasjoner. Tror jeg bare må kunne akseptere at jeg ikke kan ha kontroll på alt sammen, og definitvt slappe av mer. Og nei, jeg skal hvertfall ikke ta opp dette med henne flere ganger 😅

Anonymkode: e3101...137

[Carrot]

Så heldig du er TS som har funnt en som er så åpen og som vil være med deg på tross av det du skriver! Hold fast ved det, og ja, som du skriver er det kanskje greit å få litt hjelp til å jobbe med disse tingene slik at denne jenta kan få være sammen med den beste versjonen av deg slik hun ønsker

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Carrot said:

Så heldig du er TS som har funnt en som er så åpen og som vil være med deg på tross av det du skriver! Hold fast ved det, og ja, som du skriver er det kanskje greit å få litt hjelp til å jobbe med disse tingene slik at denne jenta kan få være sammen med den beste versjonen av deg slik hun ønsker

Ja, for det fortjener hun 😊 Og ja, jeg er virkelig heldig som har en så fantastisk jente som henne. Det er nettopp derfor jeg ønsker å gjøre noe med disse forvridde tankene mine...😅

Anonymkode: e3101...137

[Carrot]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, for det fortjener hun 😊 Og ja, jeg er virkelig heldig som har en så fantastisk jente som henne. Det er nettopp derfor jeg ønsker å gjøre noe med disse forvridde tankene mine...😅

Anonymkode: e3101...137

Jeg syns du skal si det til henne, at du har tenkt å søke hjelp. På den måten kan hun både se ast du faktisk tar tak og gjør dette for egen del men også for hennes. 

[Gjest lazymangaka]

4 minutter siden, Carrot said:

Jeg syns du skal si det til henne, at du har tenkt å søke hjelp. På den måten kan hun både se ast du faktisk tar tak og gjør dette for egen del men også for hennes. 

 

Endret 25. november 2020 av lazymangaka

[AnonymBruker]

Ja, det skal jeg så absolutt!

Anonymkode: e3101...137