Trasig 2-åring

[Gjest lilli]

Jeg har en datter på 2 år, som gjør meg gal noen ganger. Hun er skikkelig trassalder og skal gjøre alt selv, gjør akkurat det hun vil, legger seg ned på gulvet og sparker og hyler hvis hun ikke får det som hun vil. Vi skal spise middag og hun skal sitte på bordet og div andre ting. Det jeg lurer på er, hvordan skal jeg klare å få henne til å bli litt roligere eller snillere? Etter en helg hjemme, gleder jeg meg til å gå på jobben for å få slappet av litt.

Dere som har slike barn som dette, hva gjør dere for å holde ut?

[ellapille]

Tålmodighet må du ha.

Jeg hadde en gutt som var slik og mer enn det også.

Vi brukte 6-7 mnd på å få ham til å spise samme mat som oss.

Vær bestemt, ikke gi deg, det er du som er sjefen.

Gir du etter i frustrasjon så biter man seg selv bak.

Etter en stund så vil barnet skjønne at det ikke kommer noen vei.

Man sitter på stolen når man skal spise, bare gjenta det og sett henne bestemt ned på stolen.

Begynner hun å gråte så fortsett med middagen som ingen ting, prøver hun seg igjen så gjør du også det samme.

Det er ikke brutal måte å gjøre det på, for å være bestemt er ikke å være sint og heve stemmen.

Alle unger finner på et eller annet.

Datteren min helte konsekvent ut melken hun hadde i koppen i 7 mnd, jeg snakka og snakka og hun var med meg og tørket opp.

Plutselig en dag sluttet hun endelig, men da fant hun på at hun likte brelett smør og sto opp grytidlig om morgenen og spiste smør med skje rett fra boksen.

Lær deg å se det komiske i endel ting også, da blir det mindre stress.

Jeg vet det ikke er lett, men du blir ikke like oppgitt og sliten hvis du klarer det.

Ellapille :D :D :D :D

[Padmee]

Det her høres ut som jenta mi. Ho er en skikkelig trassig unge, og det eneste som hjelper er å en er konsekvent, konsekvent både på negative og positive ting. Med det mener jeg at hvis ho pleier få lov til f.eks. å gå fra bordet når ho er ferdig så la ho fortsette med det, iallefall i en periode. Hvis det er mye som ho protesterer på så er det best og konsentrere seg om en ting av gangen, mens en lar det andre tingen gå sin gang en liten stund. Dessuten, hvis en går så langt som til å bruke trusler så er det veldig viktig at en gjennomfører det en har sagt hvis barnet ikke lyer.

Et par eksempler på hva jeg mener: Da vi skulle få datteren vår til å spise til måltidene, og ikke til alle andre tider, lot vi ho gå fra bordet når ho sa at ho var ferdig, men vi gav ho ikke mer mat etter at vi hadde ryddet av bordet.

Dette førte til at ho sprang rundt omkring mens vi spiste, men ho har lærte at hvis ho ville spise måtte ho spise når det var mat på bordet og ikke ti minutter etterpå.

Et annet eksempel er hvis vi er ute og ho ikke vil sitte i ro ved bordet, så setter vi ho i babystol hvis vi først har "truet" ho med det. Med det mener jeg at vi sier "hvis du ikke sitter i ro nå må vi sette deg i babystol". Sitter ho i ro er det greit, hvis ikke finner vi babystolen.

[*livsnyteren*]

Hei, dette er en skikkelig prøvelse. Vi fant ut at det beste var at de fikk trasse i fred. Dersom de ikke ville oppføre seg, så gav vi beskjed om at vi andre i allefall ville spise i fred og ro. De ble da tatt bort fra situasjonen og fikk trasse i fred ett annet sted. De fant fort ut at dette ble kjedelig og forstod hva som måtte til for at de skulle få delta i familiehyggen. Dette har vi forsøkt å gjøre konsekvent. Dersom de ødelegger måltid eller andre hyggestunder for resten av familien p.g.a. trass, så er det ikke rettferdig at resten av familien skal måtte høre på dette. De må vel få lov å trasse dersom de har behov for det, men ikke på alle andres bekostning. (Dette gjorde vi kun når det gjaldt trass). De lærte også av hverandre. Når en av dem måtte tas bort, var de andre enige i at dette var riktig, og husket nok dette neste gang når det var deres tur. Dette har iallefall fungert for oss. En kan jo si at 2-åringer ikke forstår dette, men jeg tror nok de forstår mer enn vi aner og at de hele tiden prøver ut hvor mye vi som foreldre tåler og hvordan de kan få lov til å oppføre seg. Jeg tror det er lettest å lære dem dette fra de er små, ettersom de da er veldig mottakelige for og søker etter grenser.

Når dette er sagt, så er det selvfølgelig ingen oppskrift på noe som helst og ingen barn er like. Vi ha to barn som var lette å ha med og gjøre, men så kom minstejenta og da ble det "andre boller" her i huset. Dette har iallefall fungert veldig godt for oss.

Lykke til og kos dere, for tiden flyr!