Mine, dine og våre

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg har en gutt på snart 4 år og har en kjæreste som har 2 jenter på 9 år og 4 år. 
 

Dere som har familier som er blandet med flere barn, hvordan taklet barna overgangen ? Hvordan har dere fått til et godt samarbeid? 
 

Ønsker tips og råd slik at jeg er litt forberedt. Jeg ønsker meg flere barn og det samme gjør kjæresten. Han har en mor til begge barna og hun er virkelig hyggelig. De samarbeider godt. Kjæresten har aldri sagt noe negativt om henne. Har møtt henne flere ganger. Jeg og far til sønnen min krangler hele tiden (jobber med saken hos familievernkontoret). Kjæresten hjelper meg med å gi meg en mannsstemme og får meg til å forstå eksen bedre også. Noe jeg synes er flott. Så kan se for meg at vi kan få til et godt samarbeid etterhvert. 
 

Skal sies at kjæresten og barna kommer godt overens. Jeg kommer også godt overens med jentene. Han har samvær annenhver helg pga turnus og bor et stykke unna. Sønnen min bor fast hos meg og har ca 10 dager samvær i mnd hos far (han bor i samme kommune). Kjæresten bor i en annen kommune med litt kjøreavstand. Litt splittet med tanken på å flytte, så har ikke bestemt meg helt enda hva jeg skal gjøre der. Lite jobbmuligheter for meg der kjæresten bor. Så ønsker jeg heller ikke å flytte langt unna far til sønnen min da jeg føler det ikke blir helt riktig for sønnen vår. Ønsker jo det beste for han og ikke tenke på mine egne ønsker. Barna til kjæresten bor i samme kommune som meg så håper å få overtalt han til å flytte hit. Nå har vi ikke diskutert noe særlig rundt dette temaet, men han trives godt i den jobben han har og eier et hus der. Jeg leier en leilighet. 

Nå ble ikke livet slik jeg hadde sett for meg. Ble jo alenemor ganske tidlig etter fødsel og er vandt med å være alene. Det er først i år at far endelig har begynt med regelmessig samvær etter å ha vært fraværende lenge. 
Så ikke for meg å forelske meg i en som hadde barn fra før. Kjæresten er en utrolig omsorgsfull mann og føler at å flette sammen familiene våre passer godt. Men jeg aner liksom ikke hva jeg begir meg utpå. Er jo en stor forskjell å være sammen i helger og ferier enn å faktisk bo sammen. 

Takk for gode råd på forhånd. Beklager langt innlegg. Hører bare så mange historier om blandete familier og mye kaos. Vil jo det beste for alle sammen. 
Nå trives jeg godt med å møtes på helg og ferier, men ønsker jo å stifte familie etterhvert. Vært sammen i 2 år 😊

Anonymkode: 9d1fa...f78