Undertråd til "noen som har blitt sammen med exen": Hvordan takle det som skjedde i mellom?

[AnonymBruker]

Dere som har blitt sammen med en ex; 
Hvordan var det å takle de tingene som hadde skjedd etter at det ble slutt med dere når dere ble sammen igjen? Tenker på hvis dere har datet/ligget med andre i mellomtiden. Har ikke det vært vanskelig å takle det? Forklar gjerne situasjonen din.

Anonymkode: e6853...d7d

[AnonymBruker]

Nei, fordi jeg var veldig klar over at enten så var det OK for meg det han hadde gjort mens det var slutt, eller så var det Ikke det. Var det ok, så var det ok, da var det bare å starte på nytt vi to og se fremover, se løsninger, se fremdrift.  Var det ikke ok så ville det ligge som en syre i forholdet, ødelegge meg, ham og oss, og det kunne jeg ikke takle, da ville jeg ikke prøve igjen.

Anonymkode: 60a75...14e

[Rant]

Har ikke vært sammen med en ex, men skjønner ikke hvorfor det skulle vært vanskelig? Alle har da ofte tidligere erfaringer, ekskjærester, eksdates... det er jo noe man må forholde seg til uansett. Når man blir sammen igjen så blir det jo på en måte som å bli sammen for første gang. 

[AnonymBruker]

Jeg taklet det helt fint, for det var ingenting å takle. Han hadde levd sitt liv, og det hadde ingenting med meg å gjøre. Problemet var at han ikke klarte å gi meg den samme rausheten tilbake, og det var stygge ord, sjalusi og uttrygghet hele forholdet igjennom. 

Anonymkode: e94a1...bdd

[AnonymBruker]

Han lå med minst tre da vi var fra hverandre noen måneder. Jeg lå med en. Han har hatt litt problemer med å takle at jeg lå med en, jeg har ikke hatt problemer med at han lå med andre. 

Jeg måtte bare sette foten ned og si at det som skjedde i mellomtiden fikk vi enten legge bak oss og bort, for jeg orket ikke ha et forhold til ham dersom han skulle gnage på det. Ingen av oss var jo utro, vi var single. Jeg hadde ingen interesse av å vite noe om hva, hvem og hvorfor angående hans opplevelser, eller å fortelle ham detaljert angående min. 

Så vi var veldig ulike angående dette, og siden han egentlig ikke hadde annet valg enn å sette strek over det, fordi det var en forutsetning for at jeg orket å prøve igjen, så har det ikke vært særlig tema. 

Vi har det fint sammen nå, så om det har vært noe vanskelig for ham å forholde seg til har det iallefall ikke tatt mye plass. 

Anonymkode: a10b1...8d6

[Nuka]

Hvis man skal henge seg opp i småting som f.eks handlinger i mellomtiden der blir man ødelagt. Man gir faen og går videre. Dveler ikke ved ting man gjør med mindre det er ille. 😜🤟

[AnonymBruker]

Var veldig vanskelig og tok en stund før jeg slo meg til ro med alt som skjedde da det var slutt.. Men jeg lå ikke å gråt og bare holdt meg inne, jeg møtte også mennesker og dro på dates osv. Hadde vært vanskeligere om jeg ikke fikk singelopplevelsen jeg også tror jeg. Vi elsker hverandre og har barn nå, og det hadde vi nok ikke hatt om vi ikke fikk det oppholdet i forholdet. Var faktisk slutt, så man må bare tilgi og gå videre om det skal fungere igjen - om man ikke klarer det er det ikke liv laga  

Anonymkode: cf43a...f8e

[AnonymBruker]

For min del så rotet ingen av oss med noen i mellomtiden. Han hadde vel flørtet en gang med ei jente og det la jeg bare helt dødt. Skjedd er skjedd. 

Anonymkode: 1a52c...f8b

[AnonymBruker]

Han lå med to og jeg ingen i perioden det var slutt. En av grunnene til at det ble slutt var at han slet med å takle at jeg var hans første og han ikke var min første. Så det var bare bra at han gjorde det for det har ikke vært noe mer å diskutere siden vi ble sammen igjen. 

Anonymkode: 399ee...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Var veldig vanskelig og tok en stund før jeg slo meg til ro med alt som skjedde da det var slutt.. Men jeg lå ikke å gråt og bare holdt meg inne, jeg møtte også mennesker og dro på dates osv. Hadde vært vanskeligere om jeg ikke fikk singelopplevelsen jeg også tror jeg. Vi elsker hverandre og har barn nå, og det hadde vi nok ikke hatt om vi ikke fikk det oppholdet i forholdet. Var faktisk slutt, så man må bare tilgi og gå videre om det skal fungere igjen - om man ikke klarer det er det ikke liv laga  

Anonymkode: cf43a...f8e

Hvor lenge var det slutt? Og hadde dere kontakt fordiom?

Anonymkode: fc01c...d78

[AnonymBruker]

We were om a break.

Man ligger unna alt som har skjedd i singel periode, med mindre det er snakk om å ligge med bestevennen liksom. 

Anonymkode: 7767e...685

[AnonymBruker]

Det som skjer når man ikke er sammen er ingen del av deres historie, og det har du ikke noe med. Det blir som å si: hvordan takler dere at kjæresten har vært sammen med andre før hen møtte deg? Klarer man ikke la være å tenke på sånt så må man faktisk gå i seg selv. Jobb med dine egne følelser, egen selvfølelse.

Anonymkode: 8f5d3...018

[AnonymBruker]

Hvorfor bli sammen med en eks igjen? Var det ikke en årsak til at det ble slutt? Er årsaken borte når man blir sammen igjen?

Anonymkode: 257e2...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor bli sammen med en eks igjen? Var det ikke en årsak til at det ble slutt? Er årsaken borte når man blir sammen igjen?

Anonymkode: 257e2...055

Det varierer fra relasjon til relasjon.

Dersom årsaken til at det ble slutt var fordi det var for lite forståelse og kjærlighet siden den ene var traumatisert og den andre indoktrinert og ignorant, så er årsaken borte dersom den traumatiserte ikke er det lenger, eller hvis den indoktrinerte og ignorante plutselig ikke er det lenger.

Anonymkode: 58238...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det varierer fra relasjon til relasjon.

Dersom årsaken til at det ble slutt var fordi det var for lite forståelse og kjærlighet siden den ene var traumatisert og den andre indoktrinert og ignorant, så er årsaken borte dersom den traumatiserte ikke er det lenger, eller hvis den indoktrinerte og ignorante plutselig ikke er det lenger.

Anonymkode: 58238...484

Men begge de tingene går jo på personlighet? Folk forandrer seg ikke. Da er man vel egentlig enten veldig ubestemt, eller litt masochistisk anlagt, siden man har lyst til å kødde det til for seg selv en gang til med nøyaktig samme utgangspunkt som forrige gang det gikk til helvete? 😄

Anonymkode: 257e2...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Men begge de tingene går jo på personlighet? Folk forandrer seg ikke. Da er man vel egentlig enten veldig ubestemt, eller litt masochistisk anlagt, siden man har lyst til å kødde det til for seg selv en gang til med nøyaktig samme utgangspunkt som forrige gang det gikk til helvete? 😄

Anonymkode: 257e2...055

Folk kan da utvikle seg. 

For vår del ble det brudd fordi han i liten grad tok sin del av husarbeid og annet praktisk. Det tar jeg medansvar for, for jeg hadde skjemt ham godt bort, men da jeg begynte å bli utrolig utslitt var han ikke innstilt på å endre noe. 

I etterkant kan jeg se at vi kommuniserte veldig lite konstruktivt rundt det. Jeg la det frem på veldig anklagene måter. Maste og var sur, istedenfor å ha ordentlig dialog rundt problemet. Han fikk derfor inntrykk av at jeg generelt bare var lei ham og totalt sett misfornøyd med ham, og han ble såret og gikk i forsvar. 

Det ble likevel et uventet sjokk for ham at jeg gikk fra ham. Det hadde han ikke trodd, at det var så kritisk. 

Da vi var fra hverandre hadde han tenkt mye og reflektert over hvordan det ble slik, og hadde selv innsett at han hadde bidratt for lite, og i det at han følte seg såret og angrepet ikke klart å ta til seg hva jeg faktisk strevde med. 

Etter noen måneder fra hverandre var vi begge to klare for å snakke ordentlig om hva som hadde blitt vondt og vanskelig for oss begge. 

Det er flere år siden vi ga det en ny sjanse nå, og vi har siden hatt et langt bedre samarbeid. Ansvar fordeles og vi kommuniserer langt bedre. Vi gikk en periode i terapi også, for å få hjelp til å bli bedre på dette, og det har vi blitt. 

Det er imidlertid begge to som måtte endre oss litt. Begge to måtte lære oss å kommunisere bedre for å unngå å komme i lignende situasjon igjen. 

Å elske hverandre og ønske om å være sammen var aldri vår utfordring. Vi hadde og har begge to sterke følelser for hverandre, men vi kom inn i en negativ spiral angående kommunikasjon, der begge var såret og hadde det fælt. Jeg ser at jeg også ikke oppførte meg bra eller hensiktsmessig i forhold til å løse våre problemer. Jeg kommuniserte på en måte som gjorde at han ble så såret at han ikke egentlig fikk med meg hva jeg trengte av ham, fordi han ble så såret over å føle at jeg generelt ikke likte ham lenger. 

"Jeg kunne komme inn i huset og høre at du lo og koste deg med barna, men i det du så meg forsvant både smil og latter, og du lukket deg helt. Det var fryktelig å oppleve at du mislikte meg så sterkt at du ble iskald bare jeg var der. Jeg følte at du bare ville ha meg bort."

Det er hans versjon, og hvorfor alt gjorde så vondt at han ikke klarte å lytte til hva jeg virkelig trengte av ham. Han glefset tilbake når jeg mente at jeg forsøkte å få til dialog, slik snill hund kan glefse når den er såret. 

Jeg på min side var også svært såret over å ikke bli sett og hørt, og hadde derfor tilsvarende dårlig evne til å ta ting opp på en bra måte. 

Mennesker endrer seg kanskje ikke grunnleggende, men tid fra hverandre kan innimellom gi to en mulighet til å finne tilbake til en måte å snakke sammen og møte hverandre på som en periode gikk tapt på grunn av at ting var blitt så sårt og vanskelig. 

Det at vi kan samarbeide er ikke nytt. Det er noe som gikk tapt, som vi fant tilbake til.

For å ikke havne i slik vond spiral igjen har vi så jobbet med hvordan vi skal kommunisere for å forstå hverandre bedre. 

Det var egentlig misforståelser som ødela forholdet. Jeg følte at han ikke brydde seg om hvordan jeg hadde det. Han trodde at jeg ikke satte pris på ham lenger. Ingen av oss følte seg elsket.

Det var egentlig aldri tilfellet. 

Anonymkode: a10b1...8d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men begge de tingene går jo på personlighet? Folk forandrer seg ikke. Da er man vel egentlig enten veldig ubestemt, eller litt masochistisk anlagt, siden man har lyst til å kødde det til for seg selv en gang til med nøyaktig samme utgangspunkt som forrige gang det gikk til helvete? 😄

Anonymkode: 257e2...055

Nei. Og vanlige mennesker kan forandre seg, narsissister kan ikke. Og i motsetningen til andre her, så dater jeg ikke folk uten selvinnsikt eller evne til å forstå andre mennesker. Fordi jeg er ikke så ignorant at jeg tror at mennesker ikke forandrer seg eller kan bli en narsissist.

Anonymkode: 58238...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvor lenge var det slutt? Og hadde dere kontakt fordiom?

Anonymkode: fc01c...d78

Jeg forsøkte virkelig i 2 uker å få han tilbake, var helt desperat og patetisk.... Han møtte også en som trykket det opp i ansiktet på meg (Var ikke seriøst, han møtte flere). Var helt knust og vi var blokkerte overalt.. Møtte så en på byen jeg begynte å møte (han var klar over bruddet og at jeg ikke var klar for forhold, men han fikk følelser for meg og ja.. Så prøvde hardt å få det tilbake) og så kom plutselig min samboer jeg nå har barn med tilbake, vi møttes rolig og så fant vi sammen igjen. Han måtte jobbe hardt, men begynte med den harde jobbingen etter 4 mnd  Det er lenge siden nå, og kan enda plutselig få en litt vond følelse om det dukker opp i hodet mitt, men er over det og drar det ikke opp lenger! Glad jeg møtte andre jeg også (selvom det bare var for å komme over han), ellers hadde det vært hardere å svelge. 

Anonymkode: cf43a...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2020 den 0.12):

Dere som har blitt sammen med en ex; 
Hvordan var det å takle de tingene som hadde skjedd etter at det ble slutt med dere når dere ble sammen igjen? Tenker på hvis dere har datet/ligget med andre i mellomtiden. Har ikke det vært vanskelig å takle det? Forklar gjerne situasjonen din.

Anonymkode: e6853...d7d

Vi slo opp i to år. Hadde da en datter på, hmm, litt over året .. Det var vel egentlig aldri meningen at vi skulle være vekke fra hverandre så lenge, tror jeg, jeg vet ikke. Han forsøkte vel mer enn meg å nærme seg igjen, men .. Vi hadde vært sammen i ca 10 år da, jeg var ung og veldig avhengig av han, ikke økonomisk og slikt, men følelsesmessig. Besatt, på en måte. Det høres rart ut, jeg vet .. Men jeg trengte å løsrive meg på en eller annen måte. 
Uansett, han ble faktisk sammen med en dame, halvannet år etter det ble slutt. Jeg hverken lå med noen andre eller noe slikt i de to årene, så jeg tok det veldig tungt, men samtidig - nå i ettertid - så har jeg jo «forståelse» for at han forsøkte å komme seg videre. Han ventet jo faktisk lenge med å gå inn i noe nytt forhold. Hvem han lå med og slikt har jeg aldri tenkt over eller brydd meg med. 
 

Det tok ganske nøyaktig to år før vi fant tilbake til hverandre igjen, egentlig ganske helt ut av det blå - for vi var mildt sagt uvenner. Det var de tøffeste to årene i mitt liv og hadde du spurt meg underveis der om jeg trodde at vi skulle finne tilbake og få det så bra som nå, så hadde jeg bare ledd .. Men vi trengte de to årene på å vokse, bli kjent med oss selv igjen, all den klisjeen der .. Nå kommuniserer vi på en helt annen måte, sexen er fantastisk, latteren sitter løst - og en ny baby er på vei. Jeg har aldri nevnt hun dama, aldri spurt om navn, aldri sett bilde av hun engang. Jeg har rett og slett aldri åpnet den døra, for min egen del. Eller, en gang så sa jeg, mens vi hadde helt sinnssykt bra sex «knulla dama di deg så bra?», selvfølgelig med et smil. Fordi jeg visste jo på det tidspunktet at vi var sammen igjen av ekte kjærlighet. 
 

De to årene gjorde ingen skade. De gjorde forholdet vårt sterkere  Det var tøft og vondt når det sto på; men jeg ser det sånn at han måtte ut i verden for å se hvor bra han allerede hadde det - og jeg måtte bli mer selvstendig og trygg på meg selv, og ikke være så avghengig. Og vi har det bedre nå, på tredje året sammen igjen, enn vi noensinne hadde det i de ti første årene  

Anonymkode: 48914...4ab

[Jasmine9]

Rant skrev (På 25.11.2020 den 0.17):

Har ikke vært sammen med en ex, men skjønner ikke hvorfor det skulle vært vanskelig? Alle har da ofte tidligere erfaringer, ekskjærester, eksdates... det er jo noe man må forholde seg til uansett. Når man blir sammen igjen så blir det jo på en måte som å bli sammen for første gang. 

Nei, det blir det jo slettes ikke. Har man vært sammen før så har man jo vært sammen før. Da vet man hva man kan forvente og kjenner personen slik de er som partnere.