Forvirret usikker å knust etter bruddet hjelp

[Sarah.93]

Hei ja hvor skal jeg starte...
Jeg er 27 og eksen er 22

Tirsdag for 2 uker siden startet marerittet.
Vi var ilag i 1,5 år i november og var samboere siden juli.
Hun skulle på jobb og eg skulle på trening,alt virket helt normalt merka ing unormalt den dagen.

Men nå eg kåmm heim hadde hu pakka alle sakene sine å lagt igjen et brev te meg som var knusande.

Detta går ikkje lenger,det sista halvåre har vert overfladisk,eg ser ing framtid med deg. Eg gjer ikkje detta får å ødelegga live ditt men får å redda mitt eget. Ikkje kontakt meg å ikkje følg etter meg så blokka hu meg på alle sosiale media.
Det så skjedde i sommar va at hu meinte hu ikkje hadde følelsa for meg lenger men når hu forklarte meinte eg d va øvetenknimg å at hu hadde mista nyforelskelsen sin å ikkje va kjent med slike følelsa siden eg va føste kjæresten hennas.

Eg fekk panikk så krafti at eg begynte å blø neseblod å angsten slo meg i bakken.
Men eg tenkte eg må reisa ette hu får å snakka.
Me hadde foresten alldri krangla eller nåke,me levde fint ilag trente ilag å alt praktisk løyste me perfekt vil eg sei.

Eg reiste opp onsdagen ette å møtte faren i døra å han såg fortvila ut,han heller viste ing om d her alle trudde me hadde d finnfint ilag så eg forstår hans fortvilelse.
Han sa detta blei ikkje så greit men uansett trenge dåke å dåke må snakka om d. Så satte me oss ner å snakka litt.
Så blei me ilag igjen men d varte ikkje lenge,mandagen ette kåmm faren heim fra jobb tidligare en vanli å sa me måtte snakka ilag,då hadde han snakka me hu å d viste deg at hu ikkje klarte å sei sannheten te meg sukk så d blei slutt igjen

Tiå ette va berre grining angst å grining frå begge foreldrene.
Hu påstår at hu har mista følelsane for meg,men det var jo meir en som så,hu følte deg ikkje ordentli hørt av meg å hu har generelt alldri vert flink te å snakka om sine følelsa å sine behov det har foreldrene bekrefta for meg.
Hu er introvert å trenger mye tid åleina men d fekk hu alldri,hu er og konfliktsky kombinert med at hu slite me å sei sannheten.
Eg låvde forandringa å eg fortalte st eg forsto alt å sa alt så sku forandra seg slik at hu fekk d så sku te får å få d bra me meg.
Hu trudde på meg men klarte ikkje å sjå at d sku forandra seg.
Eg følte meg hjelpeslausbforlatt svikta å totalt knust.
Eg ser på foreldrene hennas som mine å dei ser på meg som sønnen deiras me kan snakka om alt.
Ser ikkje på mine foreldre som foreldre har alldri gjort d...
Men nå skjer det rare ting som i eg spørte om hu ville at me sku ha ei essensielle rolla i live te kverandre å ver tilnerma bestevenna d sa hu ja på på secunde.
Så spørte eg om me kunne feira jul men hu syns ikkje det men eg sku få besøka dei i påsken,så jekk d 1-2 daga så ombestemte hu seg å sa hu opprikti ville feira jul å nyttår me hu å familien sin så snakka hu om alt me sku gjer å d e jo nett som d alltid har vert berre at me ikkje er kjæresta om du forstår.
Foreldrene å søskena vil og at eg ska feira jul me dei det har dei alltid sakt.
Eg takka ja på sekunde.
Så sa både hu å mora at dei ikkje ville at eg sku ver/bo i leiligheten så me bodde ilag i lenger får d kom te å knekka meg te å ta sjølmord.
Så reise eg fredagen den uka.
Foreldrene ringe meg 1-2 gånga kver dag 

Men så skjer e ennå merkeligsre ting foreldrene ringe meg me har felles samtale altså,dei vil at eg ska flytta å bo inerheten av dei,å at dei ska ver mitt nettverk/familie.
Ein ny start men ikkje på ein ny ny plass men på einnplass eg teives å føle meg trygge.
Vekk fra her eg bur nå som eg virkeli ikkje teives å bu uten ein partner å vekk frå leiligheten me hadde ilag.
Hu veit ikkje nåken ting om at dei vil det.
Det er ekstremt bisard spør du meg.
Eg er garantert jobb om og.
Eg har ing venna der men eg har dei fekk eg fortalt å eg kunne få venna via søskena meinte dei og.
Foreldrene uttrykke heila tia at dei har så vondt av meg å er så glad i meg,tårer har det vert fra dei på telefon og.

Ka tenke dåke???

[Virrevirrevapp]

Tenker at du skal gå videre fra denne dramadama  

[AnonymBruker]

At du fortjener bedre..

Anonymkode: 82fc5...c17

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er lite poeng i å lage to tråder med akkurat det samme. Samtidig synes jeg at det er fint om du skriver nynorsk eller bokmål, for dette var vanskelig å forstå.

Anonymkode: d3bfb...ca6

[Hippogriff]

Jeg tenker at du bør prøve å gå videre, og ikke bygge opp livet ditt rundt eksens familie. Det blir slitsomt for både deg og henne i lengden. 

[mjauritz]

Dette hørtes utrolig slitsomt og kaotisk ut. Dere har jo ikke vært sammen så lenge, også er foreldrene hennes så engasjert? Yikes.. 

Hva om du flytter dit, og jenta får seg ny kjæreste? Hvordan vil du takle det? Da kan det være at hele denne familien knytter seg til en ny person, og du står helt alene. Ikke gjør deg avhengig av familien til eksen