Innsyn i saksmappe hos barnevernet

[AnonymBruker]

Hei. Er det noen her som har fått innsyn i saksmappen sin hos barnevernet og hvordan var det for deg? Vil høre både gode og vonde historier. Har nettopp fått min og jeg er så uendelig skuffet på alle voksne rundt meg. De 10 verste årene var det ikke en eneste person som sendte bekymringsmelding. Føler jeg bare ble sett på som vanskelig og uoppdragen istedet for et barn med problemer. 

Anonymkode: 44a71...c0c

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: e583b...c4e

[AnonymBruker]

Har du ikke lest noe før nå? skjønner du er overrasket og sjokka da.

Er ikke alltid det hjelper om noen sender bekymringsmelding heller. Vet om tilfeller fra det glade 80-90- tallet der man hadde over 100 bekymringsmeldinger på 12 år og ingenting ble gjort...

Uansett, håper du har det bra nå. 🥰

Anonymkode: 13ea3...d11

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️så vondt, god god klem til deg. Hadde jeg vært din lærer (jeg er lærer), så hadde jeg sett deg!! 

Anonymkode: 23554...e19

[cleo1]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Har du ikke lest noe før nå? skjønner du er overrasket og sjokka da.

Er ikke alltid det hjelper om noen sender bekymringsmelding heller. Vet om tilfeller fra det glade 80-90- tallet der man hadde over 100 bekymringsmeldinger på 12 år og ingenting ble gjort...

Uansett, håper du har det bra nå. 🥰

Anonymkode: 13ea3...d11

Vet ikke om det hadde hjulpet så veldig mye, det er det ingen som vet, men barneskole-meg føler seg virkelig ikke sett. Jeg kommer fra et ganske voldelig hjem med det jeg vil karakterisere som ekstrem omsorgssvikt, og at ingen lærere, foreldre, helsesøster så dette, gjør meg ganske lei meg. Følte meg alltid "feil" og dette forsterker det

Har, til tross, hatt et ok fint liv som voksen selvom det preger meg fremdeles

Endret 24. november 2020 av cleo1

[GrønnNellik68]

Jeg fikk ikke min bare time til å komme til barnevern kontoret å se men jeg turte ikke dra dit alene. Der var du heldig er noe man har krav på etter forvaltningsloven har jeg skjønt. Det hjalp ikke å henvise til den.

[AnonymBruker]

Ja, hentet den ut en god del år etter jeg ble myndig. Det var trist lesing, fra at min mor ga meg muggent brød og hundemat, en helseperson som skrev notat på at hun angret veldig på at hun hadde latt det gå så langt, og at jeg ikke var fjernet derfra før. Til at barnevernet glemte å følge meg opp senere, hvor jeg var plassert i et fosterhjem med vold, så dermed er det en del  år uten noe som helst papirer. Mye sprøtt.

Det som ga mest inntrykk var å lese hvordan moren min behandlet meg, og hvor egoistisk hun var. Frem til da hadde jeg tenkt at det var synd på henne, som slet med alkoholavhengighet, men etter å ha lest de papirene gikk jeg over til å forakte personen (har for øvrig ingen kontakt).

Anonymkode: fd2ea...4ce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Bente1234 said:

Jeg fikk ikke min bare time til å komme til barnevern kontoret å se men jeg turte ikke dra dit alene. Der var du heldig er noe man har krav på etter forvaltningsloven har jeg skjønt. Det hjalp ikke å henvise til den.

Jøss, du har krav på det ja. I min mappe ble enkelte dokumenter holdt tilbake, noe personvernhensyn og litt div, men fikk nå et par hundre sider utlevert. De brukte en halv evighet på å få ordnet det, men gikk til slutt. Jeg var hos en advokat som sendte henvendelsen til bv. om utlevering, kanskje det var avgjørende.

Anonymkode: fd2ea...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jøss, du har krav på det ja. I min mappe ble enkelte dokumenter holdt tilbake, noe personvernhensyn og litt div, men fikk nå et par hundre sider utlevert. De brukte en halv evighet på å få ordnet det, men gikk til slutt. Jeg var hos en advokat som sendte henvendelsen til bv. om utlevering, kanskje det var avgjørende.

Anonymkode: fd2ea...4ce

Jeg sendte til og med rekommandert brev og henviste til paragrafen i den loven så jeg ga opp da de kom med det. Det jeg sier folk må ha advokat i kontakt med barnevernet .. du er alt for svak alene 

Anonymkode: f16df...2d7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sendte til og med rekommandert brev og henviste til paragrafen i den loven så jeg ga opp da de kom med det. Det jeg sier folk må ha advokat i kontakt med barnevernet .. du er alt for svak alene 

Anonymkode: f16df...2d7

Mulig, alt min advokat gjorde var å sende krav om å få utlevert kopi av papirene, jeg hadde ikke forsøkt på egenhånd først.

I saken min vet barnevernet godt at de ikke har gjort jobben sin, og etter det ble oppdaget var de svært medgjørlige og greie med meg.

Anonymkode: fd2ea...4ce

[AnonymBruker]

Men ja, det kan jo hende at det hadde noe å si at det var en advokat som skrev henvendelsen, ikke vet jeg.

Jeg brukte for øvrig en gratis-advokat jeg kom i kontakt med via den kommunale psykiatrien, "gatejuristen", kanskje du burde prøve på ny?

Når det er sagt, jeg er fremdeles i tvil på om jeg skulle ha lest de papirene eller ikke. Det har nok muligens gjort mer vondt enn godt.

Anonymkode: fd2ea...4ce

[AnonymBruker]

Jeg er lei for at de voksne rundt deg sviktet ❤️

Anonymkode: 5b228...a26

[AnonymBruker]

cleo1 skrev (31 minutter siden):

Vet ikke om det hadde hjulpet så veldig mye, det er det ingen som vet, men barneskole-meg føler seg virkelig ikke sett. Jeg kommer fra et ganske voldelig hjem med det jeg vil karakterisere som ekstrem omsorgssvikt, og at ingen lærere, foreldre, helsesøster så dette, gjør meg ganske lei meg. Følte meg alltid "feil" og dette forsterker det

Har, til tross, hatt et ok fint liv som voksen selvom det preger meg fremdeles

Er nok mange som har sett men ikke visst hva de skulle gjøre, det er tilfelle i mange saker. Er iallfall ingenting feil med deg det var foreldrene dine som var problemet. 

Bente1234 skrev (30 minutter siden):

Jeg fikk ikke min bare time til å komme til barnevern kontoret å se men jeg turte ikke dra dit alene. Der var du heldig er noe man har krav på etter forvaltningsloven har jeg skjønt. Det hjalp ikke å henvise til den.

Du skal få kopi med deg om du vil det så skjønner ikke hvorfor de har gjort seg vanskelige. Er ikke noe stress å komme på kontoret å lese det heller men du kan jo plutselig få deg en overraskelse eller to når du leser gjennom papirene, iallfall om du ikke har lest det fra før,  da er det kanskje bedre å være hjemme.

 

Jeg leste gjennom alt som var på meg da jeg var 10, så 13 og  så en siste gang når jeg var i begynnelsen av 20 åra før jeg brente de.  Var jo ingenting der jeg ikke visste fra før men var greit å se alle bekymringsmeldingene som faktisk var blitt levert inn fra jeg ble født nærmest. Men sånn var det i gamle dager, ting tok tid hvis det i hele tatt ble gjort noe.

Har vært med mange som har lest papirene sine og det er en del som kanskje ikke burde ha gjort det for de har ikke håndtert det så godt i ettertid, 2 av de fikk seg en såpass stor knekk at de ble innlagt, de visste ikke alt som hadde skjedd så det ble en sjokkartet opplevelse. Dette var folk som det i utgangspunktet gikk veldig bra med.
Så for alle så er det kanskje ikke så lurt å grave for mye i fortiden for det kan raskt gjøre ting vondt verre.

Anonymkode: 13ea3...d11

[AnonymBruker]

Jeg arbeider i barnevernet. Dere har rett på å få kopi av journalen deres dersom dere ønsker det. Dere tenger ikke advokat for å få det. Dersom det er lenge siden det var aktiv sak hos barnevernet, så ligger ikke journalen hos barnevernet lengre, men på et fjernarkiv (det gjelder også PPT,skole, og andre statlige og kommunale papirer). Barnevernet må få tilsendt papirene, også må barnevernet gå igjenom papirene med tanke på hva dere har rett til innsyn i. Dette er det lover som bestemmer. Før i tiden var det ofte desverre noe mangelfull journaskriving. Dette kom blant annet av stor saksmengde, og at man da prioriterte å snakke med, besøke og hjelpe, fremfor å skrive. Når jeg går igjennom eldre saker som fortsatt er aktive i barnevernet (da er barna under 18 år), ser jeg innimellom "hull" i journalen. Dette har komt seg veldig de siste ti årene. Det er lett å være etterpåklok og teke at barnevernet burde gjort, burde visst, osv.  For noen kan det å lese igjennom journalen sin være ganske tøft, noen klienter jeg har hatt kontakt med har lest igjennom journalen sammen med psykologen sin. Det kan i mange tilfeller være nyttig. Det er naturlig at når gamle minner kommer opp, ting man hadde glemt, og ting man rett og slett ikke har visst noe om før nå, så kan det være vondt eller opprørende. Jeg tror at for en del så kan det likevel gjøre mer godt enn vondt på sikt. Men det gjelder å velge rett tidspunkt i livet for å gjøre noe slikt. Ikke gjør det om du er gravid, nettop har født, eller av andre grunner er ekstra sårbar. Vent til du har det bra og stabilt, selv da kan det være tøft for noen.

Anonymkode: 813aa...031

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Før i tiden var det ofte desverre noe mangelfull journaskriving. Dette kom blant annet av stor saksmengde, og at man da prioriterte å snakke med, besøke og hjelpe, fremfor å skrive. Når jeg går igjennom eldre saker som fortsatt er aktive i barnevernet (da er barna under 18 år), ser jeg innimellom "hull" i journalen. Dette har komt seg veldig de siste ti årene. Det er lett å være etterpåklok og teke at barnevernet burde gjort, burde visst, osv. 

Anonymkode: 813aa...031

For min del hadde jeg ikke tilsynsfører eller andre besøk av barnevernet på nesten ti år. I følge advokaten min er det så klart brudd på loven som hun hadde sett noen gang. Skjønner at det du sier nok gjelder mange saker, men for meg er det relativt lett å si at joda, barnevernet gjorde feil der. Jeg har også fått forklaring på hva som skjedde, selv om det hele er rimelig absurd. Det var papirmapper og det gikk i ball for noen der.

Men, de gjorde helt rett i å ta meg fra moren min, hadde de ikke gjort det hadde jeg neppe levd. Jeg klandrer de ikke på noen måte, og mener BV gjør en kjempegod jobb alt i alt.

Anonymkode: fd2ea...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg arbeider i barnevernet. Dere har rett på å få kopi av journalen deres dersom dere ønsker det. Dere tenger ikke advokat for å få det. Dersom det er lenge siden det var aktiv sak hos barnevernet, så ligger ikke journalen hos barnevernet lengre, men på et fjernarkiv (det gjelder også PPT,skole, og andre statlige og kommunale papirer). Barnevernet må få tilsendt papirene, også må barnevernet gå igjenom papirene med tanke på hva dere har rett til innsyn i. Dette er det lover som bestemmer. Før i tiden var det ofte desverre noe mangelfull journaskriving. Dette kom blant annet av stor saksmengde, og at man da prioriterte å snakke med, besøke og hjelpe, fremfor å skrive. Når jeg går igjennom eldre saker som fortsatt er aktive i barnevernet (da er barna under 18 år), ser jeg innimellom "hull" i journalen. Dette har komt seg veldig de siste ti årene. Det er lett å være etterpåklok og teke at barnevernet burde gjort, burde visst, osv.  For noen kan det å lese igjennom journalen sin være ganske tøft, noen klienter jeg har hatt kontakt med har lest igjennom journalen sammen med psykologen sin. Det kan i mange tilfeller være nyttig. Det er naturlig at når gamle minner kommer opp, ting man hadde glemt, og ting man rett og slett ikke har visst noe om før nå, så kan det være vondt eller opprørende. Jeg tror at for en del så kan det likevel gjøre mer godt enn vondt på sikt. Men det gjelder å velge rett tidspunkt i livet for å gjøre noe slikt. Ikke gjør det om du er gravid, nettop har født, eller av andre grunner er ekstra sårbar. Vent til du har det bra og stabilt, selv da kan det være tøft for noen.

Anonymkode: 813aa...031

Hvorfor kunne de ikke sende det? Jeg orket ikke møte dem alene. Og hadde ikke noen å ta med meg 

Anonymkode: f16df...2d7

[AnonymBruker]

Så trist 😢 Jeg håper du har noen rundt deg! Jeg synes det å lese mappa mi var noe av det tøffeste jeg har gjort, og fordelte det utover mange dager. Husker ikke helt hvor lenge det er siden nå, men tror jeg var i midten av 20-årene. Det er leit å se hvordan systemet har sviktet rundt en og at man har tapt sin barndom, og ikke får muligheten til andre opplevelser. For meg var det en stor tapsopplevelse. I tillegg ble jeg sint og følte at min mor ble sviktet. Jeg vet ikke hvor mange brev det var i mappa, men det var utrolig mange såre brev der hun kjempet for å få meg tilbake, men ble nektet fordi hun og pappa i fellesskap hadde tapt retten til omsorg og at han aldri overholdt avtaler. Bruk tiden du trenger til å komme gjennom mappa. Søk trøst og støtte fra dem rundt deg, om du synes det var tungt å lese. Og gi rom for sorgen før du rister den av deg og ser på deg selv og hva du har greid, og at du fortsatt har muligheter.

Noen kommuner har også en oppreisningsordning for dem som har opplevd svikt i barnevernstjenesten. Selv on din kommune eller fylkeskommune ikke har det, kan det være verdt å sjekke ut om du ønsker det. For min del synes jeg det hjalp å få det svart på hvitt at systemet faktisk hadde sviktet meg, samt brev fra ordfører med en beklagelse.

Ønsker deg alt godt, og tror du vil klare deg fint! Bare at du har valgt å lese mappa di viser at du er sterk. Masse lykke til ❤️

Anonymkode: f142f...e6a

[AnonymBruker]

cleo1 skrev (1 time siden):

Vet ikke om det hadde hjulpet så veldig mye, det er det ingen som vet, men barneskole-meg føler seg virkelig ikke sett. Jeg kommer fra et ganske voldelig hjem med det jeg vil karakterisere som ekstrem omsorgssvikt, og at ingen lærere, foreldre, helsesøster så dette, gjør meg ganske lei meg. Følte meg alltid "feil" og dette forsterker det

Har, til tross, hatt et ok fint liv som voksen selvom det preger meg fremdeles

Skjønner deg godt! I min sak vet jeg bare om en som har ringt (mor til min beste venninne), og det er ikke loggført noe sted. Bare at det ene mennesket så at jeg ikke hadde det bra og faktisk ønsket å gjøre noe med det, betyr utrolig masse! Jeg blir så lei meg når jeg leser dette, og tenker at det viser viktigheten av at man heller ringer en gang for mye enn for lite; det er sårbare barn det handler om. Alt godt ❤️

Anonymkode: f142f...e6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 18.21):

Hei. Er det noen her som har fått innsyn i saksmappen sin hos barnevernet og hvordan var det for deg? Vil høre både gode og vonde historier. Har nettopp fått min og jeg er så uendelig skuffet på alle voksne rundt meg. De 10 verste årene var det ikke en eneste person som sendte bekymringsmelding. Føler jeg bare ble sett på som vanskelig og uoppdragen istedet for et barn med problemer. 

Anonymkode: 44a71...c0c

desto "nærmere" folk er barn som blir plaget, desto "fjernere" blir troen på at barna blir plaget... 

Anonymkode: 37877...ac8

[AnonymBruker]

Bente1234 skrev (På 24.11.2020 den 20.15):

Jeg fikk ikke min bare time til å komme til barnevern kontoret å se men jeg turte ikke dra dit alene. Der var du heldig er noe man har krav på etter forvaltningsloven har jeg skjønt. Det hjalp ikke å henvise til den.

Da skal du klage til Fylkesmannen, for selvsagt får du papirene dine utlevert. Kan du ha misforstått dem?

Anonymkode: a774f...65a