Jobbe ved siden av uføretrygd. Håper noen kan komme med råd.

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame på 29 år som dessverre har blitt ufør. Jeg har kroniske smerter i kroppen som gjorde det umulig for meg å jobbe eller studere, og livet mitt ble fullstendig snudd på hodet da jeg ble syk for seks år siden.

Det er ingenting positivt med dette, bortsett fra at jeg føler meg heldig som bor i Norge og får denne ordningen med fast inntekt. Jeg får riktig nok minstesats og kunne gjerne tjent litt mer, men hovedgrunnen til at jeg ønsker å jobbe er den psykiske helsegevinsten dette ville gitt meg. Det er utrolig depressivt å leve slik jeg gjør. I løpet av en uke skjer det ingenting, eller nesten ingenting. Jeg merker at både angst og depresjon blir forverret jo mindre som skjer, da jeg har for mye tid til å tenke, og det verste er kanskje følelsen av å være så utenfor. Sorgen over at det var sånn her det skulle bli, før jeg en gang ble 30.

Har ingen utdannelse, men er flink med, og interessert i, mennesker. Har vært en del frivillig, men har ikke hatt en ordentlig jobb på ti år. Er klar over at jeg kan være frivillig, men drømmen om en faktisk jobb klarer jeg ikke å gi helt slipp på.

Jeg kan bli dårlig når som helst. I løpet av en uke har jeg kanskje to dager, og av og til mer, hvor jeg kunne jobbet. Og det er så vondt at jeg ikke får brukt meg selv de dagene.

Det kan ikke være noen fysisk krevende jobb, og ikke noe med for høyt stressnivå. Det må være mulig å ringe og si at jeg ikke kan komme, men jeg er veldig pålitelig og vil si ifra dagen i forveien, og vil alltid være til å stole på sånn sett. Det blir nødt til å være fleksibelt, og det er dette som gjør at jeg ikke tror det finnes noen jobb for meg. 

Å ha et sted å gå, om bare to dager i uka, og faktisk bidra med noe, og til og med få lønn, det ville endret livet mitt totalt. 

Jeg holder til i Rogaland. Har vurdert nettstudier innen helsefag for å åpne opp for flere muligheter da jeg gjerne vil arbeide med mennesker, men jeg er redd for å bruke penger, tid og ressurser på en utdanning som bare ender med "ja, men dette er en 50% eller 100% stilling, vi har ikke bruk for sånne upålitelige typer som deg her", og at alt blir bortkastet. Kunne også tenke meg å selge, nesten hva som helst, da jeg er ganske god på det.

Har du et råd til meg? Veldig gjerne et som er basert på din eller noen du kjenners erfaring?

Anonymkode: 7b4c4...bab

[Nordpia]

Det er tungt å slappe av med tanken på at man er ufør, men det er også viktig at du faktisk forener deg med tanken først og fremst. Også forstår jeg godt at du ønsker å gjøre noe de dagene formen tillater det. 

Hva med å melde deg som støttekontakt? Det er ofte mangel på det i kommunene, spesielt hos eldre. De trenger noen for å komme seg litt ut, kafé, annet sosialt eller gjøremål som øker livskvaliteten. Det er også fleksibelt bare du avtaler og gjennomfører det antall vedtakstimer personen har innvilget ukentlig eller månedtlig. 

[AnonymBruker]

jeg ville ikke presset meg gjennom en tung utdannelse eller tatt krevende kurs for å kunne jobbe så lite og ustabilt. du vil slite med å finne en arbeidsgiver. men 2 t støttekontakt nå og da høres ikke dumt ut. evt kan du ta enkle kurs i noe du kan drive med fra hjemmet? alt fra å lære deg å strikke til å skrive en blogg☺️lykke til uansett; er selv ufør og kjenner på ting...😏

Anonymkode: bb016...5d6

[AnonymBruker]

Nordpia skrev (1 time siden):

Det er tungt å slappe av med tanken på at man er ufør, men det er også viktig at du faktisk forener deg med tanken først og fremst. Også forstår jeg godt at du ønsker å gjøre noe de dagene formen tillater det. 

Hva med å melde deg som støttekontakt? Det er ofte mangel på det i kommunene, spesielt hos eldre. De trenger noen for å komme seg litt ut, kafé, annet sosialt eller gjøremål som øker livskvaliteten. Det er også fleksibelt bare du avtaler og gjennomfører det antall vedtakstimer personen har innvilget ukentlig eller månedtlig. 

Du har et godt poeng. Ble ufør for under et år siden og er ikke helt... trygg i rollen. Men jeg er også usikker på om det er meningen at jeg skal bli det, hvis du skjønner. Vil ikke begrense meg unødig. Må jo nevnes at jeg har vært på AAP i seks år før dette, så det er ikke nytt for meg akkurat å føle at livet går meg forbi og at jeg ikke får brukt noen av evnene mine.

Støttekontakt har jeg vært før, og trivdes veldig godt med. Kunne godt tenke meg å gi det et forsøk. Er bare veldig redd for at de vil være skeptiske når jeg forteller om helsa mi, og bruker det fæle ordet "ufør" på et intervju. Men tusen takk for et fint forslag, skal absolutt kontakte kommunen og høre med dem.

Anonymkode: 7b4c4...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

jeg ville ikke presset meg gjennom en tung utdannelse eller tatt krevende kurs for å kunne jobbe så lite og ustabilt. du vil slite med å finne en arbeidsgiver. men 2 t støttekontakt nå og da høres ikke dumt ut. evt kan du ta enkle kurs i noe du kan drive med fra hjemmet? alt fra å lære deg å strikke til å skrive en blogg☺️lykke til uansett; er selv ufør og kjenner på ting...😏

Anonymkode: bb016...5d6

Ok, kanskje et lurt poeng du har der. For det ville krevd veldig mye av meg å ta de utdannelsene. Takk for innspillet. Trist å lese at du også er ufør, og håper du selv finner, eller har, noe meningsfullt i ditt liv  Ikke vær redd for å ventilere i denne tråden - jeg kommer ikke til å dømme deg uansett hva du skriver!

Anonymkode: 7b4c4...bab

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til ei som jobber to ganger i mnd som museumsvakt. Stille og rolig, mulig å sette seg ned/bevege seg litt etter behov. Kanskje du kunne funnet noe sånt i nærheten?

Anonymkode: 814b3...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ok, kanskje et lurt poeng du har der. For det ville krevd veldig mye av meg å ta de utdannelsene. Takk for innspillet. Trist å lese at du også er ufør, og håper du selv finner, eller har, noe meningsfullt i ditt liv  Ikke vær redd for å ventilere i denne tråden - jeg kommer ikke til å dømme deg uansett hva du skriver!

Anonymkode: 7b4c4...bab

takk💜har prøvd meg på ulike jobber og utdannelser, men ble bare mer ødelagt. til slutt snakket den ene spesialisten «hardt» til meg og sa nå måtte jeg akseptere funksjonsnedsettelse og dårlig helse før jeg ødela meg totalt. så har vært en hard kamp. har delvis forsonet meg med det, men er en ekstrem belastning når min egen far kommer med stygge kommentarer. da sliter jeg og skammer meg ekstremt. men det er ikke han som ligger våken om natten pga smerter og tankekjør. betaler tannlegeregninger med kredittkort og er mer og mer bekymret for økonomi. forstår seriøst ikke de som er misunnelig på dette😂

Anonymkode: bb016...5d6

[AnonymBruker]

Ta kontakt med NAV, det finnes en ordning som heter varig tilrettelagt arbeid (VTA) https://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/tiltak-for-a-komme-i-jobb/varig-tilrettelagt-arbeid

Anonymkode: 81729...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ta kontakt med NAV, det finnes en ordning som heter varig tilrettelagt arbeid (VTA) https://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/tiltak-for-a-komme-i-jobb/varig-tilrettelagt-arbeid

Anonymkode: 81729...74e

Jo, takk, men jeg har vært borti dette før, i ulike kommuner, og det er faktisk bedre for psyken min å sitte alene og ikke gjøre noe enn å bli plassert på et sånt sted... Det finnes sikkert noen steder som er bedre enn de jeg har vært borti, men der jeg har vært har det ikke vært ett annet menneske det går an å føre en samtale med. Fullstendig identitetsødeleggende for meg å bli plassert på et sånt sted for å stable frukt eller knytte stoler, for å være helt ærlig. 

Anonymkode: 7b4c4...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

takk💜har prøvd meg på ulike jobber og utdannelser, men ble bare mer ødelagt. til slutt snakket den ene spesialisten «hardt» til meg og sa nå måtte jeg akseptere funksjonsnedsettelse og dårlig helse før jeg ødela meg totalt. så har vært en hard kamp. har delvis forsonet meg med det, men er en ekstrem belastning når min egen far kommer med stygge kommentarer. da sliter jeg og skammer meg ekstremt. men det er ikke han som ligger våken om natten pga smerter og tankekjør. betaler tannlegeregninger med kredittkort og er mer og mer bekymret for økonomi. forstår seriøst ikke de som er misunnelig på dette😂

Anonymkode: bb016...5d6

Huff, utrolig vondt når folk, og særlig familiemedlemmer, ikke er støttende. Har fått noe av det samme selv, og det er noe dritt. Nei, det er ikke mye å misunne... Høres lurt ut at du har kommet til et sted hvor du kan akseptere mer. Og det er forferdelig tungt å presse seg når helsa ikke strekker til. Helsa må komme først.

Hadde den runda selv for flere år siden. Nektet å slutte på studiene og meldte meg inn i all slags verv, alt i håp om å ha et normalt liv, men sykdommen ble verre og verre, og til slutt måtte jeg også ha en alvorsprat med meg selv. Føltes som et nederlag å ringe nav igjen og si at jeg trengte dem likevel... For min del er jeg der nå at jeg har vært så å si fullstendig inaktiv i seks år, og brukt den tiden på alt fra terapi til aksept til ro, og nå kjenner jeg at jeg har litt å gi. Veldig lite, men nok til at jeg vil gi det, hvis du skjønner. Håper på det beste for deg også ❤️

Anonymkode: 7b4c4...bab

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er selv ufør og har fått jobb. Mitt råd er å bruke nettverket ditt. Si til alle du kjenner at du gjerne vil jobbe, men kan ikke faste dager og tider. Jeg har alltid vært åpen at jeg savner jobb, men formen varierer sånn. Plutselig var det en som fanget opp dette og tilbød meg å skrive timer, jeg kan jobbe hjemmefra og/eller på kontoret alt etter hva som passer meg. Jeg jobber ofte 2 timer av gangen, noen ganger mer, andre dager mindre. Totalt blir det kanskje 20 % i løpet av en mnd. I love it! 
 

Mange arbeidsplasser har feks kontoroppgaver som ikke haster, men som må gjøres av og til, alt fra arkivering til å lage nye brosjyrer. Spørs hva du kan fra før og passer til! 

Anonymkode: cc249...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.11.2020 den 10.01):

Hei!

Jeg er selv ufør og har fått jobb. Mitt råd er å bruke nettverket ditt. Si til alle du kjenner at du gjerne vil jobbe, men kan ikke faste dager og tider. Jeg har alltid vært åpen at jeg savner jobb, men formen varierer sånn. Plutselig var det en som fanget opp dette og tilbød meg å skrive timer, jeg kan jobbe hjemmefra og/eller på kontoret alt etter hva som passer meg. Jeg jobber ofte 2 timer av gangen, noen ganger mer, andre dager mindre. Totalt blir det kanskje 20 % i løpet av en mnd. I love it! 
 

Mange arbeidsplasser har feks kontoroppgaver som ikke haster, men som må gjøres av og til, alt fra arkivering til å lage nye brosjyrer. Spørs hva du kan fra før og passer til! 

Anonymkode: cc249...0b7

Takk, har dessverre ikke bekjentskaper i byen jeg bor i nå. Men det var et fint forslag

Anonymkode: 7b4c4...bab

[Gjest Blondie65]

Jeg foreslår at du kontakter NAV angående varig tilrettelagt arbeid likevel. Dvs at du melder deg som interessert i å arbeide når helsen tillater det i forskjellige typer jobb. Det må ikke være sammen med personer med helt andre psykiske utfordringer enn det du har. Det kan være en vanlig arbeidsplass der arbeidet tilrettelegges for deg. Her er det ikke snakk om avklaring, men varig arbeidsplass som er tilpasset deg. Fortell hva du har lyst å gjøre, hvor ofte du kan gjøre det og lag deg en CV som forteller om dette. 

[AnonymBruker]

Hva med å registrere deg som ringevikar i en bransje du ikke trenger formell utdannelse? Da står du fritt til å si ja eller nei etter «dagsform», og kan legge premissene selv for om du vil ta på deg enkeltdager eller perioder... 

Anonymkode: 14c8d...717

[AnonymBruker]

On 11/24/2020 at 10:21 PM, AnonymBruker said:

Jo, takk, men jeg har vært borti dette før, i ulike kommuner, og det er faktisk bedre for psyken min å sitte alene og ikke gjøre noe enn å bli plassert på et sånt sted... Det finnes sikkert noen steder som er bedre enn de jeg har vært borti, men der jeg har vært har det ikke vært ett annet menneske det går an å føre en samtale med. Fullstendig identitetsødeleggende for meg å bli plassert på et sånt sted for å stable frukt eller knytte stoler, for å være helt ærlig. 

Anonymkode: 7b4c4...bab

Det var min erfaring og, da jeg ba om hjelp fra NAV. Jeg har universitetsutdannelse, og opplevde det som veldig vanskelig å bli plassert i en gruppe med dropouts, utviklingshemmede og alvorlig psykisk syke, der tiltaksarrangørene stort sett så jobber enkle fysiske oppgaver som det endelige målet. Ikke et vondt ord om disse menneskene, men det er ikke meg.

Anonymkode: 279db...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var min erfaring og, da jeg ba om hjelp fra NAV. Jeg har universitetsutdannelse, og opplevde det som veldig vanskelig å bli plassert i en gruppe med dropouts, utviklingshemmede og alvorlig psykisk syke, der tiltaksarrangørene stort sett så jobber enkle fysiske oppgaver som det endelige målet. Ikke et vondt ord om disse menneskene, men det er ikke meg.

Anonymkode: 279db...f8e

Jepp, samme her, minus utdannelsen. Men jeg er likevel rimelig oppegående, og det opplevdes som et slags identitetsdrap å bli plassert i en slik gruppe. Selvfølgelig ikke et vondt ord om dem, men det gjør noe med en. 

Anonymkode: 7b4c4...bab

[AnonymBruker]

Bare en tanke, men kanskje det finnes en eller annen liten butikk som trenger litt hjelp noen timer uka? Da ser jeg for meg en sånn husflidsbutikk som hovedsaklig trenger hjelp til å sy ferdig ting til kundene, noen av de strikker på bestilling, slike ting. Eller hjelpe til å pakke ting på bakrommet, pakke ut nye varer for eksempel etter stengetid, sånne ting som ikke innebærer direkte kontakt med kunder. Mange små butikker har ikke råd til å ansette noen i en såpass stor stilling at det er aktuelt for vanlige folk i jobb, men for en person med uføretrygd så kan det faktisk være midt i blinken. Noen små dyrebutikker selger en del på postordre og trenger kanskje noen til å hjelpe med å pakke/sende, så det kan også være en mulighet. Ta en runde og prat med eieren i de små butikkene rundt der du bor, så kan det hende du får et par timer her og der i uka 👍

Ellers så kjenner jeg meg igjen i det dere skriver om sånne tilrettelagte opplegg. Lime samme ispinner for å føle at man har en meningsfull dag, det funker kanskje for noen. Men for litt mer oppegående folk så blir det hverken en arena for nye bekjentskaper eller sosial omgang, og gir heller ikke følelsen av at man bidrar til samfunnet - derimot føler man seg fort som en ytterligere en belastning i et slikt opplegg. Det er bra at det finnes sånne opplegg for de som trives med det, men jeg tror du gjør lurt i å sikte deg inn på en vanlig jobb.

Hvis du har litt kreative evner, så kan du også vurdere å lage/produsere noe du selger selv. Alt fra å male bilder, til å strikke, sy eller moddelere figurer. Folk driver med alt mulig, noen lager nisser og selger på finn, noen maler på glass. Hvis du finner på noe sånt så kan du ha din egen lille "bedrift" i ro og fred, i ditt eget tempo, og produsere etter eget forgodtbefinnende. Enkelte byer har også laget noen kunstnerfelleskap som du kan bli med i, sånn at du har litt sosialt med andre og en plass å reise til. Sjekk det ut i din kommune hvis det passer for deg 👍

Anonymkode: 8c81b...ca7