Noen som har blitt gravid midt i samlivsproblemene?

[AnonymBruker]

Tenker dere som har vært sammen ei god stund. Har dere blitt gravid midt i krisa, altså der ekteskapet/forholdet har skrantet litt. Hvordan gikk det? Tenker ikke utroskap i bildet. 

Alle er negativ til "å reparere forholdet" med en gravidtitet, men av og til må det vel ha vist seg å gå bra også? Forhold hår opp og ned for alle. Ingen har et plettfritt forhold. 

Vil gjerne høre fra dere!:) 

Anonymkode: 5d73f...2ef

[AnonymBruker]

Ble gravid på et veldig dårlig tidspunkt i livet, men forholdet var bra. Jeg gikk til psykolog og bygget meg sakte opp igjen, men det var tøft.

er lysten tilstede til å få det bedre hos begge tror jeg det kan gå fint. Men ikke sitt og vent på at barnet skal bli født. Bruk tiden før barnet kommer på parterapi og å fikse forholdet. Dersom det fortsatt skranter når barnet blir født har dere et vanskelig utgangspunkt.

Anonymkode: 15c02...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ble gravid på et veldig dårlig tidspunkt i livet, men forholdet var bra. Jeg gikk til psykolog og bygget meg sakte opp igjen, men det var tøft.

er lysten tilstede til å få det bedre hos begge tror jeg det kan gå fint. Men ikke sitt og vent på at barnet skal bli født. Bruk tiden før barnet kommer på parterapi og å fikse forholdet. Dersom det fortsatt skranter når barnet blir født har dere et vanskelig utgangspunkt.

Anonymkode: 15c02...86b

Vi er litt der nå. Vi har det litt opp og ned, spes nå i korona pandemien . Han har slitt litt med dårlig humør som har preget oss begge. Jeg har hatt litt panikkangst og hjertebank, men skal til psykolog å prate. Utrolig hva man skal og vil få til når man venter en liten baby☺❤

Anonymkode: 5d73f...2ef

[Peppop]

Ble gravid, ting ble en million ganger verre. Prøvde desperat å redde det med å gifte meg med han og det ble enda verre. Kom meg endelig vekk og har ansvaret for barnet alene mens han lever livet og tar kontakt når det passer han. 

[AnonymBruker]

Heh, ja. 

Men vi var så unge, og så dumme og tenkte ikke lenger en nesetippen. Konstant krangling, slo opp og ble sammen ofte. Plutselig fant jeg ut at jeg var gravid, og vi valgte å bli foreldre. Funket egentlig veldig fint i 5 år, men så var ikke ungen en baby lenger så hun trengte oss ikke så mye på den måten (ikke misforstå, men en 4 åring har andre behov enn en nyfødt). Babyrusen ble borte, og vi måtte forholde oss til hverandre igjen.

Ble slutt ganske fort etter det. Han er en fantastisk pappa da, og vi har 50/50 for barnet. Vi funker best som gode venner, og det er vi (heldigvis) i dag. 

Anonymkode: e5076...b4c

[AnonymBruker]

Andre? Det er jo så mange som har fått barn i panikk for at forholdet skal ryke, også holder det gjerne livet ut, eller til barnet har blitt litt større. 

Anonymkode: 5d73f...2ef

[AnonymBruker]

Ble gravid med nummer to (ikke planlagt) når forholdet var på et veldig dårlig sted. Jeg hadde det ikke bra og han flyktet ved å jobbe så og si konstant. Ting gikk opp og ned, men da barnet fylte to år stakk samboeren min for han hadde funnet seg en ny. 
 

Det er lett å male et fint bilde om at et barn skal gjøre forholdet sååå mye bedre, men i realiteten er det stor fare for at det blir mye mye verre. Jobb med forholdet heller fremfor å prøve en «quick fix» i form av å få et kjærlighetsbarn. 

Anonymkode: 13d67...133

[Ensom Stjerne]

Det er vel vanligere å få samlivsproblemer midt i graviditeten enn å bli gravid midt i samlivsproblemer.

[AnonymBruker]

Ja, vi ble uplanlagt gravide med nr 2, forholdet slet allerede og ting bare eskalerte enda mer med to tette små. 

Jeg valgte å gå når yngste fylte 3 år, vi har nå 50/50. 

Anonymkode: fd631...69a

[AnonymBruker]

Ensom Stjerne skrev (1 minutt siden):

Det er vel vanligere å få samlivsproblemer midt i graviditeten enn å bli gravid midt i samlivsproblemer.

Da skal du bli overrasket over å vite hvor mange som tror et nytt barn vil redde forholdet. Og velger å få barn pga samlivsproblemet, de tror baby skal lime dem sammen igjen. 

Anonymkode: fd631...69a

[Ensom Stjerne]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da skal du bli overrasket over å vite hvor mange som tror et nytt barn vil redde forholdet. Og velger å få barn pga samlivsproblemet, de tror baby skal lime dem sammen igjen. 

Anonymkode: fd631...69a

Er det mange som tror at det å skape flere belastninger og press på mennesker gjør en situasjon bedre? Jeg har ikke hørt om så mange som mener det. Hadde du blitt overrasket om det egentlig ikke var så grådig mange?

Er det på KG det er mange som mener det?

[AnonymBruker]

29_j skrev (14 minutter siden):

Jeg har hørt flere bli gravide når forholdet skranter. Om det er for å sikre forholdet, eller få muligheten til å få siste helsøsken til barn nr 1, vet jeg ikke. 

Kanskje det er for å låse den andre mer fast slik at det er mindre sannsynlig at en blir forlatt?

Anonymkode: 45dff...bf1

[AnonymBruker]

29_j skrev (1 minutt siden):

Ja, kanskje ikke så mange som drar fra sin gravide kone/dame. 

Tenkte mer omvendt jeg, men for all del, hun er kanskje vel så interessert i å låse fast han.

Anonymkode: 45dff...bf1

[AnonymBruker]

29_j skrev (7 minutter siden):

Yes, heller det. Det er jo dama som kan lure seg til en gravidtet. En mann vet igrunnen lite om dama tar pillene eller ikke. 

En mann kan ha mer å tjene på forholdet enn damen da, da er det han som prøver å lure henne. Og hvis han ofte lurer og bedrar så sier det vel seg selv at han bare prøver å låse hun fast i løgnene og galskapen.

Gjerne fordi de fleste andre ser forskjellen på galskap og sannheten og begynner ikke å tro på hatet, bare fordi han tror det er det som er sannheten.

Anonymkode: 45dff...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 16.06):

Tenker dere som har vært sammen ei god stund. Har dere blitt gravid midt i krisa, altså der ekteskapet/forholdet har skrantet litt. Hvordan gikk det? Tenker ikke utroskap i bildet. 

Alle er negativ til "å reparere forholdet" med en gravidtitet, men av og til må det vel ha vist seg å gå bra også? Forhold hår opp og ned for alle. Ingen har et plettfritt forhold. 

Vil gjerne høre fra dere!:) 

Anonymkode: 5d73f...2ef

Hvis du alt er gravid er det lite å gjøre med det. Mange kvinner som blir "uplanlagt gravid" når det lukter brudd, men et barn fikser ikke forhold. Det kan bidra til å utsette brudd, pga dårlig samvittighet, "gjøre det riktige" osv. Men det løser ingenting. 

Anonymkode: b2451...41a

[AnonymBruker]

Jeg ble det ved et uhell, da vårt forhold gjennom 4 år skrantet pga div ting han gjorde og jeg var begynt å tenke seriøst på å komme meg langt vekk. Nå 5 år senere er vi fortsatt sammen, har to barn, og har det fint oss imellom og som familie. 

Anonymkode: 31515...0b2

[AnonymBruker]

Jepp. Tok abort og ting ble bedre faktisk. 

Anonymkode: bf33c...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2020 den 16.06):

Tenker dere som har vært sammen ei god stund. Har dere blitt gravid midt i krisa, altså der ekteskapet/forholdet har skrantet litt. Hvordan gikk det? Tenker ikke utroskap i bildet. 

Alle er negativ til "å reparere forholdet" med en gravidtitet, men av og til må det vel ha vist seg å gå bra også? Forhold hår opp og ned for alle. Ingen har et plettfritt forhold. 

Vil gjerne høre fra dere!:) 

Anonymkode: 5d73f...2ef

Ikke utroskap i bildet, men var nærmest slutt da jeg ble gravid. 

Kort fortalt, jeg sto alene gjennom hele graviditeten. Han meldte seg totalt ut, møtte ikke til fødsel selv om vi var samboere. Fødselen gikk fort og svaret hans var at han trodde han hadde god tid.. 

Etter fødsel var han halvveis med i 7 dager, så handlet alt om jobb. Han behandlet meg stygt, sånn som før og litt verre. Han var aldri hjemme, jeg tok alt alene og prøvde hele tiden å få til en bedring. Da baby var 6 mnd så ble det slutt, men ble boende sammen til han skulle ha pappaperm. Han trikset litt med sjefen sin så han jobbet hver dag i permen, bare etter at jeg kom fra min jobb. Så endte med full jobb og alt av netter selv. 

Anonymkode: 1924f...ca0

[AnonymBruker]

Jeg  vurderte å gå fra mannen, da jeg ble uventet gravid. For vår del så ordnet det problemene for oss. Men svangerskapet ble ensomt, og det var ikke før etter fødselen at ting ordnet seg.

Jeg tror du må se på grunnen for problemene. Hos oss var det særkullsbarn og ekser. Når vi fikk felles barn, så flyttet fokuset hans seg, og ting ble mer i balanse.

Vi har fått flere barn, holder fortsatt sammen og har det faktisk veldig fint  

Anonymkode: 93804...fbb

[AnonymBruker]

Ja, jeg ble det med eksmannen min. Vi hadde vært sammen i 5 år, det hadde vært slutt en gang og vi ble sammen igjen. Jeg ønsket meg barn, han sa vi kunne få et barn. ( jeg stilte ultimatum) Tenkte at dersom vi fikk et barn så ville jeg har noe å drive med og ikke bry meg så mye om han. Det funket i og for seg bra. Jeg levde som en "alenemor" til barnet var 7. Han gjorde sine ting, var en god pappa riktignok, men vi hadde kun et vennskapelig forhold.  Ble skilt og fant meg en ny mann. Først da forstod jeg hvor godt man egentlig kan ha det i et velfungerende forhold. Jeg er så glad jeg har akkurat det barnet ( nr 1) men jeg ville aldri gjort det samme. ( forsøkte ikke redde forholdet, men godtok at det var et rart/ dårlig samliv uten krangel/konflikter/kjærlighet for å få barn) 

Livet kan altså være så mye bedre med rett partner. 

Anonymkode: 40f41...9c7