Snart ut i permisjon og en pappa som jobber mye

[AnonymBruker]

Hei, jeg har snart termin og har planlagt å være hjemme hele første året til baby før kjæresten tar ca 15 uker Lønnet/ulønnet. Kjæresten jobber i et stort firma og er borte ca 11 timer dagen hver eneste dag hele uken, i helgene jobber han hjemmefra og har mulighet til å ta "fri" mange helger, men det er usikkert hvor mye. Tror ikke helt han skjønner enda hvordan det vil bli å få en liten baby og jeg tror han kommer til å ønske å jobbe mindre, men.. Dersom han ikke får mulighet til å jobbe mindre, hvordan er det da å være så mye alene med baby i så lang periode av uken? Gruer meg og redd jeg kommer til å bli ensom. Jeg har hele min familie rundt meg og de støtter meg, så kommer til å være en del hjemme der tror jeg. Har også gode venner nær meg. 

Skal sies at de timene kjæresten er hjemme er han klar til å stille opp og han er ekstremt støttende. Vet han vil gjøre alt for at jeg har det bra. Er bare når han er på jobb han ikke er så lett å kontakte(selvfølgelig). Han er utrolig flink med husarbeid og er ingen "slappfisk". 

Bekymrer jeg meg for mye? Noen som har noen erfaringer fra sine permisjonstider.

Tusen takk for alle svar❤️ 

Anonymkode: 95fe9...2fc

[AnonymBruker]

Jeg var alene med baby fra 2-6mnd da far var i utlandet på jobb. Gikk helt fint. Det viktigste er å være godt forberedt og inneforstått med situasjonen for deretter å gjøre det beste ut av det. Baby sover mye når de er små, så du vil få tid til å puste selv om det blir hardt. 

Anonymkode: 9f48d...175

[AnonymBruker]

Det kommer nok helt an på hvordan du er, og hvordan babyen er. 

Vi fikk en high-need-baby, som da altså hadde ekstremt behov for kroppskontakt, bevegelse, og å få se ting. Og han hatet bæretøy.. Jeg måtte bære ham i armene hele tiden, og gå og gå og gå rundt i huset og la ham se på alt mulig. I tillegg var han ekstremgulper, og hadde kolikk, OG sov utrolig dårlig.. Barselgruppe og babysang utgikk siden det både var vanskelig å komme seg ut pga gulpingen, og vi kunne ikke sitte i ro på kafé eller på gulvet og synge, for han tålte ikke å være i ro.. 

Det var helt ufattelig tøft, og jeg talte sekundene til mannen kom hjem fra jobb. og han jobbet bare de vanlige 8 timene om dagen. 

Det hadde vært helt uaktuelt å la ham jobbe mer.. Jeg trengte ham hjemme. 

Mens andre får rolige sovebabyer, og får masse tid til kafébesøk og barselgrupper og babysang og allskens ting. 

Men det vet du ikke på forhånd. 

Jeg ville tatt praten om dette før du i det hele tatt ble gravid, og ihvertfall før babyen kommer i hus. Det er mye lettere å ta en slik prat når du ikke allerede er på felgen av søvnmangel og hormoner. 

Anonymkode: 67fb6...bbe

[AnonymBruker]

Dere kan like greit gå ifra hverandre med en gang. 

Anonymkode: 9184f...321

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en high need baby som AB over her, en partner som var borte 12 timer per dag og ingen familie eller venner i nærheten. Det var et rent helvete, om jeg får si det sånn. Jeg tro det kan være greit å ta en prat på forhånd i håp om at han skjønner han trenger å være hjemme med dere. Ikke bare for din del, men også for ham selv og for babyen. 

Anonymkode: 16c63...3d0

[AnonymBruker]

Min samboer jobber som din, og jeg har alt med baby, og lite hjelp fra familie. Det går fint:) men, jeg trives godt i eget selskap, trenger lite søvn og har en snill baby (ingen kolikk eller lignende). Så i utgangspunktet tror jeg det skal gå fint som du beskriver det. Men blir babyen veldig krevende vil det være godt med litt mer hjelp. 

Anonymkode: 65262...3ca

[AnonymBruker]

Det kommer an på så mye, som man ser av svarene over  

Jeg er alene i 4 uker og har så samboeren helt hjemme i 4 uker, og er i permisjon med baby nr. to nå. Jeg syns det går helt fint. Til tider har jeg følt meg litt ensom, og savnet prat med andre voksne, særlig denne gangen med korona. Vi har ikke familie i nærheten, vennene mine var stort sett opptatt med jobb på dagtid og denne gangen er det så mye av aktiviteter som har har vært/er stengt. Men her sov første barn godt på natten etter de første månedene og gråt lite, og baby nr to er rolig selv om han er en del våken om natten. 

 

Anonymkode: cface...2a5

[Kassiopeia8]

For din del vil jeg tro du klarer deg hvis du er innstilt på det, og får en del hjelp fra familie. Da vil du kunne få avlastning, og ellers så er det jo stort sett mor baby «vil ha» uansett for å dekke sine behov. Hos oss er det hvertfall jeg som gir alle måltider, men også gir alt av trøst, legging og nattevåk da det bare er meg som «funker» for babyen. Pappaen kan tøyse og tulle og kose andre ganger.

Men - jeg tror den kommende pappaen bør reflektere litt over hvor tilstede han ønsker å være i sitt barns liv og hvilken relasjon han ser for seg å ha til sitt barn. Et tett bånd knyttes fra start, og tillit fra både babyer og barn kommer ikke gratis. Man må stille opp og gi av seg selv ALLTID. Det nytter ikke å dukke opp når barnet er 7 år og så jobbe mindre og forvente at du blir superpappa, for det tar lang tid å bygge opp en god relasjon. 

Jeg ville hvertfall syntes det var utrolig trist å ikke ha et nært bånd til mitt barn, syns ikke denne pappaen det samme?

[AnonymBruker]

Så lenge du kan være litt hos familien så går det bra 😊 jeg hadde også en krevende baby som jeg var hjemme med første året, og som pappaen var veldig lite hjemme pga. studier og jobb. 
 

det var veldig godt i helgene å dra til familie å få litt andre omgivelser, selvom jeg gjorde alt selv med baby der og så var det bare godt å se folk 😊

Anonymkode: 2fc89...a78

[AnonymBruker]

Ts her! Takk for svar!

var mye negativt ser jeg, men tror nok ikke situasjonen min er like «ille», jeg har en mor som er villig til å stille opp til alle døgnets tider og kjæresten min kommer bare til å hadde jobbsituasjonen i ca 1 år før han kommer til å trappe ned til 100% jobb. Så jeg er ikke like bekymret! 
men setter pris på alle svar, for er alltid noe å ta i betraktning.

og du som skrev at vi bare kunne så opp med en gang, så kan du kanskje tenke deg om én gang til før du skriver noe neste gang. Tenker nok at du har stått opp på feil fot.

 

Anonymkode: 95fe9...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts her! Takk for svar!

var mye negativt ser jeg, men tror nok ikke situasjonen min er like «ille», jeg har en mor som er villig til å stille opp til alle døgnets tider og kjæresten min kommer bare til å hadde jobbsituasjonen i ca 1 år før han kommer til å trappe ned til 100% jobb. Så jeg er ikke like bekymret! 
men setter pris på alle svar, for er alltid noe å ta i betraktning.

og du som skrev at vi bare kunne så opp med en gang, så kan du kanskje tenke deg om én gang til før du skriver noe neste gang. Tenker nok at du har stått opp på feil fot.

 

Anonymkode: 95fe9...2fc

Ts igjen! Fikk ikke opp de siste kommentarene før nå, koselig og betryggende kommentarer☺️

Anonymkode: 95fe9...2fc