AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #1 Skrevet 23. november 2020 Føler meg urolig.. Så lyst på noe skikkelig junk, etterfulgt av sjokolade og smågodt. Føler meg så rastløs og klarer ikke tenke på noe annet. Den pizzaen i fryseren er det eneste jeg tenker på men hvis jeg spiser tar denne onde sirkelen aldri slutt. Så nå føler jeg at jeg kriger med meg selv for å holde meg unna kjøkkenet.. Det handler ikke om sult, men at jeg har lyst på noe skikkelig godt. Gir jeg etter så eser jeg ut. Føler meg som en matnarkoman. Hvorfor er jeg så urolig? Hvis noen lurer så er jeg kvinne på 159 og 62 kg. Anonymkode: d98a6...2e5
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #2 Skrevet 23. november 2020 Har det helt likt. Redd mannen vil våkne om jeg står opp. Bra han ikke er borte på jobb. Hva skal vi gjøre? Jeg kjenner også at det må ta slutt. Og tror helt ærlig at det beste er å kutte karbohydrater til et minimum. For bare ved et lite ekstra inntak av karbohydrater som en brødskive eller en vaffel, en pepperkake osv, ender jeg med å få mer lyst på lignende. Spiser jeg ren mat, og fokus på Protein og fett, vil jeg bli kvitt suget. Har klart det før. Men det føles så vanskelig akkurat nå. Anonymkode: 3b1a0...7d6 1
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #3 Skrevet 23. november 2020 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Har det helt likt. Redd mannen vil våkne om jeg står opp. Bra han ikke er borte på jobb. Hva skal vi gjøre? Jeg kjenner også at det må ta slutt. Og tror helt ærlig at det beste er å kutte karbohydrater til et minimum. For bare ved et lite ekstra inntak av karbohydrater som en brødskive eller en vaffel, en pepperkake osv, ender jeg med å få mer lyst på lignende. Spiser jeg ren mat, og fokus på Protein og fett, vil jeg bli kvitt suget. Har klart det før. Men det føles så vanskelig akkurat nå. Anonymkode: 3b1a0...7d6 Ja, å spise litt er et problem, for da får jeg lyst på enda mer. Klarte meg helt utmerket før og nyta en kopp med te, men nå kriger jeg for å ikke spise og ikke få den følelsen etter at jeg har spist, hater den.. Men det er jo som en avhengighet.. Veier du mye? Jeg hadde glatt spist om jeg veide noe og femti, men problemet er at vekta kan fort bli opp mot 70 og det går ikke... Jeg er 32 år og føler liksom det er på tide å gå ned nå. Anonymkode: d98a6...2e5
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #4 Skrevet 23. november 2020 Føler det helt likt som deg! Kjempe vanskelig. 34 år, 171 cm og 73 kg Anonymkode: 3b1a0...7d6
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #5 Skrevet 23. november 2020 Prøv å puss tennene, det hjelper noen ganger når jeg er skikkelig fysen. Mat er ikke godt sammen med tannkrem smak. Anonymkode: ac0ff...fe8
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #6 Skrevet 23. november 2020 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Føler det helt likt som deg! Kjempe vanskelig. 34 år, 171 cm og 73 kg Anonymkode: 3b1a0...7d6 Vi har jo nesten lik vekt da, i forhold til høyde. Nei, jeg vet ikke hvordan jeg klarte dette etter min førstefødte. Var så flink og gikk ned masse. 56 kg på 159 var jeg veldig fornøyd med, men nå synes jeg det er kjedelig uten mat at jeg nesten får abstinenser 😅 Anonymkode: d98a6...2e5
Alvilda Skrevet 24. november 2020 #7 Skrevet 24. november 2020 Jeg føler det samme og har så lyst på mat hele tiden. Det er kjempe vanskelig med denne sulten og denne lysten på mat.
AnonymBruker Skrevet 24. november 2020 #8 Skrevet 24. november 2020 Den onde sirkelen tar ikke slutt før du begynner å tenke på en annen måte. Anonymkode: aa408...39c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå