AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #1 Skrevet 23. november 2020 Før jeg traff kjæresten for ett par år siden var jeg elskerinna til en gift mann som jg også utviklet ett flott vennskap med. Han var fantastisk, men jeg visste at det aldri ville bli oss. Da jeg traff kjæresten og ble forelsket i han, så «dumpet» jeg han gifte. Jeg elsker virkelig kjæresten min og vil leve med han, men ganske ofte sniker tanken på han andre seg inn... Jeg bevarer han som et godt minne i hjertet. Anonymkode: f9b59...e43 4
Gjest Alterego666 Skrevet 23. november 2020 #2 Skrevet 23. november 2020 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Før jeg traff kjæresten for ett par år siden var jeg elskerinna til en gift mann som jg også utviklet ett flott vennskap med. Han var fantastisk, men jeg visste at det aldri ville bli oss. Da jeg traff kjæresten og ble forelsket i han, så «dumpet» jeg han gifte. Jeg elsker virkelig kjæresten min og vil leve med han, men ganske ofte sniker tanken på han andre seg inn... Jeg bevarer han som et godt minne i hjertet. Anonymkode: f9b59...e43 Du skriver slik partneren min tenkte i mange år. Jeg var den gifte elskeren.
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #3 Skrevet 23. november 2020 Ja, en eks som jeg var sammen med for 20 år siden. Han er gift nå, men vet ikke hvor lykkelig han er. Tror han er stresset. Og så møtte jeg en som jeg hadde helt super god kjemi med i sommer. Han kutta meg ut og nå er han litt på igjen. Vet at jeg har en plass i hans hjerte og han har det i midt. Men jeg kunne aldri tatt han inn igjen fordi han kutta meg ut så lett. Anonymkode: 3f967...188
Gjest Kirsebæra Skrevet 23. november 2020 #4 Skrevet 23. november 2020 Ja. Exen min. Han har ikke lenger følelser for meg. Det er vondt. Vi har et godt vennskap, og det håper jeg vi alltid kommer til å ha, men tanken på at vi aldri blir mer. Nei,det er vondt.
Million Skrevet 23. november 2020 #5 Skrevet 23. november 2020 (endret) Ja, en eks som skriver seg fra mange år tilbake. Vi var sammen flere ganger over en periode på rundt sju år. Inntil jeg dumpet han igjen i 1996, det var siste gangen. Han fant en annen et par år senere, og kom over meg helt. Han var sammen med henne i et par år. I dag er han singel og har vært det i årevis. "Evig ungkar". Vi er venner i dag, og omgås som venner (spiser sammen, ser en film, prater, tar noen øl hjemme etc) noen ganger i året. Kunne ønske han fikk følelser for meg igjen. Men *sukk* det skjer nok aldri, så jeg får bare nøye meg med vennskap. Og jeg tror egentlig det er like greit, for han har visse meninger som jeg tror kunne irritert meg i et forhold, men som jeg bare kan overse i et vennskap (for da trenger jeg ikke leve tett på disse meningene). Endret 23. november 2020 av Million
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #6 Skrevet 23. november 2020 Ja, var gift i et turbulent ekteskap. Traff den mest fantastiske dama man kan tenke seg en plass Sør i Europa. Ei med spennende erfaringer og bakgrunn, som delte alle mine interesser, intelligent som pokker med god utdannelse. Jeg var stormforelsket i henne, og hun forgudet meg. Vurderte å emigrere, men kunne ikke gjøre det med små barn. Hun hadde syke foreldre og kunne ikke komme til Norge. Vi holdt kontakten noen år, men ikke nå lenger. Anonymkode: 5607a...809 3
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #7 Skrevet 23. november 2020 Har flere, dessverre. Ingen av dem lar seg ikke gjøre av flere grunner, herav meg selv, at jeg ikke klarer å leve opp til dem. Anonymkode: e04cc...f03
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #8 Skrevet 23. november 2020 HI Vi er fortsatt venner på FB, men slettet han på snap pga han fortsatte å sende meg snapper som en ikke skal få da en er i ett forhold. Innimellom, spesielt på fylla eller etter en krangel med kjæresten så er jeg veldig fristet til å legge han til igjen, men har ikke gjort det til nå. Noen ganger tenker jeg om jeg hadde klart å «lokke» han tilbake. Anonymkode: f9b59...e43
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #9 Skrevet 23. november 2020 Alterego666 skrev (1 time siden): Du skriver slik partneren min tenkte i mange år. Jeg var den gifte elskeren. Så det ble slutt? Og så fant dere sammen igjen? Jeg er jo litt hun i historien du siterer, var elskerinna til en gift mann men visste det ikke kunne bli oss. Gjorde det slutt, men kommer nok alltid til å ha han i hjertet mitt. Sånn at jeg lurer på om det blir oss likevel en dag.. Anonymkode: 8986b...3d3 1
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #10 Skrevet 23. november 2020 Jeg er venn og elskerinne med en mann jeg ikke kan få. Vi er begge gift på hver vår kant. Selv om han er fantastisk vet jeg jo og gan også har hatt andre elskerinner før meg. Jeg kunne aldri tenkt meg å leve livet mitt med en sånn mann. Han ble ferdig med hun forrige for et par år siden faktisk, kanskje det var deg? Fra spøk til alvor -mange er ofte kronisk utro. Som min elsker er. Jeg har blitt fanget i det som en slags «rus» fordi jeg lever i et dårlig ekteskap og har vært lett og lure. Mest av alt synes jeg synd på konen hans som lever med noe sånt hengende over seg. Jeg forsøker derfor å slippe mitt hekt på ham. Selv om jeg vet at han bare hopper videre til neste blomst. Anonymkode: ce96b...e82 2
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #11 Skrevet 23. november 2020 AnonymBruker skrev (1 time siden): Sånn at jeg lurer på om det blir oss likevel en dag.. Jeg har en person nå, som jeg neppe kan glemme. Hvordan pokker skal man greie å involvere seg med noen ny, når man bare går og håper? Anonymkode: 4b6dd...5c1 1
AnonymBruker Skrevet 23. november 2020 #12 Skrevet 23. november 2020 Nei, på ingen måte. Jeg gjør meg ferdig med folk jeg har elska. Selv om de forlater meg og jeg er dødsforelska i dem, så sørger jeg og gir dem opp, det er ingen vei tilbake til oss derfra. Tror en del ekser som forlater blir litt skuffa over meg, at de ikke kan ta opp tråden når de føler for det. Men jeg venter ikke på noen som ikke dedikerer seg til meg. Mangel på lojalitet er så vanvittig usexy. Anonymkode: 6afa3...4bf 7
SpeilEggos Skrevet 23. november 2020 #13 Skrevet 23. november 2020 AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Nei, på ingen måte. Jeg gjør meg ferdig med folk jeg har elska. Selv om de forlater meg og jeg er dødsforelska i dem, så sørger jeg og gir dem opp, det er ingen vei tilbake til oss derfra. Tror en del ekser som forlater blir litt skuffa over meg, at de ikke kan ta opp tråden når de føler for det. Men jeg venter ikke på noen som ikke dedikerer seg til meg. Mangel på lojalitet er så vanvittig usexy. Anonymkode: 6afa3...4bf Oi! Er vi den samme personen eller? 😮 Jeg har det også sånn, når jeg har kommet over noen helt, så er det null sjanse for at jeg blir sammen med han igjen. 2
AnonymBruker Skrevet 24. november 2020 #14 Skrevet 24. november 2020 Ja har en slik en jeg og. Vi kan aldri bli sammen det har han gitt klar beskjed om men alikevel det båndet og kjemien vi har og hadde. Vi treffes ikke så mye lengre men hender ved tilfeldigheter så er kjemien der. Han har vært tålmodig med meg og jeg har vært tålmodig med han. Men båndet ser ikke ut som det blir brutt så lett. Nå har det fått ett skudd for baugen igjen og jeg kunne levd med fwb med han men nå tør jeg ikke spørre lengre selv om han har sagt at jeg bare må spørre han vil alltid være der. Jeg dummet meg ut og nå syns jeg det er flaut. Så nå skal jeg på date med noen andre for å få noe annet å tenke på en stund. Men ja den plassen i hjertet mitt vil han bestandig ha. Aldri opplevd i mitt lange liv å få så sterke følelser for noen før. Anonymkode: f6e96...9c0 1
AnonymBruker Skrevet 24. november 2020 #15 Skrevet 24. november 2020 Ja, en ex som forandret seg negativt. Han måtte sone dom. Jeg fant en ny mann og gikk videre, tenker på exen ofte, men jeg kunne aldri ha tatt han tilbake. Han er en giftig person og tydeligvis ikke den jeg trodde at han var. Jeg elsker mannen min. men har exen i hjertet for alltid. Men er lykkelig med mannen min og har et bra liv Anonymkode: 74100...6ba
AnonymBruker Skrevet 24. november 2020 #16 Skrevet 24. november 2020 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Nei, på ingen måte. Jeg gjør meg ferdig med folk jeg har elska. Selv om de forlater meg og jeg er dødsforelska i dem, så sørger jeg og gir dem opp, det er ingen vei tilbake til oss derfra. Tror en del ekser som forlater blir litt skuffa over meg, at de ikke kan ta opp tråden når de føler for det. Men jeg venter ikke på noen som ikke dedikerer seg til meg. Mangel på lojalitet er så vanvittig usexy. Anonymkode: 6afa3...4bf Å bli forlatt skyldes ikke mangel på lojalitet, men mangel på interesse.. Anonymkode: ccf4a...1ad 1
Gjest Alterego666 Skrevet 24. november 2020 #17 Skrevet 24. november 2020 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Sånn at jeg lurer på om det blir oss likevel en dag.. Det ble oss. Hun holdt meg i hjertet sitt i mange år helt uten kontakt.
MonicaM Skrevet 24. november 2020 #18 Skrevet 24. november 2020 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Nei, på ingen måte. Jeg gjør meg ferdig med folk jeg har elska. Selv om de forlater meg og jeg er dødsforelska i dem, så sørger jeg og gir dem opp, det er ingen vei tilbake til oss derfra. Tror en del ekser som forlater blir litt skuffa over meg, at de ikke kan ta opp tråden når de føler for det. Men jeg venter ikke på noen som ikke dedikerer seg til meg. Mangel på lojalitet er så vanvittig usexy. Anonymkode: 6afa3...4bf 👏🏼👏🏼👏🏼 2
AnonymBruker Skrevet 24. november 2020 #19 Skrevet 24. november 2020 Jeg trodde jeg hadde det, men innså med alderen at jeg hadde satt han på en pidestall. Mitt bilde av han var mest sannsynlig ikke korrekt. Jeg forsto det først når jeg opplevde å bli satt på en pidestall selv. Jeg hadde aldri kunne leve opp til denne mannens glansbilde av meg, og da kunne aldri han jeg tenkte på leve opp til mitt. Anonymkode: bc1aa...fe4 2
Jasmine9 Skrevet 24. november 2020 #20 Skrevet 24. november 2020 Ja, i 10 år nå. Han dukka opp like etter at jeg endelig hadde kommet meg ut av et skikkelig drittforhold, så kjempet han seg inn i hjertet mitt, dro tilbake til exen sin når jeg trodde vi var et par, kom tilbake til meg når jeg trodde jeg var over ham og så brukte ham meg som en pingpongball. Jeg fikk aldri et svar på hvorfor. Hvorfor han sa at jeg har alt han ønsker seg og mer, men aldri la det bli mer. Hater at han sitter så fast i meg. Han fortjener det ikke. 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå