Er Indøk lettere enn de andres siving-linjene?

[AnonymBruker]

Er indøk betydelig lettere enn de andre siving-linjene mtp. at de har færre teknologiemner/realfaglige emner sammenligna med rene siving-linjer? De erstatter dette selvsagt med økonomi og ledelse-emner, men er ikke disse betydelig lettere å bestå i? 

 

Anonymkode: 1ae53...14a

[AnonymBruker]

Nei.

Indøk-studenter er heller ikke opptatt av å bestå. Det er ikke der lista ligger.

Anonymkode: 31b78...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er indøk betydelig lettere enn de andre siving-linjene mtp. at de har færre teknologiemner/realfaglige emner sammenligna med rene siving-linjer? De erstatter dette selvsagt med økonomi og ledelse-emner, men er ikke disse betydelig lettere å bestå i? 

 

Anonymkode: 1ae53...14a

1.) Det er forskjell på indøk rundt i landet. Snakker du om Indøk NTNU så har det en annen oppbyggning enn f.eks indøk på UiA. Sist jeg sjekket så likner sistnevnte, altså UiA sin, mer på en påbygning med basale øk-ad fag som bedriftsøkonomi, regnskap, ledelse etc. Indøk NTNU gir derimot spesialisering på MASTERNIVÅ innenfor økonomiske fagretningen.

2.) Hva som er lett avhenger av spesialisering og personlig preferanse. De fleste velger spesialisering innenfor (kvantitativ) finans eller (matematisk) optimering, noe som har en del matematikk og er veldig forskjellig fra hva folk flest forbinder med økonomifag. 

3.) Generelt er det en sterk korrelasjon mellom inntakssnitt og hvordan studenter presterer på studiet. Det er derfor slik at linjene med høyest snitt ( idag: indøk, nano, kyb, fysmat, data) gjerne er overrepresentert i toppen av karakterskalaen i fellesfagene. Med andre ord, så får nok indøkere flest A og B i mattefag, itgk osv, men fag som KUN er forbeholdt indøkere gjerne kan ha lavere snitt. Ta f.eks titt på TIØ4101 (organisasjonsteori) v2020:

 

 

Anonymkode: b1b3b...d94

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er indøk betydelig lettere enn de andre siving-linjene mtp. at de har færre teknologiemner/realfaglige emner sammenligna med rene siving-linjer? De erstatter dette selvsagt med økonomi og ledelse-emner, men er ikke disse betydelig lettere å bestå i? 

 

Anonymkode: 1ae53...14a

Vel, dette avhenger VELDIG av hvordan du velger på NTNU. De første årene har du noen indøkemner, de er hovedsaklig lesefag eller lette regnefag, så utfordringen kommer i stor grad fra teknologiretningen. Det er stor forskjell i f.eks hvor mattetungt det er å gå indøk data med ai spesialisering vs indøk maskin. De fleste «vanlige» (kutt ut nano, kyb, fysmat), har en del lesefag som ikke er så mattetunge eller labfag som er mer praktiske som er relativt lette som antagelig ikke er noe vanskeligere enn indøkemnene man tar de første årene. Etter dette så avhenger vanskelighetsgraden veldig av valgene du tar, fra fjerdeklasse indøk trenger du ikke se en ligning igjen omtrent om du ikke vil og kan spesialisere deg i markedsføring. Hvis du velger det derimot kan du jobbe med veldig mattetunge fag som optimering, dette er som å gjøre mastergraden innen anvendt matematikk om du velger en av de tunge masteroppgavene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nei.

Indøk-studenter er heller ikke opptatt av å bestå. Det er ikke der lista ligger.

Anonymkode: 31b78...f50

Vet da det ... Men tenkte faglig sett, vet at indøk-studenter satser mer enn bare bestått altså.  

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

1.) Det er forskjell på indøk rundt i landet. Snakker du om Indøk NTNU så har det en annen oppbyggning enn f.eks indøk på UiA. Sist jeg sjekket så likner sistnevnte, altså UiA sin, mer på en påbygning med basale øk-ad fag som bedriftsøkonomi, regnskap, ledelse etc. Indøk NTNU gir derimot spesialisering på MASTERNIVÅ innenfor økonomiske fagretningen.

2.) Hva som er lett avhenger av spesialisering og personlig preferanse. De fleste velger spesialisering innenfor (kvantitativ) finans eller (matematisk) optimering, noe som har en del matematikk og er veldig forskjellig fra hva folk flest forbinder med økonomifag. 

3.) Generelt er det en sterk korrelasjon mellom inntakssnitt og hvordan studenter presterer på studiet. Det er derfor slik at linjene med høyest snitt ( idag: indøk, nano, kyb, fysmat, data) gjerne er overrepresentert i toppen av karakterskalaen i fellesfagene. Med andre ord, så får nok indøkere flest A og B i mattefag, itgk osv, men fag som KUN er forbeholdt indøkere gjerne kan ha lavere snitt. Ta f.eks titt på TIØ4101 (organisasjonsteori) v2020:

 

 

Anonymkode: b1b3b...d94

Snakket generelt om indøk, men kanskje mest om NTNU siden det er mest populært. Så det du sier er egentlig at indøk NTNU er på et helt annet nivå enn på UiA?

Skjønner. Men har det virkelig en korrelasjon mellom inntakssnitt og hvordan folk presterer på studiet? Det fins vel folk bra bygg som hadde kommet inn på de nevnte linjene med høyest snitt så klart. Og de fleste ligger jo ikke "på grensa" når vi ser på inntakssnittet, de fleste ligger jo litt over eller betydelig over. I tillegg er kanskje grunnen til at noen ikke når helt til topps på vgs på grunn av historie, religion og norsk som er obligatoriske og generelt sett kjedelige for noen. Det er dette som kan koste noen å ikke komme inn på akkurat den linja de ønsker...

Det var en digresjon, men jeg har nå så langt nærmere 6 i snitt (uten realfagspoeng beregnet) og kommer nok inn på indøk med en siste innspurt. Får kanskje noe rundt 61 poeng da (forutsatt at jeg får en del femmere på eksamenene). Tror ikke jeg hadde hatt færre evner av den grunn om jeg gikk av med f.eks.  57 poeng på grunn av disse kjedelige obligatoriske fagene vi har. Da hadde jeg hatt nok snitt til å komme inn på det meste av siving, men ikke de du nevner. Tror forutsetningene for å gjøre det bra ville vært der så lenge det var norsk, historie, religion, gym, samfunnsfag og geografi det var jeg fikk en del femmere i for å få dette snittet, og bare 6'ere i realfagene. Så skjønner av den grunn ikke hvorfor disse linjene du nevner presterer så mye bedre. Da regner jeg vel litt med at ikke alle i de med lavere snitt kanskje fikk 6 i realfagene.... Da kan jeg for så vidt forstå at manglende solide kunnskaper ikke er optimalt for et tøft studie innen realfag....

 

-TS

Anonymkode: 1ae53...14a

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (9 minutter siden):

Vel, dette avhenger VELDIG av hvordan du velger på NTNU. De første årene har du noen indøkemner, de er hovedsaklig lesefag eller lette regnefag, så utfordringen kommer i stor grad fra teknologiretningen. Det er stor forskjell i f.eks hvor mattetungt det er å gå indøk data med ai spesialisering vs indøk maskin. De fleste «vanlige» (kutt ut nano, kyb, fysmat), har en del lesefag som ikke er så mattetunge eller labfag som er mer praktiske som er relativt lette som antagelig ikke er noe vanskeligere enn indøkemnene man tar de første årene. Etter dette så avhenger vanskelighetsgraden veldig av valgene du tar, fra fjerdeklasse indøk trenger du ikke se en ligning igjen omtrent om du ikke vil og kan spesialisere deg i markedsføring. Hvis du velger det derimot kan du jobbe med veldig mattetunge fag som optimering, dette er som å gjøre mastergraden innen anvendt matematikk om du velger en av de tunge masteroppgavene.

Notert.

Hvor ville du sagt overgangen er størst (faglig sett) - er det fra vgs til 1. klasse indøk eller når du er f.eks. ca. indøk 3. år og skal spesialisere deg i AI? Og hva med når du skal spesialisere deg i økonomiretningen? 

 

Anonymkode: 1ae53...14a

[AnonymBruker]

- TS^^

Anonymkode: 1ae53...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snakket generelt om indøk, men kanskje mest om NTNU siden det er mest populært. Så det du sier er egentlig at indøk NTNU er på et helt annet nivå enn på UiA?

Ja, slik jeg helt overfladisk leser studieplanen på hjemmesiden til uia så er det min tolkning. UiA sin minner mer om en 3+2 løsning, altså først ingeniørfag, så et påbygg av +/- bachelornivå i grunnleggende bedriftsøkonomi. På NTNU er det meningen at du skal få masterkompetanse både innenfor teknologi og økonomi.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skjønner. Men har det virkelig en korrelasjon mellom inntakssnitt og hvordan folk presterer på studiet? Det fins vel folk bra bygg som hadde kommet inn på de nevnte linjene med høyest snitt så klart.

Eh ja, det er mildt sagt god korrelasjon her. Men det betyr ikke at det er dumme folk på andre linjer, det kan meget godt være at den med høyest IQ på hele NTNU går på bygg, eller til og med på en ikke-teknisk linje. Men på gruppenivå så er det en klar sammenheng mellom karakterer på vgs og prestasjoner på uni. Og bygg som du nevnte har en mye større andel "lavt presterende" fra vgs, enn de linjene med høyest opptakskrav. Fun fact, siden jeg faktisk VET akkurat dette, så har gjennomsnittlig karaktersnitt ligget på ca 5.0 for bygg og 5.5-5.6 for indøk de siste årene. Inb4 noen kommenterer at "snittet på indøk er over 6", så er dette gjennomsnittet av karaktersnittet UTEN tilleggspoeng for studenter som er tatt opp. 

 

Anonymkode: b1b3b...d94

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (1 time siden):

Vel, dette avhenger VELDIG av hvordan du velger på NTNU. De første årene har du noen indøkemner, de er hovedsaklig lesefag eller lette regnefag, så utfordringen kommer i stor grad fra teknologiretningen. Det er stor forskjell i f.eks hvor mattetungt det er å gå indøk data med ai spesialisering vs indøk maskin. De fleste «vanlige» (kutt ut nano, kyb, fysmat), har en del lesefag som ikke er så mattetunge eller labfag som er mer praktiske som er relativt lette som antagelig ikke er noe vanskeligere enn indøkemnene man tar de første årene. Etter dette så avhenger vanskelighetsgraden veldig av valgene du tar, fra fjerdeklasse indøk trenger du ikke se en ligning igjen omtrent om du ikke vil og kan spesialisere deg i markedsføring. Hvis du velger det derimot kan du jobbe med veldig mattetunge fag som optimering, dette er som å gjøre mastergraden innen anvendt matematikk om du velger en av de tunge masteroppgavene.

Er indøk maskin lett? Kjenner en som måtte bruke et år lengre på indøk maskin på NTNU og fikk C i snitt. Tror vedkommende var litt lat da men likevel.

Anonymkode: 1e395...c1c

[Gliffy]

De som har veldig gode resultater fra vgs er vanligvis vante til å jobbe hardt og prioritere skole. Da er det jo ikke så rart at de også gjør det bra på studiene. Det har ikke nødvendigvis noe med iq å gjøre, mer med en form for utholdenhet til å jobbe mye. 

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Notert.

Hvor ville du sagt overgangen er størst (faglig sett) - er det fra vgs til 1. klasse indøk eller når du er f.eks. ca. indøk 3. år og skal spesialisere deg i AI? Og hva med når du skal spesialisere deg i økonomiretningen? 

 

Anonymkode: 1ae53...14a

Uten tvil størst fra vgs til første, da hovedsaklig r2 -> tma4100.

 

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Er indøk maskin lett? Kjenner en som måtte bruke et år lengre på indøk maskin på NTNU og fikk C i snitt. Tror vedkommende var litt lat da men likevel.

Anonymkode: 1e395...c1c

Ikke nødvendigvis lett, men lettere enn andre muligheter. Indøk maskin er nok dog noe av det enkleste siv.ing, men definitivt ikke enkelt når man ser på alle studier og ikke bare ntnu siv.ing.

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (21 timer siden):

Uten tvil størst fra vgs til første, da hovedsaklig r2 -> tma4100.

 

Ikke nødvendigvis lett, men lettere enn andre muligheter. Indøk maskin er nok dog noe av det enkleste siv.ing, men definitivt ikke enkelt når man ser på alle studier og ikke bare ntnu siv.ing.

Hvorfor er indøk-maskin enklere?

Hvilket studie ville du sagt er det enkleste av alle siving til sammen, og hvorfor? Hva er det som gjør en linje mer vanskelig enn en annen?

Anonymkode: 1ae53...14a

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hvorfor er indøk-maskin enklere?

Hvilket studie ville du sagt er det enkleste av alle siving til sammen, og hvorfor? Hva er det som gjør en linje mer vanskelig enn en annen?

Anonymkode: 1ae53...14a

Stort sett så rangerer folk jeg vet om i alle fall linjene basert på hvor mattetunge og abstrakte fag man må ta. Det vil si for eksempel så er kvantemekanikk tyngre enn mekanikk som igjen er tyngre enn bygningsmaterialer hvor man bare må lese. 
 

Letteste siv.ing er nok bygg om du velger hardt for å slippe regning så kan du komme veldig billig unna med økonomi og prosjektledelse fra 3. og opp. Det er flere linjer hvor du kan velge deg fri fra de fleste tunge fag dog. Noen du ikke kan det på er nano, kyb, fysmat, data (spesielt ai retningen bør man være god i matte for).

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (18 minutter siden):

Stort sett så rangerer folk jeg vet om i alle fall linjene basert på hvor mattetunge og abstrakte fag man må ta. Det vil si for eksempel så er kvantemekanikk tyngre enn mekanikk som igjen er tyngre enn bygningsmaterialer hvor man bare må lese. 
 

Letteste siv.ing er nok bygg om du velger hardt for å slippe regning så kan du komme veldig billig unna med økonomi og prosjektledelse fra 3. og opp. Det er flere linjer hvor du kan velge deg fri fra de fleste tunge fag dog. Noen du ikke kan det på er nano, kyb, fysmat, data (spesielt ai retningen bør man være god i matte for).

Så indøk er ikke det letteste? Er maskin lett da? Hvor plasserer du indøk på skalaen med vanskeligste linjer? Og hvorfor er indøk maskin lettere enn indøk marin, emil eller data?

Anonymkode: 1e395...c1c

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så indøk er ikke det letteste? Er maskin lett da? Hvor plasserer du indøk på skalaen med vanskeligste linjer? Og hvorfor er indøk maskin lettere enn indøk marin, emil eller data?

Anonymkode: 1e395...c1c

Det er ganske uinteressant å rangere linjer på denne måten når du kan velge i så stor grad hvor vanskelig du selv vil gjøre det, du får mange valgfag og skal velge hovedprofil på indøk som påvirker mye mer fordi det er faktiske masternivå emner, da er f.eks mattetunge optimering veeeldig mye tyngre enn strategisk endringsledelse osv

[AnonymBruker]

Kommer jo an på hva en legger i "lettere" ? 

Jeg er utdannet både Sivilingeniør (Elektro) samt Siviløkonom (Finans), og vil si at Siv.Ing utdanningen uten tvil var vanskeligere enn Siv.Øk.

Dersom Ind.Øk er ca. 60% Ingeniørfag og 40% Økonomi/Ledelse-fag, så er vel Ind.Øk lettere faglig, enn "rene" Siv.Ing studier. 

Men selvfølgelig - har du liten interesse for Økonomi og Ledelse-fagene, så kan jo det i seg selv gjøre ting vanskeligere enn de faktisk er. 

Anonymkode: 9dcb7...de5

[AnonymBruker]

Ja, indøk (NTNU) er nok noe lettere enn de andre sivinglinjene, men indøkere bruker nok i snitt mer tid på studiet enn de fleste sivinglinjene på NTNU. Sånn sett går det opp i opp.

Ellers er det på indøk som for de andre sivinglinjene veldig store forskjeller etter hvilken spesialisering du tar. På bygg kan du f.eks. spesialisere deg innen transportanalyse, No som antakeligvis er blant det enkleste på siving. Det er dog bare 2-3 som tar dette årlig. Går du derimot bygg med retningen konstruksjon, er nok dette en av de aller tyngste studiene på NTNU.

Det tyngste studiet på NTNU er muligens Industriell kjemi og bioteknologi, som har en ekstremt høy arbeidsmengde

Anonymkode: faa01...996