Gå ned i vekt når man føler seg verdiløs

[AnonymBruker]

Jeg kan utdype litt. Jeg gikk opp 30 kg(!) for et par år siden og har slitt veldig med selvbildet etter dette. Jeg følte at jeg mista meg selv på den måten at jeg slutta å sminke meg, slutta å kle meg i klærne jeg liker, slutta å farge håret, har rett og slett bare gitt pokker i meg selv. Jeg har også merket en stor endring i personlighet, jeg har gått ifra å være snill og omsorgsfull til å bli kynisk, bitter og på grensen til hatefull. Føler meg så utrolig stygg og jævlig. Men, jeg gjorde jo det før jeg gikk opp i vekt også, jeg hatet kroppen min og hatet hvordan jeg så ut. Mange av mine psykiske problemer bunner i at jeg hater hvem jeg er og hvordan jeg ser ut. Vektøkningen har bare gjort vondt verre. Nå har jeg klart å gå ned ca. 5 kg, men jeg sliter som bare det med motivasjonen. Jeg vet der er en rekke fordeler når det kommer til helse; men jeg er jo i utgangspunktet ikke så glad i livet og ser ikke for meg en fremtid. Ene motivasjonen min er at jeg kanskje kan bli attraktiv nok til at en mann vil like meg, men det fungerer dårlig når jeg overbeviser meg selv om at det kommer aldri til å skje uansett. En annen motivasjonsfaktor er at jeg kanskje vil få økt selvtillit når jeg greier noe som er utrolig vanskelig, nemlig å redusere vekten og fettprosenten med å endre på livsstilen. Men så sitter jeg her da, og tenker at jeg greier ingenting uansett. 

Åpenbart lider jeg av både depresjon og annet piss, det er ikke noe nytt, og jeg har egentlig alltid vært motivert til å bli frisk/bedre, men det siste året har det bare gått nedover. Nå er terskelen for å søke hjelp ekstremt høy, og jeg blir kvalm bare jeg tenker på å gå til legen for å spørre om hjelp. 

Jeg er så jævla lei. Vil ikke høre ett ord om å akseptere kroppen min slik den er, jeg hater at den er tjukk og jeg hater hvordan jeg ser ut. 

Anonymkode: 2f8cf...d75

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg blir veldig vanskelig. Jeg har vel aldri følt meg "verdiløs", men jeg mener det er ille nok å "bare" føle seg mislykket, ekkel og ute av kontroll. Jeg hadde disiplin nok til å gå ned i vekt når jeg satte meg det som mål, men ikke selvtillit nok til å holde meg på målvekta. Å få til måltidsrutiner/vektmestring/selvaksept har vært en prosess, hvor det å utfordre vante forestillinger og min egen frykt, har vært helt sentralt.

Anonymkode: a22e2...b4b