Den evige Xen...

[Gjest sørlandsjente]

Har seg sånn at jeg er hjemme på sommerferie fra utlandet hvor jeg studerer. Har nå boddi utlandet i ett år, og trives godt der jeg bor nå. Hjemme i Norge har jeg en X. Vi var vel sammen i en 4-5 år kanskje, pluss 2- 3 år deretter med mye rot og frem og tilbake. Så det var også mye pga dette at jeg bestemte meg for å "få en slutt på alt", komme meg bort og begynne å studere i utlandet.

Har ikke hatt særlig mye kontakt med xn min etter at jeg flyttet. Han fikk seg ny dame her hjemme etter noen måneder, men det ble slutt mellom dem et par måneder før jeg kom hjem igjen. Når det angår meg, har jeg ikke hatt noen seriøse forhold etter xn min. Kun slike "nå har jeg lyst å komme meg videre"-episoder. Uten at det var noe videre vellykket.

Etter det ble slutt mellom xn min og hans nye dame, gjenopptok han kontakten veldig med meg. Det var som om jeg plutselig eksisterte for ham igjen. Så nå, etter at jeg har kommet hjem på sommerferie, har vi vært med hverandre nesten daglig. Er ikke så mange venner av meg som er hjemme her nå, så det har på en måte bare blitt sånn. Men for å være ærlig.. Jeg har ikke helt de samme følelsene for ham som før (er vel også greit å nevne at han nesten alltid har oppført seg som en tosk mot meg, vært utro, hele tiden hatt småflørter på gang med andre, i det hele tatt.. hadde det aldri ordentelig bra da jeg var sammen med ham), men likevel kommer jeg alltid tilbake til ham...

Før jeg kom hjem til Norge denne sommeren, hadde jeg bestemt meg på forhånd at jeg skulle unngå ham så godt jeg kunne, og heller spille litt "uinteressert" ovenfor ham. Ikke at jeg er videre interessert på den måten heller da egentlig..men... vanskelig å forklare! Det har på en måte bare blitt en slags vanesak å være med ham. Vi har det kjekt ilag.

De første ukene etter vi møttes igjen, var det ikke måte på hvilke erklæringer han kom med. Han var så glad i meg, sa han, og ville gjerne flytte til utlandet med meg. Og jeg såklart, ble jo smigret.

Men så dabbet det plutselig av. Det gikk dager uten at jeg hørte noe fra ham, og han sluttet å svare på meldinger fra meg. Det var nettopp dette jeg fryktet at kom til å skje, for det er ikke akkurat første gangen. Han gir uttrykk for at han er interessert, og så, når han da "tror" han har meg i sin hule hånd, starter han sin plan B, å spille uinteressert. Dette er iallefall min teori.

Så nå er jeg ganske frustert og sint på meg selv. Ikke fordi jeg nødvendigvis har så sterke følelser for ham på den måten (kunne aldri blitt sammen med ham igjen etter sånn som han har oppført seg!), men fordi jeg lot meg lure, atter en gang.

Så lurer på.. er det noen der ute som har råd om hvordan jeg skal komme meg ut av dette? Det er ihvertfall utrolig irriterende å alltid ende opp igjen i samme tralten, der jeg er den som sitter igjen å føler meg brukt og "dum"...

Hilsen sørlandsjente

[Gjest Gjest]

ingen?

[Gjest Gjest]

Dropp kontakten med ham, unngå ham og hold på det. Så ser han etterhvert at han ikke hadde det taket på deg som han trodde.

[Gjest Violetta]

Det er vel bare en måte å gjøre det på. Kutte all kontakt. Jeg har på følelsen at du innerst inne vet det, men ikke helt vil innse det...

[Gjest Gjest]

Ikke hør på alle disse 'kutt kontakten' folkene.

Det kan være han har blitt mer moden i den tiden dere har vært fra hverandre. Jeg foreslår at du stiller ham til veggs, og spør hva han egentlig vil. Fortell ham at du ikke aksepterer 'bli stille' periodene hans, og at hvis han tror det gjør deg mer interesert, eller hvis han tror det bekrefter din kjærlighet til ham at du forsøker å ta kontakt, tar han feil.

Lykke til!