Tror du at barna skjønner hvor mye jobb det er å være mor?

[AnonymBruker]

At de skjønner at du blir sliten?

Eller tror de at du har superkrefter som følge av kaffen du drikker?

Anonymkode: 09e20...aa3

[Jajajane]

Nei, de skjønner det ikke. Jeg skjønte d heller ikke før jeg ble mor selv... 

[AnonymBruker]

Det fatta jeg ikke selv før jeg fikk barn. 

Er umulig å forestille seg. 

Anonymkode: c7441...180

[AnonymBruker]

Neh, det forventer jeg ikke at hun skal forstå heller. Hun er et barn, og alt jeg kan gjøre er å finne på roligere ting i perioder jeg er sliten, noen ekstra snarveier her og der. 

Nå forstår jeg hvorfor mamma sendte oss ut for å bygge snømann familie i hagen. 

Anonymkode: 53443...2e2

[AnonymBruker]

Gjorde du det selv? Tenkte du noe over hvordan din mor hadde det da du var barn?

Anonymkode: b0974...51c

[AnonymBruker]

Det skjønner de absolutt ikke.. Jeg er nå bestemor, og ser barna mine skjønne etterhvert som deres barn kommer i nye faser, hvor slitsomt det faktisk er. Og først nå skjønner jeg MIN mor, at hun ikke hadde overskudd til å være så mye bestemor som jeg ønsket da mine var små.. 

Anonymkode: 88fc9...e41

[AnonymBruker]

Nei, det skjønner de ikke. Jeg vokste opp som en av fire unger og jeg tenkte aldri noensinne over hvor slitsomt det måtte være for moren vår og holde styr på og oppdra oss alle sammen. Hun var hjemmeværende husmor til jeg var 14, og vi lærte tidlig å rydde og vaske rommene våre. Det var ikke noe hun gjorde for oss. Og f.eks. skittentøy skulle bæres opp trappen og inn på vaskerommet, det som lå på barnerommet ble ikke vasket, det var regelen.

Hun kunne klikke i vinkel enkelte ganger over oss. Jeg var litt småredd for mora mi. Men jeg skjønner jo etter at jeg selv ble mor, hvor mye arbeid og stress det må ha vært for henne med fire unger. Ikke rart hun klikka i blant, liksom.

 

Anonymkode: bd598...fa3

[Trolltunge]

Nei. Overhodet ikke. 

[AnonymBruker]

Det er ikke barns oppgave å synes synd på foreldrene.

Anonymkode: a6cfc...8cd

[AnonymBruker]

Nei, og heldigvis ikke. Det er ikke en bekymring de skal ha.

Anonymkode: a7ea4...e7f

[AnonymBruker]

Skjønte det vel ikke selv før jeg selv ble mor som 30-åring, og fortsatt har jeg sikkert mange utfordrende år som mor foran meg. Ikke bare det å være mor men å være mor, samboer og en familie krever mye og mange ting jeg ikke har tenkt på at mamma (og pappa) måtte igjennom

Anonymkode: 533c6...c13

[AnonymBruker]

Kan man ikke måle dette i hvordan barnet uttrykker sine følelser overfor deg som mor da? Når mitt barn sier at «for meg er du verd mer enn tusen galakser», så tror jeg dette kan være barnets forsøk å formidle det på. (At barnet anerkjenner deg, det du gjør, og at barnet viser takknemlighet.)

Anonymkode: 0930c...579

[AnonymBruker]

Generelt er det vanskelig å forstå fullt ut noe en ikke selv har erfaring med. Det gjelder også oppgaven med å være forelder (er jo slitsomt å være far og). 

Min mor pleide å si, når jeg klaget på at hun var sur, sint eller irritert "Vent til du får egne barn, så skal vi prates". Og det stemte jo, da forsto jeg mer. Men da var hun også veldig god å ha, for hun kunne sette tingene i perspektiv og fortelle meg at det ville gå over. Og det var jo en trøst.

Anonymkode: 62bc1...bc2

[AnonymBruker]

Barn har ikke vondt av å se at vi har følelser. At vi er slitne eller triste.  Barn har masse følelser og har godt av å vite at de ikke er alene om å ha det. Det å føle skal ikke være rart eller unormalt, eller man bør ikke ha tro på at alle andre er supermennesker som ikke lar noe gå innpå seg. Det som ikke må skje er at den voksne ansvarliggjør barnet for følelsene sine så barnet føler skyld for den voksnes situasjon. "Jeg er sliten", er en ok setning, men det må ikke ligge i luften at setningen kan oppfattes avsluttet med : "på grunn av deg".  Så er det forskjell på å ha følelser, å vise dem og det å la dem gå utover omgivelsene sine som feks utagering og hysteri. Å føle og å ikke kunne styre seg er to forskjellige ting. Barn skal ikke føle seg som en belastning men en person som har del i et fellesskap og kan bidra med noe. Noe de får ved å ha enkle oppgaver og ansvar passe til alder. Å gjøre alt for dem hele tiden lærer de ingenting av. Spesielt med gutter har det ofte blitt til at foreldrene har gjort alt for så poden skal kunne bruke tiden sin på feks trening og kamerater. Vel og bra med både trening og kamerater, men resultatet er menn uten boevne,  som ender som irritasjonsmoment for sine koner. 

 

Anonymkode: 96318...ee5

[Rant]

Nope, og det er heller ikke barnets ansvar. Barnet er et barn. Ja, det kan hjelpe til i hjemmet med enkle oppgaver, men barnet skal ikke bekymre seg over mor/far. 

[AnonymBruker]

Husker manna gråt når hun satt på kjøkkenbordet med regninger da jeg var 8-9 år gammel. Jeg skjønte fort at det er tøft å være alenemor. 

Anonymkode: 6561f...ec3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Husker manna gråt når hun satt på kjøkkenbordet med regninger da jeg var 8-9 år gammel. Jeg skjønte fort at det er tøft å være alenemor. 

Anonymkode: 6561f...ec3

*mamma

Anonymkode: 6561f...ec3

[draug 75]

Nei, barna skjønner ikke slikt. Og de skal heller ikke ansvarliggjøres for slikt heller. Altså her i barn som barn, ikke "barn" som i voksne sønner og døtre og tenåringer.

- På den andre siden: det må være lov å si til de hva som er i ferd med skje, man er trøtt.

[AnonymBruker]

Nei. Det har de ingen forutsetning for å skjønne, ei heller er det noe små barn bør bli belemret med. 

Voksne folk uten barn skjønner som regel heller ikke hvor slitsomt det er å være forelder. 

Anonymkode: 694ec...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

At de skjønner at du blir sliten?

Eller tror de at du har superkrefter som følge av kaffen du drikker?

Anonymkode: 09e20...aa3

Nei.

Men hva med deg, forstod du ikke at det å få barn er krevende? Er jo du som tok valget, kan ikke skylde på barna. De har ikke produsert seg selv, er du som tvang de ut i livet.

Du som har ansvaret her, du som skal sette deg til side 100% å tjene dine barn. Gi de alt de trenger for å leve et godt liv.

Er ingen menneskerett å få barn, det er det mest egoistiske valget en kvinne tar.

Anonymkode: dea9e...61c