Aldri "barnefri"

[Gjest Gjest]

Et lite hjertesukk; føler meg sliten og lei. Hørte på nytetene her om dagen at folk burde få barn når de var yngre for å få litt avlastning osv. av foreldre o.l.

Tror faktisk de har litt rett. Vi nærmer oss førti og har gamle, skrøpelige foreldre og 3 skjønne unger. Problemet er at vi har aldri barnefri. Vi har ikke søsken eller annen familie som kan avlaste oss litt med ungene og det er faktisk ganske slitsomt. Vi har selv valgt å få barna litt tett slik at de skal ha glede av hverandre (vi er enebarn begge selv og synes det er fryktelig trist).

Men vi har nå kommet til et punkt hvor vi rett og slett føler oss litt utslitt. Høres ut som alle rundt oss bare plasserer ungene hos besteforeldre osv. og de voksne får puste ut og gjøre kjæresteting sammen rett som det er. Drømmen vår er å få sitte på f.eks. en uterestaurant og bare nyte livet og kanskje få overnatte på hotell en helg helt alene. Bor på en liten plass ute på landet og her er det ikke akkurat flust med barnevakter...jeg må jo ha en barnevakt som iallefall kan skifte en bleie... Drømmen hadde vært en voksen barnevakt som virkelig brydde seg om ungene og som unte oss en hyggelig frihelg vi to...

Tror ungene hadde hatt godt av at foreldrene kom hjem litt uthvilte og med nytt mot en gang i blant.

Nei, dette ble visst mye syt og klag. Vi forguder jo ungene våre, men er det noen der ute som føler slik som meg av og til? Er det noen som har noen gode tips om hvordan vi kan koble av litt her hjemme?

[Gjest Melk]

Hva med å spørre noen de går i barnehage/på skolen med? Så kan dere gjøre gjengjeld en annen gang.

[Gjest Violetta]

Hva med å søke i avisen etter reservebesteforeldre/reservetanter og onkler? Det finnes kanskje noen som ikke har barn eller barnebarn selv, som gjerne vil ha kontakt med noen små?

[Gjest Gjest]

Ja, vi har jo tenkt den tanken. Problemet er at jeg føler jeg trenger meg på viss jeg spør. Det er ikke så mange familier å velge i her vi bor, og de som er aktuelle har det så travelt fra før med jobb, små barn osv. De har sine familier til å stille opp så jeg ser for meg at det er litt uaktuelt for dem å komme til oss med sine barn. Dermed blir det litt takknemlighetsgjeld på en måte.

Vi mangler rett og slett noen nære vennepar til å spørre om hjelp. Takk for svar, forresten!

[Gjest Gjest]

Søke i avis..? Jo, kanskje. Er vel litt skeptisk kanskje, men skal tenke over den. Takk!

[Jens]

Jeg vet ikke om det finnes der du bor, men her i Oslo er det i hverftall noe som heter barnevakt formidlingen. Du kan jo undersøke om det finnes i nærheten av der du bor??

[Gjest LoisLane]

Vi forguder jo ungene våre, men er det noen der ute som føler slik som meg av og til?

←

Absolutt! Vi har heller ikke besteforeldre som kan avlaste oss, og med små barn er det begrenset hvem man vil overlate dem til. Kjenner igjen den med at "alle" andre har avlastning, reiser til Syden alene etc.

Vi har en fast helg i året da vi reiser bort (en overnatting). Jeg gleder meg veldig, og trenger egentlig ikke lenger tid borte.

Du burde finne en ansvarlig tenåring, gjerne to - kanskje noen av vennene deres bruker noen som barnevakt? Det hørtes også lurt ut å annonsere etter reservebesteforeldre.

Har dere en frivillighetssentral i nærheten kan dere jo høre med dem.

[Gjest Bellatrix]

Der jeg kommer fra hadde menigheten en liste over ungdom som ville sitte barnevakt.

[Gjest Gjesta]

Sjekk konfirmantgruppa....

[La Guapa]

Skjønner deg kjempe-godt!

Vi også elsker datteren vår mer enn noe annet på denne jord, men jammen er det godt med en kjæreste-kveld innimellom.

Der vi bor er det to jenter som mange i nabolaget spør!

De er 15 år og kjempe-flinke!

Vi har ikke brukt dem ennå, for vi er så heldige å ha masse familie.

Det finnes sikkert noen søte ungdommer som har lyst til å tjene noen kroner.

Dere kan jo ta en "test-tur" ut bare et par timer første gang...

Hvor gamle er barna?(husker ikke om det sto i innlegget ditt)

Klem fra la Guapa

[aline]

og om du ikke ønsker å bruke avisen så kan du jo kanskje henge opp en lapp i butikken (det er flere butikker rundt om som har oppslagstavler hvor man kan henge opp diverse etterlysninger ol.) om enten søken etter reservebesteforeldre/tanter/onkler eller søke etter barnevakter.

for selv om det er en liten plass du bor på, så er det vel rart om det ikke er noen som kunne hjulpet til?

kjenner dere mange av de som bor på plassen deres?

og ang det med ikke å ville spørre for ikke å trenge på, du kan jo kanskje bare spør hva andre gjør? så får du en prat, kanskje noen har noen tips, og dersom det er noen som faktisk kan passe ungene en dag, så kanskje de tilbyr seg selv?

[LilleBille]

Skjønner godt at dere trenger litt tid sammen - uten barna.

Hvis du - som aline sier - spør hvordan andre ordner seg - så kan du jo få noen gode ideer - men det vil da kanskje åpne for innspill om samarbeid - så dere kan bytte en dag .. Vi tar deres barn en dag .. og dere ser etter våre.

Vi hadde - med eldstemann - selv om vi var så heldige å ha besteforeldre som naboer - avtale med foreldrene til en av kameratene - at de var med hverandre hjem til middag en dag i uken. Guttene syntes dette var helt topp - og vi hadde en ettermiddag som vi slapp stresset med henting i barnehage etc.

Selv om dere har tre - kanskje det kan ordnes - av og til.

[Gjest Gjest]

Jeg har to venninner som jeg "låner barna til" innimellom.

Og innimellom "låner vi bort barna" våre til dem.

Beleielig da ingen av oss har nettverk med barnevakter i familien å ty til.

Noen ganger overnatter sønnen min hos klassekamerater.

Men da har jo vi minstemann hjemme.

Da hender det at vi tyr til en av venninnene igjen med den ene.

Jeg tror vi er blitt så redde for å spørre andre om hjelp at det er litt dumt.

Hjelper du meg med bilen, kan jeg lage mat til ditt barns konfirmasjon.

Hadde ikke det vært fint?

Den ene tjensten er den andre verd...?

Mayamor

[~Capricorn~]

Det kan jo være at noen blir glade dersom dere spør. Jeg sitter gjerne barnevakt for venner (de med små barn i familien bor ikke i nærheten, så det er ikke så ofte jeg får låne dem)

Men føler mange kvier seg for å spørre om jeg vil passe ungene deres en kveld. Så vil jeg ikke spør så mye selv, om jeg får lov å passe...det er jo tross alt snakk om ungene deres.

[Gjest Gjesta]

Jeg er bortskjemt. Jeg har barnevakt stort sett når jeg vil.

Det er fordelen med å få barn i ung alder, da har man unge foreldre som syns det er stas og som orker barnebarn. Og det er fordelen med å bo i nærheten av familien sin. Og å ha et godt forhold til dem. Og da er den ene tjenesten den andre verdt.

[L@dy in red]

Et lite hjertesukk; føler meg sliten og lei. Hørte på nytetene her om dagen at folk burde få barn når de var yngre for å få litt avlastning osv. av foreldre o.l.

Tror faktisk de har litt rett. Vi nærmer oss førti og har gamle, skrøpelige foreldre og 3 skjønne unger. Problemet er at vi har aldri barnefri. Vi har ikke søsken eller annen familie som kan avlaste oss litt med ungene og det er faktisk ganske slitsomt. Vi har selv valgt å få barna litt tett slik at de skal ha glede av hverandre (vi er enebarn begge selv og synes det er fryktelig trist).

Men vi har nå kommet til et punkt hvor vi rett og slett føler oss litt utslitt. Høres ut som alle rundt oss bare plasserer ungene hos besteforeldre osv. og de voksne får puste ut og gjøre kjæresteting sammen rett som det er. Drømmen vår er å få sitte på f.eks. en uterestaurant og bare nyte livet og kanskje få overnatte på hotell en helg helt alene. Bor på en liten plass ute på landet og her er det ikke akkurat flust med barnevakter...jeg må jo ha en barnevakt som iallefall kan skifte en bleie... Drømmen hadde vært en voksen barnevakt som virkelig brydde seg om ungene og som unte oss en hyggelig frihelg vi to...

Tror ungene hadde hatt godt av at foreldrene kom hjem litt uthvilte og med nytt mot en gang i blant.

Nei, dette ble visst mye syt og klag. Vi forguder jo ungene våre, men er det noen der ute som føler slik som meg av og til? Er det noen som har noen gode tips om hvordan vi kan koble av litt her hjemme? 

←

Kjenner meg igjen. Har vært der. så derfor vil jeg først anbefale at dere "ansetter" en barnevakt eller dagmamma som kan ha ungene f.eks. endag i uken alt etter behov. Sett en annonse i avisen kan være et alternativ, men vist du kan snakke med venner, så vil jo det være et bedre alternativ, mener nå jeg.

De har jo også noe som heter frivillighetssentralen og Røde kors. hva med å engasjere seg der? Der vil dere etterhvert bli bedre kjent med folk.

Viktig om dere kan få utvidet nettverket.

Ungene er små, vet du om de har åpen b.hage en plass? Det er jo midt i blinken å få treffe andre mødre og kanskje fedre også.

Ellers så kan jo barnevernet være et siste alternativ. En frihelg i mnd eller annenhver mnd. På sikt er ingen av dere tjent med å gå rundt og være så sliten som du gir utrykk for at dere er.