Nettopp fortalt samboer om min store hemmelighet

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har det ekstremt tungt nå og søker råd . Skulle egentlig hatt råd fra psykolog men jeg får ikke time med det første og jeg holder på å bli gal. 
Jeg har vokst opp i en utenlandsk familie under barndommen min . For 6 år tilbake var det stor konflikt med familien min og jeg hadde behov for politibeskyttelse i form av at jeg endret identitet og flyttet til en ny by. 
 

på denne tiden så har jeg møtt min samboer som ble kjent med den historien jeg lagde sammen med de som hjalp meg . Den innebar at jeg skulle si noe annet om bakgrunnen min og at mine foreldre kom fra et annet sted en de gjør for at folk ikke skulle stille spørsmål og jeg skulle være trygg. 
Vi har vært sammen i snart 5 år og igår fortalte jeg han sannheten . Han tok det såklart veldig tungt og han føler at han ikke kjenner meg . Jeg har så ekstremt dårlig samvittighet og jeg kan ikke engang forestille meg Åssen han føler det . Jeg hater virkelig meg selv akkurat nå . Jeg er så lei leg for det jeg har gjort men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå videre . Det er så vondt 

Anonymkode: 57902...d88

[Pappi]

Blir litt usikker på om dette er reelt men jeg svarer ut fra at det du forteller her er sant.
Kan ikke skjønne hvorfor han skulle ta dette tungt. Du har jo vist han den ulitmate tillitt ved å fortelle om dette, og han burde se at dette ikke endrer på hvem du er. 

[saltvann]

Var nok et stort sjokk for han. Men når han får tenkt seg om så skjønner han nok hvorfor du var nødt til å lage en ny historie. Samtidig så er det en stor tillittserklæring til han, at du forteller han sannheten. Gi han litt tid.

[Pia Sofia]

Han trenger sikkert bare litt tid fordi det var så uventet. Hvis han lar dette ødelegge for dere er han rett og slett ikke mann nok for deg. Du har ingenting å skamme deg for! Ingenting å unnskylde deg for! 

[AnonymBruker]

Du skal da ikke ha dårlig samvittighet for det. Han må bare få litt tid. Når du har taklet dette, så bør jo han også takle å høre om det.

Anonymkode: fe4b1...c4a

[Rytz]

Jeg tenker at du ikke skal ha dårlig samvittighet ❤️ Ut ifra det du skriver bør mannen din ha større forståelse for din situasjon og bakgrunn. Du trenger støtte og forståelse, ikke enda en bør på skuldrene. Jeg tenker at det er hans reaksjon som er diskutabel ikke det at du har holdt dette skjult for han. 

 

 

[SoWhat?]

Hva galt har du gjort? Akkurat i din situasjon måtte du holde ting skjult, og selv om kjæresten din nok er lei seg for at du ikke har vist han denne tilliten før, så syns jeg faktisk at han burde forstå. 

Og hvordan kjenner han deg ikke? Du er jo ikke blitt et annet menneske fordi du måtte holde bakgrunnen din skjult. Kanskje han bare trenger litt tid, så får han fordøyd dette. Han bør forstå etterhvert. 

[AnonymBruker]

Enig med de over. Kom sikkert som et sjokk på han. Men han kan jo ikke bli sur på deg for at du har hatt politibeskyttelse og endret identitet pga trusler fra familien. Han skjønner nok også hvorfor det er viktig å holde skjult. 

Anonymkode: 4302b...58d

[jentee24]

TS her . Han har sagt at han har forståelse for «systemet» og respekterer det men at jeg burde ha fortalt det tidligere . Noe jeg kan være litt enig i men det har bare vært vanskeligere og vanskeligere . Han sa at han ikke engang klarer å se på meg som før og at han ikke kjenner noe lengre 

Endret 23. november 2020 av jentee24

[AnonymBruker]

Huff. Du kunne jo ikke fortalt dette for tidlig heller. Jeg synes han setter deg i en vanskelig situasjon. Du er jo deg uansett. Han bør klare å se det etterhvert. Håper han kommer til fornuft når han får tenkt seg om. 

Anonymkode: fe4b1...c4a

[AnonymBruker]

Du må hvertfall ta kontakt med politifolka som hjalp deg med den nye historien din. De vet råd. Noe av det farligste man gjør som offer i slike saker er å dele hemmeligheten. Selv om samboeren din helt sikkert er en fin fyr som elsker deg så vil følelsen av å bli bedratt og løget til kunne påvirke han negativt. Han burde i såfall få vite om hemmeligheten i møte med politi/psykolog sammen med deg, og ikke bare deg. 

Ta kontakt med politiet nå. Om du ikke får tak i de du kjenner der, så ring 02800. Det er viktig. 

Ta kontakt med fastlegen etterpå. Du må orientere legen om dette, slik at du får noen å snakke med mens du venter på psykolog. 

Anonymkode: 93c9b...f0b

[SoWhat?]

Akkurat nå, jentee24 skrev:

TS her . Han har sagt at han har forståelse for «systemet» og respekterer det men at jeg burde ha fortalt det tidligere . Noe jeg kan være litt enig i men det har bare vært vanskeligere og vanskeligere . Han sa at han ikke engang klarer å se på meg som før og at han ikke kjenner noe lengre 

Det er jo ikke noe en forteller etter et år. Sånt må ta tid, og jeg skjønner oppriktig talt ikke hvorfor han tar sånn på vei. Om det da ikke er overraskelsen han har problemer med å takle. Han burde vist deg forståelse og sympati. Får håpe han "lander" etterhvert. Han skal ikke belaste deg når du har fortalt han dette. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, jentee24 said:

TS her . Han har sagt at han har forståelse for «systemet» og respekterer det men at jeg burde ha fortalt det tidligere . Noe jeg kan være litt enig i men det har bare vært vanskeligere og vanskeligere . Han sa at han ikke engang klarer å se på meg som før og at han ikke kjenner noe lengre 

Jeg er ikke enig. Du skal ikke fortelle før du vet v at dette er en person som er trygt å fortelle det til, og jeg er ikke sikker på om han er rett person basert på at han skylder på deg for sin reaksjon.

Anonymkode: 03f9c...5f4

[AnonymBruker]

Det er forståelig at det kom som et stort sjokkert på han. Når ting går så galt at man må ha politibeksyttelse og tillegg måtte bytte identitet for overleve det man har gått gjennom, så er det ikke din skyld. Du må ALDRI klandrer deg selv TS. Det som er viktig er du og din kjæreste snakker sammen å ikke la det bli kjølig mellom dere. Om dette kommer til å påvirke forholdet deres, så burde dere tenke på parterapi. Du har en tøff bagasje som du nå har åpnet opp om.

Anonymkode: d76b8...054

[AnonymBruker]

4 minutter siden, jentee24 skrev:

TS her . Han har sagt at han har forståelse for «systemet» og respekterer det men at jeg burde ha fortalt det tidligere . Noe jeg kan være litt enig i men det har bare vært vanskeligere og vanskeligere . Han sa at han ikke engang klarer å se på meg som før og at han ikke kjenner noe lengre 

Gi han tid.. Det er det han trenger nå. Det kan være sjokkert i han som snakker og da kommer det mye følelser å såre ting ut.

Anonymkode: d76b8...054

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at han reagerer etter FEM år. Det er alt for sent å vente så lenge....

Kanskje det kan være en ide å foreslå at dere går i parsamtaler sammen? Der er det taushetsplikt. 

Forstår godt at han blir i villrede her, du må være villig til å gi ham GOD tid og være helt åpen om alt. 

Anonymkode: c93cc...a0d

[AnonymBruker]

Pappi skrev (4 timer siden):

Blir litt usikker på om dette er reelt men jeg svarer ut fra at det du forteller her er sant.
Kan ikke skjønne hvorfor han skulle ta dette tungt. Du har jo vist han den ulitmate tillitt ved å fortelle om dette, og han burde se at dette ikke endrer på hvem du er. 

Du ser ikke det fra hannes perspektiv da vel? Han blir sikkert usikker på om han kan stole på henne og om det er flere ting hun skjuler. Hadde også blitt veldig paff og satt ut av noe lignende. 

Ts han trenger nok bare litt tid.

Anonymkode: 2703b...3e1

[Pappi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du ser ikke det fra hannes perspektiv da vel? Han blir sikkert usikker på om han kan stole på henne og om det er flere ting hun skjuler. Hadde også blitt veldig paff og satt ut av noe lignende. 

Ts han trenger nok bare litt tid.

Anonymkode: 2703b...3e1

Jeg ser det fra hvordan jeg tror jeg selv ville reagert, jeg er en han. Paff og satt ut kunne jeg nok helt klart blitt. Men jeg hadde ikke sett det som et tillitsbrudd, snarere tvert i mot.

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forstår godt at han reagerer etter FEM år. Det er alt for sent å vente så lenge....

Kanskje det kan være en ide å foreslå at dere går i parsamtaler sammen? Der er det taushetsplikt. 

Forstår godt at han blir i villrede her, du må være villig til å gi ham GOD tid og være helt åpen om alt. 

Anonymkode: c93cc...a0d

Du skjønner vel at når et menneske lever på kode 6 eller 7 så er det fordi ens liv er i fare og man ble PÅLAGT å lyve? Man lyver ikke om ens identitet for å være slem, men rett og slett for egen sikkerhet. For å ikke havne i farlige situasjoner som i verste fall kan eskalere til vold eller drap. 

Jeg synes det er et større tillitsbrudd fra mannens side å ikke gi henne full støtte i en så krevende situasjon. Han burde ha støttet henne uforbeholdent. Ja, han føler kanskje at han ikke kjenner henne så godt, men det er ikke det viktigste her. Det viktigste er at TS er trygg og ikke blir utsatt for situasjoner som kan sette henne i fare.

 

Endret 23. november 2020 av Uatskillelig

[Kokeshi]

Du har ikke gjort noe galt. Du gjorde det du faktisk måtte gjøre. At han er sjokkert er greit, det er forståelig. Kanskje han ikke forstår helt, og at han trenger litt tid til å fordøye alt sammen. Og det må han jo få, men du må aldri, aldri tenke at du har gjort noe feil her. Ja, fem år er lang tid, men det er jo ikke slik at man gjør noe så drastisk som å endrer identitet og starte på nytt et annet sted med en ny historie i all hemmelighet fordi man har lyst. Det er jo fordi man faktisk prøver å overleve, og gjør hva man kan for å skape seg et nytt liv. Det du har gått gjennom, og fortsatt går gjennom, er utrolig belastende og krevende, og det du trenger er all mulig støtte du kan få av samboeren din.