Barnets mor vil ikke hilse på meg

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i et drøyt år nå og vi er ofte sammen med barnet hans, som jeg synes jeg kjenner ganske godt nå. Barnets mor ønsker ikke å hilse på meg, noe jeg synes er snodig, ettersom jeg er en ganske vesentlig del av hennes barns liv. Jeg tror ikke det er sjalusi som er årsaken heller, selv om det var kjæresten min som endte forholdet for over fem år siden. Hun flyttet sammen med en ny mann under ett år etter bruddet og er fortsatt sammen med han. Kjæresten min og eksen har et noe anstrengt forhold, men jeg synes likevel det er merkelig at det ikke kan gå an å si hei og presentere seg. 

 

Jeg har hilst på kjærester av min eks (faren til barna mine) så fort de har blitt introdusert for barna våre og han har blitt kjent med kjæresten min. Dette er både naturlig og viktig, mener jeg. 

 

Jeg synes også det er rart å ikke ha hilst på henne fordi hun er et av de to viktigste personene i barnets liv, et barn som betyr mye for meg. Barnet snakker naturlig nok litt om moren fra tid til annen og Jeg vil jo gjerne bli bedre kjent i barnets verdens.

 

Jeg kunne kanskje tatt mer initiativ selv, men hun unngår meg helt bevisst, hun ønsker ikke å hilse, da er det litt vanskelig. 

 

Hva tenker dere? Er dette viktig for dere andre og?

 

 

Anonymkode: 357c5...87a

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg å hilse på exen  når din samboer og mor til barnet har et anstrengt forhold ? Er det ikke greit å bare ligge litt lavt en stund og konsentrere deg om ditt forhold til barnefar og barnet hans? 
Det kommet en tid for alt..
Hvis det fungerer bra med dere så burde du være glad for det . Ikke sikkert du vet alt om hvordan din samboer har akseptert exen sin nye mann ? Barnet har jo også fått en bonusfar 

Anonymkode: 9c710...eb2

[AnonymBruker]

Her nekter stemor å forholde seg til meg. Syns det er kjempe rart, men etter ti år så må en vel bare godta det. Men det aller beste hadde vært om vi alle kunne vært venner og hatt en god tone mtp samarbeid om ungen. Hun snur å går andre veien om hun ser meg på butikken🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: 60070...d76

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så viktig for deg å hilse på exen  når din samboer og mor til barnet har et anstrengt forhold ? Er det ikke greit å bare ligge litt lavt en stund og konsentrere deg om ditt forhold til barnefar og barnet hans? 
Det kommet en tid for alt..
Hvis det fungerer bra med dere så burde du være glad for det . Ikke sikkert du vet alt om hvordan din samboer har akseptert exen sin nye mann ? Barnet har jo også fått en bonusfar 

Anonymkode: 9c710...eb2

Nå har jeg vel forklart hvorfor jeg synes dette er ganske viktig i det første innlegget. 😉

 

Handler ikke om at jeg vil bli venninne med henne, men at vi begge er personer som er tett på barnet og derfor burde kunne snakke til hverandre. Bare en sånn liten ting som at jeg ikke kan kjøre barnet hjem til moren er jo ganske dust. (Hadde en episode hvor kjæresten min måtte dra på jobb på kort varsel. Han dro og barnet var med meg. Etter en stund ringer han for da har barnets mor satt seg på bakbeina for at jeg kunne kjøre barnet til moren til avtalt, fast tid etter hans samværsperiode, utelukkende fordi hun ikke vil hilse på meg ved overlevering av barnet med klær og leker. Ble mye styr og barnet måtte være med meg til kjæresten min kom flere timer seinere. Barnet kom da i seng langt over leggetid hos moren. Blir bare for dumt! Og barnet kan altså være med meg på tomannshånd, i følge moren, men hilse, nei.

 

Kjæresten min har hilst på hennes nye mann. Riktignok ikke fordi hun introduserte dem, men fordi kjæresten min møtte han på barnets fritidsaktivitet og hadde gått bort.

Anonymkode: 357c5...87a

[AnonymBruker]

Forstår deg godt ts, det er kjedelig..

Men hun vil vel ikke, det er kansje vondt for henne og så vil hun ikke forholde seg til følelsen. 

Anonymkode: 11ee1...f1e

[RoH]

Sinne hun føler (altså moren til barnet føler) er egentlig kjærlighet som ikke har fått leve. Hun må forholde seg til eks. enten hun vil det eller ikke, deg derimot TS må hun ikke forholde seg til, noe hun tydelig viser. 

Jeg syns du skal holde fingra ta fatet og ta det som det kommer, mulig hun vil normalisere forholdet til deg med tiden, når barnet legger press på henne og skorpa er tykkere. 

Så får du synes det er så merkelig du bare vil. NB et år er et blunk. 

Det største problemet som jeg ser i denne typen forhold er at barnet faktisk må forholde seg til disse opp splitta familiene hvor det egentlig ikke hører hjemme noe sted. Dette stikker mye dypere og får en mye mer alvorlig konsekvens på sikt. 

Endret 23. november 2020 av RoH

[AnonymBruker]

Nå er det vel i slike situasjoner slik at første prioritet er hensyn til barnets ønsker og følelser, så mor og far, og sist kommer den sannsynligvis temporære kjæresten til mor/far. Det er en del av pakken man godtar når man begir seg inn i slike forhold.

Anonymkode: 02616...cef

[AnonymBruker]

Syns det er merkelig at en mor ikke vil bli kjent med barnas stemor. 

Her har jeg alltid vært bestemt på at dersom jeg og min mann går fra hverandre så vil jeg forsøke å ha et godt forhold til mine barns stemor. Vi trenger ikke være bestevenner, men jeg vil kjenne henne, og la hun kjenne meg slik at vi kan fungere sammen vi også og ikke bare jeg og faren. Samtidig så er det godt for barna å vite at mor og stemor kommer godt overens.. 

Anonymkode: 779e9...6d5

[AnonymBruker]

Ts du ligger med mannen hennes og syns det er rart hun ikke liker deg ?

Anonymkode: 1e1ca...058

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg vel forklart hvorfor jeg synes dette er ganske viktig i det første innlegget. 😉

 

Handler ikke om at jeg vil bli venninne med henne, men at vi begge er personer som er tett på barnet og derfor burde kunne snakke til hverandre. Bare en sånn liten ting som at jeg ikke kan kjøre barnet hjem til moren er jo ganske dust. (Hadde en episode hvor kjæresten min måtte dra på jobb på kort varsel. Han dro og barnet var med meg. Etter en stund ringer han for da har barnets mor satt seg på bakbeina for at jeg kunne kjøre barnet til moren til avtalt, fast tid etter hans samværsperiode, utelukkende fordi hun ikke vil hilse på meg ved overlevering av barnet med klær og leker. Ble mye styr og barnet måtte være med meg til kjæresten min kom flere timer seinere. Barnet kom da i seng langt over leggetid hos moren. Blir bare for dumt! Og barnet kan altså være med meg på tomannshånd, i følge moren, men hilse, nei.

 

Kjæresten min har hilst på hennes nye mann. Riktignok ikke fordi hun introduserte dem, men fordi kjæresten min møtte han på barnets fritidsaktivitet og hadde gått bort.

Anonymkode: 357c5...87a

Det er mange såre og bitre følelser etter et brudd selv om tiden har gått og man får nye partnere. Dumt ja, men bedre dumt enn tungt sikkert. 

Exn hadde ei dame i fem år som aldri ville møte meg. Hun tok tiden på exn når han leverte barnet tilfelle vi kunne rukket en kjapp en i døra..  LITT sjalu..    jeg ville ikke ha sex med han når vi var sammen så hvorfor hun trodde begjæret skulle ta overhånd i en fem minutters overleveringsfase mange år etterpå er meg en gåte..  

Anonymkode: 6c5b4...121

[Apis]

Vis du er opptatt av barnet, så tenker jeg det er lurt å legge vekk egne behov og følelser, vis det er fem år siden mannen din gjorde det slutt med x-en og dere har vært sammen i et, så kan det jo også være at han har tilbudt barnet et lite stabilt sosialtmiljø, men det er bare spekulasjoner selvsagt.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts du ligger med mannen hennes og syns det er rart hun ikke liker deg ?

Anonymkode: 1e1ca...058

Eeeh? Mannen hennes? Har du lest innlegget til Ts? Hun har ny mann! Dette er X- mannen hennes. Så hun burde vært over han for lengst. Men det virker ikke som hun er det. Og er nok sjalu på ts. Siden hun ikke vil hilse på henne. Ellers hadde hun lett kunne gjort det, tenker jeg😊✨

Anonymkode: 5fd63...890

[AnonymBruker]

For meg er det merkelig å ikke ønske ha et godt forhold til de voksne i mine barns liv, men for andre er det slika t når de er ferdig med noen så er det over og de har ikke behov eller ønsker om å forholde seg til dem og deres hverdag ut over det absolutte minimum, det må man bare respektere. Så lenge det er et godt samarbeid rundt barna, og tenker jeg at det får far og mor sørge for. Så er du pappas kjæreste og forholder deg til barna på best mulig måte. 

Hos oss har vi alltid hatt åpne dører, der den andre parts kjøreste / parnet har vært like velkommen som noen. For oss har det fungert fint. Min eks giftet seg med min barndomsvenninne, en super jente som har vært en flott stemor og mor til de nye småsøsknene de fikk sammen. Min mann har på samme måte alltid hatt stor respekt for far og hans rolle og funnet sin egen på en fin måte, ungene forguder han. Jeg har to barn med to forskjellige og begge har tatt med ungene på turer og ferier som om de var sine egne og ikke gjort noen forskjell, partnerene har inkludert dem og det hr virkelig vært en storfamilie som har fungert - nå som alle ungene er voksne har de flere ganger kommet inn på hvor fantastiskheldige de føler de har vært med "alle foreldrene" sine fordi vi har hatt det slik, de har følt en stor trygghet i det at vi voksne samarbeider godt om dem. For meg har det alltid vært viktig at ungene vet at vi er der for dem uavhengig av ev uenigheter oss mellom. 

Her feirer alle for eksempel jul sammen hvis det passer seg slik, ett år var vi til og med alle besteforeldrene og ungene elsket det!

Anonymkode: 5648d...158

[Pia Sofia]

Utrolig umodent og dårlig av mor! Dette er rett og slett elendig oppførsel som ikke er særlig bra for hennes barn. Vi snakker FEM år etter brudd og dere ble sammen FIRE år etter. 

Finner ikke ord for å beskrive hva jeg mener om sånne folk! 

Hun burde være glad for at du ikke er samme ulla som hun selv! 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts du ligger med mannen hennes og syns det er rart hun ikke liker deg ?

Anonymkode: 1e1ca...058

Mannen hennes?? Mor har ny mann.. 

Anonymkode: 3a012...e3f

[AnonymBruker]

Hvis kjæresten din har hatt flere damer og vert ganske tullete før du kom inn i bildet kan jeg forstå henne. 

Hvis han ikke har vert det, skjønner jeg absolutt ikke hvordan hun tenker. Tenk å gjøre livet så slitsomt med vilje! 

Anonymkode: 04d81...316

[AnonymBruker]

Alle har et ulikt forhold til slikt. Jeg kan godt forstå hvordan du tenker, men hun gjør altså ikke det, og det synes jeg bør være greit å respektere. Det er ikke på noen måte "gitt" at dere må kjenne hverandre.

Jeg er også stemor til to, og har vært sammen med faren deres i to år. Deres mor vil ikke ha noe forhold til meg overhodet, all kontakt med far er ang. praktiske ting med barna. Jeg går ut ifra at hun har dratt noen slike grenser fordi det er lettere å komme seg videre. Det var hun som gikk, men likevel har hun reagert veldig negativt rundt at han traff meg. 

Det er kanskje hennes forsøk på å markere at begge har gått videre med livet, og etablert seg på nytt. Hun stoler tydeligvis på at barna har det bra hos dere, og at hun ikke må "godkjenne" deg som ny voksenperson. 

Anonymkode: 93822...986

[Gjest Smiley99]

Har vokst opp som skilsmissebarn med foreldre som hadde et ganske så anstrengt forhold. Faren min var utro mot moren min med en annen dame, som skulle bli min stemor. Stemoren min var fryktelig sjalu på moren min, ikke at jeg skjønner hvorfor. Likevel var moren min bestemt på at hun skulle kunne hilse og snakke med både far og stemor, for vår skyld.

Det setter jeg utrolig stor pris på den dag i dag. Hadde typen min vært utro vet jeg ikke om jeg hadde klart å holdt maska, og vertfall ikke hilst på nydamen. Jeg tenker at uansett omsetninger så burde foreldre og steforeldre i vertfall kunne hilse på hverandre, legge følelsene sine til side, og oppføre seg som voksne oppegående mennesker. Gjør det for barna sin skyld! 😀 

Endret 23. november 2020 av Smiley99

[AnonymBruker]

Er du 20 år yngre enn henne og eksen hennes? Da har du svar. 

Anonymkode: ea1fd...690

[AnonymBruker]

Hvis forholdet foreldrene mellom allerede er anspent og turbulent, skjønner jeg godt at hun ikke gidder bruke tid på å forholde seg til deg også. Bare la det ligge, TS. I alle fall ikke press deg på, vil hun ikke så vil hun ikke. Det spiller ingen rolle hvor rart du synes det er. Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt, når forholdet til foreldrene alt er anspent.

Anonymkode: d0e94...3c9