Stemors dilemma

[AnonymBruker]

Hei. Er idag stemor for 2 som ikke bor hos oss, vi har 1 barn sammen, vi jobber begge 100%, der vi jobber turnus, det vil si 2 uker på jobb og 4 uker hjemme, da jobber vi om hverandre, så ser hverandre 2 uker på 6 uker.. dilemmaet nå er at moren til mine stebarn har mistet omsorgen for barna, hun får beholde 1 av de med tiden, og den andre må flytte til oss, moren bor langt unna oss æ, som vil si 2 fly turer... nå går samboer utifra at han fortsatt skal jobbe 100%, jeg mener han skal se seg etter en annen jobb eller ned i 50 % stilling, for jeg syns ikke noe om å oppdra hans barn alene så mye... jeg har sagt at jeg kan gi det 1 år, så må han endre jobb situasjon, men han sier det er uaktuelt.. hva mener dere?? Eller hva hadde dere gjort? ... har prøvd å forklart mitt syn på saken, men han argumenterer bare med at han ser ingen problemer med det, han ville gjort det samme for meg! Barnet er 9 år, har diagnose adhd, henger langt bak på skolen, trenge masse omsorg og oppfølging, noen som jeg ikke føler jeg klarer å gi.. har et barn på 3 som også krever sitt, og som jeg føler jeg er lenge vekke fra og vil gi alt til.

Anonymkode: bcef9...ea4

[AnonymBruker]

Enig med deg. Her er det far som må legge om livet sitt. Det er jo ikke sant som han sier at «han ville gjort det samme for deg.» Da ville han jo ikke satt deg i en slik situasjon nå.

Anonymkode: 04e57...9d5

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk enig med deg. Barnet trenger ekstra omsorg og oppfølging, og tvangsflyttes fra dårlig mor. Her må far stille opp mye mer for barnet sitt enn det han ser for seg. Rart om det ikke blir barnevernssak og fosterhjem hvis far viser så liten interesse. 

Anonymkode: 74158...cf3

[AnonymBruker]

Er barnevernet som plasserer barnet her. og gitt barnefar hovedomsorgen. 

Anonymkode: bcef9...ea4

[Jessic_a]

Far svikter barnet og tar deg for gitt. Du er bonus i barnets liv og ikke eneforsørger. Har selv stebarn som jeg ville gjort hva som helst for. Bortsett fra å overta ansvaret fra deres far 

[AnonymBruker]

Barnet trenger ekstra oppfølging. Da må far stille opp. Får barnevernet vite  får sin jobbing er faren for at barnet blir flyttet til fosterhjem stor. Klarer ikke han å stille opp nå så klarer han det aldri. 

Anonymkode: f853e...f00

[AnonymBruker]

Her ville jeg fått BV på saken. Ikke nok med at mor ikke kan ha barnet, far vil ikke tilrettelegge heller. Kanskje han får opp øynene om høyere hold sier det samme?

Anonymkode: b0dd4...f5c

[Whistler]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

........... jeg mener han skal se seg etter en annen jobb eller ned i 50 % stilling...............

Anonymkode: bcef9...ea4

Har du økonomi til å ha en mann som er i femti prosent lønn, eller en betydelig dårligere betalt annen jobb?  Du må jo uansett dekke inn noe av dette på en eller annen måte.  Alt kommer an på hvilke signaler du gir.  Det enkleste vil jo være at du seiler din egen sjø,

 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Whistler skrev:

Har du økonomi til å ha en mann som er i femti prosent lønn, eller en betydelig dårligere betalt annen jobb?  Du må jo uansett dekke inn noe av dette på en eller annen måte.  Alt kommer an på hvilke signaler du gir.  Det enkleste vil jo være at du seiler din egen sjø,

 

 

Nei har ikke økonomi til det, men da tenker jeg at han får seg en jobb her i nærheten når han ikke er på jobb i nordsjøen... men jeg har ikke så veldig lyst å dekke inn så mye mer, da jeg tar alle utgifter fra vårt barn, mens han dekker utgifter til sine 2 barn fra før.. 

Anonymkode: bcef9...ea4

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Er idag stemor for 2 som ikke bor hos oss, vi har 1 barn sammen, vi jobber begge 100%, der vi jobber turnus, det vil si 2 uker på jobb og 4 uker hjemme, da jobber vi om hverandre, så ser hverandre 2 uker på 6 uker.. dilemmaet nå er at moren til mine stebarn har mistet omsorgen for barna, hun får beholde 1 av de med tiden, og den andre må flytte til oss, moren bor langt unna oss æ, som vil si 2 fly turer... nå går samboer utifra at han fortsatt skal jobbe 100%, jeg mener han skal se seg etter en annen jobb eller ned i 50 % stilling, for jeg syns ikke noe om å oppdra hans barn alene så mye... jeg har sagt at jeg kan gi det 1 år, så må han endre jobb situasjon, men han sier det er uaktuelt.. hva mener dere?? Eller hva hadde dere gjort? ... har prøvd å forklart mitt syn på saken, men han argumenterer bare med at han ser ingen problemer med det, han ville gjort det samme for meg! Barnet er 9 år, har diagnose adhd, henger langt bak på skolen, trenge masse omsorg og oppfølging, noen som jeg ikke føler jeg klarer å gi.. har et barn på 3 som også krever sitt, og som jeg føler jeg er lenge vekke fra og vil gi alt til.

Anonymkode: bcef9...ea4

«dilemmaet nå er at moren til mine stebarn har mistet omsorgen for barna, hun får beholde 1 av de med tiden, og den andre må flytte til oss,»

 

Dere får er altså et barn mens mor beholder et barn?😳

Anonymkode: dedf2...377

[AnonymBruker]

Hadde jeg aldri godtatt. Dette er et barn med utfordringer og hvor lang tid tar det før neste kommer?

Belastningen kan potensielt ødelegge familien deres, det også uten hans turnusjobb.

Far må sørge for sitt barn, den eneste sjansen dere har til å redde familien

Anonymkode: 2f356...ea6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«dilemmaet nå er at moren til mine stebarn har mistet omsorgen for barna, hun får beholde 1 av de med tiden, og den andre må flytte til oss,»

 

Dere får er altså et barn mens mor beholder et barn?😳

Anonymkode: dedf2...377

Ja, grunnen til at hun har mistet er at hun klarer ikke å følge de opp, de kommer mye for sent, og ofte uten matpakke osv.. hun har ingen struktur, så de vil gi henne en sjanse til med bare 1 barn, se hvordan det går, det barnet er veldig knyttet til mor.

Anonymkode: bcef9...ea4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg aldri godtatt. Dette er et barn med utfordringer og hvor lang tid tar det før neste kommer?

Belastningen kan potensielt ødelegge familien deres, det også uten hans turnusjobb.

Far må sørge for sitt barn, den eneste sjansen dere har til å redde familien

Anonymkode: 2f356...ea6

Ja det er akkurat dette jeg frykter, at det vil bli mye utfordringer og vil bare ødelegge. For all del, dette barnet har nettopp fått diagnose adhd, han har bare en liten del, hadde aldri trodd det, veldig God unge og aldri vært problem å være sammen med... men vi har aldri hatt barnet i det daglige, hvor mor mener hun sliter med barnet osv.. 

Jobben far har, har han drømt om så lenge han kan huske, så jeg skjønner han veldig godt også, og det er kjipt, men han tar for gitt at jeg skal være alene med barnet og at barnet skal være her nå alltid, aldri hjem til mor, og værsågod!

Så det var en litt tung beskjed for meg må jeg innrømme...

Anonymkode: bcef9...ea4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei har ikke økonomi til det, men da tenker jeg at han får seg en jobb her i nærheten når han ikke er på jobb i nordsjøen... men jeg har ikke så veldig lyst å dekke inn så mye mer, da jeg tar alle utgifter fra vårt barn, mens han dekker utgifter til sine 2 barn fra før.. 

Anonymkode: bcef9...ea4

Så du betaler 100% for hans og ditt barn, han betaler for sine andre - og du skal være hovedforsørger for både barnet han ikke betaler for samt barn han har med noen andre? Stygt å si det, men tviler 100% på at han, eller de fleste menn overlag, ville "gjort det samme for deg". Det er selv i "moderne samfunn anno 2020" en helt vanlig forventning fra menn at fordi du er dame og har utstyret til å føde så burde du gå inn i morsrollen for alle unger de eventuelt tar med seg inn i livet deres; mens selv kan de strekke seg til å dekke noen utgifter eller være med deg i hverdagen når det går andre veien.

Når barnet har utfordringer, mor er håpløs og far i tillegg er borte .. da må du stille noen harde krav. Du har helt rett, og fordi han er mann kan han ikke forvente at andre skal legge til rette for at han vil beholde en spesifikk jobb eller kjøre eget race. Den retten ga han avkall på når han fikk sitt første barn, nå er det de som styrer og ikke ham. Du er foresatt og stemor, ikke hans hvilepute. Sett dere ned og fortell at om han ikke selv forstår at han må ta tak i livet til barnet og seg selv, så må du ta det med barnevernet og finne andre løsninger. Du kan ikke gi avkall på livet for at han skal ha det på sin måte. Hans barn, hans ansvar. Du er allerede involvert og gjør "det du skal".

Anonymkode: fdc28...e12

[AnonymBruker]

Her er det bare å begynne å pakke og flytte..

Anonymkode: 16ee7...ef3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du betaler 100% for hans og ditt barn, han betaler for sine andre - og du skal være hovedforsørger for både barnet han ikke betaler for samt barn han har med noen andre? Stygt å si det, men tviler 100% på at han, eller de fleste menn overlag, ville "gjort det samme for deg". Det er selv i "moderne samfunn anno 2020" en helt vanlig forventning fra menn at fordi du er dame og har utstyret til å føde så burde du gå inn i morsrollen for alle unger de eventuelt tar med seg inn i livet deres; mens selv kan de strekke seg til å dekke noen utgifter eller være med deg i hverdagen når det går andre veien.

Når barnet har utfordringer, mor er håpløs og far i tillegg er borte .. da må du stille noen harde krav. Du har helt rett, og fordi han er mann kan han ikke forvente at andre skal legge til rette for at han vil beholde en spesifikk jobb eller kjøre eget race. Den retten ga han avkall på når han fikk sitt første barn, nå er det de som styrer og ikke ham. Du er foresatt og stemor, ikke hans hvilepute. Sett dere ned og fortell at om han ikke selv forstår at han må ta tak i livet til barnet og seg selv, så må du ta det med barnevernet og finne andre løsninger. Du kan ikke gi avkall på livet for at han skal ha det på sin måte. Hans barn, hans ansvar. Du er allerede involvert og gjør "det du skal".

Anonymkode: fdc28...e12

Dette trengte jeg å høre.. takk! Jeg har prøvd å forklare... han viser ikke mye forståelse.. og jeg sliter hver dag med tanken på at jeg føler jeg forsørger barnet vårt alene... han engasjerer seg veldig lite.. men sier han hadde ville stilt opp som stepappe 100 prosent..🙈

Anonymkode: bcef9...ea4

[Pilleville]

Dette må du ikj gå med på. Du seier du skal gi det et år men det kommer til å bli flere når dere først går den veien.  Hans unge, du blir utnytta.

[regine]

TS - du må ikke finne på å godta at far fortsetter som før, mens du skal overta ansvaret for hans barn. I tillegg til det andre allerede har påpekt så har ikke du noen rettigheter ifht dette barne. Du kan ikke få ut helseopplysninger, du verken skal eller kan ta avgjørelser feks om oppfølging ifht ADHD eller andre diagnoser. Du har ikke rett til å få opplysninger fra skolen eller noe som helst. Fordi du har iKKE foreldreansvar, det er det kun far og mor som har. Så her må du bare stå på ditt, du fortsetter i jobben din som før, mens far må gjøre de nødvendige endringer i sin jobbsituasjon fordi HAN har barn og HAN må ta ansvaret med å følge opp barnet. 

Som en annen skrev, hvis ikke får barnevernet ta over omsorgen helt og barnet kommer da i fosterhjem el. Og det er FARs ansvar ikke ditt. Du må rett og slett ikke gi deg i denne saken, det er for viktig til at du bare kan «gi deg for husfredens skyld». 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Pilleville skrev:

Dette må du ikj gå med på. Du seier du skal gi det et år men det kommer til å bli flere når dere først går den veien.  Hans unge, du blir utnytta.

Ja sånn føler jeg det, han ser det ikke på den måten, jeg har spurt han hva jeg får igjen for dette?! Han mener jeg ikke kan forvente å få noe igjen fra barna når de blir voksne, men at jeg vil jo få masse glede igjen for det her og nå...🙈

Anonymkode: bcef9...ea4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette trengte jeg å høre.. takk! Jeg har prøvd å forklare... han viser ikke mye forståelse.. og jeg sliter hver dag med tanken på at jeg føler jeg forsørger barnet vårt alene... han engasjerer seg veldig lite.. men sier han hadde ville stilt opp som stepappe 100 prosent..🙈

Anonymkode: bcef9...ea4

Du er alenemor for barnet deres - men deler hus med ham og tar deg av hans andre i tillegg - drastisk påstand kanskje, siden dere jo er i et forhold, men utenom den evt. kjærlighetsrelasjonen deg og han mellom er det jo denne verdien du har for ham. Han stiller ikke opp ordentlig som pappa til deres felles barn, men hadde stilt opp som stepappa? Artig påstand.. men neppe.

Han viser ikke mye forståelse, fordi han har ikke forståelse. Han gjør som han vil og det virker jo som at denne andre moren har fått slite med barnet som er krevende uten at han har tatt tak i situasjonen helt til det nå gikk så langt at hun ikke kan ha barnet.
Lei for at du er i denne situasjonen TS, men ja, mener det jeg skrev over, at du er i din fulle rett til å stille noen ultimatum her, evt å gå.. du vinner ihvertfall en masse fritid på å ikke ta deg av hans andre barn i tillegg til ditt eget ("og hans"). Og siden han da må gi opp ego-jobben sin, så kan kanskje du beholde din når han har deres + sine andre barn.. og må ta seg av dem selv.. ingen "hushjelp/barnevakt" han kan holde på gress..!

Anonymkode: fdc28...e12