Telefonselger/kundeservice

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er en student uten jobb i Oslo, det vil si at jeg har rimelig dårlig råd. Jeg har lenge prøvd å finne meg en deltidsjobb, og karonasituasjonen har ikke akkurat gjort det enklere. Jeg ser stadig det blir lagt ut annonser om ledige stillinger på diverse callsenter - både telefonsalg og kundeservice. Jeg er nå inne på tanken om å søke en slik stilling. Det vil kanskje være mest aktuelt med kundeservice for min del, da jeg ikke er komfortabel med oppsøkende salg. 

Mitt spørsmål er: Er det noen som har erfaring med jobb innen telefonsalg og/eller fra et kundeservicesenter? Hva kan jeg forvente i lønn, lønnstillegg, arbeidstid osv? Vil gjerne høre deres ærlige erfaringer - både gode og dårlige. Vil også helst høre nylige erfaringer fra slike arbeidsplasser, gjerne i Oslo-område da det er det som er aktuelt for meg. 

Til informasjon: Jeg er 25 år, og har 9 års arbeidserfaring (ulike typer deltidsstillinger). 

 

Anonymkode: b5d8a...3f5

[SPOCA]

Jeg har jobbet innen kundeservice i mange år, men ikke telefonsalg. Når det er sagt har presset for å gjøre mersalg blitt større, men jeg vil dog ikke sidestille det å jobbe med kundeservice med telefonsalg, bare så det er sagt. Kundeservice kan være så mangt, fra ren teknisk support til kundeservice (fakturahåndtering og generelle spørsmål) til en blanding av disse to. Jeg har jobbet i alle tre typer kundeservice, dvs at jeg jobbet i et stort telecomselskap rettet mot privatmarkedet hvor vi drev med all type kundehåndtering - fra teknisk support til fakturahåndtering til å jobbe på ren teknisk support og fakturahåndtering rettet mot bedriftsmarkedet i finansbransjen.

Jeg har jobbet både mot privatmarkedet og bedriftsmarkedet.

Jeg vil si jeg trivdes aller best mot bedriftsmarkedet. Som regel representerer de som ringer inn en bedrift, og da er tonen ofte litt annerledes enn i privatmarkedet. I bedriftsmarkedet, hvor man da møter en profesjonell part som sliter med tilkoblingen på arbeidsplassen, er milevis unna det å møte en privatperson som er dritsur fordi modemet ikke fungerer. 

Når det er sagt opplever jeg bedriftsmarkedet som mer krevende i den forstand at profesjonelle parter forventer mer. Det er gjerne en kontrakt på en avtale på en litt annen måte enn på privatmarkedet. Siden bedrifter heller ikke har de samme rettigheter som privat ift f.eks angrerett og lignende, er presset for å levere sånn sett større på bedriftsmarkedet, men samtidig "hyggeligere". 

Eller, jeg sier det med modifikasjoner. Om en stor bedriftskunde blir veldig misfornøyd, blir de VELDIG misfornøyde, og man må gjøre alt man kan for å blidgjøre og holde på den kunden (jeg sier ikke man skal gjøre det uansett, men etterspillet av å miste en storkunde kan være enorm). Samtidig er det ofte profesjonelle parter, derfor er de for mitt vedkommende enklere å forholde seg til.

Jeg mislikte veldig å jobbe mot privatmarkedet, rett og slett fordi folk ikke eier skam. De som var veldig hyggelige, kunne være veldig hyggelige, men noen er så sinte at de skriker i røret fordi de ikke får det som det vil. Det krever altså en god dose tålmodighet og en god dose diplomati. Det er en stor kunst å overlevere et budskap kunden egentlig ikke vil ha, og samtidig levere det på en slik måte at kunden føler seg sett.

Så er det også stor forskjell på jobber der man f.eks kun svarer på telefon, der hvor man svarer primært på e-post og der man har en blanding.

Jeg var så heldig å gå fra en jobb som rettet seg mot privatmarkedet, hvor jeg på en 4-timersvakt gjerne tok 40-50 telefoner til å få jobb i et firma som rettet seg mot bedriftsmarkedet. Jeg lo inni meg når de på intervjuet sa at "vi har mange telefoner om dagen, omkring 20 stykker på en 8-timers vakt, hvordan stiller deg til det?". For meg var det som å komme fra helvete til himmel. Dagen besto da primært egentlig å svare på e-post.

Men jeg synes faktisk det er litt kjekt å jobbe på kundeservice, spesielt om det er primært e-post-henvendelser. Da slipper man det konstante maset på telefon. Jeg er dog glad jeg hadde overgangen den veien jeg gikk, framfor fra få telefoner i bedriftmarkedet til mange telefoner i privatmarkedet. Jeg tror jeg hadde fått sjokk.

Det jeg mislikte aller mest, skal sies, med jobben jeg hadde i privatmarkedet, var kravet om mersalg. Vi fikk budsjetter hver måned, og måtte stå skolerett og fortelle hvorfor vi ikke nådde salgsmålet. Yes, det var enkelt når alt man får innkommende samtaler, og 95% ringer inn fordi de er forbanna fordi mobilen, det mobile bredbåndet eller bredbåndet ikke fungerer. "Hei, det var leit at bredbåndet ditt ikke fungerte, men vi har nå tilbud på mobilt bredbånd!". Nei, tror ikke det.

Da jeg begynte i den jobben var den egentlig fin, fordi det var uten mersalg, og da trivdes jeg greit. Dog stressende når alt man gjør er å få inn samtaler hele tida, og man rekker nesten ikke å tenke. Jeg ble ekstremt god til å multitaske, skal sies. Etter at krav om mersalg kom, sank også trivselen, og jeg søkte meg til andre jobber, da til bedriftsmarkedet.

Så var jeg altså innom teknisk support og kundeservice i samme bedrift rettet mot bedriftsmarkedet. Trivdes greit, og de jobbene gav meg muligheten til å gå videre til der jeg er i dag. Jeg jobber tett mot kundesenteret i dag, men jeg har mer backofficeoppgaver som retter seg administrativt, og det er skikkelig deilig å kunne legge opp dagen som jeg selv vil uten å tenke på telefonen som ringer. 

Det kan bli springbrett til noe mer, og kundeservice er ikke bare kundeservice. Så på intervjuer kan det være lurt å spørre litt inngående om hva jobben faktisk innebærer, f.eks antall telefoner, antall mail, krav om mersalg osv. Og mersalg er ikke alltid negativt, f.eks kan det være naturlig å spørre kunde om de trenger en ekstra av ditt og datt der det er naturlig. Men mersalg blir ofte slitsomt når det verken er naturlig eller egentlig gir god service. 

Lykke til!

Endret 22. november 2020 av SPOCA