Samvær, konflikt og tenåring.

[Corine]

Vi gikk fra hverandre for 2 år siden. Forholdet var de siste årene ganske konfliktfylt, og dette har fortsatt etterpå. Dvs han har fortsatt, og lar meg ikke være i fred. Men det er en annen sak... 

Vi har 3 barn. De yngste på 8 og 11 har samvær med faren annenhver helg, og det går fint. Eldste på 13 vil absolutt ikke. Jeg prøvde lenge å oppmuntre henne til det, men greier ikke tvinge henne eller mase mer. Faren sender henne meldinger og ringer og ber om at hun kommer. Men hun vil ikke og nå blir hun bare irritert. Hun sier hun ikke har noen interesse av å snakke med, eller treffe faren. De har vel aldri hatt spesielt god kjemi, så mye ligger nok der. 

Denne helgen ble hun derfor hjemme som vanlig. Og når en venninne ringte henne i går spurte hun meg om det var greit at hun dro på besøk. Jeg sa selvfølgelig ja, hun har ikke så mange venninner og det er veldig sjeldent med besøk. Som regel sitter hun hjemme med meg i helgene søsknene er hos faren. 

Eksen min ble så sint i går, og mener hun må ha samtykke fra han for å dra på besøk de helgene. Selv om hun bor fast hjemme hos meg. Men sånn kan det vel ikke være? 

Hva burde vi gjøre. Familievernkontoret? Hun er klar på at hun ikke vil ha kontakt med faren. 

Erfaringer? 

[Ulrikke]

Det eneste din eks oppnår er å skyve henne enda lenger unna....

Nei, hun trenger ikke hans tillatelse til å besøke ei venninne!

Datteren min har ei venninne som også har et dårlig forhold til sin far. Hun er der annenhver helg, maks, rett og slett for å slippe mas - men hun trives ikke, og kommer ofte til oss istedenfor. Hun har et helsøsken som er der mer på samvær og småsøsken hos far som hun er glad i, så de er nok mye av årsaken til at hun drar dit også. Far der har samme kontrollbehov som din eks TS, og denne jenta som egentlig er veldig grei og fornuftig blir en trassig, kald person når hun er i nærheten av ham. Jeg synes det er vanskelig å se på og mister respekten for far... Jeg har selv vært borti fullstendig irrasjonelle utsagn og handlinger fra hans side, så dette er ikke bare rykter....

Disse jeg snakker om er nå 15, men man kan ikke tvinge en 13-åring til samvær. Man kan ikke fysisk bære en tenåring fra et hjem og inn en annen dør. Spørsmålet er jo om 13-åringen din vil snakke med noen "utenforstående", som igjen kan formidle til far? Jeg TROR familievernkontoret kan ha samtale først med dere, så med 13-åringen og så evt med dere igjen, for eksempel. Ta kontakt med dem og hør! Jeg skjønner at det er vanskelig både for deg og 13-åringen, men far kan ikke bestemme hva hun skal gjøre når hun er hos deg....

 

[AnonymBruker]

Nei, far kan ikke dirigere 13-åringen når hun bor i ditt hjem. Han er ikke diktator. Hva sier samværsavtalen? Kanskje det er på tide å oppdatere den, hvor det også tas med det som loven sier. Når barn skal høres, og når barn får påvirke samværsfrekvens. Dette kan dere gjøre hos familievernkontoret, og hele underliggende målet er å gi rom for 13-åringen til å bestemme mer selv uten press + forankre hos far hva som egentlig gjelder, så han forstår rettigheter og plikter bedre. Da kan det lønne seg å ta en liten prosess, slik at far får tid til å reflektere underveis.

Anonymkode: c6e50...c9c

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke tatt selv.

Fvk er nok best.

Anonymkode: 24592...74e

[Troyamin]

1 time siden, Corine skrev:

 

Hva burde vi gjøre. Familievernkontoret? Hun er klar på at hun ikke vil ha kontakt med faren. 

Erfaringer? 

Du og din datter drar sammen til familievernkontoret. Da kan dere sitte ned og lufte tanker omkring brudd, samvær osv. Familievernkontoret vil kunne komme med gode råd til håndtering av konfliktene. På et senere tidspunkt, når din datter er klar for det, så involverer dere far. I mellomtiden så lar du din datter bestemme hvor hun vil være. (Hun er over 12 år, så hennes mening skal veie tungt i en evnt samværssak) Før dagbok og før ned alt som foregår. Prøv å skrive objektivt, på den måten unngår du å dra inn dine følelser og du får ned fakta på en bedre måte. 

 

[AnonymBruker]

Hun er 13 år og kan i prinsippet velge selv hva kommer til både samvær og bosted. Det står i barnelovens §31:

Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7/KAPITTEL_7#§43a

 

 

Anonymkode: fe90a...317