Å bli hakket på og kritisert av partner hele tiden

[AnonymBruker]

Hvordan foregår det? Hva blir sagt? Og hva gjør det med deg? Kjenner du etterhvert et hat? Eller sinne? Har ei venninne som hvor jeg til stadighet hører mannen hennes hakker indirekte på henne. Hun har aldri sagt noe. Så jeg lurer på hva det gjør med en person over lengre tid.... Håper noen vil dele 

Anonymkode: b3360...05d

[AnonymBruker]

Det skjedde så gradvis at jeg ikke så det selv. Utviklet angst og depresjon. Da han til slutt dro fra meg, "våkna" jeg fra boblen og skjønte hva som hadde skjedd. Sliter ennå, åtte år etter bruddet. 

Anonymkode: 79ffc...688

[Nymerïa]

Jeg har ikke opplevd det men lurer på om du støtter henne når du hører dette. Det tror jeg er kjempeviktig for henne.

[AnonymBruker]

Det er fullstendig ødeleggende for selvtilliten over tid. Jeg ble utsatt for det i to år og sliter fremdeles flere år etterpå. 

Tør du å si noe når han snakker sånn? Klarer du å snakke med venninnen din om det? Konstant kritikk og negative kommentarer over tid regnes som psykisk vold.

Anonymkode: 17618...92c

[AnonymBruker]

Velger å svare som anonym på denne, noe jeg svært sjelden gjør.
Jeg var min x-manns dørmatte i flere år før jeg valgte å gå. Han snakket alltid nedsettende til meg. Levde livet sitt som om han var ungkar, mens jeg var hjemme med barnet vårt. Tror aldri jeg gjorde noe riktig selv om jeg sto på pinne for han. Var vi ute blandt folk satt jeg alltid alene igjen ved bordet. Han hadde jo så mange mennesker å snakke med i følge han. Fikk beskjed om at hvis han ville være sammen med meg så kunne han jo være hjemme en kveld. Aldri hadde jeg fint nok tøy, var aldri så velstelt som de jentene han var sammen med i helgene. Det var jo jenter uten barn og familie, så klart de hadde bedre råd enn oss. Han dro på fest i helgene han ikke jobbet og kom hjem neste morgen. I vårt nabolag var det ei jente som var tilbakestående som de sa den gangen og i følge han var jeg dummere enn henne.Skulle vi på ferie, så var det alltid en kamerat av han med så de kunne fiske. Øl var viktigere å ha med i bilen enn sportsvogna til ungen vår når barnet hadde trengt den. Alt var etter hans premisser og det ble slitsomt å fortsette å bli tråkket ned i dritten. Jeg var helt sikker på at jeg var dum og ubrukelig når jeg valgte å gå, men jeg klarte meg faktisk greit uten han. Satt alltid som klassekontakt og fikk gjennomført en del goder for skoleungene. Selv om dette er mange mange år siden, så er jeg såpass ødelagt at jeg valgte å forbli alene etter skilsmissen.

Anonymkode: f2993...4b5

[AnonymBruker]

Og ja, jeg begynte etterhvert å hate den han var når han var sånn. Problemet var jo at han ikke alltid var sånn, så jeg klynget meg fast til håpet om at den snille skulle vinne og den slemme delen av ham forsvinne. Det skjedde selvfølgelig ikke.

Grunnen er nok at det skjedde endringer hos ham også, dess dårligere jeg fikk det (lei meg, dårlig selvtillit, kuet), dess mer foraktet han meg og dess mer kritiserte han meg.

Anonymkode: 17618...92c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og ja, jeg begynte etterhvert å hate den han var når han var sånn. Problemet var jo at han ikke alltid var sånn, så jeg klynget meg fast til håpet om at den snille skulle vinne og den slemme delen av ham forsvinne. Det skjedde selvfølgelig ikke.

Grunnen er nok at det skjedde endringer hos ham også, dess dårligere jeg fikk det (lei meg, dårlig selvtillit, kuet), dess mer foraktet han meg og dess mer kritiserte han meg.

Anonymkode: 17618...92c

Hvorfor fant du deg i det? Tok du ikke igjen i det hele tatt?

Unnskyld om jeg spør dumt, men jeg lurer og syns det er så vanskelig å forstå hvorfor man blir og blir og blir i ett så destruktivt forhold. Jeg mener: han fikk nok noe ut av det, siden du blant annet passet barn for han, men hva var årsaken til at du ble eller ikke fyrte tallerkner i veggen etter en av hans "fisketurer".

Anonymkode: e5b94...18b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor fant du deg i det? Tok du ikke igjen i det hele tatt?

Unnskyld om jeg spør dumt, men jeg lurer og syns det er så vanskelig å forstå hvorfor man blir og blir og blir i ett så destruktivt forhold. Jeg mener: han fikk nok noe ut av det, siden du blant annet passet barn for han, men hva var årsaken til at du ble eller ikke fyrte tallerkner i veggen etter en av hans "fisketurer".

Anonymkode: e5b94...18b

Du blander brukerne. En av de skriver i hytt &pine. 

Anonymkode: 0b9fa...81d

[draug 75]

Når man er i et forhold, er der vanskelig å innse hva som skjer, enten man er hakkeren eller den hakkede.

Nå ser jeg bort fra forhold med rene psykopater eller trollkjerringer, som har funnet seg ofre de manipulerer og ødelegger.

Forholdet forpestes av at den ene ikke står opp for seg selv på grunn av misforstått lojalitet og for å beholde husfreden, og at den andre er så opphengt i seg og sitt at de ikke skjønner hva de gjør seg selv til, hva de gjør med partneren og med forholdet.

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for psykisk vold i flere år. Det er totalt ødeleggende for psyken og selvtilliten. Den dag i dag, forstår jeg ikke hvordan jeg klarte å bli fanget i nettet hans. Helt i starten av forholdet begynte den psykiske volden, men da var jeg så forelska og blind. Det starter som regel med små stikk og kommentarer i hverdagen, og man forstår ikke selv hva som skjer. Jeg klarte å bryte nylig, men psyken og selvtilliten er helt ødelagt. Jeg synes det er vanskeligere å håndtere følelsene og psyken, nå i ettertid. Jeg føler et hat og sinne mot han, og er glad jeg er kvitt dritten. 

Anonymkode: ab734...2cc

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velger å svare som anonym på denne, noe jeg svært sjelden gjør.
Jeg var min x-manns dørmatte i flere år før jeg valgte å gå. Han snakket alltid nedsettende til meg. Levde livet sitt som om han var ungkar, mens jeg var hjemme med barnet vårt. Tror aldri jeg gjorde noe riktig selv om jeg sto på pinne for han. Var vi ute blandt folk satt jeg alltid alene igjen ved bordet. Han hadde jo så mange mennesker å snakke med i følge han. Fikk beskjed om at hvis han ville være sammen med meg så kunne han jo være hjemme en kveld. Aldri hadde jeg fint nok tøy, var aldri så velstelt som de jentene han var sammen med i helgene. Det var jo jenter uten barn og familie, så klart de hadde bedre råd enn oss. Han dro på fest i helgene han ikke jobbet og kom hjem neste morgen. I vårt nabolag var det ei jente som var tilbakestående som de sa den gangen og i følge han var jeg dummere enn henne.Skulle vi på ferie, så var det alltid en kamerat av han med så de kunne fiske. Øl var viktigere å ha med i bilen enn sportsvogna til ungen vår når barnet hadde trengt den. Alt var etter hans premisser og det ble slitsomt å fortsette å bli tråkket ned i dritten. Jeg var helt sikker på at jeg var dum og ubrukelig når jeg valgte å gå, men jeg klarte meg faktisk greit uten han. Satt alltid som klassekontakt og fikk gjennomført en del goder for skoleungene. Selv om dette er mange mange år siden, så er jeg såpass ødelagt at jeg valgte å forbli alene etter skilsmissen.

Anonymkode: f2993...4b5

Som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg brøt nylig ut av det, og har funnet ut av at jeg har det bedre alene. Likevel føler jeg et så sterkt sinne og avsmak mot han. Jeg har bygd meg opp en god strategi som fungerer godt for meg. Hver gang jeg tenker på han/ eller lurer på hva han gjør, så skriver jeg opp alt det stygge han har sagt opp gjennom årene. Jeg kunne sikkert skrevet en bok, men det  fungerer hver gang! Det er synd at et menneske klarer ødelegger selvtillit såpass at man ikke har lyst til å treffe andre menn. Likevel tror jeg det er viktig å huske på at det finnes mange snille menn der ute som behandler deg bra. 

Anonymkode: ab734...2cc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble utsatt for psykisk vold i flere år. Det er totalt ødeleggende for psyken og selvtilliten. Den dag i dag, forstår jeg ikke hvordan jeg klarte å bli fanget i nettet hans. Helt i starten av forholdet begynte den psykiske volden, men da var jeg så forelska og blind. Det starter som regel med små stikk og kommentarer i hverdagen, og man forstår ikke selv hva som skjer. Jeg klarte å bryte nylig, men psyken og selvtilliten er helt ødelagt. Jeg synes det er vanskeligere å håndtere følelsene og psyken, nå i ettertid. Jeg føler et hat og sinne mot han, og er glad jeg er kvitt dritten. 

Anonymkode: ab734...2cc

Cluster B folk bryter ned selvtillit med vilje, det er nemlig et stekt forsvar mot galskap, det vet de. 

Anonymkode: 4a48b...5cd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor fant du deg i det? Tok du ikke igjen i det hele tatt?

Unnskyld om jeg spør dumt, men jeg lurer og syns det er så vanskelig å forstå hvorfor man blir og blir og blir i ett så destruktivt forhold. Jeg mener: han fikk nok noe ut av det, siden du blant annet passet barn for han, men hva var årsaken til at du ble eller ikke fyrte tallerkner i veggen etter en av hans "fisketurer".

Anonymkode: e5b94...18b

Det er vanskelig for andre å forstå hvorfor vi som har levd/lever i et destruktivt forhold, velger å bli. Jeg snakker av erfaring, og det er ikke bare å forlate- tro meg. Jeg prøvde opptil flere ganger, men han hadde overtaket på meg. Jeg tror at man etter hvert utvikler et traumebånd. Jeg klarte heldigvis å bryte ut av helvete, men sliter psykisk nå. 

Anonymkode: ab734...2cc

[AnonymBruker]

Anbefaler youtube:

Anita Sweeney

Assc direct

Soul gps

Psykopati og kjærlighet

Inner Integration

Anonymkode: 4a48b...5cd

[AnonymBruker]

Rart at jeg skulle komme over denne i dag, for jeg har tenkt sånn på det den siste tiden og i dag har jeg vært sinna som en tyr. 
 

mine nærmeste sier det ofte, han er ikke snill med deg, hvorfor gidder du etc. jeg gidder fordi jeg vet at når han er varm & øm så er han verdens beste, og jeg blir lammet av å tenke på han med noen annen. 
men han sier så mye stygt til meg. Skjeller og kaller meg de styggeste ting. Truer meg med skilsmisse og at jeg aldri skal få se barnet vårt igjen. Sier at jeg ikke har vært god nok for barnet vårt når jeg var deprimert, selv om jeg var så og si alene med h.n hele tiden. Uansett hva jeg gjør så blir det aldri bra nok. Jeg er ikke bra nok. Det er pinlig å si, men jeg vet egentlig ikke om han synes jeg er pen heller for han sier ingenting. Jeg duger ikke til jobben min, og hvis noen er stygge mot meg, så har jeg fortjent det fordi jeg er som jeg er. 
 

Jeg har ikke bestandig vært sånn, underkuet. håper at jeg en dag har mot nok i magen til å gå. 

Anonymkode: 9a74a...886

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne i barndommen som kritiserte meg hele tiden. Jeg hadde ingen andre, for hun sa til meg at alle andre mislikte meg og snakket stygt om meg. Det varte hele barneskolen. Jeg fikk meg ei ny venninne, og oppdaget at andre også likte meg. At hun bare hadde løyet. Men stemmen hennes går igjen. Nå med min egen stemme. "Skjerp deg". "Slappe av? Tenk hvis folk tror du har sittet i sofaen hele dagen??" "Han vil nok ikke ha deg om han ser kroppen din i dagslys og ser så stygg du egentlig er"

Anonymkode: 23de3...1f2

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble utsatt for psykisk vold i flere år. Det er totalt ødeleggende for psyken og selvtilliten. Den dag i dag, forstår jeg ikke hvordan jeg klarte å bli fanget i nettet hans. Helt i starten av forholdet begynte den psykiske volden, men da var jeg så forelska og blind. Det starter som regel med små stikk og kommentarer i hverdagen, og man forstår ikke selv hva som skjer. Jeg klarte å bryte nylig, men psyken og selvtilliten er helt ødelagt. Jeg synes det er vanskeligere å håndtere følelsene og psyken, nå i ettertid. Jeg føler et hat og sinne mot han, og er glad jeg er kvitt dritten. 

Anonymkode: ab734...2cc

God klem til deg❤️ Jeg levde i et forhold med psykisk vold i 7 år. Han truet med selvmord for at jeg ikke skulle gå, så jeg ble altfor lenge. 
Nå er det nesten 14 år siden jeg kom meg vekk fra ham. Det sitter fortsatt i. For eksempel er jeg livredd for å gjøre noe feil, får panikk hvis jeg føler meg anklaget for noe. Jeg er skvetten og blir engstelig når jeg føler jeg ikke har kontroll. 
Jeg er gift med en snill og god mann nå og har barn. Så jeg har det egentlig veldig bra. Men jeg er veldig bitter fordi jeg lot ham ødelegge så mange år av livet mitt. Jeg har alltid tenkt det samme som deg, at jeg ble fanget i nettet hans, uten at jeg helt forstår hvordan det skjedde. Jeg forstår det fortsatt ikke den dag i dag, hvordan han kunne ha slik makt over meg. 

Anonymkode: 16a80...50f

[AnonymBruker]

Jeg opplever dette veldig og det har jo gjort til at jeg føler meg lite respektert, at han mener han er bedre enn meg og jeg føler jeg blir behandlet som et barn i stedet for en partner. Man sklir jo fra hverandre, så absolutt.

Anonymkode: 8e434...a42

[Olaug Olsen]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Cluster B folk bryter ned selvtillit med vilje, det er nemlig et stekt forsvar mot galskap, det vet de. 

Anonymkode: 4a48b...5cd

Kan du utdype dette for meg? Hvordan kan det å bryte ned andres selvtillit forebygge galskap? Er dette noe du har lest et sted, eller noe du har funnet ut selv?

[Kokeshi]

Psykisk vold er svært ødeleggende.