Andre som er helt avslappet? Ikke uroer seg for SA,MA etc?

[AnonymBruker]

Synes det er så mange som uroer seg ekstremt , å det er absolutt ikke kritikk eller noe mot dere!

men vi som tar det helt med ro skriver gjerne ikke noe her inne, men må være andre en meg som ikke tenker på det?

jeg tenker at det kommer til å gå helt fint.. å skulle det ikke det så kan jeg ikke gjøre noe uansett

 

Anonymkode: e2f1f...696

[CarinaB]

Tar det helt chill jeg og. Eller tankene har jo streifet innom, men da helst i sammenheng med lesing her😂 Skjer det så skjer det, og da er det som regel en grunn for at det skjer. 
 

Ser ikke vitsen i å stresse, det er ihvertfall ikke bra for verken mor, barn eller de nærmeste. Ta livet som det faller seg? Men skjønner så klart at mange tenker mye på det, spesielt de som faktisk har vært igjennom sånne ting😳

[AnonymBruker]

5 minutter siden, CarinaB skrev:

Tar det helt chill jeg og. Eller tankene har jo streifet innom, men da helst i sammenheng med lesing her😂 Skjer det så skjer det, og da er det som regel en grunn for at det skjer. 
 

Ser ikke vitsen i å stresse, det er ihvertfall ikke bra for verken mor, barn eller de nærmeste. Ta livet som det faller seg? Men skjønner så klart at mange tenker mye på det, spesielt de som faktisk har vært igjennom sånne ting😳

Ja kjenner meg igjen 😅 .. tenker av og til «er jeg ikke glad i det i magen» siden jeg ikke bekymrer meg sånn, men jeg passer jo på hva jeg spiser etc så jeg bryr meg jo.

til vanlig er jeg egentlig veldig nervøs/bekymret person men ikke nå 🤣

Anonymkode: e2f1f...696

[AnonymBruker]

Tenkte aldri aldri tanken sa eller ma kom til å skje. Ikke noe som tydet på det heller. Var ikke knyttet til magen heller da, vet ikke om det har noe å si. Det endra seg etter fødsel. Det som stressa meg mest var de rundt meg som var så begeistra rundt oul og andre milepæler. Jeg bare, jada.

Anonymkode: cdf0e...ee8

[AnonymBruker]

Jeg er på samme viset, har et avslappet forhold til det meste, tror ikke man dør av og spise litt majones eller ligge på ryggen dersom det ikke er ubehagelig. Håper jeg er like rolig når barnet kommer, blir rett og slett sliten av i hjel stressa foreldre som ikke kan la barnet prøve å feile litt selv.

Anonymkode: c7b97...cdf

[AnonymBruker]

Ja jeg er ganske avslappet. Føler meg nesten for avslappet til tider, nesten så jeg får litt dårlig samvittighet .. Dette er min tredje, og med forjemann så forsøkte vi i to år å lage og å få han, mistet mangen gang, så da var jeg skikkelig nervøs. Men den ungen var veldig etterlengtet, og gjorde på en måte familien komplett uansett. 
Den her var litt sånn, «tror ikke det funker å bli gravid, men du kan få jukke på meg ut sommeren» .. Nå sitter jeg med dårlig samvittighet for at jeg er litt sånn «jaja jeg får ikke gjort noe annerledes uansett», og har heller ikke handlet sånn første babytøy og alt det der heller. Men nå har jeg kommer til uke 23, så er jo er stykke over den SA-kneiken uansett. Men det føles rart ut å være så .. laidback .. For den er jo veldig ønsket og elsket den også! Men veldig annerledes nå enn fra de to andre .. 

Anonymkode: 77094...661

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er på samme viset, har et avslappet forhold til det meste, tror ikke man dør av og spise litt majones eller ligge på ryggen dersom det ikke er ubehagelig. Håper jeg er like rolig når barnet kommer, blir rett og slett sliten av i hjel stressa foreldre som ikke kan la barnet prøve å feile litt selv.

Anonymkode: c7b97...cdf

Jeg var veldig avslappet det meste av graviditeten. Vet ikke engang hva alle forkortelsene i overskriften står for. Sov på ryggen (visste ikke man ikke måtte det), og spiste brødskive med salami og majones av og til (følger danske kostholdsråd da jeg bor i Danmark, og her må man godt spise salami). Men hjelp hvor jeg stresser og bekymrer meg nå som hun er født;) så håper du klarer å beholde roen mer enn meg:)

Anonymkode: b428c...71b

[Gåsemor]

Jeg var relativt avslappet fordi jeg tenkte på at jeg i hvert fall kunne bli gravid! Men tenkte jo tanken, så tok privat ultralyd i uke 12 for å sjekke at det faktisk var liv. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er på samme viset, har et avslappet forhold til det meste, tror ikke man dør av og spise litt majones eller ligge på ryggen dersom det ikke er ubehagelig. Håper jeg er like rolig når barnet kommer, blir rett og slett sliten av i hjel stressa foreldre som ikke kan la barnet prøve å feile litt selv.

Anonymkode: c7b97...cdf

kan man ikke spise majones som gravid? 

Anonymkode: 1ca88...736

[AnonymBruker]

Jeg uroet meg ikke, men det endte med MA likevel.

Anonymkode: 9f64d...0fe

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og har vært og er veldig lite bekymret. Det går jo som regel bra. Gjør det ikke? Det er mange historier om de som har vært uheldig. De har vel behov for å bearbeide det innen en eller annen form...

Anonymkode: 1d1ee...93c

[AnonymBruker]

2 av 3 graviditeter har endt i SA for min del. så ja jeg er urolig. men prøver å ikke tenke så mye på det. blir heller slik at jeg ikke tørr å glede meg like mye enda. gleder meg litt og litt for hver uke jeg kommer meg igjennom. 

men vi er forskjellige. 

Anonymkode: 1ca88...736

[AnonymBruker]

Jeg var veldig rolig frem til jeg begynte å blø. Så fort man ser blod blir man naturlig nok livredd. Jeg blødde nesten ukentlig frem til uke 19, så tiltross for ultralyder fant jeg ikke roen igjen før blødningene stoppet. Hvis man har et normalt svangerskap uten smerter eller blødninger så bør man prøve å ta det mer ro   

Anonymkode: cd81e...3ac

[AnonymBruker]

Jeg var relativt avslappet. Jeg ble lei meg da jeg trodde jeg mistet tidlig i første svangerskap fordi jeg fikk en ganske kraftig blødning. Samtidig var jeg glad fordi jeg endelig var blitt gravid etter lang prøvetid, og hadde sett at det var mulig selv om jeg trodde det ikke gikk den gangen. Jeg var dessuten skikkelig nervøs akkurat da jeg satt på venterommet før ultralyd begge ganger, og ble veldig glad da det var liv og alt så bra ut. Sånn i hverdagene i svangerskapet var jeg først og fremst glad. 

Anonymkode: 15c9c...fb6

[AnonymBruker]

Jeg var helt avslappet da jeg ble gravid med mitt første. Tenkte ikke på SA/MA, leste ikke forumer  Det gikk helt fint, fødte et friskt barn i uke 40.

Den andre svangerskapet endte i SA veldig tidlig, og jeg tok det relativt greit. Da jeg ble gravid igjen, var jeg også rolig: hadde lest at ikke så mange kvinner opplever flere SA på rad, og jeg hadde jo min allerede. Så jeg var helt avslappet frem til jeg plutselig begynte å blø i uke 10. Aborterte etter noen timer... Det verste var at jeg mest sannsynligvis gikk med et dødt foster i flere uker, og tenkte at "alt er bra" 😞

Nå er jeg gravid på nytt, og er livredd. Vet at jeg ikke kan gjøre noe med det hele, men uansett. Vil aldri, aldri "la det være" igjen, og bare vente til uke 12, eller oul. Skal måle hcg, og fikk henvisning til tidlig ul. Men prøver å ikke lese på nettet så mye, det hjelper ingenting)

Anonymkode: 2e94a...d0c

[AnonymBruker]

Trist for dere som ha opplevd å miste ❤️
 

heldigvis på generell basis så er det større sjans for at alt går fint!

Anonymkode: e2f1f...696

[AnonymBruker]

De fleste er nok ikke veldig bekymret før det har skjedd MA eller SA med dem selv. Har man opplevd det stiger angsten. 

Anonymkode: 34095...949

[AnonymBruker]

Internett har jo endret vårt verdensbilde betraktelig. Informasjon om det meste ligger lett tilgjengelig, de verst tenkelige scenarioer kan samles på en forumtråd og gi oss følelsen av at det skjer med mange.

Risikoen for SA og MA et lave allerede ganske tidlig i svangerskapet. Du må ikke vente helt til uke 12 for å føle deg rimelig sikker på at alt går bra, mange uker før det er sjanse for å miste nesten ikke verdt å nevne prosentmessig.

En god og sunn tankegang rundt graviditet tror jeg er å huske på at verden er overbefolket. Dvs at fødsler egentlig skjer i stort omfang og ikke er et spesielt uoppnåelig mål, tvert om, det er svært oppnåelig. Mennesker er ekstremt fruktbare.

Det er internett som fucker med hodet vårt. Gravide kvinner på 80-90 tallet var langt roligere, har jeg fått bekreftet av ei erfaren jordmor. De studerte og leste mindre om alt som kunne gå galt, og tenkte ikke på det i slikt omfang som vi gjør nå.

Det gjelder jo over hele linja, folk har mer helseangst nå enn før pga doktor google. Prøv å lev litt som den gravide dama på 80-tallet. Hun foret ikke hodet med masse info om alt som kan gå galt. Du kan bli påkjørt og dø også. Altså det er ikke vits å tenke på alt som kan skje før det skjer. Aksepter at risikoen alltid er der, vi er dødelige. Men ikke dø før du skal dø. 

Anonymkode: 5ba7a...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2020 den 6.13):

kan man ikke spise majones som gravid? 

Anonymkode: 1ca88...736

Jo... Det er absolutt ingenting i majones som er på nei-listen. Følg rådene på matportalen og helsenorge, du. 

Anonymkode: efc86...b0e