Gjest supernova_87 Skrevet 21. november 2020 #1 Skrevet 21. november 2020 Leser om artister som vanligvis har en omsetting på 20 000 millioner i året. Noen har tjent en del uansett men må ha tapt minst 30% for å kunne søke. En annen plass stod det om at de måtte mistet 50% av innbringende inntekt på konserter osv. Men så ser jeg at de søker på f.eks 3 millioner. Til en solo-artist. Og dette skal ikke gå til å lønne andre kontraktfestede de lønner. Så det går til den enkelteartisten. Og jeg skjønner at det er mindre enn dei pleier å tjene. Men det er jo likevel langt over hva de aller fleste andre tjener. Jeg mener absolutt at kulturlivet skal få dispensasjon. Alle de små aktørene spesielt. Men når det gjelder stjernene: de har valg et risikofylt yrke og i flere år tjent over snittet på det, med goder og bedre lønn osv... er det ikke da naturlig at man også tåler risikoen ved at noe sånt skjer. De skal selvsagt få lønn. Men hvorfor kan ikke dagpenger gjelde her som andre steder, der er det vel et tak på 12G eller noe sånn. Problemet mitt er ikke at de skal få lønn, eller engang forstå at de har en livsstil som koster mer. Problemet mitt er at det er det vel ikke staten som skal kompensere for når man ser alt annet den ikke har råd til. NAV gir ikke ekstrastønad til en fattig familie som ikke har sofa (5000kr) men rike artister får millionlønn i et år der ekstremt mange har blitt permittert. Hva er det jeg misser her? Kan noen hjelpe meg å forstå hvorfor staten gjør/burde gjøre dette?
Anbefalte innlegg