Gå til innhold

Hva er grunnen til at noen ikke sier unnskyld, selv om de vet at de har gjort noe galt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har gjennom et langt liv hatt noen mennesker i livet mitt, både nær familie og mer perifere bekjentskaper, som har sagt eller gjort fæle ting mot meg eller andre og ikke bedt om unnskyldning etterpå.

Selv om de selv har oppdaget eller fått beskjed om at det de har gjort har medført stor skade, så ber de ikke om unnskyldning eller sier de ikke kan huske at de har gjort/sagt noe fælt. 

Eks 1: Min søster og jeg skulle dele dødsboet etter min bestemor. Vi bor langt unna hjemplassen så vi avtalte at vi skulle gjøre dette når vi kom hjem til st.hans. Vi hadde da snakket på forhånd om hva vi hadde lyst på av ting&tang, møbler og servise.

 Da jeg kom hjem hadde søstra mi allerede tatt det hun ønsket å ha uten å vente på at jeg kom hjem, og hun hadde reist samme dag hjem til seg selv, 50 mil unna. Det som var igjen til meg var ikke noe av interesse og det gikk til fretex. Jeg endte opp med en kakeboks og noen vinglass etter bestemor, mens søstra mi tok en 5 armet lysestake, gyngestol, spisebord med stoler og diverse annet av affeksjonsverdi for meg. 

Jeg ble sint og lei meg og spurde hvorfor hun bare tok seg til rette, og tok ting som jeg hadde sagt jeg ønsket etter bestemor. Da sa hun bare at hun gadd ikke vente på meg, dessuten trodde hun at jeg ikke ville ha de tingene hun hadde tatt !

Eks 2: En annen gang skjelte hun meg ut etter noter da mannen gikk fra henne, selv om jeg ikke haddde noe med det å gjøre. Hun kritiserte meg ,kalte meg for grå mus, sa at jeg ikke hadde fått noe ut av livet sånn som henne og at hun fikk prinsen på den hvite hest,drømmebryllup,flotte barn,et flott utseende og flott hus, mens jeg var en fiasko!!

Eks 3: Eksdamen til min mann lagde mye kvalme da vi ble sammen. Jeg måtte vente i 3 år før jeg fikk møte barna HENNES mens hennes nye type møtte de i løpet av de første ukene. Da jeg flyttet inn og ble gravid med min mann (hennes eks) satte hun ut rykter om at jeg sikkert hadde vært utro mot min mann, siden han hadde blitt steril etter at deres barn var laget...Det var mye styr med advokat og barnevern, men nå begynner hun å oppføre seg sivilisert. Selv om hun har blitt konfrontert med oppførselen sin, sier hun alltid at hun husker ingenting, dessuten er det så lenge siden så det er jo ingenting å bry seg om, sier hun!

Eks 4: En god veninne jeg bodde sammen med en gang skulle alltid låne klær , bøker eller smykker av meg, for så å rote det bort, miste det eller glemme det ute på byen en fuktig kveld. Fikk aldri et unnskyld eller beskjedom at hun uoppfordret skulle kjøpe nytt til meg. Ikke alt kunne erstattes heller siden det var vintage klær.

I alle disse tilfellene snakker jeg om damer i 25-40 års alderen.

Jeg er ikke sånn selv, får altfor lett dårlig samvittighet og selv om jeg kanskje har sagt noe som jeg ikke husker en gang, sier jeg alltid unnskyld hvis jeg blir konfrontert og blir flau.

Er sånne folk litt hverdagspsykopater, narcissister eller ondskapsfulle? 

 

Anonymkode: 7fced...be6

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjennom et langt liv hatt noen mennesker i livet mitt, både nær familie og mer perifere bekjentskaper, som har sagt eller gjort fæle ting mot meg eller andre og ikke bedt om unnskyldning etterpå.

Selv om de selv har oppdaget eller fått beskjed om at det de har gjort har medført stor skade, så ber de ikke om unnskyldning eller sier de ikke kan huske at de har gjort/sagt noe fælt. 

Eks 1: Min søster og jeg skulle dele dødsboet etter min bestemor. Vi bor langt unna hjemplassen så vi avtalte at vi skulle gjøre dette når vi kom hjem til st.hans. Vi hadde da snakket på forhånd om hva vi hadde lyst på av ting&tang, møbler og servise.

 Da jeg kom hjem hadde søstra mi allerede tatt det hun ønsket å ha uten å vente på at jeg kom hjem, og hun hadde reist samme dag hjem til seg selv, 50 mil unna. Det som var igjen til meg var ikke noe av interesse og det gikk til fretex. Jeg endte opp med en kakeboks og noen vinglass etter bestemor, mens søstra mi tok en 5 armet lysestake, gyngestol, spisebord med stoler og diverse annet av affeksjonsverdi for meg. 

Jeg ble sint og lei meg og spurde hvorfor hun bare tok seg til rette, og tok ting som jeg hadde sagt jeg ønsket etter bestemor. Da sa hun bare at hun gadd ikke vente på meg, dessuten trodde hun at jeg ikke ville ha de tingene hun hadde tatt !

Eks 2: En annen gang skjelte hun meg ut etter noter da mannen gikk fra henne, selv om jeg ikke haddde noe med det å gjøre. Hun kritiserte meg ,kalte meg for grå mus, sa at jeg ikke hadde fått noe ut av livet sånn som henne og at hun fikk prinsen på den hvite hest,drømmebryllup,flotte barn,et flott utseende og flott hus, mens jeg var en fiasko!!

Eks 3: Eksdamen til min mann lagde mye kvalme da vi ble sammen. Jeg måtte vente i 3 år før jeg fikk møte barna HENNES mens hennes nye type møtte de i løpet av de første ukene. Da jeg flyttet inn og ble gravid med min mann (hennes eks) satte hun ut rykter om at jeg sikkert hadde vært utro mot min mann, siden han hadde blitt steril etter at deres barn var laget...Det var mye styr med advokat og barnevern, men nå begynner hun å oppføre seg sivilisert. Selv om hun har blitt konfrontert med oppførselen sin, sier hun alltid at hun husker ingenting, dessuten er det så lenge siden så det er jo ingenting å bry seg om, sier hun!

Eks 4: En god veninne jeg bodde sammen med en gang skulle alltid låne klær , bøker eller smykker av meg, for så å rote det bort, miste det eller glemme det ute på byen en fuktig kveld. Fikk aldri et unnskyld eller beskjedom at hun uoppfordret skulle kjøpe nytt til meg. Ikke alt kunne erstattes heller siden det var vintage klær.

I alle disse tilfellene snakker jeg om damer i 25-40 års alderen.

Jeg er ikke sånn selv, får altfor lett dårlig samvittighet og selv om jeg kanskje har sagt noe som jeg ikke husker en gang, sier jeg alltid unnskyld hvis jeg blir konfrontert og blir flau.

Er sånne folk litt hverdagspsykopater, narcissister eller ondskapsfulle? 

 

Anonymkode: 7fced...be6

Sier du noen gang unnskyld på eget initiativ da, uten at noen må konfrontere deg og gjøre deg flau?

Anonymkode: e3fd1...e33

  • Liker 1
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sier du noen gang unnskyld på eget initiativ da, uten at noen må konfrontere deg og gjøre deg flau?

Anonymkode: e3fd1...e33

Selvfølgelig har jeg gjort det, men så har jeg aldri oppført meg jævlig mot noen heller, ikke som jeg er klar over. 

Ts

Anonymkode: 7fced...be6

  • Liker 1
Skrevet

De innser ikke at de sårer andre, eller så vil de ikke ta dette innover seg. I egne øyne har de ikke gjort noe galt

Når det gjelder ditt eksempel 2 så hadde dette vært kroken på døra om det hadde vært mitt søsken. 

Skrevet
4 timer siden, smilo skrev:

De innser ikke at de sårer andre, eller så vil de ikke ta dette innover seg. I egne øyne har de ikke gjort noe galt

Når det gjelder ditt eksempel 2 så hadde dette vært kroken på døra om det hadde vært mitt søsken. 

Ts her. 

Jeg krevde en unnskylding fra henne men da lo hun bare og sa at hun ikke har sagt noe galt, og at hun heller ikke husker at hun har sagt noe.

Jeg prøvde et par år å kutte kontakt, sa til mine foreldre at jeg ikke ville se henne eller snakke med henne, og at jeg ikke ønsket at hun var hos mine foreldre da jeg var hjemme på ferie.

Dette ble ikke respektert  og min søster troppet opp hver gang jeg var på familiebesøk.

Har minimalt med kontakt utenom at jeg ufrivillig ser henne når jeg besøker mine foreldre.

Da ryker vi som oftest i tottene på hverandre fordi hun irriterer meg og jeg irriterer henne, og jeg klarer ikke at hun ofte sårer meg uten å be om unnskylding. 

Det er vanskelig med sånne mennesker som ikke har selvinnsikt, eller bare gir faen i om de sårer folk så lenge de får det som de vil. 

Anonymkode: 7fced...be6

  • Liker 1
Skrevet

Kjenner noen slike jeg også. Jeg opplever at disse folka er for "stolte" og usikre til å innrømme feil eller jekke seg for fredens skyld. Deres svakhet, absolutt.

Skrevet

Helt enig, Mange er for stolte og for dem er det nederlag å innrømme skyld, så dem gjør det ikke. synd på slike folk og glad jeg ikke er sånn

Anonymkode: fac43...3a8

  • Liker 1
Skrevet

Mangler selvinnsikt. 

Anonymkode: 88418...317

  • Liker 4
Skrevet

De aksepter at de har gjort noe galt, men føler ingen skyld. 

  • 2 uker senere...
Skrevet

kanskje de rett og slett ønsker å oppføre seg som en forbanna drittsekk?  

det finnes dessverre en del sånne fjols! Som forsøker å såre andre mennesker, og som ler av dem mens de holder på. 

Anonymkode: b1af8...5de

  • Liker 1
Skrevet

Fordi de ikke føler de har gjort noe galt vell. 
Livet ditt blir lettere hvis du slutter å vente på unskyld. 

Anonymkode: 42210...bc0

Skrevet (endret)

Fordi de vet de kommer seg unna med det, sånn som søsteren i Ts historie. De har kanskje historie med folk og kanskje opplever dem som dørmatter og tar sjansen. 

Noen ganger som i TS sin historie skulle hun kastet seg inn i bilen og kjørt etter søsteren sin og hentet noe av det som ble stjålet fra boet. Seriøst, akkurat der skulle det blitt gitt en beskjed.

Endret av O.G.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...