Jeg skulle tatt abort.

[AnonymBruker]

Venninner og familie. De sa de skulle hjelpe til med alt. Nå sitter jeg her og har termin om en måned. Ingenting er klart, og ihvertfall ikke jeg.

Jeg kom meg vekk fra en psykopat. Han hadde gjort meg gravid og jeg visste det ikke før etter jeg hadde dratt. Jeg var usikker på om jeg skulle beholde eller ikke, men veide mot abort. Venner og familie overtalte meg til å beholde og lovet at de skulle hjelpe til under hele graviditeten med innkjøp osv. og når babyen kom til med barnepass.

Ingen har hjulpet til. Mamma har kjøpt en body men ikke noe mer. Hun sa hun skulle hjelpe til med alt av ordning av barnerom, og bidra økonomisk til babyutstyr. Dette har hun ikke gjort, men heller prøvd å unngått meg de siste månedene. Svarer ikke alltid på telefon, kommer aldri innom på besøk og sier ofte at det ikke passer når jeg spør om jeg kan komme innom en tur. Alle vennene mine har også gradvis trukket seg unna meg. 
 

Jeg har kjempelav inntekt og bor i kjelleren til en gammel kollega og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tar meg selv i å ønske at det skjer noe i magen som gjør at baby dør i mors liv og blir dødfødt. Føler meg helt jævlig når disse tankene dukker opp, men jeg klarer ikke styre det. Jeg har ikke det som trengs for å gi barnet hva det trenger. Jeg klarer ikke oppfylle egne behov en gang, hvordan skal jeg klare å fylle alle behovene til et lite spedbarn

 

Anonymkode: f6c15...a26

[Kenelz]

Hva med å adoptere bort? Synd at familien og vennene dine overtalte deg til å beholde. 

[AnonymBruker]

Så utrolig fælt av familien din å gjøre noe sånt!

Anonymkode: 01f34...2d5

[AnonymBruker]

Er du i jobb, eller oppfyller du kravene for engangsstønad? Det kan dessverre ta litt tid å få behandlet søknaden, men du får i alle fall penger til å kjøpe inn utstyr. https://familie.nav.no/om-engangsstonad

Vondt å høre hva du går igjennom. Har du snakket med dem og sagt hva du føler?

Anonymkode: e6e83...533

[AnonymBruker]

Å, kjære deg, det høres tungt ut. Men først og fremst må du få moren din på banen, fortell henne at du trenger hjelp! Ikke anklag henne eller noe, bare fortell at du holder på å bli veldig deprimert og trenger hjelp. Håper du kan snakke med lege eller jordmor om det også. 
Det kan gjerne hende at moren din tar et tak når hun får sett barnebarnet sitt! 🙂

Anonymkode: 626b9...7b0

[AnonymBruker]

Huff, du høres ut til å være i en vanskelig situasjon. Har du fortalt noen av dem hvordan dette føles for deg? Som noen andre sier, ikke anklag, for da setter folk seg så lett på bakbeina. Men si du trenger støtten deres, og hvilke følelser du har omkring det hele.

Om du genuint tror at du ikke klarer å gi barnet en brukbar oppvekst, adopter det bort. Mange som ønsker barn men som ikke kan få og blir å overøse dette barnet med kjærlighet. Skriv et brev til barnet som det kan få når det er eldre, hvor du forklarer hvorfor h*n ble adoptert bort.

Anonymkode: f07e1...30e

[AnonymBruker]

Man klarer mye mer enn man tror. Så lenge du ikke blir skikkelig deprimert så går det bra. Man får en del selvtillit bare av å ha gått gjennom en fødsel! Vær snill med deg selv og tenk godt om deg selv. Tenk positivt om andre også, det vil hjelpe deg. Jeg synes ikke du skal begynne å tenke på adopsjon nå før  du vet hva du står oppi.

Anonymkode: 626b9...7b0

[AnonymBruker]

Her burde nok BV komme inn i bildet, for du er helt klart ikke istand til å ha ansvaret for et barn. Dette fordi at du velger og beholde et barn mtp hjelp fra andre, ikke hverken fordi du vil eller tror du klarer det. 

Når det gjelder økonomi, så viser du ekstremt lite ansvar ved å ikke allerede ha undersøkt hvilke muligheter du har til å få hjelp av det offentlige. 

Du ønsker barnet død, er det for at du ikke klarer eller orker ansvar?

Utrolig dårlig gjort at venner og familie ikke stiller opp som de lover, men det er et levende barn det er snakk om, å man må vite at man klarer å ta ansvar for det.

Anonymkode: 42d3f...011

[AnonymBruker]

Selvsagt idiotisk av familien din å ikke stille opp, etter å ha pushet deg til å beholde.

Men samtidig, hva om dette er anledningen til å bli mer selvstendig, begynne et nytt kapittel? Det høres jo ut som at du har levd veldig prisgitt andre mennesker, og ikke hatt ditt eget fotfeste. Fanget av en psykopat, avhengig av venner og familie for store livsvalg og økonomi. Baby eller ikke, sånn kan man ikke leve livet sitt, på et tidspunkt er man nødt til å ta makten over egen skjebne.

Denne babyen kommer, sånn er situasjonen. Min erfaring er at når man først sitter der med den lille i armene, så får man en uant styrke. Et instinkt om å gjøre alt i sin makt for å gi ungen et godt liv. Ta en dag av gangen, alt trenger ikke fikses umiddelbart. Kontakt Nav for å få de stønader du har rett på, og legg en plan for veien videre, enten det betyr jobb eller utdanning. Små babyer er uansett ikke så dyre i drift, du har litt tid på deg.  

Anonymkode: 89e5e...6e0

[sstinemor]

Skaff deg et nettverk. Gode mennesker som gir deg energi. Ta opp kontakten med slektninger eller gamle venner, eller kanskje kollegaen du leier hos? Det er mange mennesker der ute, og veldig mange av de vil deg godt. Og du trenger støtte og noen å drøfte situasjonen med. Prate om hvordan ting blir.

Penger er bare et verktøy. Du kan få engangsstønad som en over her sier til utstyr. Velferdsstaten hjelper deg her. Det finnes også masse fint babyutstyr på finn som er billig/gratis.

Når barnet kommer til, er det menneskene rundt deg du først og fremst trenger. Da slipper du føle deg så alene i verden med barnet. Økonomi, bosted, utdanning kan du ta på veien, men gode og trygge mennesker trenger du akkurat nå. 
 

Jeg synes ikke du skal tenke adopsjon som første alternativ. Det er mulig det gjør ting enda vanskeligere for deg psykisk. Hormonene i kroppen din vil sørge for at du knytter deg til dette barnet. Høyst sannsynlig vil du også elske det av hele ditt hjerte, og ville gjøre alt i din makt for å beskytte og ta vare på barnet. 

Det finnes SÅ mange solskinnshistorier fra mennesker som har vært i din situasjon og jeg tror virkelig at du klarer skape din solskinnshistorie. Å bli mamma er ofte en berikelse i livet mange trenger for å i det hele tatt se mening.

Jeg heier på deg! Lykke til og stor klem❤️

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her burde nok BV komme inn i bildet, for du er helt klart ikke istand til å ha ansvaret for et barn. Dette fordi at du velger og beholde et barn mtp hjelp fra andre, ikke hverken fordi du vil eller tror du klarer det. 

Når det gjelder økonomi, så viser du ekstremt lite ansvar ved å ikke allerede ha undersøkt hvilke muligheter du har til å få hjelp av det offentlige. 

Du ønsker barnet død, er det for at du ikke klarer eller orker ansvar?

Utrolig dårlig gjort at venner og familie ikke stiller opp som de lover, men det er et levende barn det er snakk om, å man må vite at man klarer å ta ansvar for det.

Anonymkode: 42d3f...011

Jeg ber deg være obs på at du svarer en sårbar, vordende mor her. Det er lett å slenge ut nedlatende barnevern-forslag, men husk at det sitter noen på andre siden som leser det. Alle som er dypt fortvilet kan ha behov for å lette hjertet sitt anonymt med ufiltrerte tanker, det betyr ikke at de i realiteten er uskikket. Om alle gravide som er deppa, tviler på egne evner og befinner seg i en ikke-ideell økonomisk situasjon skal bli fratatt babyene sine, vil barnevernets kapasitet være temmelig sprengt. De fleste triste mammaer finner ut av ting, om de møtes med raushet og ikke med fordømmelse.

Anonymkode: 89e5e...6e0

[AnonymBruker]

Kan dette være en aktuell plass å henvende seg for hjelp?

Jeg tror de fleste her har vondt av deg, men dessverre hjelper det deg ikke så mye. Enten så klarer du å skaffe deg hjelp til å komme deg på bena i denne situasjonen, eller så må du overlate barnet til barnevernet.

En helt praktisk sak, ikke tenk på at du ikke har så mye utstyr. En baby trenger ikke mye.

At familien og venner har trekt seg unna etter å love støtte sier ganske mye om dem

Anonymkode: 153e2...c72

[AnonymBruker]

Kjære deg, ts. Dette kan gå helt fint! Men jeg skjønner at det er kjempevanskelig, tungt og skummelt. 
 

Jeg ble selv gravid i et veldig dårlig, men nyoppstartet forhold. Rett før jeg ble gravid mistet jeg jobben min, hadde heller ingen utdannelse. Forholdene lå virkelig ikke til rette for å få et barn med andre ord.

Men jeg oppsøkte tidlig psykolog for å få hjelp til å håndtere situasjonen, samt for å forebygge fødselsdepresjon. Jeg satte meg inn i alt av rettigheter og la en plan om å fullføre et studie jeg visste ville gi meg en trygg, familievennlig og stabil jobb med en relativt grei inntekt. 
 

Jeg råder det på det sterkeste til å gjøre det samme, ts. Du har krav på økonomiske stønader i en begrenset periode, bruk denne perioden til å skaffe deg en utdanning! Jeg har i dag en god jobb med en relativt god inntekt, men det viktigste er at jeg ikke har vært avgrening av noen andre for å forsørge meg selv eller barnet. Nå i dag har jeg giftet meg og fått flere barn, men jeg hadde alltids klart å ta vare på meg og barna mine på egen hånd.

Nå må du grave fram styrken i deg selv, og være smart og planlegge for framtiden! Det her klarer du helt fint. Vi er så heldige som bor i Norge med alle de mulighetene det innebærer. 
 

Og bare vent å se - dette barnet er det beste som har skjedd deg! ❤️

Anonymkode: 3b305...85a

[AnonymBruker]

Slutt å oppføre deg som offer, kutt ut de menneskene i livet ditt som har sviktet deg, jobb mer/øk inntekten din, ta vare på deg selv og lille i magen og stå på. 

Dette er ikke tiden for å knekke sammen i selvmedlidenhet, det har du et hav av tid til å gjøre når barnet DITT har blitt eldre/voksen. 
 

Lykke til❤️

Anonymkode: a18a6...186

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ber deg være obs på at du svarer en sårbar, vordende mor her. Det er lett å slenge ut nedlatende barnevern-forslag, men husk at det sitter noen på andre siden som leser det. Alle som er dypt fortvilet kan ha behov for å lette hjertet sitt anonymt med ufiltrerte tanker, det betyr ikke at de i realiteten er uskikket. Om alle gravide som er deppa, tviler på egne evner og befinner seg i en ikke-ideell økonomisk situasjon skal bli fratatt babyene sine, vil barnevernets kapasitet være temmelig sprengt. De fleste triste mammaer finner ut av ting, om de møtes med raushet og ikke med fordømmelse.

Anonymkode: 89e5e...6e0

Jeg ber deg lese HI, at hun hele veien har lent seg på andre, selv avgjørelsen om å beholde er tatt av andre, samt at hun ønsker at barnet dør i magen. 
 

Forøvrig så er det merkelig at ts sin situasjon ikke har blitt fanget opp av helsestasjon/ jordmor som kunne satt igang ett apparat som kunne hjelpe ts og forberede seg på barnet som kommer, ansvaret, økonomien osv. Jeg synes ts fremstår som en ganske «enkel» person og tenker at det burde vært fanget opp der hun har gått til svangerskapskontroll - hvis hun har gjort det da. 

Anonymkode: 42d3f...011

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg ber deg lese HI, at hun hele veien har lent seg på andre, selv avgjørelsen om å beholde er tatt av andre, samt at hun ønsker at barnet dør i magen. 
 

Forøvrig så er det merkelig at ts sin situasjon ikke har blitt fanget opp av helsestasjon/ jordmor som kunne satt igang ett apparat som kunne hjelpe ts og forberede seg på barnet som kommer, ansvaret, økonomien osv. Jeg synes ts fremstår som en ganske «enkel» person og tenker at det burde vært fanget opp der hun har gått til svangerskapskontroll - hvis hun har gjort det da. 

Anonymkode: 42d3f...011

Du kan åpenbart lite om svangerskapsdepresjon. Vi vet lite om hvordan ts egentlig er, men akkurat nå er hun fortvilt, hormonell og deprimert. Det er ikke sikkert at situasjonen er så håpløs som hun gir uttrykk for, men det vi ser er antakeligvis depresjonen som snakker. Depresjon kan ta fra deg all fornuft og rasjonell tankegang. Det er slettes ikke sikkert at hun er uskikket til å være mor i det hele tatt.

Forøvrig enig i at det er rart det ikke er fanget opp av jordmor/lege, men det kan hende hun er redd for å møte slike dømmende holdninger som du viser her, så hun ikke har fortalt hvordan hun har det.

Ts, jordmødre flest er ikke dømmende. Du bør fortelle hvordan du har det så du kan få hjelp. Kanskje en psykolog kan hjelpe deg med å komme deg gjennom dette. Homestart som noen linket til er også et godt forslag. Så bør du som jeg nevnte lenger oppe få søkt om engangsstønad og du må snakke med de du har rundt deg om at du trenger hjelp. Siden alle mente du burde beholde så er du antakeligvis ikke uskikket når du er deg selv. Det kan være at du ubevisst har skjøvet folk fra deg når du har vært deprimert, og at de tror du ikke vil at de skal blande seg. Snakk med dem, så trår de nok til. Men for å få hjelp må man si at man trenger det.

Anonymkode: e6e83...533

[AnonymBruker]

Abort er for sent, ingen vits i å angre på det. Nå må du gjøre det du kan for å tilrettelegge livet ditt til baby kommer. Du har vel rett på engangsstønad? Be om et møte med nav, og vær åpen med kommunejordmor om utfordringene du står i. Alle vil deg og baby vel, og heldigvis bor du i Norge.

Mange styrkeklemmer. Håper du får en bedre tid framover enn du selv tror. 

Anonymkode: 397ca...ea2

[AnonymBruker]

Du burde tråle Finn for billig/gratis utstyr ! Kontakt jordmor kanskje for veiledning og kanskje de kjenner noen støtteapparater.

har du jobb? Bil? 

Anonymkode: 0ac2e...5ab