MÅ man ha mobil?

[Gjest MobilNekteren]

Hadde en diskusjon med noen venner her en dag, de irriterer seg meget over at jeg ikke gidder å ha mobil. Jeg for min del klarer meg meget godt uten, og mener at mobil er et behov man "skaper" seg, jeg har ikke tenkt å være tilgjengelig i 24/7. Nå jeg er hjemme så har jeg vanlig hustelefon. og det funker greit.

Flere av mine kompiser hintet frempå om jeg ikke hadde råd til det, og jeg lo rått av dem, penger er iallfall ikke problemet, men da forstår de enda mindre. Han ene gikk så langt at han skulle kjøpe meg en mobil dersom jeg lovet å vær tilgjengelig mer enn bare hjemme, nei takk, nå er det gått litt prestisje i å ikke ha mobil.

Finnes det flere her ute som ikke har mobil, eller er jeg nesten alene.

Skal vel legges til at jeg er en mann på 30år, og husker da godt da mobilen ble allmannseie, vi klarte jo oss utmerket uten den før.

Synspunkter??

[Midnattsol]

Selvfølgelig MÅ man ikke ha mobil, så vil du ikke ha så kjøper du ikke.

Jeg for min del synes det er greit med mobil, har ikke hustelefon og skal heller ikke ha det. Det betyr ikke at jeg er tilgjengelig 24/7 for om jeg ikke vil være tilgjengelig slår jeg den av, slår av lyden eller så tar jeg den ikke.

Synes også det er greit å ha med telefon når jeg reiser.

Klart, man klarer seg uten men det gjør jo ting mye mer lettvint også.

[Gjest Devil's Spawn]

For all del, man MÅ ikke ha mobil. Jeg synes det er greit med det, har ikke noe i mot å "være tilgjengelig". Men hovedårsaken til at jeg foretrekker mobil, er at fasttelefoni er steike dyrt, og at det er greit å ha når man er ung og flytter mye.

Mobiltelefon kan i tillegg brukes til mer enn ringing. Eksempel, om jeg skulle ha lastet ned sertifikat fra Skandiabanken, måtte jeg ha ventet en uke for å få tilsendt kode. I tillegg måtte jeg ha flydd ned og ventet på postkontoret for å hente rekommandert post. Tungvindt, i stede for å få det på sekundet med SMS .

[Gjest Dum Perignon]

Jeg var ikke tilgjengelig 24/7, fordi den helvetes mobilen var ødelagt den dagen. Sånn til vanlig synes jeg likevel det er greit med mobil, ja.

[Gjest LoisLane]

Morsomt, Dummen.

Jeg har også irritert meg over at det tas som en selvfølge at folk har mobil. Jeg fikk en for tre måneder siden, og må nok innrømme at livet har blitt lettere, med tanke på familie (tenåring i huset, unger som skal kjøres osv.). Synes likevel at mobilbruken er overdrevet, og heier på deg som står imot!

[Arkana]

Ja, noen ganger lurer jeg på hvordan vi klarte oss i barndommen, uten mobil. Tenk å bli ropt inn til middag? Eller enda verre, at foreldrene faktisk måtte ringe hjem til en venninne eller to for å få tak i oss. Uutholdelig.

Ja, mobil er praktisk, men jeg tror vi gjør oss mer avhengig enn hva godt er. Vi skaper behov som aldri eksisterte.

[Gjest Gjest]

Man må da slettes ikke være oftere tilgjengelig med en mobil. Mobilen kan slås av. I tillegg kan man sende meldinger (kjempekjekt!), ha sikkerhet (i bilen kan man ringe etter hjelp osv), spare penger (vi sparer i alle fall mye på to mobilabonement i stedet for ett fasttelefonabonement), mulighet til å bli oppdater på enkel måte når man er i utlandet osv osv.

I min omgangskrets ringes det nesten aldri. Vi sender meldinger som hver enkelt kan lese når h*n har tid..

Og de få telefonenen jeg får på den VIL jeg ha (for de er da ang viktige ting)

Jeg har hatt mobil i 10 år og har aldri hatt og kommer aldri aldri til å ha fasttelefon (i alle fall i gammel forstand).

Det er jo det som er så herlig med mobil.. At det er du selv som bestemmer hvor tilgjengelig du er..

[Fakse]

Jeg har mobil, men er overhode ikke tilgjengelig 24/7 likevel. Det jeg synes er fint er at jeg kan være tilgjengelig når det passer meg, enten jeg er hjemme eller ute på tidspunktet. Vil jeg ikke være tilgjengelig skrur jeg av lyden, eller skrur av mobilen helt. Vil jeg kunne motta en beskjed behøver jeg ikke sitte hjemme og vente, men kan ta med mobilen på cafe eller til en strand. For meg er det viktig å være relativt tilgjengelig, spesielt for vennene mine. Vil ikke at de skal måtte stå på hode for å spørre om jeg vil møte dem eller finne på noe gøy. Vil selvfølgelig være med på mest mulig av det sosiale og hyggelige som skjer, og da blir det for dumt å ikke være med når man har tid og muligheten men ikke fikk beskjed fordi man ikke var mulig å få tak i.

Synes også det er greit å kunne sende noen sms'er til venner for å fortelle at nå går vi en tur på cafe, kom og bli med om du vil. Eller når vi samler vennegjengen på verandaen for å grille. Skal jeg ringe hver enkelt kan det fort ta tid, sender jeg en melding på mobilen sender jeg den samme til alle, og de kan svare om det passer.

[Gjest happyending]

Jeg lever av mobiltelefoner, så jeg har egentlig ikke så mye valg.. Men jeg hadde aldri kvittet meg med den uansett.. Jeg bestemmer jo selv hvor tilgjengelig jeg vil være..

[Gjest Bellatrix]

Du må ikke ha mobil, men det gjør ting lettere.

[Gjest Gjest]

I en vanlig hverdag går det kjempefint uten mobil.

Men de viktigste fordelen ved å ha mobil, etter min mening, er:

* At du er mulig å få tak i hvis noen har noe viktgi å si, som haster, når du ikke er hjemme.

* Du kan ringe til en person du prøver å få tak i, når dere skal møtes og noe ikke går etter planen (finner ikke hverandre, ene dukker ikke opp e.l)

* Du kan ringe etter hjelp om noe skulle skje deg ute, kanskje på fjelltur (!!)

* Du kan ringe\sms'e noen når du er ute og kjeder deg. Fint selskap på togturer eller når du sitter et sted og venter og kjeder deg.

* Du kan bruke den til å skrive ned ting du skal huske på, når du ikke har noe annet tilgjengelig, og er redd for å glemme det.

* Du kan bruke den til å minne deg på hva som helst, ved at den ringer på et valgt klokkeslett på valgt dato, og gir deg bedskjed om hva du skal.

* Du kan bruke den som en liten kalender, og se på den når noen spør om du er ledig for en tannlegetime da og da feks. Få drar rundt på en filofax til vanlig.

Det er pga disse tingene at "alle" har mobil nå til dags, den gir selskap, den hjelper deg om du havner i en ulykke, og den hjelper deg med å huske ting.

Du trenger jo ikke gi mobilnummeret til alt og alle, det vil jeg ikke anbefale heller. Men det er fint å ha nummeret til familie, venner og andre du ofte er i kontakt med, på mobilen. Så gir du fasttelefon nummeret til alle andre, slik at ikke all trafikken går på mobilen, og du har litt kontroll på hvem som ringer deg på mobilen.

[Gjest Gjest]

Jeg hater mobilen min, og skulle ønske jeg slapp å ha den. Dessverre er det påkrevet i jobbsammenheng (det er derfor jeg hater den også, fordi jeg tvinges til å jobbe i fritiden).

Før jeg fikk jobbtelefon, brukte jeg mobilen mest til å skravle når jeg kjørte bil (fin måte å holde kontakten med folk på) ellers for å være tilgjengelig når venner ville ha tak i meg fordi det skjedde noe. Tror nok det sosiale livet lett skrumper inn uten mobil.

For ikke å snakke om dating!

[Gjest Violetta]

Greit å ha mobil synes jeg, men det er som oftest opp til en selv når en vil ha den på. Man kan slå av lyden eller slå den helt av om man ikke vil være tilgjengelig en stund.

[Gjest Darcy]

Jeg syns det er veldig praktisk med mobil, rett og slett p.g.a SMS-funksjonen.

Jeg har valgt å ikke ha hustelefon hjemme, og velger å være tilgjengelig.

Men, mobilen min har også en av-knapp, som jeg kunne brukt om jeg hadde følt for å være utilgjengelig og helt ifred en stund.

[Veslejenta]

Jeg synes det er praktisk med mobiltelefon.

Husker når familien var i byen og handla, og en av oss var forsinket. Da sto alle ved bilen og venta på den personen, og ingen visste hvor lang tid det ville ta før den personen dukka opp.

Det er mye lettere å ha være impulsiv. Hvis en venninne ringer meg rett etter jobb og spør om vi kan møtes på kafe med en gang, ringer jeg bare samboer og spør om det går greit at han lager seg mat selv idag.

Jeg er også veldig enig i den som skrev om at man da lettere kan si ifra hvis det har skjedd en trafikkulykke og slikt. Da slipper man å løpe til nærmeste hus for å låne telefon, mens man egentlig ikke helt vet hvordan det har gått med de som var innblandet i ulykken.

I tillegg kan man lettere få tak i personer hvis det er ting som virkelig haster, for eksempel at man må forte seg til sykehus fordi en i nærmeste familie er livstruende skadet (har skjedd meg).

[Bønna]

Jeg har en far som er som deg, og han irriterer meg grønn (eller var det rød?).

Endret 5. august 2005 av Bønna

[Bønna]

Jeg hater mobilen min, og skulle ønske jeg slapp å ha den. Dessverre er det påkrevet i jobbsammenheng (det er derfor jeg hater den også, fordi jeg tvinges til å jobbe i fritiden).

←

Enda en som burde meldt seg inn i fagforeninga, ser jeg. Eller nok en husneger som bevisst velger å stå utenfor.

Endret 5. august 2005 av Bønna

[Gjest Gjest]

Da jeg og min mann "datet" ble jeg påkjørt av en bil på vei til å møte han. Heldigvis hadde han mobil, så jeg fikk en av sykepleierene på sykehuset til å ringe ham på den og si i fra. Så da kom han på sykehuset til meg i stedet.

Hadde han ikke hatt mobil ville han nok trodd jeg hadde sviktet ham.. Da hadde vi kanskje ikke vært gift i dag..

I alle fall hadde han måtte vente på meg uten at jeg kom og jeg hadde ikke fått noen som kom og "tok seg av meg" på sykehuset.. og hentet meg da jeg skulle hjem osv.