Jeg var alltid "the good girl", men nå er jeg full av lyst

[AnonymBruker]

Jeg var alltid den single venninnen, hun som ikke drakk, ikke hadde sex før jeg var 17, fortsatt kan telle på èn hånd hvor mange sexpartnere jeg har hatt og jeg har aldri vært vill og gal, selv om jeg har hatt utseende og en sprudlende personlighet med meg. Jeg har vært det sorte fåret blant venninnene når det kommer til gutter fordi jeg har vært så forsiktig. Jeg har holdt meg tilbake av skam og dårlig selvtillit.

Men nå blir jeg 30 neste år, har vært i et langvarig forhold (er enda) og kjenner at jeg trenger å utfolde meg mer. Jeg er drittlei av denne stua, sofaen, de vanlige syslene og jeg savner spenning og alt jeg ikke har opplevd enda. Jeg har aldri engang sextet med noen! Jeg er så fristet til å prøve det, om det så bare er med fremmede bak en skjerm uten å avsløre identiteten min, men jeg ønsker ikke å gjøre noe sånt bak ryggen på typen. Jeg skulle ønske jeg kunne ha en pause i forholdet og prøve meg frem, men jeg skjønner at det er lite realistisk uten at det går utover fremtidig sammen med min nåværende partner.

Poenget er at jeg er ulykkelig i forholdet jeg er i (på mange måter, ikke kun ift. intimitet), men jeg er også redd for å gjøre en stor feil.

Kan noen dele sine erfaringer og evt. gi meg noen råd?

Anonymkode: 1131e...02f

[Kågebruker]

Good girl gone bad.

[AnonymBruker]

Er det kun pga sex utforskning du vil ha pause eller generelt?

Kan dere to sette gang i noe? Sexolog time?

Anonymkode: 46f9b...47b

[AnonymBruker]

Ja, samvittigheten er ikke helt den samme etter man har.. levd et liv som medfører at en ikke er like sprudlende og lykkelig lenger.

Har du lyst å bli lykkelig igjen da?

Eller har du lyst å utforske mer av the "good" side of bad karma?

Anonymkode: 5f854...d01

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var alltid den single venninnen, hun som ikke drakk, ikke hadde sex før jeg var 17, fortsatt kan telle på èn hånd hvor mange sexpartnere jeg har hatt og jeg har aldri vært vill og gal, selv om jeg har hatt utseende og en sprudlende personlighet med meg. Jeg har vært det sorte fåret blant venninnene når det kommer til gutter fordi jeg har vært så forsiktig. Jeg har holdt meg tilbake av skam og dårlig selvtillit.
 

Anonymkode: 1131e...02f

Wow, greide du virkelig å holde deg fire måneder lengre enn landsgjennomsnittet?? Var du medlem i Jehovas Vitne eller noe? Snakk om å være prippen 🙄

Anonymkode: 8aeb5...f4c

[Snowbrigade]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var alltid den single venninnen, hun som ikke drakk, ikke hadde sex før jeg var 17, fortsatt kan telle på èn hånd hvor mange sexpartnere jeg har hatt og jeg har aldri vært vill og gal, selv om jeg har hatt utseende og en sprudlende personlighet med meg. Jeg har vært det sorte fåret blant venninnene når det kommer til gutter fordi jeg har vært så forsiktig. Jeg har holdt meg tilbake av skam og dårlig selvtillit.

Men nå blir jeg 30 neste år, har vært i et langvarig forhold (er enda) og kjenner at jeg trenger å utfolde meg mer. Jeg er drittlei av denne stua, sofaen, de vanlige syslene og jeg savner spenning og alt jeg ikke har opplevd enda. Jeg har aldri engang sextet med noen! Jeg er så fristet til å prøve det, om det så bare er med fremmede bak en skjerm uten å avsløre identiteten min, men jeg ønsker ikke å gjøre noe sånt bak ryggen på typen. Jeg skulle ønske jeg kunne ha en pause i forholdet og prøve meg frem, men jeg skjønner at det er lite realistisk uten at det går utover fremtidig sammen med min nåværende partner.

Poenget er at jeg er ulykkelig i forholdet jeg er i (på mange måter, ikke kun ift. intimitet), men jeg er også redd for å gjøre en stor feil.

Kan noen dele sine erfaringer og evt. gi meg noen råd?

Anonymkode: 1131e...02f

Hvorfor er du redd for å gjøre en stor feil da? Altså, hva er grunnene til å bli? Jeg forstår veldig godt alle som blir i langvarige forhold fordi de trives tross manglende spenning og fyrverkeri, men når du sier du er ulykkelig - er det noe å lure på?

[Hippogriff]

Spørsmålet er vel like mye hvorfor du blir i et forhold der du selv sier at du er ulykkelig? Hva med samboeren din, er han lykkelig i forholdet?

Sånn ut over det: Et samliv er en kontrakt som kan reforhandles. Hvem vet - kanskje samboeren din også kunne tenkt seg litt lek utenom forholdet, og kunne vært villig til å åpne opp forholdet litt?

 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det kun pga sex utforskning du vil ha pause eller generelt?

Kan dere to sette gang i noe? Sexolog time?

Anonymkode: 46f9b...47b

TS: Nei som jeg skrev så har vi hatt problemer i forholdet lenge. Det er bare at nå er jeg i tillegg mer moden og trygg på meg selv, så jeg er i tillegg nysgjerrig på å utforske andre.

Anonymkode: 1131e...02f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, greide du virkelig å holde deg fire måneder lengre enn landsgjennomsnittet?? Var du medlem i Jehovas Vitne eller noe? Snakk om å være prippen 🙄

Anonymkode: 8aeb5...f4c

Hallo, nå må du lese hva som står før du spytter galle. Jeg var mye senere enn VENNINNENE mine. De begynte jo da de var 12-13 og var ute av tellinga over hvor mange partnere de hadde hatt før de var 18. Jeg teller fortsatt på den samme, ène hånda og har vært i få forhold. Det går faktisk an å være hyggelig selv om man er anonym, vet du.

- TS

Anonymkode: 1131e...02f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Snowbrigade skrev:

Hvorfor er du redd for å gjøre en stor feil da? Altså, hva er grunnene til å bli? Jeg forstår veldig godt alle som blir i langvarige forhold fordi de trives tross manglende spenning og fyrverkeri, men når du sier du er ulykkelig - er det noe å lure på?

Det er jo alt det praktiske i tillegg til at jeg mister min beste venn. Vi er jo ekstremt glade i hverandre tross at forholdet ikke fungerer som et kjærlighetsforhold i praktisk lenger. Men vi har jo bygd et liv sammen og levd sammen i mange, mange år. Dessuten var vi gode venner fra barndommen før vi ble sammen, så det er jo ikke en person jeg bare vil miste helt. 

- TS

Anonymkode: 1131e...02f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo, nå må du lese hva som står før du spytter galle. Jeg var mye senere enn VENNINNENE mine. De begynte jo da de var 12-13 og var ute av tellinga over hvor mange partnere de hadde hatt før de var 18. Jeg teller fortsatt på den samme, ène hånda og har vært i få forhold. Det går faktisk an å være hyggelig selv om man er anonym, vet du.

- TS

Anonymkode: 1131e...02f

Unnskyld. Ville bare være litt morsom, men ser nå at det kom ut alt for spydig. Beklager

Anonymkode: 8aeb5...f4c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Hippogriff skrev:

Spørsmålet er vel like mye hvorfor du blir i et forhold der du selv sier at du er ulykkelig? Hva med samboeren din, er han lykkelig i forholdet?

Sånn ut over det: Et samliv er en kontrakt som kan reforhandles. Hvem vet - kanskje samboeren din også kunne tenkt seg litt lek utenom forholdet, og kunne vært villig til å åpne opp forholdet litt?

 

Tror ingen av oss er lykkelige i forholdet. Begge kjenner på mangler og ingen gjør så mye for å gjøre det bedre lenger. Vi har prøvd så mange ganger uten at det har nyttet i lengden. Jeg ser for meg at han også kunne vært nysgjerrig på å være ungkar igjen, men samtidig tviholder han på at det er meg han vil ha. Jeg var aldri interessert i å møte andre de første årene vi hadde problemer. Det er noe som har kommet de siste par årene og som har vedvart. Synes jo det er et dårlig tegn.

Han er så sjalu at han vil ikke gå med på å åpne forholdet.

- TS

Anonymkode: 1131e...02f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld. Ville bare være litt morsom, men ser nå at det kom ut alt for spydig. Beklager

Anonymkode: 8aeb5...f4c

Takk! Du er den første jeg har skrevet med her inne som responderer slik! Alle kan gjøre en bommert i blant.

- TS

Anonymkode: 1131e...02f

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, samvittigheten er ikke helt den samme etter man har.. levd et liv som medfører at en ikke er like sprudlende og lykkelig lenger.

Har du lyst å bli lykkelig igjen da?

Eller har du lyst å utforske mer av the "good" side of bad karma?

Anonymkode: 5f854...d01

Skjønte ikke helt... Altså, jeg kommer ikke til å være utro. Det er derfor jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre. Det har kjent på behovet for å møte andre i over ett år nå og det har ikke gidd seg. Jeg føler jeg sklir mer og mer fra typen min og at vi passer mye bedre som venner (det vi startet som i det hele tatt), men er jo redd for å miste ham totalt. Jeg synes ikke det er riktig å begynne en relasjon til noen andre mens man er i et annet forhold. Å gå bak ryggen hans er uaktuelt. Det er sårt at vi er så glade i hverandre, men ikke fungerer så godt som par.

- TS

Anonymkode: 1131e...02f

[Hippogriff]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ingen av oss er lykkelige i forholdet. Begge kjenner på mangler og ingen gjør så mye for å gjøre det bedre lenger. Vi har prøvd så mange ganger uten at det har nyttet i lengden. Jeg ser for meg at han også kunne vært nysgjerrig på å være ungkar igjen, men samtidig tviholder han på at det er meg han vil ha. Jeg var aldri interessert i å møte andre de første årene vi hadde problemer. Det er noe som har kommet de siste par årene og som har vedvart. Synes jo det er et dårlig tegn.

Han er så sjalu at han vil ikke gå med på å åpne forholdet.

- TS

Anonymkode: 1131e...02f

Hva med en pause i forholdet, tror du han kan gå med på det?

Jeg er sikkert litt preget av at jeg selv holdt ut i alt for mange år i et forhold langt på overtid, og hvor vanvittig deilig det var å komme seg ut. En ting er når man har barn og familie å hensynta, men om det er bare to (ulykkelige) voksne som forgjeves har forsøkt å jobbe med forholdet over lang tid, da tenker jeg faktisk at livet er for kort til å leve det ulykkelig.

Og JA, det er utrolig deilig å gjenoppdage et mistet sexliv  

[AnonymBruker]

Kanskje en pause vil hjelpe? 
Det kan også få deg til å se ting litt klarere, om du virkelig vil gå videre med livet uten han, eller om du trivdes i forholdet egentlig selvom ting ble kjedelig?

Hvor lenge har dere vært i et forhold? 
 

gresset er ikke alltid grønnere på andre siden, men hvis du er ulykkelig i forholdet bør du avslutte det. Leve litt singel alene, og bli kjent med andre og nyte den tiden kanskje 

Anonymkode: 3636f...67d

[AnDreah]

Følg magefølelsen din. Ikke vær sammen med noen som holder deg og din lykke tilbake. Livet er for kort til å ikke følge hjertet ditt. Samtidig er det viktig å huske at gresset ikke alltid er grønnere på den andre sida! Lykke til. Håper du gjør hva som er best for deg ❤️

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. 

Anonymkode: 448f5...a94

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønte ikke helt... Altså, jeg kommer ikke til å være utro. Det er derfor jeg prøver å finne ut hva jeg skal gjøre. Det har kjent på behovet for å møte andre i over ett år nå og det har ikke gidd seg. Jeg føler jeg sklir mer og mer fra typen min og at vi passer mye bedre som venner (det vi startet som i det hele tatt), men er jo redd for å miste ham totalt. Jeg synes ikke det er riktig å begynne en relasjon til noen andre mens man er i et annet forhold. Å gå bak ryggen hans er uaktuelt. Det er sårt at vi er så glade i hverandre, men ikke fungerer så godt som par.

- TS

Anonymkode: 1131e...02f

Skjønner du meg ikke? Trist.

Hvor godt forstår dere hverandre da, mon tro ?

Anonymkode: 5f854...d01

[Hippogriff]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gjør det. 

Anonymkode: 448f5...a94

Og jeg syns hun skal