Kirkelig bryllup... eller ikke?

[Gjest Gjest]

Litt inspirert av en tråd om dåp... dere som skal gifte dere i kirken - hvorfor gjør dere det? Ønsker dere en kirkelig velsignelse av ekteskapet, er det tradisjon, fordi det er et fint lokale..?? Regner med mange av dere ikke har noe spesielt forhold til kristendommen / at mange av dere ikke er såkalt personlig kristne. Føler dere det ikke hyklersk å skulle stå å bli velsignet av noe dere ikke tror på?

(Dette er ikke ment som et "angrep" på noen, jeg spør bare av ren nyskjerrighet. Tror nemlig ikke jeg vil gifte meg i kirken selv - når den dagen kommer - nettopp fordi jeg ikke tror på gud, og derfor føler det vil være "hyklersk" av meg, og ikke føles riktig..)

[Gjest Dilla]

Jeg er helt enig med deg. Jeg ville også følt det hyklersk å gifte meg i kirken. Men både jeg og min samboer har meldt oss ut av Statskirken så det blir alternativt bryllup for vår del.

[Gjest Gjest]

Tror nok de som velger en kirkelig vielse har en kristen tro, hvis ikke syns jeg det er et merkelig valg.

Ville for meg vært helt utenkelig å gjennoføre en slik seremoni i regi av en tro jeg ikke kan stå for. Velger å tro at folk flest er bevisst sine meninger og holdninger.

[Jannibrud]

Det over var Jannibrud uinnlogget!

[Gjest Gjest]

Trådstarter her...

Men det er nettopp dèt... jeg tror mange som gifter seg i kirken ikke nødvendigvis har et bevisst forhold til det å tro på gud osv.. Litt derfor jeg spør.. Mange av de jeg kjenner som har giftet seg i kirken definerer ikke seg selv som spesielt "kristne", tror jeg. Men jeg vet ikke - derfor spør jeg altså

[Spirito]

Jeg tror nok mange blir påvirket av familietradisjoner, foreldres ønsker, kjærestes ønsker osv.

Jeg har for eksempel ingen tro på at det som står i bibelen er sant, men har jobbet i kirken og synes det er et utrolig fint sted å gifte seg. Jeg elsker salmer (er kirkemusiker) og kunne ikke tenkte meg et bryllup uten det. HEF-sanger som "din tanke er fri" blir liksom ikke det samme for meg!

Kjæresten min er heller ikke kristen, men liker å være på den sikre siden sånn i tilfelle, som han sier.

Det blir nok kirkebryllup på oss, selv om jeg godt kunne tenkt meg en utendørsvielse også. Stedet jeg ønsker meg er forsåvidt viet jord, så kanskje det er mulig å få en kirkelig vielse der. Det er ihvertfall gudstjenester der jevnlig.

Men, jeg tror altså ikke på verken Gud eller Jesus.

[smilepia]

Litt inspirert av en tråd om dåp... dere som skal gifte dere i kirken - hvorfor gjør dere det? Ønsker dere en kirkelig velsignelse av ekteskapet, er det tradisjon, fordi det er et fint lokale..?? Regner med mange av dere ikke har noe spesielt forhold til kristendommen / at mange av dere ikke er såkalt personlig kristne. Føler dere det ikke hyklersk å skulle stå å bli velsignet av noe dere ikke tror på?

Vi giftet oss i kirken av alle de 3 grunnene du nevner. Både velsignelsen, tradisjon og at det er et flott lokale og ramme rundt det vi gjorde. :-)

Nå er jeg så merkelig at jeg er kristen, men ikke medlem av statskirken, eller noen annen menighet. Likevel giftet vi oss i statskirken og etter den norske kirkes liturgi, men presten var "lånt inn" for anledningen fra en annen menighet. Noen synes kanskje det er litt merkelig, men jeg tror nå engang at det er den samme Gud uansett hva menigheten kaller seg for, så da oppfatter jeg det ikke som hyklerisk om huset vi benyttet tilhører en annen menighet enn det presten eller jeg gjorde. (Mannen står forøvrig i statskirken)

Jeg lurer forresten på om de som ikke regner seg som kristen, men likevel gifter seg i kirken gjør det fordi de, selv om de ikke er kristne, heller ikke er ikke-kristne. Litt vanskelig å forklare kanskje, men det er f.eks ikke alle som ikke er personlige kristne som nødvendigvis er humanetikere eller noe annet. (som jeg kjenner til eller har oppfattet da) Disse har selvsagt muligheten til å gifte seg på tinghuset, og jeg vet ikke hvorfor man evt ikke vil det, men der kanskje tradisjonene og ønsken om en mer romantisk ramme rundt det hele får spille inn og blir mer vektlagt? Alternative vielser er kanskje mere noe man velger dersom man bevisst har gjort seg opp en mening om at man ikke tror på Gud, en noe man gjør dersom man bare ikke definerer seg som troende?

Endret 4. august 2005 av smilepia

[Gjest Gjest]

Tror nok de som velger en kirkelig vielse har en kristen tro, hvis ikke syns jeg det er et merkelig valg.

←

Jeg tror mange som gifter seg i kirken ikke har en kristen tro, men alltid har hatt en drøm om å stå hvit brud med kirken som en verdig ramme. Men jeg tror også at flere av disse ikke-troende vil velge annet alternativ nå som dette er blitt enklere(les: HEF-vielse). Det var annerledes når det ikke fantes noen mellomting mellom kirkebryllup og tinghusvielse.

Jeg synes det å gitfte seg i kirken er akkurat like mye/like lite hyklersk som å døpe barna/konfirmere seg i kirken når man ikke er kristen. For meg spiller det ingen rolle om andre bruker kirken og deres seremonier som ramme rundt høytidsdager hvis de finner det riktig. I mange tilfeller så er jo den ene parten "mer" kristen enn den andre også. Personlig har jeg ikke gjort det da jeg veldig bevisst tar avstand fra den kristne tro, og det da ville blitt feil for meg å bruke kirken.

[Gjest Gjest]

For meg er det nok veldig naturlig å velge kirken ut fra tradisjon og stemning. I tillegg har jeg i perioder vært aktiv i kristne miljøer (ten sing), og har også derfor et ganske sterkt forhold til kirken. Derfor føler jeg at for meg er det en større beslutning å gifte seg utenfor kirken enn i. Jeg definerer meg i dag ikke som personlig kristen, og har vel heller et litt tvilende til kristendommen. Likevel, så lenge jeg har bevart litt tro og har et ønske om å være i kirken og få velsignelsen over vårt ekteskap synes jeg det blir riktig. Hadde jeg, som min kjære, kunne sagt at jeg IKKE tror, så hadde det ikke blitt kirken. Vi er likevel enige om at så lenge jeg ønsker det, så er det også greit for han.

Det må også tillegges at vi har funnet en utrolig fin fjellkirke, som også han synes er veldig passende og stemningsfull. Dermed var det ikke noe stort offer for han heller...

[Gika]

Den forrige var fra meg - ble visst kastet ut.

[Lassie]

Vi skulle egentlig ikke gifte oss i kirken, skulle på en ambassade i utlandet å gjøre det. Men så ombestemte vi oss, og da ble det kirken fordi min kommende mann er personlig kristen (dog ikke-praktiserende), og jeg er på det ståstedet hvor jeg ikke vet hva jeg tror. Derfor var det kirken som ble det mest naturlige valget for oss.

[Gjest Gjest]

min kommende mann er personlig kristen (dog ikke-praktiserende),

Hvordan i alle dager "praktiserer" man kristendom?

Vi er kristne, men valgte å gifte oss utenom kriken.. Nettopp pga "rammen". Vi har et mer "sobert" forhold til ekteskapet enn en del av de "hvitbrud-drømmende" og ikke spesielt "overromantiske" av oss.

[Gjest Bellatrix]

Praktiserende kristen er vel en som ber, leser Bibelen, går i kirka/på møter o.s.v.? Vi giftet oss i kirken fordi jeg er kristen og har vært aktiv i menigheten vi giftet oss i. Mannen er tviler, men føler seg på en måte hjemme i kirken.

[Gjest Gjest]

Jeg er kristen, men jeg går verken på møter eller i krika.. Driver ikke å leser i Bibelen særlig ofte heller.. Ser ikke helt hva noe av dette har med TRO å gjøre... Alt det som blir nevnt her er jo bare "stafasje" som alle kan gjøre uten å mene noe med det..

[Gjest Bellatrix]

Det er klart, men jeg ber ikke for at andre skal synes jeg er flink. Og går jeg på Gudtjeneste så er det for å høre en preken, synge salmer og høre Guds ord.

[Lassie]

Praktiserende kristen er vel en som ber, leser Bibelen, går i kirka/på møter o.s.v.? Vi giftet oss i kirken fordi jeg er kristen og har vært aktiv i menigheten vi giftet oss i. Mannen er tviler, men føler seg på en måte hjemme i kirken.

←

Til gjest som spurte hvordan i alle dager man praktiserer kristendom; det er som Fighter skriver. Min kommende mann er ikke-praktiserende fordi han ber ikke, leser ikke Bibelen eller går på bønnemøter. Men han tror.

Jeg er som Fighters mann, tviler men føler meg hjemme i kirken.

[Annie78]

Det ble kirken på oss fordi vi er kristne og tror det finnes en Gud og fordi det var det eneste riktige for oss. Ingen av oss går mye i kirken, men føler vi hører til der likevel. Har selv tvilt på dette med tro i mange år, og er ikke enig i alt som står i Bibelen, men tror likevel på Gud.

[Englepus]

Det er sikkert mange som ikke har tatt noe standpunkt til om de tror eller ikke og gifter seg i kirken fordi det er den store drømmen.

Og det er sikkert også mange som gifter seg i kirken fordi de er kristne og det er den eneste rette måten å gjøre det på.

Selv er jeg ateist og kan derfor ikke tenke meg å gifte meg i kirken.

Syns det er litt tullete å gifte seg i kirken når man egentlig ikke er kristen, men det får så være.

[Gjest Gjest]

Husk at det er mange i Norge som ser på religion like mye som tradisjon som noe annet. Å gifte seg i kirke er for min del en viderføring av konfirmasjonen, men like mye at jeg liker kristelige verdier og tradisjoner (a type du skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg) mer enn kanskje den kjempetroen. Religion er også tradisjon, spesielt her til lands.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Trådstarter her...

Jeg har også sansen for mange av de kristne verdiene, og prøver jo å følge dem mer eller mindre så godt jeg kan. (Men ikke nødvendigvis fordi de er kristne..) Jeg tror allikevel ikke på gud, og føler derfor en sterk tvil ang det å skulle gifte meg i kirken.

Det virker jo som at de fleste her har et mer bevisst forhold til det å skulle gifte seg i kirken, enn de som svarte på tråden om dåp. (Håper jeg ikke tråkker noen på tærne nå, hehe..) Nesten litt rart igrunnen....!? Men sånn sett får jeg bare halvveis svar på spørmålet mitt. Men takk til dere som har svart