Stopp på all mobbing

[Gjest Starya]

Bondevik "lover" stopp på all mobbing i skolen. ("Ubehageligheter" må barna fortsatt regne med...)

Realistisk?

[Gjest care]

Tja, det kommer vel ann på oss voksne først og fremst, Starya. Her tror jeg politikerne - lite kan gjøre. Barneombudet har hatt mobbing som sin fremste sak i snart et år, men man kan lage så mange lover og vedtak som man vil, såfremst ikke vi som er voksne tør si i fra når vi ser slikt. :blunke:

[Mathias]

...eller så lenge vi har voksne som behandler barna sine på en måte som igjen gjør at barna får "behov" for å mobbe andre...

[Gjest Starya]

Også kan man jo lure på om definisjonen "ubehageligheter" i skolen etterhvert vokser seg større....

Nei, jeg tror ikke det er helt realistisk. Men, det burde være mulig å få kuttet kraftig ned på mobbingen.

Men som du sier care, det er lite politikerne kan gjøre... Det skal vel "tenkes nytt" igjen antar jeg. Kloke hoder skal kanskje sette seg ned og klekke ut glupe ideer som gjør at barna slutter å mobbe innen to år? det er jo sånn politikerne gjør ting, er det ikke...

Noen skoler har klart å forbedre seg. Men så var det å få gitt de andre en tupp i rævva slik at de også få gjort noe. Altfor mange lærere/rektorer hører om tiltak, tenker "Joda, hyggelig at det hjalp for dem", og setter seg tilbake og surrer videre på vant vis.

Også foreldrene da... Zombier, mange av dem. Det virker som om mange er fornøyd med podens framferd så lenge det ikke er han/hun som blir plukket på av andre.

Og hvis det jeg har skrevet ikke henger i hop, så er jeg til orientering ikke helt våken enda....

[Bettie]

Det er en fin målsetting å få slutt på all mobbing. Vanskelig - men bra.

Men vi må begynne med oss slv, hvis barn skal slutte, eller ikke starte, mobbing. Vi må være de gode eksemplene.

Hvis vi foreldre snakker nedsettende om et barn eller et barns familie - legger vi grunnlaget for at eget barn oppfatter at det er ok å "snakke dritt" om andre. Det er sikkert fler enn meg som har sagt at:

"Herregud - han/hun kan ikke oppføre seg" - i et øyeblikks affekt når dette barnet har lugget, slått, sparket mitt barn.

Eller "Hva slag foreldre kan dette barnet ha - ".

Våre små gryter har stooooooore ører, og de lagrer ammunisjon til seinere bruk, de.

Min oppfordring er å bite disse bemerkningene i seg, og heller prøve å trekke fram alt som er positivt med naboer, barnehagevenner og klassekamerater.

Mener man noe om andres barn, får man heller si det direkte til foreldrene - uten barn som publikum (for jeg godtar ikke at mitt barn blir lugget, slått, sparket etc)

Og så må vi lære ungene at det ikke er¨å sladre når de forteller at noen blir mobbet/plaget.

Det vanskeligste er likevel å lære barnet at det har et valg. Det er jo det hele oppdragelsen går ut på egentlig. Blir noen mobbet, må du velge å si ifra, ellers er du faktisk passivt med på mobbingen.

Men vi må begynne med oss selv - vi voksne.

[Gjest Hanna]

Jeg tror at lærerne må slutte å ha den slappe holdningen de har.

At det var ikke så ille, bare si unnskyld, gjentar dette seg så må vi gjøre noe bla bla bla.

Det må ikke sies at det er null toleranse når det ikke blir gjort så veldig mye.

Det må flere vakter ute i skolegården, flere lærere eller observatører i problemfylte klasser eller skoler, det eneste politikerne kan gjøre er å bevilge mer penger så det lar seg gjøre.

Hva med utestengning fra skolen. Nekting av felles skoleturer, den som mobber og ikke gir seg får bli igjen på skolen.

Den forståmegihjelpedagogikken som er i dag kommer man ikke langt med når det gjelder verstingene i alle fall.

La ikke den som blir mobbet bli den skadelidende i alle fall, og at det blir sånn at den eleven ikke vil reise på tur, bytte skole, få masse fravær osv.

Det mest rettferdige er jo at mobberen får disse konsekvensene.

Så får man se hvor høy i hatten dem blir da.

[L@dy]

Jeg synest det er en veldig god start at temaet mobbing er synlig. Men å stoppe det helt er nok urealistisk. Jeg tror nok at selv om en har flere lærere og vakter i skolegården, så vil det finnes. En ting er med den synlige mobbingen. Men den nesten usynelige stikkende mobbingen. Den som nesten bare oppleves av offeret. Som sagt så er det en start at en er blitt så bevist på det. Det kan jo gjøre det enklere for barn å si ifra. Jeg håper at dersom jeg får barn en gang, så skal jeg oppdra de til å bli verdens snilleste. Men og`at de vil bli så sterke at de kan stå i mot mobbing.

[Gjest LoisLane]

Det er helt urealistisk å få slutt på all mobbing! Selvfølgelig skal vi lærere slå hardt ned på mobbing, og dette er ikke noe forsøk på ansvarsfraskrivelse, men det må skje en del med menneskenaturen før vi får avskaffet mobbingen helt. Dessuten er det stor foskjell på unger (og andre folk): Det noen oppfatter som helt greit, vil en tander unge oppfatte som plagsomt.

Vi må oppdra barna våre til å ta hensyn til hverandre!!!

[Bettie]

Jeg mener fortsatt vi må starte med oss selv. Så lenge vi snakker nedsettende om andre barn og deres familier, legger vi grobunn for mobbing. Vi gjør det legitimt å "ta" den som er svakere og ikke kan forsvare seg.

Så kommer selvsagt mange andre ting i tillegg, som f.eks. flere voksne ute i skolegården.

[Silfen]

Slutt på mobbing?

Jada, når grisene flyr og ølet er gratis.

Det er hos de voksne problemene ligger. Prøve å reformer de voksne, lettere sagt enn gjort.

"drittunger" er ikke drittunger uten videre, det finnes noen bak som har gjort dem slik.

[bettan]

Et eldre ektepar sa til meg at det er i hjemmet man må starte,og det er jeg enig i.

Vi må reagere vi som er foreldre også,og selfølgelig skolen.

[Gjest Anonymous]

Når jeg snakker om mobbing - og det hender det at jeg gjør i yrkesmessig sammenheng - er det vanskelig å få svar på dette spørsmålet:

HVA VIL/KAN DU GJØRE FOR Å FÅ SLUTT PÅ MOBBING?

Barn er mye flinkere enn voksne til å besvare dette spørsmålet, for fra voksne fårjeg som regel får svar på hva alle andre kan gjøre!

jeg har mange ganger lurt på hvorfor det er så vanskelig å besvare dette spørsmålet.......

[Gjest Lea]

Jeg ser at flere nevner at foreldre må passe på så ikke barna deres blir mobbere.

Men jeg synes også at det er viktig at de passer på at barna deres ikke blir ofre! Det å gi barna selvtillit og evne til å la ting "prelle av seg" er en god start.

Mange blir mobbet fordi de lar seg mobbe! Selvsagt skylder jeg ikke på ofrene fordi de blir mobbet, men det går an å begynne i begge ender her.

I løpet av mine år på skolen så jeg endel mobbing. Ikke MYE, men noe. Jeg var ikke offer selv og heller ikke mobber. Det eneste måtte være småerting, som alle må finnes seg i både som voksen og som barn.

Det jeg la merke til var at enkelte potensielle mobbeofre hadde en evne til å kvitte seg med mobbingen. De kunne rett og slett snu det andre kinnet til og småflire litt av de som prøvde seg. Dette førte til at mobberene ikke gadd å fortsette.

Ofte er det "bagateller" barn blir mobbet for, gjerne utseende (vekt, briller, regulering osv). Dette er kanskje ikke bagateller for den som blir mobbet, men det er mulig å gjøre barna trygge på disse tingene. Fortelle dem at de er like bra som de andre og at det er greit å være litt lubben eller litt for tynn. Hvis man klarer å gjøre barna trygge på seg selv og sitt eget utseende vil de ikke la seg vippe av pinnen.

De mobbe-sakene jeg har sett har ofte blirr verre fordi ofrene har begynt å gråte eller blitt skikkelig sinte når noen har ertet dem. Eller at foreldrene har kommet løpende til skolen og kjeftet. Mobbingen blir verre av sånne ting.

Voksne bør absolutt være mer tilstede i skolegården, men mobbing skjer også på vei hjem, enten med buss eller langs veien. Her kan jo ikke lærerene følge med.

Så hvis alle begynner med å gjøre sine barn trygge og bruker tid på dette vil de få mindre behov for å mobbe og de vil heller ikke LA seg mobbe.

Det er veldig lite politikerene kan gjøre her tror jeg.

Foreldre må bruke mer tid på barna sine og lede dem på riktig vei!

[Linemor]

Forslaget i seg selv er vel bra nok, men har politikerne noen skjulte virkemidler vi vanlig dødlige ikke vet om. det er klart at det hadde vært fint og bli kvitt mobbigen.

men er mobbing og vanlig erting det samme. er det meningen at alle skal elske alle og sitte på fanget til hverandre, eller er meningen at det skal bli slutt på den mobbingen som gjør at barna ikke orker og gå på skole, og den mobbingen som gjør oss veldig usikre på oss selv.

jeg ble mobbet på barneskolen, og jeg vet at jeg gruet med til hver dag. en dag så læreren min til meg at jeg skulle si i fra når dette skjedde igjen, og det gjorde jeg. jeg følte meg skikkelig ille til mote, og ingenting ble bedre, da ble rådet jeg fikk og ta igjen med samme mynt, hmm.

det er helt klart at foreldrene også må ta ansvar hvis det skal bli mindre mobbing, men jeg tror regjering har tatt seg vann over hode, men jeg skal vel ikke dømme før vi har sett resultatet, men jeg har ikke helt klart for meg hvordan vi skal få til en helt mobbe fri skole. kan jo bare ønske prosjekte lykke til og håper de ikke gjør tingene værre enn de er.

[Bettie]

Hei Linemor

Det er alltid trist å høre historier om mobbing.

Men mobbing og erting er ikke det samme. Erting blir til mobbing når den går ut over samme person gjentatte ganger - som et mønster.

Jo - vi må begynne med oss selv hvis vi skal få slutt på mobbingen. Vi kan aldri forandre en annen person - vi kan bare forandre oss selv, og derfor må vi begynne med oss selv.

En av hovedgrunnene til at mobbing fortsetter er at det er så mange feige tilskuere. Når en til tre personer(eller fler) mobber en eller annen, har de som regel et publikum. Og når publikum står stille uten å reagere, hva tror dere offeret tenker? Jo - at de andre godtar det som skjer, at alle de andre støtter mobbinga - og da nytter det ikke si ifra - for nåe alle er imot en - hvem kan en da få hjelp fra?

Og hva tror dere mobberne tenker når de plager en eller annen og mange står og ser på? Jo - mobberen tar det som en aksept. De står jo der, og når de står der, er de enige om at offeret får som fortjent.... Og de føler seg sterke - de har makt!

Hva de som står rundt tenker????

Noen synes det er for ille, det som skjer - men de tør ikke si ifra, fordi de tror alle de andre som står der er enig med mobberne, og de er redde for at de vil bli neste offer - hvis de sier ifra. Men de liker det ikke.

Noen er ønsker sterkt å komme inn i varmen til mobberne - de er tøffe, har makt og er sterke. De vil bli en av gjengen. Og de ser at mange andre står der og ikke sier noe, og regner med at disse også vil inn i gjengen. Så de blir stående, og kan være av de som kommer med "oppmuntrende" heiarop.

(Kjenner dere igjen scenen fra skolegården? - den finnes i en form i arbeidslivet også)

Skal man lykkes i anti-mobbearbeid er det derfor viktig å få tak i den "tause majoriteten", for det er ganske mange som ser på, men ikke er enig i det som skjer. Får man dem til å ta avstand fra mobbingen, tynnes publikum fort ut, og når mobberne mister sitt publikum, mister de også mye av makten sin.

Og det er her vi voksne virkelig må trå til. Vi må oppfordre våre håpefulle til å ta avstand. Det flotteste er hvis de klarer å si ifra om at de er uenig i det som skjer, men det er både vanskelig og skummelt for barn (og voksne). Alternativet er at de går sin vei, og dermed markerer at dette vil de ikke være med på. Dette kan også være med på å gi offeret støtte. Og ungene må oppfordres til å si ifra (nei - det er ikke sladring) når de ser noen bli plaget.

Og så må vi voksne støtte dem, og sørge for at mobbing får konsekvenser - for mobberne.

[Gjest Anonymous]

Kanskje vi voksne skal være voksne nok til å ta det første steget. det er like viktig og bli kvitt mobbingen på arbeidsplasser. og barn gjør som vi gjør og ikke som vi sier.

Hilsen Linemor