Hvilket studie på UiO bør jeg velge?

[AnonymBruker]

Jeg bestemte meg nylig for å droppe ut halvveis i en bachelor i sykepleie da dette absolutt ikke passet meg likevel. Jeg følte aldri at jeg fant min identitet som sykepleier, og lengtet mer og mer etter å arbeide med spørsmål knyttet til politikk og samfunn. Dette er noe jeg alltid har vært engasjert i, og som jeg har gjort det bra på skolen i. På sykepleien merket jeg at det ble alt for mye praktisk, for lite refleksjon/drøfting, at jeg ikke ble utfordret nok teoretisk, og som meget introvert ble jeg utslitt etter praksis og jobb.  

Nå er planen å søke seg inn på noe nytt til høsten - spørsmålet er bare hva! 
Jeg vet at jeg vil gå på UiO, og at jeg vil ta en master som minimum. Jeg er åpen for studier innenfor både samfunn, historie, jus, økonomi, ledelse og administrasjon. Hjertebarnet mitt er nok statsvitenskap eller internasjonale studier, men jeg er usikker på hvordan jobbmarkedet ser ut for statsvitere i dag. Vurderer også rettsvitenskap (må bli vårsemesteret), men likte ikke rettslære på videregående (selvom jeg gjorde det godt i faget) og er redd studiet blir for tørt.
Har vel hørt at vi generelt utdanner for mange innenfor humanoira og samfunnsfag i dag, og at konkurransen bare blir tøffere og tøffere. 

Det er viktig for meg å trives sosialt og faglig på studiet, men jeg har også lønn og fremtidige arbeidsmuligheter langt frem i tankene. Jeg vil ikke velge et studie som ikke ender i relevant jobb!

Noen som har gått eller går på UiO som har noen tanker om hvilke studier jeg bør vurdere? 
Statsvitenskap eller rettsvitenskap? Noe helt annet? 

 

Anonymkode: bd90a...1fb

[AnonymBruker]

Jeg har studert jus og syntes ikke det var tørt. Det kan ikke sammenlignes med rettslære, så det skal du ikke være redd for. Stabilt jobbmarked er det også. Merk at studieopplegget er veldig forskjellig i Oslo, Bergen og Tromsø, så ville sett på dette før du bestemte deg for studieby. 

Anonymkode: 18ab7...312

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har studert jus og syntes ikke det var tørt. Det kan ikke sammenlignes med rettslære, så det skal du ikke være redd for. Stabilt jobbmarked er det også. Merk at studieopplegget er veldig forskjellig i Oslo, Bergen og Tromsø, så ville sett på dette før du bestemte deg for studieby. 

Anonymkode: 18ab7...312

Er det overkommelig å klare seg gjennom hele studieløpet og ende med ok+ karakterer dersom man ikke nødvendigvis brenner for studiet? Hører fra mange at man ikke bør ta jusen dersom man ikke går 100% inn for det, men er dette en overdrevet myte? 
Som nevnt er nok statsvitenskap nærmere mine interesser, men er veldig åpen for å studere rettsvitenskap dersom det er en sikrere og bedre vei inn i arbeidslivet:)

Anonymkode: bd90a...1fb

[herzeleid]

Som du er inne på er det nok mange av retningene innen humaniora og samfunnsfag lite etterspurte, og en risikerer sånn sett å ta en utdannelse som er veldig interessant og spennende men der en i liten grad får tilsvarende jobber. Det virker som mange med master i statsvitenskap ender som relativt dårlig betalte saksbehandlere med relativt lite interessante saker. Samtidig; De interessante jobbene finnes så det er jo ikke håpløst, men da bør en være veldig flink, veldig motivert og gjerne ha noen kontakter. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har gått statsvitenskap på UiO, ellers studert økonomi og ledelse (business) i utlandet. Søster og far har gått rettsvitenskap ved UiO, samt en drøss av venner og kolleger (mange jurister i kretsen). 

Statsvitenskap var en påbygning for meg, da jeg allerede var i en god jobb, men ville ha bedre mulighet til å velge en relevant master. Jeg angrer ikke på økonomi - det lærer deg hvordan bedrifter fungerer, og klarer du å forstå det store bildet er det en ressurs uansett. Jeg har nok mer hjerte for statsvitenskap, og har også jobbet med politikk, men det er et fåtall relevante stillinger til dette. 

Jeg synes ikke mytene om rettsvitenskap ved UiO er overdrevne. Nå er snittet blitt såpass høyt at veldig mange har vært dedikerte lenge, eller tatt opp fag for å komme inn. Du må være veldig til stede for å både gjøre det bra og knytte sosiale bånd, samt få praksiserfaring underveis. Stillinger som advokatfullmektig går nesten utelukkende på karakterer, og selv om andre juriststillinger er hakket bedre, så er det også der blitt en del rift om plassene. 

Jeg kjenner flere som slet litt med jusstudiene men hadde holdningen at de hadde begynt og "like godt kunne bli ferdig", men som angrer litt i etterkant fordi det blir så markante B- og C-lag. I tillegg er jussen i Oslo ganske dominert av studenter fra Oslo fra juristfamilier. De med toppkarakterer tar så og si alle jobbene som enten er prestisjefylte og/eller godt betalt. 

Spørsmålet er jo hva slags jobb du ser for deg. Det er mange fra humanistisk fakultet som jobber på Kaffebrenneriet. Slik arbeidsmarkedet utvikler seg er man nødt til å tenke mer matnyttig i valg og studier. Jeg tenker det med tiden vil bli flere innstramminger, når politikere innser at det ikke er bærekraftig å ha en så stor offentlig sektor.

Anonymkode: d9e5a...ba1

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at jeg vil gå på UiO, og at jeg vil ta en master som minimum. Jeg er åpen for studier innenfor både samfunn, historie, jus, økonomi, ledelse og administrasjon. Hjertebarnet mitt er nok statsvitenskap eller internasjonale studier, men jeg er usikker på hvordan jobbmarkedet ser ut for statsvitere i dag. Vurderer også rettsvitenskap (må bli vårsemesteret)..............
Har vel hørt at vi generelt utdanner for mange innenfor humanoira og samfunnsfag i dag, og at konkurransen bare blir tøffere og tøffere. 

Det er viktig for meg å trives sosialt og faglig på studiet, men jeg har også lønn og fremtidige arbeidsmuligheter langt frem i tankene. Jeg vil ikke velge et studie som ikke ender i relevant jobb!

Noen som har gått eller går på UiO som har noen tanker om hvilke studier jeg bør vurdere? 
Statsvitenskap eller rettsvitenskap?

 

Anonymkode: bd90a...1fb

Begge to - både internasjonale studier og statsvitenskap er spennende studier. For å skille litt mer mellom disse to: Internasjonale studier er selvsagt mer "internasjonalt-rettede" enn det statsvitenskap er. Statsvitenskap er mer "norsk", altså rettet mot Norge. Så det er der du har denne forskjellen. 

Det var en fersk undersøkelse som ble publisert tidligere i høst og det gjaldt året 2019. Nyutdannede kandidater med master og spørsmålet rundt arbeidsledighet, 6 måneder etter endt mastergrad. 

Dette er tallene for 2019, jeg kan ta med noen grupper: (arbeidsledighet)

Kan også ta med tallene for 2017 i parantes for sammenligning:

Naturvitere og realfag: 16% (14,6%)

Humanister: 9,3% (8,1%)

Juridiske fag: 9% (9,4%)

Samfunnsfag: 7,2% (9,9%)

Teknologiske fag: 6,7% (16,1%)

Dette er helt greie tall og ikke noe å få panikk over, med mindre man er naturviter eller teoretisk realist. I år er det nok litt verre for alle retninger, men Korona situasjonen skal helst ikke være en normal situasjon, så du ser de oppgitte tallene for 2019, da ting var normale, så sent som høsten 2019. De tallene i parantes er fra 2017.

Så du blir ikke helt "statsviter" med internasjonale studier, fordi statsviter retter seg mer mot Norge og hvordan Norge fungerer. 

Men så er det noe interessant her, som mange glemmer, nemlig fordypningsfagene. Du kan fordype deg i historie, statsvitenskap, jus eller samfunnsøkonomi. I tillegg så har du frie emner du kan velge. 

Det betyr at du har hele 70 studiepoeng å kunne velge mellom selv. 90 studiepoeng hadde vært halve bachelorgraden, så du skjønner at dette har en del å si. 

Hva som er lurt å fordype seg i mellom statsvitenskap, jus og samfunnsøkonomi er avhengig av dine evner. Men jeg ville iallfall unngått historie. 

Med andre ord, du og en annen kandidat fra samme kull kan uteksamineres samtidig, men dere kan likevel være ganske forskjellige kandidater selv om dere har samme bachelor. 

Det er altså opp til deg hva slags bachelor du ender opp med, for du må se an hva som er din "fordypningsstyrke". En kan ikke ignorere 70 studiepoeng ut av totalt 180, så du bestemmer ca 40%, hvordan din bachelor blir til slutt. I tillegg så legger disse 70 studiepoengene mye av grunnlaget videre for en mastergrad som du har sagt at du ønsker å ta. 

Nå har du iallfall fått tallene fra meg når det gjelder arbeidsledighet. Som du ser, så er det helt OK tall - ingenting å være redd for. Er betydelig verre å være teoretisk naturviter og realist.

De aller fleste humanister og statsvitere får jobb til slutt, selv om det kan ta noe lenger tid enn 6 måneder og det er slik at jo lenger tid det går, jo mer synker arbeidsledigheten. Måler du 1 - 2 år senere, så er ledigheten under eller rundt 4 - 5%.

 

 

Anonymkode: 25b64...897

[nope.]

 

.

Endret 21. november 2020 av nope.

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Begge to - både internasjonale studier og statsvitenskap er spennende studier. For å skille litt mer mellom disse to: Internasjonale studier er selvsagt mer "internasjonalt-rettede" enn det statsvitenskap er. Statsvitenskap er mer "norsk", altså rettet mot Norge. Så det er der du har denne forskjellen. 

Det var en fersk undersøkelse som ble publisert tidligere i høst og det gjaldt året 2019. Nyutdannede kandidater med master og spørsmålet rundt arbeidsledighet, 6 måneder etter endt mastergrad. 

Dette er tallene for 2019, jeg kan ta med noen grupper: (arbeidsledighet)

Kan også ta med tallene for 2017 i parantes for sammenligning:

Naturvitere og realfag: 16% (14,6%)

Humanister: 9,3% (8,1%)

Juridiske fag: 9% (9,4%)

Samfunnsfag: 7,2% (9,9%)

Teknologiske fag: 6,7% (16,1%)

Dette er helt greie tall og ikke noe å få panikk over, med mindre man er naturviter eller teoretisk realist. I år er det nok litt verre for alle retninger, men Korona situasjonen skal helst ikke være en normal situasjon, så du ser de oppgitte tallene for 2019, da ting var normale, så sent som høsten 2019. De tallene i parantes er fra 2017.

Så du blir ikke helt "statsviter" med internasjonale studier, fordi statsviter retter seg mer mot Norge og hvordan Norge fungerer. 

Men så er det noe interessant her, som mange glemmer, nemlig fordypningsfagene. Du kan fordype deg i historie, statsvitenskap, jus eller samfunnsøkonomi. I tillegg så har du frie emner du kan velge. 

Det betyr at du har hele 70 studiepoeng å kunne velge mellom selv. 90 studiepoeng hadde vært halve bachelorgraden, så du skjønner at dette har en del å si. 

Hva som er lurt å fordype seg i mellom statsvitenskap, jus og samfunnsøkonomi er avhengig av dine evner. Men jeg ville iallfall unngått historie. 

Med andre ord, du og en annen kandidat fra samme kull kan uteksamineres samtidig, men dere kan likevel være ganske forskjellige kandidater selv om dere har samme bachelor. 

Det er altså opp til deg hva slags bachelor du ender opp med, for du må se an hva som er din "fordypningsstyrke". En kan ikke ignorere 70 studiepoeng ut av totalt 180, så du bestemmer ca 40%, hvordan din bachelor blir til slutt. I tillegg så legger disse 70 studiepoengene mye av grunnlaget videre for en mastergrad som du har sagt at du ønsker å ta. 

Nå har du iallfall fått tallene fra meg når det gjelder arbeidsledighet. Som du ser, så er det helt OK tall - ingenting å være redd for. Er betydelig verre å være teoretisk naturviter og realist.

De aller fleste humanister og statsvitere får jobb til slutt, selv om det kan ta noe lenger tid enn 6 måneder og det er slik at jo lenger tid det går, jo mer synker arbeidsledigheten. Måler du 1 - 2 år senere, så er ledigheten under eller rundt 4 - 5%.

 

 

Anonymkode: 25b64...897

Jeg tenker det er ganske misvisende å vise til tall på arbeidsledighet når du snakker om jobbmuligheter. De fleste finner seg jo en eller annen jobb innen 6 måneder etter studiene (man må jo nesten det for å leve), spørsmålet er jo om de har en relevant jobb. Finner du deg en kassejobb i butikken, så er du ikke arbeidsledig, men det er jo ikke det du vil når du tar en master. Det eneste som faktisk har noe å si er hva statistikken viser når det kommer til å få seg en jobb relevant til graden sin.

Anonymkode: 84881...ac4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det er ganske misvisende å vise til tall på arbeidsledighet når du snakker om jobbmuligheter. De fleste finner seg jo en eller annen jobb innen 6 måneder etter studiene (man må jo nesten det for å leve), spørsmålet er jo om de har en relevant jobb. Finner du deg en kassejobb i butikken, så er du ikke arbeidsledig, men det er jo ikke det du vil når du tar en master. Det eneste som faktisk har noe å si er hva statistikken viser når det kommer til å få seg en jobb relevant til graden sin.

Anonymkode: 84881...ac4

Tenker det samme angående denne statistikken. 
Som nevnt tidligere i tråden så er det flere statsvitere som ender som "relativt dårlig betalte saksbehandlere med relativt lite interessante saker". Spørsmålet mitt er i bunn og grunn hvilket studie av statsvitenskap og rettsvitenskap som oftest fører til en relevant OG interessant jobb. Jeg antar at det finnes flere lukrative jobber for jurister/advokater enn det er for statsvitere der ute(?).  

Ah! Det er ikke lett å velge retning😅Blir litt fornuft vs. følelser

Anonymkode: bd90a...1fb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du blir ikke helt "statsviter" med internasjonale studier, fordi statsviter retter seg mer mot Norge og hvordan Norge fungerer. 

Anonymkode: 25b64...897

Dette er bekymringen min med å ta internasjonale studier. Statsviter blir man jo - så lenge man tar masteren etter bacheloren i int. studier. Men jeg vil tro det er færre stillinger og større kamp om beinet blant studentene med int. studier i bunn enn med dem med bachelor i "vanlig" statsvitenskap (hvis man tenker at studenter med internasjonale studier ønsker seg stillinger relevant for dem). 

Anonymkode: bd90a...1fb

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det er ganske misvisende å vise til tall på arbeidsledighet når du snakker om jobbmuligheter. De fleste finner seg jo en eller annen jobb innen 6 måneder etter studiene (man må jo nesten det for å leve), spørsmålet er jo om de har en relevant jobb. Finner du deg en kassejobb i butikken, så er du ikke arbeidsledig, men det er jo ikke det du vil når du tar en master. Det eneste som faktisk har noe å si er hva statistikken viser når det kommer til å få seg en jobb relevant til graden sin.

Anonymkode: 84881...ac4

Det er ikke noe problem for meg å henvise til disse tallene du snakker om heller. 

Dette heter "mistilpasning" i undersøkelsen. 

Her er litt lenger perspektiv:

Arb.ledighet vinteren 2019 - nær 3 år etter master:

Samfunnsvitere - 3,9%

Så var det dette med mistilpassing.

Den er på 9,4%, 2 til 3 år etter mastergraden. 

Tallet 9,4 prosentpoeng fordeler seg slik: 

3,9% arb.ledighet

3,2% Undersysselsatt

2,3% Irrelevant arbeid

= Totalt 9,4%

Også en viktig sitat på generelt grunnlag, som jeg kan sitere:

""Karakterer har stor betydning. Jo dårligere karakterer, dess høyere er risikoen for mistilpasning. Det har særlig stor betydning for risikoen for arbeidsledighet, men også signifikant betydning for det å ha irrelevant arbeid eller jobbe ufrivillig deltid.

Det å ha relevant arbeid før uteksaminering reduserer ikke arbeidsledighetsrisikoen i denne undersøkelsen, men det har stor betydning for risikoen for å ha irrelevant arbeid og reduserer denne risikoen signifikant.""

Det er nemlig dette her du glemte i svaret ditt til meg når du skulle påpeke at relevant jobb er viktig. Du glemte å nevne at de som er mistilpasset i irrelevant arbeid eller er undersysselsatt er nettopp de med blant annet dårligst karakterer. For du går vel ikke utifra at alle samfunnsvitere ender opp med både karakterer B og A, gjør du vel? Nei, det er faktisk fortsatt vanlig at mange får både karakter C eller lavere og det er nettopp disse som sliter mer.

 

 

Anonymkode: 4aeb2...c5f

[Summeer]

Jeg har UiO utdanning innen samfunnsvitenskap/humanistiske fag. Jeg vil ikke anbefale det om du ikke brenner for det. Relevante jobber er det vanskelig å finne. Jeg er glad i faget mitt og har det som en god bagasje og ofte andre innfallsvinkler enn kollegene mine. Jobber innen it-utvikling. Jeg er en kode-kid innerst inne 😉

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det samme angående denne statistikken. 
Som nevnt tidligere i tråden så er det flere statsvitere som ender som "relativt dårlig betalte saksbehandlere med relativt lite interessante saker". Spørsmålet mitt er i bunn og grunn hvilket studie av statsvitenskap og rettsvitenskap som oftest fører til en relevant OG interessant jobb. Jeg antar at det finnes flere lukrative jobber for jurister/advokater enn det er for statsvitere der ute(?).  

Ah! Det er ikke lett å velge retning😅Blir litt fornuft vs. følelser

Anonymkode: bd90a...1fb

Mange kjedelige jobber for jurister også. Kjenner til flere som har angret.

 

Mitt beste tips er å ikke henge deg opp i utdanning, men hva slags jobb du ønsker å ende opp med. Ikke stillingstittel, men ting som kontorarbeid vs. kundekontakt, jobbe i team eller mest alene, sitte inne eller være ute i felt, rutinearbeid og faste oppgaver eller variasjon, liker du å skrive, er du glad i tall, osv. osv. osv. Og finne ut hva slags utdanning som kan føre til den type jobb du ønsker. Hvis du ikke vil lese mye i jobben, er f.eks. ikke juss noe for deg.

Anonymkode: 0da02...3de

[AnonymBruker]

Jeg studerte informatikk og synes ikke det var tørt for å si det mildt.

Anonymkode: c30d9...3c8

[AnonymBruker]

Gå for det du er mest interessert i. Jeg startet på et studie nå i år som jeg ofte har hørt og lest bli kritisert som "udugelig" /"ingen får seg relevant jobb". Det er et humanistisk fag, og jeg skal bruke 40-gruppen pluss de frie emnene til å få ekstra kompetanse i det jeg vil jobbe med. Har allerede fått en meget relevant deltidsstilling, og det vil gi meg jobberfaring og en fordel hvis jeg skal søke jobber senere. Har også fått beskjed om at det er mulig å få heltidsstilling når jeg blir ferdig med studiene. 

Mitt råd er bare at du velger det du er interessert i, men planlegg. Ha en plan. Ingen studier er ubrukelige dersom du legger en skikkelig plan. 

Anonymkode: dd12c...8dc

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange kjedelige jobber for jurister også. Kjenner til flere som har angret.

 

Mitt beste tips er å ikke henge deg opp i utdanning, men hva slags jobb du ønsker å ende opp med. Ikke stillingstittel, men ting som kontorarbeid vs. kundekontakt, jobbe i team eller mest alene, sitte inne eller være ute i felt, rutinearbeid og faste oppgaver eller variasjon, liker du å skrive, er du glad i tall, osv. osv. osv. Og finne ut hva slags utdanning som kan føre til den type jobb du ønsker. Hvis du ikke vil lese mye i jobben, er f.eks. ikke juss noe for deg.

Anonymkode: 0da02...3de

Dette synes jeg er et veldig godt råd! Altfor mange henger seg opp i:

1) interesser

2) «høres ut som et spennende studium»

3) yrkestittel (men de vet ikke hva jobben egentlig går ut på i praksis, eller innser i alle fall ikke rekkevidden av det - som belastende turnusarbeid, overtidspress, lønn...)

 

Anonymkode: d2b67...db8

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke noe problem for meg å henvise til disse tallene du snakker om heller. 

Dette heter "mistilpasning" i undersøkelsen. 

Her er litt lenger perspektiv:

Arb.ledighet vinteren 2019 - nær 3 år etter master:

Samfunnsvitere - 3,9%

Så var det dette med mistilpassing.

Den er på 9,4%, 2 til 3 år etter mastergraden. 

Tallet 9,4 prosentpoeng fordeler seg slik: 

3,9% arb.ledighet

3,2% Undersysselsatt

2,3% Irrelevant arbeid

= Totalt 9,4%

Også en viktig sitat på generelt grunnlag, som jeg kan sitere:

""Karakterer har stor betydning. Jo dårligere karakterer, dess høyere er risikoen for mistilpasning. Det har særlig stor betydning for risikoen for arbeidsledighet, men også signifikant betydning for det å ha irrelevant arbeid eller jobbe ufrivillig deltid.

Det å ha relevant arbeid før uteksaminering reduserer ikke arbeidsledighetsrisikoen i denne undersøkelsen, men det har stor betydning for risikoen for å ha irrelevant arbeid og reduserer denne risikoen signifikant.""

Det er nemlig dette her du glemte i svaret ditt til meg når du skulle påpeke at relevant jobb er viktig. Du glemte å nevne at de som er mistilpasset i irrelevant arbeid eller er undersysselsatt er nettopp de med blant annet dårligst karakterer. For du går vel ikke utifra at alle samfunnsvitere ender opp med både karakterer B og A, gjør du vel? Nei, det er faktisk fortsatt vanlig at mange får både karakter C eller lavere og det er nettopp disse som sliter mer.

Anonymkode: 4aeb2...c5f

Jeg vet ikke helt hva det er du innbiller deg at jeg skriver om i svaret mitt, men jeg har da ikke nevnt noe som helst om karakterer fordi det ikke har noe med det jeg kommenterer?? Skjønner ikke hvorfor du begynner å bable om hva jeg har glemt eller går ut i fra, det har jo ikke noe sammenheng med det jeg påpeker i kommentaren min, som handler om at det er misvisende å kun vise til arbeidsledighet for å vise jobbmuligheter etter studier. At du også kan vise til mistilpasning er jo bra, men det er jo det du skulle ha vist til å utgangspunktet, ikke kun arbeidsledighet. Når man spør om jobbmuligheter etter studier, så mener man jo om man får en jobb som er relatert til det man har studert, ikke om man kan få en hvilken som helst jobb. 

 

Anonymkode: 84881...ac4

[Kragebein]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Kragebein, adm

[AnonymBruker]

Hva med en bachelor i enten inter eller statsvitenskap, også en master i enten Peace and Conflict studies eller statsvitenskap? Pecos er mer internasjonalt rettet og er vel den vanskeligste masteren å komme inn på ved SV-fakultetet på UIO, men det er ikke vanskelig å gå ut fra verken inter eller statsvitenskap med en sterk B i snitt. En master i statsvitenskap vil være mer rettet mot Norge - du kan i alle fall velge flere fag som knytter seg til norsk politikk - mens pecos er internasjonalt og gjør det lettere å få jobber i utlandet dersom du ønsker det. Jeg vil tro pecos er mer skreddersydd for FN-systemet og lignende organisasjoner også. Det kommer helt an på hva du vil.

Anonymkode: bd3d8...e25