Manglende interesse for å ivareta vennskap/familie

[AnonymBruker]

Hvor ofte er det greit å være opptatt fordi man jobber? 

Hvor mange ganger er det greit å avvise invitasjoner eller forespørsler om å være sosial ? 

Hvor flinke er vi til å ta ansvar for det sosiale slik at alle føler seg ivaretatt? 

Jeg er ikke interessert i å høre om hvorfor folk skal respektere din opptatthet, men jeg vil gjerne høre hva du gjør for å bidra slik at alle føler seg ivaretatt inkludert deg selv . 

Hva mener du? 

Anonymkode: f1a6b...626

[AnonymBruker]

Jeg ringer rundt, spør hvordan det går f. Eks. 

Og jeg gjør det 4-2 ganger i måneden for å ikke virke for masete. Noen har brått sluttet å svare, og blitt borte. Men så har jeg vært heldig å møtt noen nye. 

 

Anonymkode: f1a6b...626

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva du spør om. Jeg gjør det jeg kan for å ta vare på og inkludere de rundt meg, men det betyr jo ikke at akkurat du hadde blitt fornøyd av den grunn. Det kommer an på hva du forventer/krever av et vennskap. Hvis man ønsker å ta vare på vennskap må man gjøre en innsats. Samtidig er hverdagen travlere enn mange tror. Plutselig har det gått to måneder siden man inviterte bestevenninnen på vinkveld. Det er ikke vond vilje eller manglende ønske om å opprettholde vennskapet men at hverdagen skjer. Det er jobb, barn, trening, fritidsaktiviteter, husarbeid, familie, kjærestetid og alt annet man skal få tid til og vips har tiden gått. Du er ikke interessert i å høre at opptatthet skal respekteres, men det er nettopp der problemet ligger. Hvis du føler at vennene dine har mindre tid til deg enn du har til dem er det nok heller dem du skal snakke med. 

Anonymkode: 443c3...496

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva du spør om. Jeg gjør det jeg kan for å ta vare på og inkludere de rundt meg, men det betyr jo ikke at akkurat du hadde blitt fornøyd av den grunn. Det kommer an på hva du forventer/krever av et vennskap. Hvis man ønsker å ta vare på vennskap må man gjøre en innsats. Samtidig er hverdagen travlere enn mange tror. Plutselig har det gått to måneder siden man inviterte bestevenninnen på vinkveld. Det er ikke vond vilje eller manglende ønske om å opprettholde vennskapet men at hverdagen skjer. Det er jobb, barn, trening, fritidsaktiviteter, husarbeid, familie, kjærestetid og alt annet man skal få tid til og vips har tiden gått. Du er ikke interessert i å høre at opptatthet skal respekteres, men det er nettopp der problemet ligger. Hvis du føler at vennene dine har mindre tid til deg enn du har til dem er det nok heller dem du skal snakke med. 

Anonymkode: 443c3...496

Det er akkurat det jeg mener. Jeg føler ingenting, jeg har masse venner med masse tid til meg. 

Jeg snur på argumentene 🙃 Det er fint med en tråd der folk ser den andre siden, hva folk tenker om bidragene sine. Og hva man kan gjøre for å bidra. De fleste jeg kjenner går rett i forsvarsmodus, jeg syns det er en uting. Men jeg ser at du forsøkte å svare! Det varmer❤️

Anonymkode: f1a6b...626

[AnonymBruker]

Jeg besøker mine foreldre hver søndag, så fremt de ikke er vekkreist (de reiser mye på hytten). 

Ellers har jeg ikke så mange venner eller familie jeg har kontakt med, og det passer meg igrunnen bra. Jeg er veldig introvert, og blir sliten av å være sosial. Liker meg best hjemme med mann og barn. 

Tekster litt med noen venner, og passer på å følge opp om de har noe de sliter med. 

Anonymkode: 6b48c...ed9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg besøker mine foreldre hver søndag, så fremt de ikke er vekkreist (de reiser mye på hytten). 

Ellers har jeg ikke så mange venner eller familie jeg har kontakt med, og det passer meg igrunnen bra. Jeg er veldig introvert, og blir sliten av å være sosial. Liker meg best hjemme med mann og barn. 

Tekster litt med noen venner, og passer på å følge opp om de har noe de sliter med. 

Anonymkode: 6b48c...ed9

❤️

Anonymkode: f1a6b...626

[AnonymBruker]

Det tok lang tid får jeg forstå vitsen med å sjekke innom folk. Jeg tok meg tid når jeg kunne,for å tilbringe fysisk tid med venner familie for å prate eller å hjelpe dem med noe, men å snakke på telefon var noe som satt langt inne. Har blitt flinkere, med det er en innsatts og ikke noe som kommer automatisk. Det er ikke alle jeg kan møte minst en gang i måneden, så da blir det sånn. Familie er lettere å holde kontakt med for det er bare å stikke innom, hjelpe, og de gir lyd fra seg når det har gått en stund. Du har også høytider og en søndagsmiddag i måneden for de som bor i nærheten.  Så på den måten så er det lettere å holde kontakt, føle tilhørighet og se hvem som sliter lit. Det er vanskeligere å lage samme "system" med venner, men ikke umulig. Jeg har en vennegjeng der vi møtes minst annen hver måned. Jeg har yppigere kontakt med nære venner ca 3 stykk, men det ikke alle som er så nærme så da er det greit med disse middag/festene. 

Anonymkode: 913c6...897

[AnonymBruker]

Anonym 897. Det tok tid for meg også. Men det er så viktig 🌼🌺

 

Anonymkode: f1a6b...626